Det vises til brev datert 18. mai 2004 fra Stortingets næringskomite,
med følgende spørsmål vedrørende St.prp.
nr. 53 (2003-2004):
I følge proposisjonen er Statkraft
nede på en kredittrating på BBB+/Baa2.
Under høring i komiteen opplyste styrets representanter
at en kredittrating på A+ nivå er nødvendig
for å sikre en god fremtidig utvikling av selskapet. Vil
det være mulig for Statkraft å oppnå en
kredittrating på A+ med de forslag som Regjeringen
fremmer i St.prp. nr. 53 (2003-2004)?
Innenfor et "A"-nivå er det forskjellige
graderinger på ratingen, og det stilles ulike krav til
soliditet og gjeldsbetjeningsevne i nedre del (A-) og i øvre
del (A+) av skalaen. Departementet vil vise til brev av
18. desember 2002 fra Statkrafts styre til Nærings- og
handelsdepartementet hvor styret skriver at en "kredittrating på "A"-nivå er
nødvendig for å sikre en god fremtidig utvikling
av selskapet". Brevet fulgte som utrykt vedlegg til proposisjonen.
Statkraft har her ikke eksplisitt gitt utrykk for at en A+ rating
er nødvendig. Det er også A-nivået og
ikke en plassering i øvre del av dette nivået
som selskapet har gitt uttrykk for er av betydning for å komme
i betraktning som motpart i enkelte kontrakter.
Nærings- og handelsdepartementet har
lagt til grunn at Statkraft selv må justere sin virksomhet
og balansestruktur slik at målet om en ønsket
rating understøttes. Målet om rating må likevel
etter min vurdering ses i sammenheng med de generelle målsettingene
for selskapet slik det er redegjort for i 2 avsnitt i kap 8.4 s. 35
i St.prp. nr. 53 (2003-2004):
"Fra et eierståsted vil ambisjoner om rating
over tid også henge sammen med forventninger om avkastning på egenkapitalen.
En høy rating gjennom større egenkapital øker
krav til overskudd for å nå ønsket egenkapitalavkastning.
Departementet viser til at Statkraft i de nærmeste årene
vil søke å konsolidere eksisterende virksomhet,
samt tilpasse nivå og tidspunkt for investeringer til målet
om en A-rating, og støtter dette som et langsiktig mål.
Selskapet må ha sterkt fokus rettet mot en lønnsomhetsutvikling
som kan understøtte et slikt mål, og må justere
sin virksomhet og balanse i tråd med dette".
Jeg vil ellers peke på at den direkte
effekten av dagens rating på eksisterende lånevilkår
foreløpig er begrenset, men betydningen for selskapets
lånekostnader vil øke etter hvert som de statsgaranterte
lånene innfris eller reforhandles. På den andre
siden vil selskapets inntjening bedres etter hvert som dagens industrikontrakter
med myndighetsbestemte priser utfases.
Høyere inntjening og bedret evne til
gjeldsbetjening vil alt annet likt redusere kravet til egenkapital
for å nå et bestemt ratingnivå. Ratingen
vil da for en stor del avhenge av selskapets egen evne til å frigjøre
kapital bundet i ikke-strategiske investeringer og gjennom dette
omstille sin balansestruktur. Jeg viser her til at det i St.prp.
nr. 53 (2003-2004) legges opp til en særskilt vurdering
av utbytte knyttet til gevinster som realiseres i forbindelse med
salg ev eiendeler. Regjeringen ønsker gjennom dette å unngå innelåsningseffekter
og slik at realisering av slike gevinster kan stimulere til restrukturering
og bedring av balansestruktur og egenkapital.
Det er en rekke forhold som påvirker
Statkrafts kredittvurdering, eller rating. I tillegg til eventuelt frigjøring
av kapital, vil også blant annet utbyttepolitikken og markedsutviklingen
være sentralt. Målsetningen om en rating på A-nivå står
likevel fast, men vil avhenge av overnevnte forhold.