4.20.1 Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger

Sammendrag

I Innst. S. nr. 95 (2002-2003) fattet Stortinget et vedtak der Regjeringen ble bedt om å komme tilbake med en plan for studentboligbygging. I St.prp. nr. 1 (2003-2004) uttaler Utdannings- og forskningsdepartementet følgende:

"Som ein del av handsaminga av Innst. S. nr. 95 (2002-2003) fatta Stortinget et vedtak der Regjeringen vart bede om å komme tilbake med ein plan for studentboligbygging. Som ei oppfølging av dette har departementet bede Husbanken sjå nærmare på kostnadsutviklinga i studentbustadbygginga i dei seinare åra. Departementet har og bede om ei ekstern vurdering av variasjoner i dekningsgraden og situasjonen på den private leigemarknaden, samt mogleg tomgangproblemtatikk, for på den måten å bedre kunne vurdere behovet for nye studentbustader ved dei ulike studiestadene. Desse undersøkingane vil gi eit bedre grunnlag for å vurdere fordelinga av tilsegn om statstøtte i 2004. Departementet vil vurdere alternative modeller for finansiering av studentbustader."

Det vises til proposisjonen for omtale av:

• – Utviklingen i antall tilsagn til studentboligbygging,

• – Studentboligbygging i dag

• – Problemstillinger knyttet til studentboligbygging

Vurderinger og forslag til endringer

Dekningsgrad

Siden dekningsgraden ikke gir et fullgodt bilde av behovet for nye studentboliger på studiestedet, bør fordelingen av tilsagn til studentboligbygging i tillegg basere seg på faktorer som antall utenlandsstudenter, tomgang i eksisterende boliger, antall tilflyttede studenter og andre særskilte faktorer knyttet til studiested. Viktig er også situasjonen på det private leiemarkedet. Studentsamskipnadenes boliger er ment å være et supplement til det private markedet, og et velfungerende lokalt privat leiemarked reduserer behovet for studentboliger i regi av samskipnaden.

Forslag til nytt finansieringssystem for studentboliger

Utdannings- og forskningsdepartementet gir i dag tilskudd til 60 pst. av forhåndsgodkjente byggekostnader, mens resterende 40 pst. av kostnadene kan finansieres med Husbanklån med en løpetid på 30 år. En reduksjon av statstilskuddsandelen vil kunne gi rom for flere tilsagn til studentboligbygging, men alt annet likt innebærer dette en høyere husleie for studentene. Husbanken kan nå imidlertid tilby boliglån med løpetid på 50 år for utleieboliger. Det foreslås derfor at det gis tilskudd til 50 pst. av øvre kostnadsgrense mot tidligere 60 pst. forhåndsgodkjente byggekostnader. Med en løpetid på lånet på 50 år vil dette medføre at samskipnadene kan opprettholde tilnærmet samme nivå på husleien samtidig som flere tilsagn kan realiseres innenfor samme budsjettramme.

I en kostnadsanalyse lagt frem av Husbanken mars 2004 pekes det på at skillet i kostnadsnivået mellom Oslo, Bergen og Trondheim og de øvrige samskipnadene kan synes noe stort. Husbanken viser til at byggekostnadene har utjevnet seg gradvis de siste årene ved at kostnadene har gått opp relativt mer i distriktene enn i sentrale strøk. Departementet vil derfor foreslå å øke den øvre kostnadsgrensen fra 350 000 kroner til 400 000 kroner. For Oslo, Bergen og Trondheim gjelder fremdeles kostnadsgrensen på 500 000 kroner.

En av hovedmålsetningene med tilskuddsordningen er at den skal bidra til et billigere botilbud for studentene. Det er derfor viktig at samskipnadene bygger boliger som gir en rimelig husleie for studentene. Utdannings- og forskningsdepartementet har ved vurdering av finansieringsmodellen for studentboliger lagt vekt på at modellen skal være enkel å administrere og samtidig gi insentiver til kostnadsbesparelser. Det foreslås en ny modell med to nivåer basert på et fast tilskudd:

• – Nivå 1 Byggekostnader

• – Nivå 2 Prosjektkostnader

Nivå 1 omfatter kostnadsarter som gjelder selve bygget, og som normalt inngår i alle byggeprosjekter, dvs. kostnader til planlegging, prosjektering, offentlige avgifter, alle bygningsmessige og tekniske fag i bygget, heis, samt marginer for uforutsette kostnader og reserver.

Nivå 2 omfatter alle kostnader på nivå 1, samt kostnadsarter som vil variere fra prosjekt til prosjekt: Utomhusarbeider, utendørsanlegg, inventar og utstyr, tomtekostnader, salgskostnader og finansieringskostnader. Kostnadene i nivå 2 vil således være prosjektets totale rammekostnad som vil gi grunnlag for bl.a. beregning av husleie. Kostnader kan ikke overflyttes fra det ene nivået til det andre og besparelser i byggekostnadene skal medføre tilsvarende besparelser i totale prosjektkostnader. Et fast tilskudd vil gi bedre insentiver til kostnadsbesparelser ved at alle kostnadsreduksjoner medfører høyere prosentvis andel statstilskudd.

Kostnadsgrenser

Oslo, Bergen og Trondheim:

Nivå 1: Øvre kostnadsramme 420 000 kroner, fast statstilskudd 210 000 kroner

Nivå 2: Øvre kostnadsramme 500 000 kroner, fast statstilskudd 40 000 kroner til sammen 250 000 kroner

Landet for øvrig:

Nivå 1: Øvre kostnadsramme 330 000 kroner, fast statstilskudd 170 000 kroner

Nivå 2: Øvre kostnadsramme 400 000 kroner, fast statstilskudd 30 000 kroner til sammen 200 000 kroner

Det legges opp til en årlig prisjustering av tilskuddssatsene og kostnadsrammene i samsvar med den generelle prisjusteringen på posten.

Boliger tilpasset funksjonshemmede studenter

I en rapport utført av Norges Byggforskningsinstitutt i november 2000 pekes det på at etterspørselen etter studentboliger for funksjonshemmede studenter vil øke når tilbudet øker, og at mangelen på tilrettelagte tilbud kan hindre funksjonshemmede fra å studere. Tall fra samskipnadene tyder imidlertid ikke på at dette er tilfellet. Store studentsamskipnader som Oslo, Trondheim og Agder har de siste årene bygget et stort antall slike boliger. Til tross for en økning i antall boliger er kun en liten andel av disse i bruk av funksjonshemmede studenter i dag. Det er viktig at samskipnadene, i samarbeid med utdanningsinstitusjonene, gjør funksjonshemmede studenter oppmerksom på det tilbudet som finnes på de ulike studiestedene.

Å bygge boliger tilpasset funksjonshemmede studenter kan være en kostnadsdrivende faktor. Regnskapstall tyder imidlertid på at det ikke nødvendigvis er betydelig økte kostnader, dersom dette prosjekteres inn i en tidlig fase i byggeprosjektet. Utdannings- og forsk­ningsdepartementet vil likevel ikke videreføre kravet om at 10 pst. av de nye studentboligene som blir bygd skal være tilrettelagt for funksjonshemmede studenter. Etter departementets oppfatning bør det være opp til hver enkelt studentsamskipnad å vurdere behovet for slike boliger på de ulike studiestedene. Departementet vil imidlertid understreke viktigheten av at hver studentsamskipnad har et tilfredsstillende tilbud. Departementet vil derfor pålegge studentsamskipnader å bygge et tilstrekkelig antall boliger tilpasset funksjonshemmede studenter ved eventuelle tildelinger av nye tilsagn. Dette vil bli nærmere spesifisert i Husbanken sine retningslinjer. Departementet vil også oppfordre alle studentsamskipnader til å bygge studentboliger med universell utforming i fremtiden.

Departementet vil understreke at husleien på boliger for funksjonshemmede studenter ikke skal settes høyere enn det andre studenter betaler for en hybelenhet tilpasset for en person.

Tomgangsproblematikken

Graden av tomgang i studentboligene er svært varierende mellom samskipnadene og de ulike studiestedene. En viss periodevis tomgang vil ikke være til å unngå som følge av at noen studenter slutter midt i semesteret og at samskipnadene da har problemer med å få leid ut de ledige hyblene. Norges Byggforskningsinstitutts behovsanalyse for studentboliger karakteriserer problemet som marginalt og peker på at det i hovedsak er mindre studiesteder som sliter med dette problemet. Utdannings- og forskningsdepartementet har våren 2004 gjort en egen undersøkelse av tomgangsproblematikken. Her fremkommer det at flere samskipnader har en større tomgang på sine studentboliger enn det som vil være normalt. Dette kan være et resultat av den økte satsingen på studentboligbygging de siste årene og en større tilgang på boliger på det private markedet. Tilbakemeldinger fra studentsamskipnadene tyder på at de studentboligene som er vanskeligst å leie ut er de som ikke ligger nær sentrum eller studiestedet, samt boliger der studentene må dele kjøkken og bad. Utdannings- og forskningsdepartementet vil ved tildeling av tilsagn de neste årene legge vekt på tomgangsproblematikken for å sikre at samskipnadene som får tilsagn har et reelt behov for nye studentboliger.

Det private leiemarkedet

Studentboliger skal være et supplement til det private leiemarkedet. Det finnes i dag lite spesifikk kunnskap og statistikk om studentenes situasjon på boligmarkedet utenfor samskipnadenes studentboligtilbud. Norges Byggforskningsinstitutt har imidlertid basert på et utvalg sammenlignet gjennomsnittlig husleienivå på samskipnadenes boliger med gjennomsnittlig husleie på det private markedet. Forholdet varierer fra 0,5 til 1,06 mellom samskipnadene. Det er usikkerhet knyttet til tallene, men de gir indikasjoner på at enkelte samskipnader har priser som ligger i nærheten eller over det private markedet. Med utgangspunkt i at samskipnadenes boliger bygges med en stor andel statstilskudd, må disse boligene forutsettes å virke prisdempende i markedet.

Noen grupper studenter har større problemer enn andre med å finne seg bolig på det private leiemarkedet. Norsk Byggforskningsinstitutt viser i sin studie til at dette særlig gjelder studenter med barn, funksjonshemmede studenter og studenter med etnisk minoritetsbakgrunn. Det er derfor viktig at samskipnadene innretter tilbudet til studenter med et særskilt behov som har vanskeligheter med å finne seg bolig på det private leiemarkedet. Videre må samskipnadene legge til rette for at boliger kan stilles til disposisjon for utvekslingsstudenter.

Rehabilitering

Ved tildeling av tilsagn til studentboligbygging har det vært en prioritering å øke dekningsgraden ved de ulike studiestedene i Norge. Det har derfor ikke blitt gitt støtte til rehabilitering av eksisterende studentboligmasse, uavhengig av om denne tidligere er finansiert med statstilskudd eller ikke. Utdannings- og forskningsdepartementet vil fortsatt prioritere å øke tilbudet av studentboliger i Norge, men vil se nærmere på problemstillingene knyttet til rehabilitering av boliger og komme tilbake til saken.

Konklusjon

Regjeringen foreslår at nevnte endringer gjennomføres og at de foreslåtte endringene trer i kraft fra og med budsjettåret 2005.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

Når det gjelder endringer i kriterier og retningslinjer for bygging av studentboliger, vil komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ta stilling til endringene ved budsjettbehandlingen for 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, ønsker en modell for finansiering av studentboliger som baseres på låneordninger i Husbanken uten øremerkede midler via UFDs budsjett, og slik at alle som bygger bolig etter Husbankens retningslinjer kan får finansiering.

Disse medlemmer har merket seg departementets redegjørelse om ny modell for finansiering av studentboliger og slutter seg subsidiert til forslaget. Tallmaterialet for 2003 viser fortsatt lav dekning i universitetsbyene Bergen og Trondheim og disse medlemmer vil derfor øke posten med 10 mill. kroner og øremerke midlene til studentsamskipandene i disse to byene.

Disse medlemmer fremmer følgene forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til vedtak i Innst. S. nr. 95 (2002-2003) hvor Stortinget ba Regjeringen komme tilbake med en plan for studentboligbygging, og til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004) hvor stortingsflertallet ba Regjeringen komme tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 2004 med en plan for hvordan man skal nå Stortingets mål om bygging av flere nye studentboliger i året. Planen skulle også vurdere behovet for boliger tilpasset funksjonshemmede studenter.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2004 har fremmet et opplegg for studentboligbygging, men mener at dette opplegget mangler både mål og midler for å fremme utbyggingstakten fremover. Disse medlemmer mener det er viktig at man holder fast ved Stortingets målsetning om å bygge 1 000 nye boliger i året og om å komme opp i en dekningsgrad på 20 pst. for alle studentsamskipnader. Det er i dag store forskjeller på hvor stor dekningsgrad de ulike samskipnadene har. Disse medlemmer viser til at Regjeringen opererer med ulike metoder for å beregne dekningsgraden. Disse medlemmer ser ingen endrede forutsetninger som skulle tilsi at man bør endre beregningsmetoden, og mener man må holde fast ved at dekningsgraden beregnes som den andelen antall hybelenheter utgjør av det gjennomsnittlige antallet studenter som har betalt semesteravgift et år.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag til nytt finansieringssystem for bygging av studentboliger. I dag finansieres byggekostnadene med 60 pst. statstilskudd og 40 pst. Husbanklån med en løpetid på 30 år. Regjeringen foreslår å endre dette til 50 pst. statstilskudd og 50 pst. Husbanklån med en forlenget løpetid på 50 år. Disse medlemmer vil påpeke at et slikt system totalt sett vil øke kostnadene for studentsamskipnadene, og mener at en slik finansieringsordning vil gjøre bygging, vedlikehold og utleie av studentboliger mindre forutsigbart og mer sårbart for rentesvingninger fremover. En innskrenkning av forhåndstilskuddet og økt løpetid på lånet vil kunne gi flere boliger på kort sikt, men på lang sikt skyver man utgifter foran seg og gjør husleien mer utsatt for renteoppgang. Boliger som bygges i dag, vil måtte pusses opp om 30 år, og med 50 års løpetid vil man fremdeles ha låneutgifter som kan vanskeliggjøre finansiering av vedlikehold. På denne bakgrunn går disse medlemmer inn for å beholde dagens finansieringssystem.

Disse medlemmer reagerer også kraftig på at Regjeringen ikke vil videreføre kravet om at 10 pst. av studentboligene som bygges skal være tilpasset funksjonshemmede. Tilgangen på tilpasset bolig er liten for mange grupper av funksjonshemmede studenter, og dette hindrer flere funksjonshemmede fra å ta høyere utdanning og å delta aktivt i et studentmiljø. Disse medlemmer mener at målet om at 10 pst. av studentboligene som bygges/rehabiliteres skal ha livsløpsstandard, er viktig for å sikre alle en lik rett til utdanning, og at dette målet bør oppfylles ved hvert enkelt studiested.

Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen kommer tilbake med nærmere målsettinger og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2005 legge inn tilskuddsmidler til bygging av 1 000 nye studentboliger."

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til proposisjonen der Regjeringen redegjør for tilskuddsordningen for studentboliger slik den fungerer i dag. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen fremmer forslag om større endringer i finansieringssystemet uten at dette er utredet nærmere. Disse medlemmer stiller spørsmål ved forslaget om ny definisjonen av dekningsgraden, som etter disse medlemmers oppfatning vil kunne gi en dekningsgrad som kun favoriserer heltidsstudenter som fullfører studiet på normert tid, og ikke gi et riktig bilde av behovet for billige boliger for studentene ved lærestedene.

Disse medlemmer vil også peke på at en reduksjon i statstilskuddsandelen og lengre løpetid på lån gitt av Husbanken, vil med et langsiktig rentenivå, kunne gi økte kostnader for studentsamskipnadene og dermed økt husleie for studentene.

Disse medlemmer er imot å endre kravet om at minst 10 pst. av studentboligene skal være tilrettelagt for funksjonshemmede, og mener det er altfor tidlig å avgjøre om dette bidrar til at flere funksjonshemmede tar høyere utdanning. Det vil med nødvendighet ta noe tid fra boligene er bygget til tilbudet er gjort kjent og interesserte studenter er klare til å flytte inn.

Disse medlemmer er imot å foreta endringer i finansieringssystemet slik Regjeringen foreslår i proposisjonen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 med en grundig utredning av finansieringssystemet for studentboliger og en samlet plan for realisering av flere og billigere studentboliger."