I proposisjonen påpekes det at endringer
i kommunestrukturen skal være basert på frivillighet.
Det innebærer at eventuelle kommunesammenslutninger skal
være tuftet på lokale beslutninger, etter lokale
initiativ og lokale vurderinger. Gitt dette vil dagens finmaskede kommunestruktur
i stor grad kunne forventes å bli opprettholdt.
Departementet ser ikke behov for egne tiltak
for å stimulere til kommunesammenslutninger. Departementet har
derfor valgt å fjerne særskilte tilskudd til infrastrukturtiltak
til kommuner som ønsker å slutte seg sammen. Kommuner
som har fått løfte om støtte til infrastrukturtiltak
under regjeringen Bondevik II, vil imidlertid motta dette for å ivareta
forutsigbarhet.
Der kommunene selv ønsker å vurdere
sammenslutning nærmere, ser departementet behovet for å støtte opp
under lokale prosesser. For kommuner som vurderer å slutte
seg sammen vil det derfor være mulig å få støtte
til utredning av konsekvenser av en eventuell sammenslutning. Kommunene
får også støtte til informasjon og folkehøringer,
for å sikre at beslutninger som fattes er godt forankret
i befolkningen.
Dersom kommuner velger å slutte seg
sammen, vil de få tilgang til lovbestemte virkemidler etter
inndelingsloven.
I proposisjonen foretas det en gjennomgang av
resultater fra prosjektet "Framtidens kommunestruktur - kommuner
med ansvar for egen utvikling".
Kommunal- og regionaldepartementet ønsker å etablere
en mer hensiktsmessig lovregulering av interkommunalt samarbeid
om kommunale kjerneoppgaver. Et siktemål er å legge
til rette for at det kan etableres modeller for samarbeid som gjør
det forsvarlig å overføre beslutningsmyndighet
også når det gjelder offentlig myndighetsutøvelse.
Departementet vil i løpet av våren 2006 legge
fram en odelstingsproposisjon med forslag om nye regler for interkommunalt samarbeid,
som kommer i tillegg til dagens bestemmelser i kommuneloven.
Kommunal- og regionaldepartementet og KS har laget
en database med eksempler på vellykket interkommunalt samarbeid
(www.kommunesamarbeid.no). KS tok høsten 2005 initiativ
til å gjennomføre en undersøkelse for å utvide
grunnlaget for databasen. Dette skjedde gjennom en undersøkelse
som blir gjennomført våren 2006, der omfanget
av interkommunalt samarbeid i Norge blir kartlagt.
Fra 2004 ga Kommunal- og regionaldepartementet fylkesmennene
større frihet til å finansiere kommunale utviklingsprosjekter
mer generelt gjennom de ordinære skjønnsmidlene.
I 2005 fordelte fylkesmannen om lag 130 mill. kroner på til
sammen 469 utviklingsprosjekter. Om lag 55 av disse prosjektene
var interkommunale samarbeidsprosjekter. Dette er en nedgang sett
i forhold til 2004 da 61 pst. av prosjektene var interkommunale.
Til sammen fikk interkommunale prosjekter støtte for 78
mill. kroner i 2005.
Komiteen registrerer at Stortinget
enstemmig har vedtatt at endringer i kommunestrukturen skal skje
frivillig og være basert på lokale beslutninger
og vurderinger. Komiteen vil slå fast at
kommunenes brede samfunnsansvar sikres gjennom å ta utgangspunkt
i kommunenes grunnleggende legitimitet som politisk institusjon.
Dette fordrer at en har tillit til at vurderingene om hvordan oppgavene
best løses gjøres lokalt. Komiteen vil
med interesse følge prosessene i kommuner som vurderer
eller arbeider konkret med frivillig sammenslåing.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, vil understreke at arbeidet med
forvaltningsreformen også må være basert
på at en fortsatt skal kunne ivareta en finmasket kommunestruktur.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er fornuftig å avvikle ordningen med særskilte
infrastrukturtiltak til kommuner som ønsker å slutte
seg sammen, men er fornøyd med at de lovbestemte virkemidlene
etter inndelingsloven videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at dagens kommuneinndeling ble
fastsatt i en tid da befolkningen var mindre og transportmulighetene
dårligere. Samtidig har fylkeskommunene mistet sin rolle,
og dette forvaltningsnivået utgjør i dag en unødvendig
belastning for landets skattebetalere. Disse medlemmer ønsker
et nytt system med to forvaltningsnivåer, stat og kommune,
der oppgavene til dagens fylker fordeles mellom de to resterende
forvaltningsnivåene. Disse medlemmer slår
fast at en tonivåmodell vil ha en rekke fordeler utover
de åpenbare kostnadsbesparelsene, blant annet styrket lokaldemokrati,
mer desentralisering etter nærhetsprinsippet og økt
fleksibilitet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utvikle
forslag hvor enkeltkommuner får overta rollen som regional
utviklingsansvarlig, og dermed de virkemidler som tillegges fylkeskommunen
knyttet til regional næringsutvikling."
Disse medlemmer viser til at
statsminister Jens Stoltenberg uttalte på ordførerkonferansen
til Kommunenes Sentralforbund (KS) våren 2006 følgende:
"For meg er det åpenbart at den kommunestrukturen som
var riktig før, ikke nødvendigvis er riktig i
fremtiden."
Dette er en uttalelse som også er i
samsvar med kommunenes egen oppfatning av dagens kommunestruktur. Høsten
2003 satte daværende regjering i samarbeid med KS i gang
prosjektet "Framtidens kommunestruktur - kommuner med ansvar for
egen utvikling" og den sentrale koordineringsgruppen la frem sin
sluttrapport for prosjektet høsten 2005. Regjeringen kommer
i proposisjonen med sin vurdering og forslag til oppfølging av
prosjektet. Disse medlemmer viser til at så å si alle
kommuner deltok i prosjektet og om lag 10 000 kommunepolitikere
deltok i debatten. En gjennomgang av kommunestyrevedtakene viser
at bare 25 pst. av kommunene ser på dagens kommunestruktur
som tilfredsstillende. På bakgrunnen av prosessen i kommunene
oppsummerte den sentrale gruppen med følgende:
"Dagens kommunestruktur vil kunne svekke prinsippet
om at kommunene skal være likeverdige (generalistkommuner),
dersom kommunene skal ha et større ansvar for velferdspolitikken.
Et
utstrakt og omfattende interkommunalt samarbeid kan løse
mange utfordringer, men vil samtidig kunne bidra til å svekke
lokaldemokrati og kommunenes handlekraft.
Frivillighetslinjen
krever sterke insentiver dersom endring i kommunestruktur er ønskelig."
Disse medlemmer viser til at
det er et sterkt samsvar mellom utvalgets konklusjoner og statsministerens
synspunkter i talen til landets ordførere. Disse medlemmer er
derfor overrasket over at Regjeringens oppfølging av utvalgets
arbeid er at en ikke ser behov for egne tiltak for å stimulere
til kommunesammenslåinger. Regjeringen har valgt å fjerne
særskilte tilskudd til infrastrukturtiltak. Statsminister
Jens Stoltenberg sa videre i sin tale at:
"Frivilligheten vil stå sterkere dersom
lokale politikere i det minste viser vilje til å utrede
sammenslåing".
Om lag 20 pst. ønsker det ifølge
prosjektets oppsummering. Disse medlemmer mener at
Regjeringen på den ene siden erkjenner utfordringene med
dagens kommunestruktur, men svarer på utfordringen kun
med å bruke pisk for å få kommunene til å slå seg
sammen. Dette er i strid med anbefalingene fra den sentrale koordineringsgruppen.
En slik politikk vil etter disse medlemmers syn føre
til en svekkelse av kommunenes likeverdighet, svekke lokaldemokratiet
og kommunenes handlekraft. Det hindrer Stortinget i å delegere
nye og større oppgaver til kommunene og fører over
tid til en sentralisering på nasjonalt og regionalt nivå.
På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer:
"Stortinget ber Regjeringen følge
opp samarbeidsprosjektet "Framtidens kommunestruktur - kommuner
med ansvar for egen utvikling" med sterkere positive insentiver
for å få til en ønskelig endring i kommunestrukturen, herunder
særskilte tilskudd til infrastruktur."
Disse medlemmer viser til at
det fra flere kommuner og lokalpolitikere er gitt uttrykk for frustrasjon over
manglende interesse for lokale samarbeids- og sammenslåingsprosesser
fra kommunal- og regionalministeren. Disse medlemmer vil
spesielt vise til at Regjeringen valgte å trekke seg ut
av det videre arbeidet med "konsernkommune"-forsøket i
Møre og Romsdal.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at kommunesammenslåinger skal være frivillige.
Fleksibiliteten i tonivåmodellen forutsetter differensiert
stykkpris som legger til rette for at oppgavene kan løses
på tvers av eksisterende og fremtidige kommunegrenser.
Disse medlemmer viser til at
et godt lokaldemokrati som sikrer enkeltmenneskets rettigheter forutsetter
at det er mulig å sikre kommunene nøytrale kompetente
medarbeidere. Disse medlemmer påpeker at for
små kommuner i enkelte tilfeller kan gå utover rettssikkerheten,
både fordi en del kommuner preges av en konsensuskultur,
og fordi det er vanskelig å rekruttere dyktige og nøytrale
saksbehandlere med forståelse for viktigheten av taushetsplikt
lokalt. Erfaringer viser også til at de kommunale kontrollutvalgene
ofte heller ikke fungerer tilfredsstillende.
Disse medlemmer mener at dagens
ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves
av byråkrater hos fylkesmannen, på sikt må erstattes
av en forvaltningsdomstol som kun vurderer lovligheten av kommunens
vedtak, og at fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn på kort
sikt bør begrenses til legalitetskontroll. Disse
medlemmer viser til at de vedtakene som overprøves
av fylkesmannen oftest er knyttet til bruk av skjønn, og
dette begrenser lokaldemokratiet. Disse medlemmer ønsker å overlate
skjønnsutøvelse til de folkevalgte,
og dermed gjenreise lokaldemokratiet i ordets rette forstand.
Komiteen merker seg
at Regjeringen varsler en odelstingsproposisjon med forslag om nye
regler for interkommunalt samarbeid. Det er positivt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er skuffet over at lovforslag
knyttet til den såkalte samkommunemodellen ikke vil bli
fremmet i den varslede proposisjonen. Kommunesektoren trenger flere
regulerte former for interkommunalt samarbeid enn dagens lov om
interkommunalt samarbeid (IKS) og aksjeselskaper (AS). Ikke minst
gjelder dette samarbeidsmodeller, som ivaretar en folkevalgt representasjon
ved overføring av beslutningsmyndighet til samarbeidsorganer
utenom kommunestyret.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at kommuner
og regioner samarbeider om det som er nyttig å løse
i fellesskap. Disse medlemmer vil styrke det interkommunale
samarbeidet. På flere områder kan interkommunalt
samarbeid medføre både bedre tjenester, mer robuste
og interessante fagmiljøer og mer effektiv ressursbruk.
Trolig kan flere kommuner ha nytte av å slå seg
sammen, men disse medlemmer ønsker ikke
tvungen sammenslåing av kommuner. Disse medlemmer ønsker
at det interkommunale samarbeidet styrkes slik at man kan sikre
bedre tjenester, mer robuste og interessante fagmiljøer
og mer effektiv ressursbruk.
Disse medlemmer vil understreke
at for kommuner med stor geografisk utstrekning og spredt bosetting
eller perifer beliggenhet, kan det være lite å hente på sammenslåing
med andre. Også slike kommuner med store smådriftsulemper
må sikres økonomisk grunnlag for å gi
befolkningen likeverdig tjenestetilbud.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at samkommuner, sammen med dagens fylkeskommuner er et realistisk
alternativ til store regioner som mellomnivå i Regjeringens
varslede regionreform. Også i lys av denne debatten er
det beklagelig at et alternativ utelates.