7.1 Sammendrag

7.1.1 Helse- og omsorgsdepartementets ­forvaltning og gjennomføring av ­ budsjettet for 2005

7.1.1.1 Generelt om resultatet av revisjonen

Helse- og omsorgsdepartementets budsjett for 2005 var på 102,3 mrd. kroner, hvorav 97 mrd. er overføringer til andre.

Departementet har ansvar for ni underliggende virksomheter, fem regionale helseforetak, ett særlovsselskap og ett deleid aksjeselskap. Riksrevisjonen har avgitt tre revisjonsbrev med merknader og fem revisjonsbrev uten merknader. Revisjonsbrevene med merknader gjelder regnskapsmessige forhold ved Statens legemiddelverk, samt styring, oppfølging og rapportering i Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i de regionale helseforetakene. Tre merknader er knyttet til styringen av Helse Midt-Norge RHF, Kreftregisteret under Helse Sør RHF og avtaler om snorkeoperasjoner i Helse Øst og i Helse Vest. For samtlige regionale helseforetak har Riksrevisjonen merknader knyttet til låneopptak i underliggende virksomheter, praktisering av forskriftene om individuell plan og prioritering.

7.1.1.2 Styring, måloppnåelse og resultat­rapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet

7.1.1.2.1 Departementets styring av underliggende virksomheter

Sosial- og helsedirektoratet

Revisjonen for regnskapsåret 2005 viste følgende svakheter ved departementets etatsstyring og rapportering.

Departementet har svart at det for 2006 har iverksatt tiltak for å gjøre tildelingsbrevet mindre omfattende og for å bedre sporbarheten mellom mål og rapportering. I forhold til implementering og bruk av enhetlig styrings- og rapporteringsverktøy vil departementet, i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, arbeide for at styrings- og rapporteringssystemene skal bli mer effektive og formålstjenlige.

Departementet vil i styringsdialogen med direktoratet ta opp styringen av SAFH og Kunnskapssenteret. Sentralt her er hvordan prosessen tilpasses etableringen av et felles styringssystem.

7.1.1.2.2 Departementets forvaltning av tilskudd til de regionale helseforetakene

Riksrevisjonen registrerer en generell forbedring i Helse- og omsorgsdepartementets tilskuddsforvaltning sammenliknet med tidligere år. I forhold til bestemmelsene om økonomistyring i staten viser imidlertid kontrollen at enkelte av målekriteriene fortsatt ikke er utformet konkret og presist i bestillerdokumentene til de regionale helseforetakene.

I forhold til tilskuddet til Kreftregisteret uttaler departementet at rapporteringen ved en inkurie falt ut i forbindelse med bytte av kapittel og post for bevilgningen, og at det vil arbeide videre med å sette mål for virksomheten i bestillerdokumentet.

7.1.1.2.3 De regionale helseforetakenes resultatrapportering og måloppnåelse

Riksrevisjonen har kontrollert de regionale helse­foretakenes rapportering og måloppnåelse i 2005. De regionale helseforetakenes måloppnåelse innen ­satsingsområdene rus samt rehabilitering og habilitering er vurdert særskilt.

Psykisk helsevern

Gjennomgang av de regionale helseforetakenes rapportering om psykisk helsevern viser manglende måloppnåelse i forhold til enkelte av kravene i bestillerdokumentene for 2005.

Måloppnåelse innen tverrfaglig spesialisert behandling på rusområdet

Stortinget har uttalt at det er særdeles viktig at helseforetakene prioriterer rusbehandlingen og medvirker til et tettere samarbeid mellom rusbehandling og psykiatri. Departementet har i bestillerdokumentene stilt krav om at ventetiden for enkelte behandlingstiltak skal reduseres, samt at kvaliteten skal styrkes og kapasiteten økes i tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere.

Riksrevisjonen har undersøkt utviklingen i ventetid på behandlingstiltakene innen poliklinikk, avrusning, korttidsbehandling, langtidsbehandling og LAR (legemiddelassistert rehabilitering). De regionale helseforetakene rapporterer ulikt i forhold til ventetid, og begrunner dette med varierende kvalitet på data fra 2004. Gjennomgangen viser at det er store geografiske forskjeller i ventetid innen tiltakene, og at ventetiden har økt i flere helseregioner innen flere behandlingstiltak.

Departementet uttaler at det er utarbeidet system for ventelisteregistrering på rusområdet. Etter planen skal systemet implementeres i løpet av 2006, og aktivitetsdata innrapporteres til Norsk pasientregister i 2007.

Riksrevisjonens kontroll viser at de regionale helseforetakene verken har oversikt over det totale antall pasienter innen spesialisert rusbehandling, andelen av denne pasientgruppen som fikk nødvendig helsehjelp, antall pasienter som fikk utarbeidet individuell plan, eller antall pasienter som ble vurdert innen 30 dager. Det er registrert totalt 90 fristbrudd innen spesialisert rusbehandling i 2005, hvorav 69 fristbrudd er i Helse Nord. Departementet opplyser at det ikke er etablert et regionalt eller nasjonalt system for registrering av oppfyllelse av pasientrettigheter, herunder rett til individuell plan.

7.1.1.2.4 De regionale helseforetakenes målopp­nåelse i forhold til andre styringskrav

Økonomiske prestasjonskrav

Det korrigerte økonomiske resultatet er forbedret i forhold til 2004 for Helse Sør RHF og Helse Vest RHF. Resultatet er omtrent uendret for Helse Øst RHF og Helse Nord RHF, mens det er forverret for Helse Midt-Norge RHF. På foretaksmøtene i januar 2005 stilte departementet krav om at de regionale helseforetakene, bortsett fra Helse Sør, skulle oppnå økonomisk balanse i 2005. I juni 2005 vedtok foretaksmøtene å endre de økonomiske kravene i tråd med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett. Dette innebar en opprettholdelse av kravene overfor Helse Øst RHF og Helse Sør RHF, og en lemping på kravene overfor de øvrige tre regionale helseforetakene.

Til tross for endrede krav oppnådde ikke Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF eiers resultatkrav i 2005.

Departementet opplyser at det vil videreføre den tette oppfølgingen av de regionale helseforetakene når det gjelder det økonomiske omstillingsarbeidet og resultat­utviklingen. Departementet har også en tettere oppfølging av enkelte regionale helseforetak basert på risiko og vesentlighetsvurderinger.

7.1.1.3 Helse- og omsorgsdepartementets ­forvaltning av statens interesser i selskaper m.m.

Kontrollen med departementets forvaltning av statens interesser i selskaper har omfattet fem regionale helseforetak, 32 helseforetak med underliggende virksomheter, ett særlovsselskap og ett deleid aksjeselskap. Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i de regionale helseforetakene.

Statsrådens beretninger til Riksrevisjonen er i år bedre og mer informative enn tidligere. Forvaltningen av de regionale helseforetakene er dessuten generelt forbedret fra 2004 til 2005. Riksrevisjonen registrerer at regionale forskjeller kommer tydeligere fram enn tidligere, og at departementets styring i større grad er tilpasset den enkelte region. Riksrevisjonen har imidlertid en merknad til styringen av Helse Midt-Norge.

7.1.2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader

7.1.2.1 Sosial- og helsedirektoratet

Riksrevisjonen har vesentlige merknader til Sosial- og helsedirektoratets gjennomføring av budsjettet for 2005, da enkelte disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet, ikke er akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning.

Ifølge departementet er det igangsatt et prosjektarbeid som har til hensikt å utarbeide rutiner for intern kontroll på tilskuddsområdet. Departementet vil påse at arbeidet har god framdrift.

7.1.2.2 Nasjonalt folkehelseinstitutt

Riksrevisjonen har merknader til Nasjonalt folkehelseinstitutts gjennomføring av budsjettet og disposisjoner for revisjonsåret 2005. Merknadene gjelder sakkyndige uttalelser og overtid og kjøp av aksjer.

Departementet har svart at det tar Riksrevisjonens merknader om bruk av overtid til etterretning, og at det nå er både kapasitet og kompetansemessig grunnlag på instituttet for å iverksette strenge tiltak for ikke å overskride bestemmelsene. Departementet vil framover ha oppmerksomheten rettet mot overtidsbruken i sin styringsdialog med instituttet.

Nasjonalt folkehelseinstitutt kjøpte regnskapsåret 2005 aksjer i forbindelse med stiftelsen av selskapet IC Particles AS. Riksrevisjonen kan ikke se at instituttet har hjemmel for å kjøpe aksjer. Nasjonalt folkehelseinstitutt hadde ikke rapportert om aksjekjøpet til statens kapitalregnskap.

Departementet svarte at man fra instituttets side ikke var oppmerksom på at aksjetegningen trengte særskilt hjemmel, og at departementet tar sikte på å fremme forslag om hjemmel for tegningen av aksjeposten for Stortinget til høsten. Videre har Nasjonalt folkehelseinstitutt videreformidlet til departementet at innbetaling av aksjekapitalen ble glemt ved en inkurie ved innrapporteringen til kapitalregnskapet.

7.1.2.3 Statens legemiddelverk

Riksrevisjonen har vesentlige merknader til regnskapet til Statens legemiddelverk og kan ikke bekrefte at det ikke inneholder vesentlige feil eller mangler. Merknaden gjelder at det ikke var mulig å framskaffe tilstrekkelig verifisert informasjon til å bekrefte inntektene.

Statens legemiddelverk har etablert et prosjekt for å sikre sporbarheten mellom saksbehandlingssystemet og regnskapssystemet. Dette arbeidet er planlagt ferdigstilt i løpet av 2006.

7.1.3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning

Helse Sør RHF

I forbindelse med Riksrevisjonens tilskuddsrevisjon av kap. 737 post 70 Kreftregisteret (Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF) og gjennomgang av Kreftregisterets rutiner for ekstern finansiert virksomhet, ble følgende forhold avdekket:

• – Styret i Kreftregisteret opprettet i 1989 Kreftregisterets fond. Fondets formål er å etablere ny viten og spre kunnskap som bidrar til å redusere kreftsykdom, herunder innsamling og kvalitetssikring av grunnlagsdata for kreftforskning. Fondets formål samsvarer i stor grad med det som er Kreftregisterets formål. Kreftregisterets direktør er styreleder i fondet. En ansatt i Kreftregisteret fører fondets regnskaper, og fondet revideres av egen revisor. Rikshospitalet-Radiumhospitalet HFs revisor var ikke kjent med fondets eksistens, som per 31. desember 2005 hadde en egenkapital på 3,8 mill. kroner.

• – Kreftregisteret inngikk i 2004 en avtale med legemiddelfirmaet MSD-Norge om utarbeidelse av vaksine mot livmorhalskreft (HPV-vaksine). Det ble avtalt at deler av betalingen, tilsvarende Kreftregisteres overhead, skulle tilfalle Kreftregisterets fond. I vedlegg til avtalen framgår det at overhead for perioden 2004-2007 er 838 000 kroner årlig, mens overhead for perioden 2008-2013 er 752 000 kroner årlig. Per 19. juni 2006 er ca. 1,7 mill. kroner overført til fondet.

• – Kreftregisteret inngikk i 2004 en toårig avtale med IARC (International Agency for Research on Cancer) i forbindelse med en kontrollstudie av lungekreft. Avtalen forutsetter at ansatte ved Kreftregisteret utfører arbeid for IARC. For kontraktarbeidet er det i 2005 overført ca. 900 000 kroner til fondets bankkonto.

• – Ansatte i Kreftregisteret har inngått personlige avtaler med MSD og/eller morselskapet Merck & Co Inc i USA. Avtalene er inngått for perioden 2002-2007, og sikrer de ansatte honorarer og dekning av utlegg i forbindelse med møter. Beløpene er overført direkte til den enkeltes bankkonto. Samlet er det overført ca. 227 000 kroner i honorar og ca. 135 000 kroner til dekning av flybilletter. Ledelsen i Kreftregisteret har ikke tidligere vært kjent med saken. Riksrevisjonen har i brev til departementet forutsatt at dette nå ryddes opp i internt.

• – I prosjektet Kreft og dødelighet blant ansatte i sjøforsvaret er det i kontrakten mellom Kreftregisteret og FLO avtalt en overhead på 400 000 kroner. Midlene er avsatt Kreftregisterets prosjektkonto for frie midler. Ifølge kontrakten skulle prosjektet være avsluttet senest 31. desember 2005. Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF opplyser at 400 000 kroner i overhead vedrørende prosjektet er avsatt på en konto i balansen, men ikke inntektsført i 2005. Intensjonen har vært å inntektsføre all inntekt knyttet til overhead i løpet av prosjektperioden. Prosjektet er videreført inn i 2006.

• – I rutinene skilles det mellom bidragsforskning (eksternt finansierte prosjekter som delfinansieres av bidragsyter) og oppdragsforskning (forskning etter bestilling fra ekstern oppdragsgiver). Overhead er ifølge rutinene 14 pst. av lønnskostnadene for bidragsforskning og minimum 40 pst. for oppdragsforskning. I den tilsendte oversikten over åtte eksternt finansierte prosjekter i 2005, framkommer det ikke om prosjektene er bidragsforskning eller oppdragsforskning. Det framgår imidlertid at avtalt overhead er på 20 pst. av lønnskostnadene i to prosjekter (HPV-vaksine og Kreft og dødelighet blant ansatte i sjøforsvaret), 20 pst. av totalkostnadene i ett prosjekt, og 0 pst. i fem prosjekter.

• – På prosjektene NORCCAP, Arvelig kreft og Innhenting av etterslep i kreftregistreringen, som består av statlig øremerkede ubrukte midler overført fra 2004 til 2005, er det et mindreforbruk.

For NORCCAP-prosjektet er det i tillegg til ubenyttede midler fra 2004 overført 437 803 kroner til Kreftregisteret fra NORCCAPs bankkonto. Midlene skulle ha vært inntektsført i Kreftregisterets driftsregnskap. Det har ikke vært avklart hvordan midlene skulle benyttes. Totalt ubenyttede midler i NORCCAP-prosjektet per 31. desember 2005 utgjør 1 158 591 kroner.

Departementet opplyser at det i hovedsak er enig i de forhold Riksrevisjonen tar opp, og forutsetter at de vil bli fulgt opp av Helse Sør RHF.

Helse Midt-Norge RHF

Kontrollen for 2005 viser at den økonomiske situasjonen i Helse Midt-Norge er forverret i forhold til de øvrige regionene. Kontrollen har også avdekket uklarheter i styringen av det regionale helseforetaket.

Korrigert årsresultat

I tråd med Stortingets krav ble det i foretaksmøtet for Helse Midt-Norge RHF 13. januar 2005 stilt krav om at Helse Midt-Norge skulle oppnå økonomisk balanse i 2005. På bakgrunn av Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett ble kravet endret i foretaksmøtet 20. juni 2005 til at Helse Midt-Norge skulle oppnå et korrigert årsresultat for 2005 som maksimalt utgjorde et underskudd på 204 mill. kroner. Underskuddet ble imidlertid betydelig større, og korrigert årsresultat viste et underskudd på 572 mill. kroner.

Merkostnader knyttet til utbyggingen av St. Olavs Hospital

Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtok i mars 2005 et budsjett med et underskudd på 413 mill. kroner. Inkludert i dette beløpet var 101 mill. kroner til drift av både gammelt og nytt sykehus ved St. Olavs Hospital.

I hele 2005 har det fra departementets side vært fokus på Helse Midt-Norges økonomiske situasjon. Det har blitt avholdt flere møter mellom departementet og administrasjonen i Helse Midt-Norge RHF om temaet, samt kommunikasjon via brev og e-post. Departementet hevder at det aldri har gitt uttrykk for noe annet enn at merkostnadene på 101 mill. kroner ved St. Olavs Hospital skulle regnes inn i resultatkravet for 2005, og at eventuelle unntak fra resultatkravet skal presiseres i protokollen fra foretaksmøtene. Helse Midt-Norge RHF på sin side hevder at det i foretaksmøtet i juni 2005 på nytt stilte spørsmål ved om merkostnadene vedrørende St. Olavs Hospital inngikk i resultatkravet, og at det etter deres mening først ble gitt endelig avklaring på spørsmålet om merkostnadene i foretaksmøtet 24. januar 2006.

Finansielle leieavtaler og langsiktig gjeld

Riksrevisjonen har tatt opp spørsmålet om finansielle leieavtaler flere år på rad. Gjennomgangen av årsregnskapet for 2005 viser at Helse Midt-Norge fortsatt har finansielle leieavtaler til en bokført verdi på 37,2 mill. kroner. Flere av avtalene er inngått etter sykehusreformen. Helse Midt-Norge RHF har også fortsatt langsiktig gjeld på 130 mill. kroner til Orkdal Sanitetsforening.

Avtale med privat aktør i Helseregion øst og Helseregion vest

EuroSleep driver private klinikker i sykehuslokalene til Voss sjukehus og Stensby sykehus. Klinikkene gir behandling for søvnapné, snorking og andre relaterte søvnproblemer. EuroSleep består av EuroSleep Øst AS, EuroSleep Vest AS og EuroSleep Norge AS, og har én og samme eier.

Riksrevisjonen har i denne saken tatt opp flere kritikkverdige forhold; bl.a. at EuroSleep driver uten sykehusgodkjenning, noe som gjør at det kan reises tvil om hvem som har ansvaret for pasientene, at pasientgruppene med søvnproblemer synes å bli prioritert høyere enn andre og mer trengende pasientgrupper, og at det er inngått avtaler uten konkurranse.

Riksrevisjonen rapporterte til Stortinget i Dokument nr. 1 (2005-2006) om helseforetakenes avtaler med private virksomheter. I denne forbindelse ba Riksrevisjonen om å få tilsendt oversikt over alle avtaler inngått i de fem regionene. Verken Helse Vest RHF eller Helse Øst RHF opplyste om avtalene med EuroSleep.

7.1.4 Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold

7.1.4.1 Sosial- og helsedirektoratet

Tilskuddssystemet Pandora

Riksrevisjonen påpekte ved revisjonen av 2004-regnskapet at tilskuddssystemet Pandora ikke gir tilstrekkelig sikkerhet for riktig saksgang og trygge betalingsrutiner. Kontroll- og konstitusjonskomiteen påpekte at Sosial- og helsedirektoratets manglende IT-kontroller kan ha konsekvenser i forhold til riktig saksbehandling og trygge betalingsrutiner. Det er fortsatt utfordringer knyttet til tilskuddssystemet Pandora. Riksrevisjonen vil følge saken videre.

7.1.4.2 Statens legemiddelverk

Riksrevisjonen stilte ved revisjonen av 2004-regnskapene spørsmål om regnskapet til Statens legemiddelverk ga et fullstendig og riktig bilde av inntektene. Ved behandlingen av Dokument nr. 1 for 2004-regnskapene fant kontroll- og konstitusjonskomiteen det alvorlig at Riksrevisjonen ikke kunne bekrefte at regnskapene til Statens legemiddelverk ikke inneholdt vesentlige feil eller mangler.

Revisjonen for 2005 viser at det fortsatt er problemer knyttet til korrekt regnskapsføring av inntektene ved Statens legemiddelverk. Forholdet vil bli fulgt opp videre.

7.1.4.3 Nasjonalt folkehelseinstitutt

Riksrevisjonen tok ved revisjonen av regnskapet for 2004 opp at departementet gjennom sin etatsstyring av Nasjonalt folkehelseinstitutt ikke hadde avviklet ordningen med at leger ved instituttet utfører sakkyndige uttalelser utenom ordinær arbeidstid. Ordningen medførte at leger ved instituttet mottok betydelige ekstrainntekter som følge av særavtalen. Departementets svar til merknadene var at særavtalen skulle avvikles fra 1. mai 2006. Kontroll- og konstitusjonskomiteen fant det merkelig at saken som første gang ble reist av Riksrevisjonen i 1995, ennå ikke er avsluttet.

Som det fremgår, er det fortsatt problemer med å gjennomføre sakkyndige uttalelser innenfor akseptable rammer. Forholdet vil bli fulgt opp videre.

7.1.5 Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen har avgitt seks revisjonsbrev uten merknader og revisjonsbrev med merknader til Statens legemiddelverk, Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Riksrevisjonen har ikke merknader til departementets forvaltning av ett særlovselskap og eierinteressene i ett deleid aksjeselskap. Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning av de regionale helseforetakene. Riksrevisjonen tar til etterretning Helse- og omsorgsdepartementets generelle kommentar til bruk av ordet "avdekke", og vil presisere at begrepet i de fleste tilfeller ikke mener å indikere at forhold har blitt forsøkt holdt skjult.

Riksrevisjonen ser alvorlig på svakheter i departementets etatsstyring av Sosial- og helsedirektoratet. Enkelte mål i St.prp. nr. 1 (2005-2006) var ikke nedfelt i direktoratets tildelingsbrev, og det var mangelfull rapportering om måloppnåelse fra direktoratet til departementet. Riksrevisjonen har merket seg departementets forsikring om at de i sterkere grad vil følge opp at alle mål i St.prp. nr. 1 blir fulgt opp av underliggende virksomheter.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at svakheter ved tilskuddssystemet Pandora ikke er blitt rettet opp til tross for at dette ble tatt opp av Riksrevisjonen allerede ved revisjonen av 2004-regnskapene. Pandora skal gi sikkerhet for riktig saksgang og trygge betalingsrutiner. Riksrevisjonen har merket seg at det er igangsatt ut­bedringstiltak i 2006.

Riksrevisjonen har kritisert at sakkyndige i ledende stillinger ved Nasjonalt folkehelseinstitutt har fått overtidsbetalinger i strid med hovedtariffavtalens bestemmelser. Riksrevisjonen har merket seg at særavtalen for sakkyndige uttalelser ved Nasjonalt folkehelseinstitutt ble avviklet 1. mai 2006, og at bestemmelsene i hovedtariffavtalen vil bli fulgt.

Riksrevisjonen har merknader til at det for regnskapsåret 2005 ikke var mulig å bekrefte fullstendigheten av inntektene til Statens legemiddelverk. Riksrevisjonen har merket seg at det er iverksatt tiltak som forventes å gi resultater for regnskapsåret 2006.

Forvaltningen av de regionale ­ helse­foretakene

Riksrevisjonen registrerer at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har noen merknader til forholdene i Helse Midt-Norge RHF og avtalene Helse Øst og Helse Vest har med EuroSleep.

Når det gjelder Helse Midt-Norge RHF, vil Riksrevisjonen påpeke at saken er svært alvorlig og dreier seg om store økonomiske underskudd, finansielle leieavtaler og manglende oppfølging av departementets vedtak og styringssignaler. Riksrevisjonen mener at slike situasjoner betinger at departementet benytter de styringsmekanismer det har som eier.

For saken om EuroSleep finner Riksrevisjonen det kritikkverdig at helseforetakene ikke opptrer ryddig i forholdet med private leverandører av helsetjenester. Videre vil Riksrevisjonen framheve at helseforetakene skal følge prioriteringsforskriften, og at dette ikke skjer når pasienter ut fra økonomiske motiver prioriteres foran andre og sannsynligvis mer trengende pasienter.

Etter Riksrevisjonens vurdering er rapporteringen i de årlige meldingene fortsatt mangelfull på områdene psykisk helsevern og rus. Helse- og omsorgsdepartementet har i sitt svar uttalt at det ikke deler Riksrevisjonens påstand om at det er svikt i registrerings- og rapporteringsrutiner. Riksrevisjonen vil presisere at det er helseforetakene selv som har oppgitt at svikt i rutiner fører til dårlig datakvalitet og usikkerhet om rapportering innen områder som psykisk helsevern og individuell plan. Etter Riksrevisjonens vurdering er slike årsaker ikke akseptable over tid.

Forholdene som er påpekt om Kreftregisteret (Helse Sør) er etter Riksrevisjonens vurdering svært alvorlige. Det er kritikkverdig at krav til styring, kontroll og habilitet ikke er tilfredsstillende ivaretatt. Forholdene rundt fondet gir en betydelig fare for manipulering av budsjetter og regnskap. Når inntekter fra oppdrag ikke tilfaller Kreftregisteret, men fondet, vil opplysningene i St.prp. nr. 1 om bevilgningsbehov være uriktige. Kreftregisteret mottar på denne måten en større bevilgning enn det er berettiget til. Helse- og omsorgsdepartementet viser til at Helse Sør RHF har gitt uttrykk for at fondet bør avvikles, og departementet vil følge opp forholdet.

Riksrevisjonen har merket seg at tilskudd til store byggeprosjekter for 2007 vil bli vurdert tildelt gjennom oppdragsdokumentet, og at departementet vil sørge for at oppdragsdokumentet for 2007 vil klargjøre mål for tilskuddet som bevilges til Kreftregisteret og dets virksomhet.

7.2 Komiteens merknader

Komiteen har merka seg at Riksrevisjonen har kome med revisjonsbrev med merknader til Statens legemiddelverk, Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt. I det første tilfellet kan ikkje Riksrevisjonen stadfesta at rekneskapen for 2005 ikkje inneheld vesentlege feil og manglar. Komiteen meiner dette er alvorleg, og ber om at departementet følgjer Statens legemiddelverk tett for å sjå til at tiltak som er sette i verk, faktisk gjev forventa resultat.

Komiteen har registrert at Riksrevisjonen er kritisk til departementet si etatsstyring av Sosial- og helsedirektoratet. Dette gjeld spesifisering av mål og rapportering av måloppnåing. Komiteen viser til brev frå departementet til Riksrevisjonen, dagsett 20. oktober 2006, der departementet forpliktar seg til å følgja opp dette. Komiteen legg til grunn at dette inneber både meir presis målformulering og meir heilskapleg rapportering av måloppnåing.

I høve Nasjonalt folkehelseinstitutt uttaler Riksrevisjonen at "det er svært alvorlig at ledelsen etter elleve år ikke har klart å organisere virksomheten innenfor akseptable rammer". Komiteen vil streka under at dette er ei statleg verksemd, og at departementet pliktar å sjå til at verksemda til Nasjonalt folkehelseinstitutt går føre seg innanfor dei rammene som gjeld for statlege verksemder.

Komiteen registrerer at Riksrevisjonen har vesentlege merknader til dokumentasjon og rekneskapsføring av tilskot til brukarstyrt personleg assistanse. Revisjonen har avdekka store skilnader mellom kommunane. Komiteen har merka seg at departementet vil følgja opp saka overfor direktoratet, og føreset at det ser til at det vert etablert ein einskapleg praksis.

Riksrevisjonen hadde også i 2004 vesentlege merknader til tilskotssystemet Pandora for utilfredsstillande saksgang og utrygge utbetalingsrutinar. Komiteen meiner det er kritikkverdig at dette heller ikkje i 2005 er ordna. Komiteen har merka seg at Riksrevisjonen følgjer saka, og ber om at den vert omtalt i Dokument nr. 1 (2007-2008).

Dei regionale helseføretaka

Komiteenhar merka seg at Riksrevisjonen peikar på at det er stor variasjon i korleis helseføretaka praktiserer kravet om opne styremøte. Dette gjeld talet saker som vert handsama i lukka møte, bruk av heimel og tilgjenge til relevant informasjon for offentlegheita. Vidare verkar det som om helseføretaka gjev uttrykk for ulik forståing av kva som ligg i kravet til opne styremøte og kva verksemder som skal omfattast.

Komiteen vil streka under at offentlegheitsloven gjeld for verksemda til helseføretaka. Publikum sitt tilgjenge til informasjon er avgjerande for at folk skal få tillit til tenestene. Komiteen føreset at det vert sette ut i livet tiltak som sikrar ein einskapleg praksis i helseføretaka.

Komiteener uroa over den sterke kritikken som Riksrevisjonen rettar mot spesielt Helse Midt-Noreg RHF. Kjernen i denne kritikken er store økonomiske underskot og manglande oppfølging av departementet sine vedtak og styringssignal. Komiteen seier seg samd med Riksrevisjonen i at denne situasjonen krev at departementet nyttar dei styringsinstrumenta det har som eigar. Komiteen registrerer at departementet vil føra vidare den tette oppfylginga av dei regionale helseføretaka i høve det økonomiske omstillingsarbeidet og resultatutviklinga.

Komiteen registrerer at det er ei viss usemje mellom Riksrevisjonen og departementet når det gjeld rapportering i dei årlege meldingane på områda psykisk helsevern og rus. Riksrevisjonen påstår at det er svikt i registrerings- og rapporteringsrutinar, medan departementet ikkje deler den vurderinga. Komiteen viser til at Stortinget tidlegare har uttalt at det er særs viktig at helseføretaka prioriterer rusbehandlinga og medverkar til eit tettare samarbeid mellom rusbehandling og psykiatri, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005). Stortinget er avhengig av å kunne kontrollera i kva grad desse felta vert prioriterte, noko som føreset fullgode registrerings- og rapporteringsrutinar. Komiteen har merka seg at departementet i brev til Riksrevisjonen, dagsett 20. oktober 2006, slår fast at "[d] er imidlertid et faktum at både registrering og rapportering kan bli bedre". Komiteen legg til grunn at departementet intensiverer innsatsen med sikte på å betra datakvaliteten på desse felta, og ser til at det framover ikkje skal vera noko grunnlag for å hevda at det er svikt i desse registrerings- og rapporteringsrutinane.

Komiteen deler Riksrevisjonens innvendingar mot prosessen som førte fram til inngåing av avtalen mellom Ahus og EuroSleep AS og dei etterfølgjande reforhandlingane og forlengingane av avtalen. Slik saka framstår, er dette klare brot i høve regelverket for offentlege kjøp. Liknande regelverksbrot gjeld også for Voss sjukehus/Helse Bergen HF og EuroSleep Vest AS, der det vart inngått avtale utan anbodskonkurranse. Avtalen vart også reforhandla og forlenga ved to høve.

Komiteen er kritisk til at helseføretaka ikkje opptrer ryddig i forhold med private leverandørar av helsetenester, og legg til grunn at departementet følgjer opp Riksrevisjonen sine påpeikingar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den krasse kritikken fra Riksrevisjonen til de regionale helseforetakenes økonomi og styring i 2005, i Dokument nr. 1 (2006-2007). Disse medlemmer vil understreke at situasjonen i de fleste regionale helseforetakene nå er slik at det foretas nedskjæringer, stenging av poster og oppsigelse av personell for å klare kravene til økonomisk styring. Disse medlemmer kan ikke akseptere at disse forholdene nå vil føre til økte ventetider, køer og dårligere forhold for pasientene.

Det er slik disse medlemmer ser det, sterkt uheldig at Stortingets flertall ikke tidligere har innsett at uklarhet om åpningsbalanse, urealistiske krav om balanse i regnskapene og underbudsjettering ville føre til de forhold som nå blir kritisert av Riksrevisjonen.

Særlig når det gjelder Helse Midt-Norge er situasjonen ifølge Riksrevisjonen alvorlig og forverret i forhold til de øvrige regionene. Disse medlemmer anser den uklarhet i styringen, som er avdekket ifølge Riksrevisjonen, og som disse medlemmer er kjent med, som et resultat av den økonomiske situasjonen.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om at Regjeringen foretar en ny gjennomgang av de regionale helseforetakene, og at resultatet blir lagt frem for Stortinget innen utgangen av 2007. Følgende forslag fremsettes:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en ny gjennomgang av de regionale helseforetakenes situasjon når det gjelder økonomi og styring, herunder forholdet til balansekrav og åpningsbalanse, og legge frem egen sak for Stortinget snarest mulig og senest ved utgangen av 2007."

Kreftregisteret

Komiteen har registrert at Riksrevisjonen rettar alvorleg kritikk mot Kreftregisteret (Helse Sør). Kreftregisteret har eit eige fond, og Riksrevisjonen er kritisk til at dette fondet har fått tilført midlar - rekna ut på grunnlag av indirekte kostnader for Kreftregisteret - gjennom avtalar mellom Kreftregisteret og eksterne partar. Riksrevisjonen meiner at etablering av eit slikt fond ved sida av hovudverksemda, men med samanfallande føremål, fører til fare for manipulering av budsjett og rekneskap. Kreftregisteret er nettobudsjettert, og når "overhead" tilfell fondet, kan informasjon i St.prp. nr. 1 difor verta ukorrekt og løyvingane til Kreftregisteret høgare enn dei skulle ha vore. Komiteen viser til brev frå departementet til komiteen, dagsett den 19. februar 2007, der statsråden skriv at det er gjeve korrekt informasjon til Stortinget og at dei statlege løyvingane er i samsvar med dei opplysningane som er lagt til grunn i budsjettframlegga. Komiteen er samd i at Riksrevisjonen har peika på kritikkverdige tilhøve.

Komiteen viser til brev frå statsråd Sylvia Brustad, dagsett den 19. februar 2007, der det mellom anna heiter at:

"Kreftregisteret informerer i brev av 31.01.07. om at dei vil setje i verk ytterlegare tiltak for å forbetre og sikre styring, kontroll og habilitet i stiftinga, og mellom anna vurdere behov for endringar av vedtektene for stiftinga inkludert ei endring av styret og ein gjennomgang av praksis for tilleggsbetalingar i samband med bidrags- og oppdragsfording i Kreftregisteret. Vidare vil opplysningar av organisatorisk art og rekneskap til stiftinga bli lagde ved rekneskapen til Kreftregisteret ved innrapportering, og vil derfor følgje praksis som er i samsvar med økonomiregelverket for staten."

Komiteen har vidare merka seg at det i same brev vert lova at departementet vil gjennomføra ein revisjon i denne saka for å få stadfest at desse tiltaka vert gjennomførte. Komiteen ber om at departementet orienterer Stortinget om denne oppfølginga på eigna vis. Komiteen legg elles til grunn at departementet føretek ein grundig gjennomgang av alle sider ved Kreftregisteret si verksemd, og at Stortinget også blir orientert om dette på eigna måte.