8.1 Sammendrag

8.1.1 Justis- og politidepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2005

8.1.1.1 Generelt om resultatet av revisjonen

Justisdepartementets budsjett for 2005 var på 15,4 mrd. kroner. Budsjetterte inntekter for 2005 var på 2,6 mrd. kroner.

Justisdepartementet har ansvar for 15 virksomheter. Domstoladministrasjonen, som har ansvaret for domstolene, er i tillegg under justisministerens parlamentariske ansvarsområde overfor Stortinget. Riksrevisjonen har avgitt avsluttende revisjonsbrev med merknader til Politidirektoratet. For øvrig er det avgitt 15 avsluttende revisjonsbrev uten merknader.

Riksrevisjonen har kontrollert departementets forvaltning av statens interesser i ett heleid og ett deleid aksjeselskap. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i selskapene.

Revisjonen viser at etablering av intern kontroll tilpasset risiko og vesentlighet ikke fullt ut er gjennomført. Videre er det avdekket mangelfull måloppnåelse på visse områder i enkelte av departementets underliggende virksomheter.

8.1.1.2 Styring, måloppnåelse og resultat­rapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet

Resultatrapportering og måloppnåelse

Det er foretatt kontroll av resultatrapporteringen og måloppnåelsen på enkelte områder i justissektoren. I den forbindelse har Riksrevisjonen bl.a. tatt opp følgende forhold med departementet:

• – Politidirektoratet rapporterer i enkelte tilfeller ikke på resultatmål som er nedfelt i departementets tildelingsbrev til direktoratet.

• – Domstolene har ikke nådd målene for gjennomsnittlig saksbehandlingstid for 2005. Domstoladministrasjonen har opplyst at det bl.a. er igangsatt tiltak for å redusere restansene gjennom midlertidig økt bemanning i de største domstolene. Justisdepartementet har uttalt at det ikke har merknader til Domstoladministrasjonens redegjørelse.

• – Justissekretariatene utfører bl.a. sekretariatsoppgaver for Erstatningsnemnda for voldsofre og for Stortingets billighetserstatningsutvalg. Virksomhetens årsrapport viser at saksbehandlingstiden har vært for lang. For å sikre at den samlede saksbehandlingstiden i disse sakene reduseres til et akseptabelt nivå, har de ulike virksomhetene fått tilført økte stillingsressurser. Ifølge Justisdepartementet vil de berørte departementer følge utviklingen nøye.

• – Årsrapporten fra Generaladvokaten viser at saksbehandlingstiden er for lang. Det er også nedsatt en felles arbeidsgruppe som skal utrede behov for endringer i aktuelt regelverk.

• – Spesialenheten for politisaker har ikke fått fastsatt mål for saksbehandlingstid, men uttaler selv i sin årsrapport at saksbehandlingstiden er for lang. Ifølge departementet har virksomheten måttet håndtere både flere og mer ressurskrevende saker enn tidligere SEFO. Departementet uttaler at de følger utviklingen for virksomheten nøye og vurderer å utforme måltall for saksavviklingen fra og med 2007, i nær dialog med virksomheten og Riksadvokaten.

Risikovurderinger

Departementet sier om virksomhetene i justisforvaltningen at Politidirektoratet har gitt tilbakemelding om at det fra 2006 har integrert kravene til intern kontroll og risikostyring i styringen av underliggende ledd, og at disse benytter dette i sin interne styring. Direktoratet har også opplyst at det er etablert en egen løsning for viktige prosjekter slik at ledelsen kan følge dem opp særskilt. Videre har departementet opplyst at Politidirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vil bygge opp kompetanse i risikostyring.

Departementet har også opplyst at helhetlig intern kontroll i departementet og virksomheter innenfor justissektoren generelt kan bli bedre, og at dette bl.a. gjelder å identifisere risikofaktorer som kan påvirke måloppnåelse og resultater. Fordi dette er et viktig område, vurderer departementet å etablere et eget prosjekt for å implementere risikostyring som en del av mål- og resultatstyringen i justissektoren.

8.1.2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader

Politidirektoratet har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader, som bl.a. er knyttet til følgende:

Ikt-forvaltningen

Revisjonen har vist at det er svakheter ved IKT-forvaltningen i politi- og lensmannsetaten. Dette gjelder spesielt manglende fullverdige reserveløsninger hvis en alvorlig hendelse skulle oppstå, manglende risiko- og vesentlighetsvurderinger vedrørende informasjonen i politiets systemer, og manglende helhetlig risikovurdering for alle systemene. Videre, at det ikke er etablert en plan for dataklassifisering eller en vurdering av politiets data for å differensiere for eksempel sikkerhetstiltak. Det er heller ikke etablert rutiner for administrasjon av nettverkssikkerhet.

Departementet har bl.a. uttalt at det vil bli innført en metodikk for gjennomføring av risiko- og vesentlighetsvurderinger for den samlede informasjonen i etatens IKT-systemer, og at det arbeides med å etablere et kvalitetssystem i henhold til kjente standarder på området. Det vil også etableres rutiner for sikkerhetsrapportering av uønskede hendelser samt påfølgende risiko- og konsekvensvurderinger av alvorlige hendelser/driftsavbrudd innenfor IKT-området.

Inntekter

Riksrevisjonen har over lang tid påpekt svakheter ved avstemming og kontroll av gebyrinntekter i politi- og lensmannsetaten.

Justisdepartementet har uttalt at Politidirektoratet vil ha på plass nødvendige avstemmingsrapporter innen utgangen av 2006, og beklager overfor Riksrevisjonen at saken har tatt lang tid.

Fakturering av privatbetalt overtid

Revisjonen har vist at det er ulik praksis for fakturering av privatbetalt overtid ved vakthold ved konserter, idrettsarrangementer, veiarbeid osv. i politidistriktene.

Justisdepartementet viser til at Politidirektoratet opplyser at praksis i hovedsak er at privatbetalt overtid faktureres med utgangspunkt i lønnstrinnet til den aktuelle tjenestemann. Politiets fakturering gir således verken dekning for administrative kostnader og øvrige felleskostnader, eller lik praksis for fakturering av privatbetalt overtid. Ifølge departementet vil direktoratet innen 1. januar 2007 iverksette felles retningslinjer for fakturering av privatbetalt overtid.

Inndragninger

Revisjonen har vist at det er manglende pålitelig statistikk over inndragninger av utbytte fra straffbare handlinger. Departementet har uttalt at i 2004 utarbeidet Politidirektoratet i samarbeid med Riksadvokaten og Politiets data- og materielltjeneste grunnlag for nye inndragningsstatistikker. Imidlertid inneholdt statistikken en rekke feilregistreringer og andre forhold som svekket statistikkens kvalitet. Dette medførte at disse rapportene ble trukket tilbake. Politidirektoratet har utarbeidet nye elektroniske rutiner for registrering av inndragning, og ny inndragningsstatistikk vil foreligge fra og med 2007.

Prosjektet "Politiet på nett"

Riksrevisjonen har stilt spørsmål ved bl.a. kostnadene og framdriften ved Politidirektoratets intranett/internettløsning - prosjektet "Politiet på nett".

Bruk av ulike økonomisystemer i politi- og lensmannsetaten

Riksrevisjonen har i forbindelse med revisjonen av regnskapet for 2004 og 2005 påpekt manglende grensesnitt på transaksjonsnivå mellom Politiets data- og materielltjenestes og Politidirektoratets økonomisystemer. Det er også stilt spørsmål ved hensiktsmessigheten av at to ulike økonomisystemer er i bruk i Politi- og lensmannsetaten.

8.1.3 Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvalting av statens interesse i selskapene. Riksrevisjonen har merket seg at Stortinget har blitt orientert i St.prp. nr. 1 (2006-2007) om at utbytte fra Norsk Eiendomsinformasjon AS ved en feil ble inntektsført under rettsgebyr.

Riksrevisjonen har for regnskapsåret 2005 avgitt 15 revisjonsbrev uten merknader. Riksrevisjonen anser det som kritikkverdig at justissektorens største virksomhet, Politidirektoratet, har fått revisjonsbrev med merknader. Flere av de forholdene som Riksrevisjonen har bemerket vedrørende Politidirektoratet, er tatt opp tidligere år med direktoratet og departementet.

I antegnelsene til statsregnskapet for 2004 tok Riksrevisjonen opp forhold vedrørende økonomiinstrukser og leiekontrakt ved Fredriksvern festning, Stavern. Riksrevisjonen anser sakene som tilfredsstillende fulgt opp og besvart av Justisdepartementet, og sakene anses derfor for avsluttet.

Riksrevisjonen anser det som kritikkverdig at det er svakheter i internkontrollen i departementet og virksomheter innenfor justissektoren. Det er svakheter ved resultatrapporteringen og måloppnåelsen ved flere av de undersøkte virksomhetene. Riksrevisjonen har generelt stilt spørsmål om Justisdepartementet har ivaretatt sitt oppfølgingsansvar overfor virksomhetene på en tilfredsstillende måte.

Riksrevisjonen har merket seg at Justisdepartementet tar Riksrevisjonens bemerkninger alvorlig, og at departementet mener at det er et forbedringspotensial i forhold til både intern kontroll, risikostyring, resultatrapportering og måloppnåelse samt oppfølging av virksomhetene, og at departementet vil følge opp forholdene.

Riksrevisjonen har også merket seg at Justisdepartementet viser til at resultatutviklingen på viktige og høyt prioriterte områder innenfor justissektoren er positiv i 2005. Riksrevisjonen er enig i dette, men vil understreke viktigheten av at målsettingene innenfor justissektoren nås.

Riksrevisjonen forutsetter at de tiltak Justisdepartementet har beskrevet i sitt svar til Riksrevisjonen, blir gjennomført, og at departementet i sin styringsdialog med virksomhetene følger opp Politidirektoratet spesielt.

8.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det er avgitt 15 avsluttende revisjonsbrev uten merknader, mens det for Politidirektoratet (POD) er avgitt avsluttende revisjonsbrev med merknader. Politidirektoratet er den klart største virksomheten innen justissektoren.

Komiteen forventer at departementet følger nøye opp Politidirektoratet framover og at de forhold Riksrevisjonen har bemerkninger til, blir rettet opp.

Domstolene har ikke nådd målene for gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2005. Komiteen har merket seg at Domstoladministrasjonen har satt i verk ytterligere tiltak for å få saksbehandlingstiden ned, og forventer at disse tiltakene gir de ønskede resultater.

Komiteen har merket seg at saksbehandlingstiden er for lang også hos Erstatningsnemnda for voldsofre, Stortingets billighetserstatningsutvalg, Generaladvokaten og Spesialenheten for politisaker. Komiteen legger til grunn at departementet følger dette nøye og gjennomfører nødvendige tiltak for å få saksbehandlingstiden ned til akseptabelt nivå i disse instansene.

Komiteen har merket seg Riksrevisjonens kommentarer vedrørende tidligere antegnelser om økonomiinstrukser i justissektoren og departementets planlegging, styring og oppfølging av avtalen mellom Justisdepartementet og Forsvarsbygg om leie av Fredriksvern festning, og anser dermed sakene som avsluttet.

Komiteen vil også peke på Riksrevisjonens bemerkninger vedrørende den interne kontroll i departementet og virksomheter innen justissektoren og svakheter ved resultatrapportering og måloppnåelsen. Komiteen har samtidig lagt merke til at det er en positiv resultatutvikling på høyt prioriterte områder innen sektoren, selv om måltallene i stor grad fortsatt ikke er nådd. Komiteen vil understreke at målene som settes, bør være realistiske, slik at det ikke blir for stor avstand mellom mål og resultater.

Komiteen har merket seg at det er avdekket svakheter i IKT-forvaltningen i politi- og lensmannsetaten. Fullverdige reserveløsninger ved alvorlige hendelser mangler. Likeledes risiko- og vesentlighetsvurderinger vedrørende informasjon i politiets systemer og en helhetlig risikovurdering for alle systemene. Videre er det ikke etablert noen plan for dataklassifisering eller foretatt noen vurdering av politiets data for å differensiere for eksempel sikkerhetstiltak.

Komiteen ser alvorlig på de svakheter som er avdekket, men har merket seg at departementet vil følge opp arbeidet for å sikre nødvendig kvalitet på datatjenestene.

Komiteen forutsetter at Riksrevisjonen følger dette arbeidet og informerer Stortinget på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at mye er kritikkverdig når det gjelder Politidirektoratets resultatrapportering og måloppnåelse. Direktoratet har i sitt tildelingsbrev klare resultatmål, men som Riksrevisjonen påpeker, er rapporteringen mangelfull. Dermed er det vanskelig å se om direktoratet når de mål som er satt for sin virksomhet. Disse medlemmer vil påpeke at dette ikke er akseptabelt, og spesielt ikke innen en sektor med så stor samfunnsmessig betydning.

Disse medlemmer har merket seg de svar som Justisdepartementet har gitt i sitt svar til Riksrevisjonene, og forutsetter, i likhet med Riksrevisjonen, at departementet i sin styringsdialog med virksomhetene legger vekt på at nødvendige tiltak gjennomføres, og at Politidirektoratet følges opp i særlig grad.