Kunnskapsdepartementets budsjett for 2005 var
på 60,4 mrd. kroner.
Departementet har 51 underliggende institusjoner. Riksrevisjonen
har avgitt 50 revisjonsbrev uten merknader. Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet (NTNU) har mottatt revisjonsbrev med merknader som følge
av at disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet, ikke er
i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Riksrevisjonens kontroll har omfattet departementets forvaltning
av statens interesser i totalt 33 selskaper, hvorav 18 heleide og
15 deleide aksjeselskaper. I tillegg er det etablert kontroll med
26 studentsamskipnader. Riksrevisjonen har merknad til statsrådens
forvaltning av studentsamskipnadene.
Riksrevisjonen konstaterer at det er færre
institusjoner som får revisjonsbrev med merknader i 2005
enn i 2004. De ulike tiltakene departementet har satt i gang for å bedre
regnskapskvaliteten og regeletterlevelsen, har gitt positive resultater.
Riksrevisjonen konstaterer at ubrukt statlig
bevilgning ved universitetene og høgskolene fortsatt er økende
for et flertall av institusjonene. Den totale avsetningen på sektoren
er ca. 2,3 mrd. kroner per 31. desember 2005, en økning
på ca. 285 mill. kroner siste år. I 2005 har 25
institusjoner økt avsetningen, mens 13 har redusert den.
Departementet opplyser at de har kommentert
dette overfor institusjonene i etatsstyringsmøtene og bedt enkelte
institusjoner om en nærmere spesifisering av den ubrukte
statlige bevilgningen. Departementet sier seg ikke tilfreds med økningen
i avsetningen som gjelder bevilgningsfinansiert virksomhet, når
det ser sektoren under ett, og understreker styrets ansvar og betydningen
av at institusjonene gjennomfører sine budsjetter i samsvar
med forutsetningene for bevilgningene.
Riksrevisjonens vurdering av kvaliteten på høyere utdanningsinstitusjoners
resultatrapportering har tidligere vært omtalt overfor
Stortinget. Det ble rettet søkelys mot svake og manglende
rutiner for rapportering i tilknytning til finansieringsmodellen
for universiteter og høgskoler.
Det er foretatt revisjon av 19 høyere
utdanningsinstitusjoner med spesielt fokus på eksamensdata
innenfor førsteårseksamener for et utvalg emner
i 2005. Revisjonen viser at det fremdeles er svakheter i de etablerte systemer
og rutiner for rapportering av resultater innenfor undervisningskomponenten
i finansieringsmodellen. Svakhetene kan medføre at det
blir feil i rapporteringen, men kontrollen har ikke avdekket bevisst eller
ubevisst feilrapportering ved de institusjonene som ble kontrollert
i 2005.
Kunnskapsdepartementet har derfor tatt initiativ overfor
Universitets- og høgskolerådet for å nedsette en
arbeidsgruppe som skal utrede rutiner og retningslinjer for rapportering
av aktivitetsdata og studiepoeng. Det vil i arbeidet også bli
tatt stilling til krav til bevaring av materiale som dokumenterer
datagrunnlaget for finansieringssystemet.
Lånekassen er et ordinært
forvaltningsorgan uten særskilte fullmakter. Virksomheten
budsjetterer og fører sitt eksterne regnskap i samsvar
med kontantprinsippet i bevilgningsreglementet.
Riksrevisjonens kontroll viser at Lånekassens årsregnskap
(virksomhetsregnskapet) er presentert med en sammenblanding av periodiseringsprinsippet
og kontantprinsippet. Manglende konsistens i bruk av regnskapsprinsipp
fører til at regnskapet gir ufullstendig informasjon til
brukerne og gir svekket styringsinformasjon.
Departementet ser at det kan være aktuelt å presisere og
eventuelt revurdere retningslinjene for hvilke prinsipper som skal
legges til grunn ved presentasjon av Lånekassens årsregnskap.
Konverteringsfondet ble opprettet i 2002 for å finansiere
ordningen med omgjøring av lån til stipend etter avlagt
eksamen. Fondet føres i eget regnskap, noe som medfører
at de samlede kostnader for studiestøtteordningen ikke
framgår verken av regnskapet for Konverteringsfondet, Lånekassens
regnskap eller bevilgningsregnskapet. I Lånekassens årsrapport
for 2005 er det tatt inn en egen note til årsregnskapet
vedrørende Konverteringsfondet, for å gi bedre
informasjon om kostnadene ved ordningen. Riksrevisjonen har pekt
på at det bør være av samfunnsmessig
interesse å framstille kostnadene til den samlede studiestøtteordningen
samlet.
Departementet har merket seg Riksrevisjonens
syn på dagens regnskapsavleggelse, og vil vurdere ordningen
med sikte på en bedre samlet framstilling av hva utdanningsstøtten
koster.
Riksrevisjonen har siden 2000 hatt flere merknader til
departementets tilskuddsforvaltning. Merknadene har i hovedsak vært
knyttet til manglende oppfølging av rapporteringskrav,
både i departementet og hos delegert forvaltningsmyndighet.
Departementet har som en følge av dette,
fram til primo 2006, arbeidet med revisjon av retningslinjene for
tilskuddsordningene.
Fra 1. januar 2005 forvalter Utdanningsdirektoratet (Udir)
tilskuddsordningene innenfor grunnopplæringen. Resultatene
fra 2005-revisjonen viser at rapporteringen fra fylkesmennene til
Udir ikke samsvarer med kravene i retningslinjene, og at direktoratet
ikke har fulgt godt nok opp den mangelfulle rapporteringen fra fylkesmennene.
Funnene er sammenfallende med merknadene som ble tatt opp da forvaltningsansvaret
lå i departementet.
Departementet opplyser at det sommeren 2006
ble gjennomført et systemrettet tilsyn med tilskuddsforvaltningen
i Utdanningsdirektoratet med særskilt fokus på rapporteringen
fra fylkesmennene. I etterkant av tilsynet vil det bli sendt et
brev til Utdanningsdirektoratet hvor departementet påpeker
at fylkesmennenes rapportering må bli bedre.
Riksrevisjonen har tidligere pekt på at
det har vært svakheter ved departementets forvaltning av
statens interesser i selskaper, og at det har vært mangler
i rapporteringen til Riksrevisjonen.
Departementet har nå iverksatt flere
tiltak for å forbedre innrapporteringen til Riksrevisjonen,
blant annet når det gjelder innholdet i statsrådens
beretning. Dette har ført til at innholdet i statsrådens
beretning er blitt tilfredsstillende i forhold til de krav Riksrevisjonen
har stilt. Riksrevisjonen ser også positivt på at
departementet har vært aktivt i eierstyringen og har tatt
opp flere forhold med underliggende virksomheter.
Der forvaltningen av statens interesser i selskaper
er delegert til underliggende virksomheter, viser imidlertid kontrollen
at:
– Det kan
fortsatt bli bedre kontakt mellom departementet og de underliggende
virksomheter når det gjelder forvaltningen av eierinteressene.
– Kompetansen hos de underliggende
virksomhetene til å forvalte eierinteressene er ikke god
nok. Blant annet er det fortsatt varierende kunnskaper om aksjeloven
og regnskapsloven.
– For enkelte av selskapene har
det vært mangler i forhold til de dokumentasjonskravene
som stilles i forbindelse med avholdelse av generalforsamlingene.
– Av aksjeloven framgår
det at hovedregelen er at styremedlemmer tjenestegjør i
to år. Imidlertid kan det i vedtektene fastsettes en kortere
eller lengre tjenestetid enn dette, men ikke utover fire år.
I enkelte av selskapene har styremedlemmer likevel tjenestegjort
i kortere eller lengre tid enn to år, uten at dette er
vedtektsfestet.
Riksrevisjonen har tidligere orientert om at
Kunnskapsdepartementet har arbeidet med å revidere retningslinjer for
departementets ansvar og oppfølging av selskaper med statlig
eierinteresse for å tilpasse dem til nytt økonomireglement.
De nye retningslinjene er nå ferdige.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
inngikk 30. juli 2004 kontrakt med Studentsamskipnaden i
Trondheim (SiT) om salg av idrettsbygget Gløshaugen for
24 mill. kroner.
Riksrevisjonen mener NTNU har gått
utover eiendomsfullmakten og bevilgningsreglementet fordi
NTNU har opplyst at de har vurdert å være
innenfor sine fullmakter, men ser at det likevel kan settes spørsmålstegn
ved dette. Universitetet har videre anført at leiekontrakten
er økonomisk mer fordelaktig for staten enn om de skulle
bygge om og drive idrettsbygget selv.
Departementet er enig i at transaksjonen mellom NTNU
og SiT er av en slik karakter at den skulle ha vært avklart
formelt før kontrakten ble inngått med bindende
virkning, og de beklager at anmodningen om å forelegge
saken for departementet ikke er etterkommet.
Kunnskapsdepartementet mener videre at NTNU
har gått utover sine fullmakter ved å inngå en
uoppsigelig leiekontrakt i 30 år etter å ha solgt
eiendommen. Etter KDs vurdering kan kontrakten heller ikke anses økonomisk
fordelaktig for staten, og leiekontrakten er derfor i strid med
bestemmelsene i bevilgningsreglementet om at utgiftsbevilgninger
skal disponeres på en slik måte at ressursbruk
og virkemidler er økonomisk fordelaktige for staten.
Departementet har bedt NTNU avklare mulighetene for å reforhandle
leieavtalen, slik at universitetet innrømmes rett til å si
opp avtalen og sikres gjenkjøpsrett i leieperioden. Departementet
vil også vurdere spørsmålet om reversering
av transaksjonen.
Riksrevisjonen har stilt spørsmål
ved om reduserte satser ved studentsamskipnadenes treningssentre
for andre enn studenter er i samsvar med studentsamskipnadenes formål.
Det framgår av departementets svar
at de mener det er styret ved den enkelte samskipnad som er ansvarlig for
at virksomheten drives i samsvar med lov og regelverk, og som må fastsette
vilkår for bruk av vedkommende studentsamskipnads treningssentre.
Departementet mener også at det er den enkelte studentsamskipnad
som må foreta den konkrete vurderingen av om reduserte
satser er i strid med formålet for virksomheten.
Enkelte studentsamskipnader har opplyst til
Riksrevisjonen at de tar sikte på å redusere fordelene
for andre enn studenter.
Det er krav til at institusjonene skal utarbeide
budsjett for alle prosjekter/tiltak med ekstern finansiering. Budsjettet
skal vise alle direkte og indirekte kostnader.
De fleste av institusjonene har etablert skriftlige
rutiner for sin EFV. Kontroller gjennomført i 2005 viser imidlertid
at rutinene fortsatt ikke følges fullt ut ved alle institusjonene,
og følgende er fremkommet:
– manglende
belastning av direkte og indirekte kostnader
– manglende eller ufullstendige
budsjetter
– manglende avtaler med eksterne
oppdragsgivere.
Departementet understreker betydningen av at
innføring og etterlevelse av regelverk og rutiner gis tilstrekkelig
prioritet, og opplyser at det vil bli vurdert å revidere
regelverket for forvaltning av eksternt finansiert virksomhet.
Forholdene vil bli fulgt opp videre.
Revisjonen i 2005 viser at
– enkelte
institusjoner fortsatt har behov for å levere flere utgaver
av regnskapet som følge av betydelige endringer
– styrets årsberetning
i mange tilfeller fremdeles er mangelfull når det gjelder
analyser av måloppnåelsen sett opp mot den økonomiske
innsatsen
– årsberetningene i liten
grad omtaler hvilke utfordringer institusjonene ser for
måloppnåelse og drift.
Departementet presiserer at det legger vekt
på at virksomhetsregnskapene skal avlegges til rett tid
og med tilstrekkelig kvalitet. Det legges opp til å videreutvikle
regnskapsstandardene etter de oppstillingsplaner som Finansdepartementet
har fastsatt for pilotvirksomhetene i periodiseringsprosjektet.
Departementet har også registrert mangler ved enkelte årsberetninger
og vil fra inneværende år samle all rapportering
i budsjettdokumentene.
Forholdene vil bli fulgt opp videre.
Selv om det er en positiv utvikling på området,
er det fortsatt enkelte institusjoner som på grunn av manglende
innføring eller etterlevelse av regelverket og rutinene,
bryter regelverket for offentlige anskaffelser.
Departementet sier seg enig i at innføring
og etterlevelse av de skriftlige rutinene må gis tilstrekkelig
prioritet, og har bedt institusjonene innføre et elektronisk anskaffelsesstøttesystem
i løpet av 2006.
Forholdene vil bli fulgt opp videre.
Riksrevisjonen har avgitt 50 revisjonsbrev uten merknader.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har mottatt
revisjonsbrev med merknader som følge av at disposisjoner
som ligger til grunn for regnskapet, ikke er i samsvar med Stortingets
vedtak og forutsetninger. Riksrevisjonen har ikke merknader til
departementets forvaltning av statens eierinteresser i 18 heleide
og 15 deleide aksjeselskaper. Det er gitt merknad til statsrådens
forvaltning av studentsamskipnadene.
Riksrevisjonen er tilfreds med de tiltak Kunnskapsdepartementet
har iverksatt for å bedre regnskapskvaliteten på universitets-
og høgskolesektoren. Riksrevisjonen registrerer at departementet
har besluttet at grunnkontorammen, oppstillingsplaner og regnskapsstandarder
som Finansdepartementet har utarbeidet for pilotvirksomhetene i
periodiseringsprosjektet, skal benyttes ved universitetene og høgskolene
fra 1. januar 2007. Riksrevisjonen understreker betydningen
av at institusjonene på universitets- og høgskolesektoren etablerer
gode systemer og rutiner som sikrer gjennomføringen av
sine budsjetter i samsvar med forutsetningene for bevilgningen.
Riksrevisjonen har merknader til departementets
tilskuddsforvaltning, og understreker betydningen av at departementet
følger opp at Utdanningsdirektoratet har tilstrekkelig
oppfølging for å sikre hensiktsmessig rapportering
fra fylkesmennene.
Riksrevisjonen har hatt vesentlige merknader
til enkelte av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitets disposisjoner
ved salg av eiendom, med tilbakeleie. Riksrevisjonen har merket
seg at departementet har anmodet NTNU om å undersøke
muligheter for å reforhandle leiekontrakten med Studentsamskipnaden
i Trondheim.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet
ikke har ytterligere kommentarer knyttet til prinsippene som ligger
til grunn for Lånekassens regnskap, presentasjon av Konverteringsfondets
regnskap og presentasjon av de samlede kostnader ved studiefinansieringen.
Riksrevisjonen understreker at dagens praksis innebærer
en sammenblanding av prinsipper, noe som gir unøyaktig
og ufullstendig informasjon om de samlede kostnadene.
Riksrevisjonen har merket seg at det har skjedd
forbedringer både når det gjelder departementets
forvaltning av statens interesser i selskaper, og i forhold til innrapporteringen
til Riksrevisjonen.
Likevel er det fortsatt enkelte utfordringer
med hensyn til de underliggende virksomheters forvaltning av statens
interesser i selskaper.
Riksrevisjonen konstaterer mangler ved departementets
utøvelse av tilsynet med Studentsamskipnadene og om midlene
som er tildelt studentsamskipnadene, benyttes i samsvar med formålet,
som er studentvelferd. Riksrevisjonen har merket seg at departementet tar
sikte på å fremme forslag til endringer i lov
og regelverk for studentsamskipnadene. Riksrevisjonen forventer
at dette arbeidet vil resultere i forbedringer i rutinene for styring
og oppfølging av samskipnadene.
Komiteen viser til at det er
avgitt 50 revisjonsbrev uten merknader og ett revisjonsbrev med
merknader. Komiteen registrerer med tilfredshet at
det er færre institusjoner som får revisjonsbrev
med merknader i 2005 enn i 2004. De ulike tiltakene departementet
har satt i gang for bedre regnskapskvaliteten og regeletterlevelsen,
har gitt positive resultater. Komiteen viser videre
til at Riksrevisjonen ikke har hatt merknader til kontrollen med
i alt 33 selskaper, men at Riksrevisjonen har merknader til departementets
forvaltning av studentsamskipnadene.
Komiteen har merket seg at ubrukte
statlige bevilgninger ved universitetene og høgskolene
fortsatt er økende for et flertall av institusjonene. 25
av 38 institusjoner økte avsetningene. De totale avsetningene for
sektoren passerte 2,3 mrd. kroner pr. 31. desember 2005, og økningen
fra 2004 til 2005 var på ca. 285 mill. kroner.
Komiteen forutsetter at Regjeringen
sørger for at det tas et større ansvar for å sikre
at institusjonene gjennomfører sine budsjetter i samsvar
med forutsetningene for bevilgningene, og ber om å bli
orientert om utviklingen i forbindelse med behandlingen av Riksrevisjonens
rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjetterminen
2006.
Komiteen viser til Riksrevisjonens
merknader til statsrådens forvaltning av studentsamskipnadene.
Det er også stilt spørsmål om reduserte
satser ved studentsamskipnadens treningssentre for andre enn studenter, er
i samsvar med studentsamskipnadens formål.
Komiteen viser til tidligere
omtale av svakheter i rutinene for rapportering i tilknytning til
finansieringsmodellen for universitets- og høgskolesektoren
og til mangler ved tildeling, sletting og kontroll av tilgangsrettigheter
til studieadministrative systemer ved universiteter og høyskoler. Komiteen har
merket seg at departementet har tatt initiativ til å nedsette
en arbeidsgruppe som skal utrede rutiner og retningslinjer for rapportering
av aktivitetsdata og studiepoeng, og forutsetter at påpekte
svakheter blir rettet opp.
Komiteenfinner
det kritikkverdig at Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
(NTNU) har inngått avtale om salg av eiendom mot tilbakeleie
i 30 år uten mulighet for oppsigelse, og uten å avklare
forholdet med departementet i forkant. Disposisjonen er i strid
med bevilgningsreglementet.
Komiteen ser alvorlig på at
på tross av at Riksrevisjonen allerede ved regnskapet i
2004 ba om en avklaring vedrørende universitetets eiendomsfullmakt, så ble
det i 2005 inngått en avtale som departementet nå forsøker å få reversert.
Komiteen registrerer at revisjonen
har avdekket betydelige mangler ved belastning av utgifter, budsjetter
og avtaler med eksterne oppdragsgivere i forbindelse med eksternt
finansiert virksomhet. Likeledes er det registrert mangler ved en
rekke virksomhetsregnskaper og årsmeldinger. Komiteenforutsetter at forholdene blir fulgt
opp.
Komiteen konstaterer at det er
færre brudd på regelverket for offentlige anskaffelser
i 2005 enn tidligere, men at det fortsatt gjenstår oppfølging. Komiteen forutsetter å bli
holdt orientert gjennom Dokument nr. 1 (2007-2008).