Helse- og omsorgsdepartementets budsjett for 2006
var på 103,4 mrd. kroner, hvorav 98,2 mrd. kroner er overføringer
til andre.
Departementet har ansvar for 11 underliggende virksomheter.
Riksrevisjonen har avgitt 11 revisjonsbrev uten merknader. Riksrevisjonens kontroll
har også omfattet statsrådens forvaltning av statens interesser
i fem regionale helseforetak, 32 underliggende helseforetak, ett særlovsselskap
og ett deleid aksjeselskap.
Revisjonen av statsregnskapet og departementets
forklaringer til statsregnskapet for 2006 viser følgende mangler
i forhold til bevilgningsreglementets bestemmelser:
Det er i flere kapitler
og poster betydelige avvik mellom budsjetterte og regnskapsførte
inntekter. Flere nullbudsjetterte inntektsposter viser betydelige
inntekter i regnskapet. For regnskapsåret 2006 er samlet budsjett
for de fem største postene 109,8 mill. kroner. Regnskapet viser
371,6 mill. kroner.
I forklaringene til statsregnskapet for
2006 er det gitt forklaring på avvik mellom budsjett og regnskap
for en av postene, mens det for de øvrige kun er gitt informasjon
om inntektens art.
For budsjetterminen 2008 vil Helse- og omsorgsdepartementet,
i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt,
vurdere om det blant annet på bakgrunn av tidligere års erfaringer
skal budsjetteres med høyere inntekter på enkelte kapitler.
Riksrevisjonen har kontrollert styring, måloppnåelse
og rapportering på beredskapsområdet. Formålet var å se om Stortingets
vedtak og forutsetninger på områdene miljørettet helsevern og smittevern
samt ulykkes- og atomberedskap var oppfylt på områder der Sosial-
og helsedirektoratet er delegert ansvaret for overordnet koordinering.
Revisjonen viser manglende koordinering departementene
imellom samt at Sosial- og helsedirektoratet i begrenset grad følger
opp og kontrollerer fylkesmannsembetenes måloppnåelse.
Sosial- og helsedirektoratet viser til at det
er mange departementer og direktorater som gir styringsoppdrag til
embetene, og at samhandlingen mellom departementsområdene mot regionalt
nivå per i dag ikke er god nok.
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler at fylkesmannsembetenes
evne til å gjennomføre oppdragene fra Sosial- og helsedirektoratet
er viktig for direktoratets og departementets måloppnåelse. Manglende
rapportering på embetenes måloppnåelse i direktoratets årsrapport skyldes
at denne omhandler direktoratets måloppnåelse på overordnet nivå
i forhold til departementets tildelingsbrev. Fristen for direktoratets årsrapportering
til Helse- og omsorgsdepartementet sammenfaller med embetenes frist
for årsrapportering til Fornyings- og administrasjonsdepartementet.
Riksrevisjonen har gjennomført en virksomhetsanalyse
av Nasjonalt folkehelseinstitutt for 2006, der departementets styring
og oppfølging av instituttet er kontrollert. Revisjonen viser at departementets
styring og Nasjonalt folkehelseinstitutts rapportering er svært
detaljert og aktivitetsorientert sett opp mot økonomireglementets
rammer og prinsipper, inkludert mål- og resultatstyring.
Departementet uttaler at det vil gjennomgå målstrukturen
for Nasjonalt folkehelseinstitutt med sikte på å utvikle resultatmål
og styringsparametere som i større grad indikerer måloppnåelse,
og som er stabile over tid.
Riksrevisjonen har kontrollert de regionale helseforetakenes
rapportering og måloppnåelse i forhold til kravene i bestillerdokumentene
for 2006.
Kontrollen viser at det innen flere områder
fortsatt er vanskelig å vurdere måloppnåelsen. Dette skyldes at
enkelte regioner ikke rapporterer fullstendig på krav som er stilt,
eller at det rapporteres på en slik måte at det ikke klart går fram
om nødvendige tiltak er igangsatt eller gjennomført. Rapporteringen
av grunnlagsdata for nasjonale kvalitetsindikatorer er fortsatt
mangelfull, spesielt når det gjelder psykisk helsevern.
Helseforetakene skal søke å unngå korridorpasienter.
Innen somatikken var det i tredje tertial 2006 hver dag i gjennomsnitt
235 korridorpasienter ved sykehusene. Dette er en økning på 3,5
prosent fra tredje tertial 2005.
Minst 80 prosent av epikrisene skal sendes innen sju
dager etter utskriving. Nasjonalt har andelen epikriser som sendes
innen sju dager, økt fra 56 prosent i tredje tertial 2005 til 60
prosent i tredje tertial 2006 innen somatikken.
Til tross for at det har vært lagt vekt på å
få en mer enhetlig tildeling av rett til nødvendig helsehjelp, er
det fremdeles store variasjoner i tildelingspraksis både i og mellom
regionene. Innen fagområdet psykisk helsevern for voksne er det for
eksempel mindre endringer på nasjonalt plan, mens forskjellene mellom
helseforetakene har økt i flere regioner.
De regionale helseforetakene skal sørge for
at alle som har rett til individuell plan, får tilbud om det. Tall
fra NPR viser at på landsbasis har henholdsvis 27 prosent av pasientene
innen barnehabilitering og 11 prosent av ADHD-pasientene (barn og
unge) fått individuell plan. Innenfor barnehabilitering har det
ved flere helseforetak vært en negativ utvikling i andel pasienter
som får utarbeidet individuell plan.
Det framgår av bestillerdokumentet at aktiviteten
som omfattes av aktivitetsbaserte tilskudd, skal videreføres på
om lag samme nivå som i 2005. Tall fra NPR viser at det har vært
en økning i antall korrigerte DRG-poeng på totalt 2,8 prosent fra
2005 til 2006. Helse Sør RHF har hatt den største økningen, 5,4
prosent i forhold til 2005. I foretaksmøtene i mai 2007 konstaterte departementet
at Helse Øst RHF og Helse Sør RHF har hatt en høyere aktivitet innen
somatikk enn forutsatt.
Helseforetakene skal øke innsatsen til psykisk helsevern
og til tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere.
Den prosentvise veksten innenfor rus og psykisk helsevern skal være
sterkere enn innen somatikken. I foretaksmøtene i mai 2007 konstaterte
departementet at Helse Øst RHF ikke har fulgt opp kravet innen tverrfaglig
spesialisert rusbehandling, og at Helse Midt-Norge RHF ikke har
fulgt opp kravet innen psykisk helsevern. Helse Sør RHF og Helse
Vest RHF innfrir kravet.
De regionale helseforetakene påpeker at problemer
knyttet til rekruttering av fagpersonell, gjør det vanskelig å oppfylle
kravene i bestillerdokumentene, særlig kravet om 5 prosents nasjonal dekningsgrad
i tilbudet til barn og unge innen 2008. Dette gjelder også kravene
om markert redusert ventetid for barn og unge i psykisk helsevern,
tilgjengelighet og kvalitet i akuttjenester innen psykisk helsevern
for voksne, samt kravet om å oppgradere distriktspsykiatriske sentre
faglig og bemanningsmessig.
Ventetidene for de høyt prioriterte tjenestene skal
fortsatt holdes på lavt nivå, og det forventes en markert reduksjon
i gjennomsnittlig ventetid for behandling av barn og unge med psykiske lidelser.
Tall fra NPR viser at gjennomsnittlig ventetid er stabil innen psykisk
helsevern for barn og unge, men at ventetiden er økt innen psykisk
helsevern for voksne. Det er store variasjoner i gjennomsnittlig
ventetid mellom regionene.
Departementet har stilt krav om at det må arbeides
for å redusere ventelistene for tverrfaglig spesialisert behandling,
inkludert legemiddelassistert rehabilitering. Tall fra NPR for tredje
tertial 2006 viser at det er store regionale forskjeller i ventetid,
fra 94 dager i Helse Sør til 150 dager i Helse Nord.
De regionale helseforetakene skal prioritere tjenestetilbudet
innenfor rehabilitering og habilitering på en slik måte at tilbudet
til pasientene utbygges og styrkes i 2006, og særlig oppmerksomhet
bør vies til habilitering av barn og rehabilitering av alvorlig
hodeskade.
De regionale helseforetakene har igangsatt ulike prosjekter,
utredningsarbeid og tiltaksplaner innen rehabilitering og habilitering
i 2006. Det er imidlertid vanskelig å vurdere i hvilken grad tilbudet
er utbygget og styrket i 2006.
Selv om det har vært en styrking av tilbudet
for pasienter med alvorlig hodeskade i flere av regionene, er tilbudet
fremdeles ikke tilstrekkelig.
Tall fra NPR viser at det har vært en økning
i antall rehabiliteringsopphold i sykehus fra 2005 til 2006. De
regionale helseforetakenes kostnader til kjøp av tjenester fra private
opptrenings- og rehabiliteringssentre har økt, men antall plasser er
redusert fra 2005 til 2006. Det er stor variasjon i gjennomsnittlig
ventetid for pasienter som har fått igangsatt behandling, fra 36
dager i Helse Sør til 138 dager i Helse Nord.
På foretaksmøtene i januar 2006 stilte departementet
krav om at de regionale helseforetakene skulle oppnå økonomisk balanse
i 2006. I juni 2006 fikk Helse Midt-Norge RHF forskjøvet balansekravet,
og det ble lagt til grunn at det korrigerte resultatet for 2006
ikke skulle overstige 350 mill. kroner.
Det er betydelige avvik mellom eiers krav og
oppnådde økonomiske resultater i samtlige regioner, bortsett fra
i Helse Øst. Det korrigerte økonomiske resultatet er forbedret i
forhold til 2005 i Helse Sør RHF, mens det er vesentlig forverret
i Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF. Den manglende
resultatoppnåelsen ble også for disse regionene først meldt departementet
på slutten av 2006.
For 2004 ble det rapportert om et avvik på 40,5 mill.
kroner mellom de regionale helseforetakenes regnskaper og statsregnskapet vedrørende
kap. 732 post 77. Departementet opplyste at foretakenes artskonti
var endret med virkning fra og med 2006, for å rette opp feilen. Kontrollen
for 2006 viser imidlertid at til tross for at foretakenes artskonti
er endret, er det fortsatt avvik mellom de regionale helseforetakenes regnskaper
og statsregnskapet. Avviket er redusert til 36,8 mill. kroner og
utgjør 1 prosent av posten, noe som innebærer at de regionale helseforetakene
har mottatt mer enn det som er ført i statsregnskapet. 18. september
2007 mottok Riksrevisjonen tilleggsopplysninger fra departementet
om at de regionale helseforetakene har mottatt 11,8 mill. kroner
mindre enn det som er ført i statsregnskapet. Forholdet vil bli
fulgt opp videre.
Riksrevisjonen har ikke vesentlige merknader
til virksomhetsregnskapene.
Systemet ble etablert i 1999 og er regulert
i lov om spesialisthelsetjenester § 4-2. Departementet tildeler
hver helseregion en årlig stillingskvote etter anbefaling fra Nasjonalt
råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR). Systemet
skal bidra til god utdanningskapasitet og god lokal, regional og
nasjonal fordeling av leger og spesialister. I bestillerdokumentene
for 2006 har departementet tildelt totalt 180 nye spesialistlegestillinger.
Data for 2005 og 2006 fra Legeforeningens medlemsregister
over leger i spesialisthelsetjenesten viser at det er vesentlige
avvik mellom tildelte og faktiske legestillinger ved sykehusene.
Noe av avviket kan forklares ved at departementet har innvilget
ekstrastillinger gjennom året.
Riksrevisjonen har også undersøkt forholdet mellom
tildelte og faktiske legestillinger ved to utvalgte helseforetak
i hver region - til sammen ti helseforetak. Undersøkelsen viser
at fire helseforetak totalt har ansatt om lag 100 leger utover de
lovlig tildelte legestillingene. Ansettelsene kan ikke forklares
ved tildelinger av ekstrastillinger fra NR i 2006.
De regionale helseforetakene forutsetter at helseforetakene
rapporterer til NR slik de er pålagt. Riksrevisjonens undersøkelse
viser at de regionale helseforetakene har ulike rutiner for intern
oppfølging av rapporteringen. Enkelte regionale helseforetak oppfatter
dessuten regelverket som uklart og mener dagens ordning ikke fungerer
tilfredsstillende.
Departementet uttaler at det har vært oppmerksom
på at legefordelingssystemet ikke fungerer tilfredsstillende, og
at det derfor har satt i verk tiltak for å rette på dette og styrke
systemets legitimitet og tjenestenes lojalitet til systemet.
Det framgår av bestillerdokumentene til de regionale
helseforetakene for 2006 at basisbevilgningen skal dekke vedlikehold
av utstyrs- og bygningsmassen i helseforetaksgruppene.
Riksrevisjonens undersøkelse viser at det i
liten grad eksisterer planer eller retningslinjer for vedlikehold
på regionalt nivå, og at det i varierende grad utarbeides planer
i det enkelte helseforetak. I den grad helseforetakene har utarbeidet
vedlikeholdsplaner, er planene hovedsakelig kortsiktige. I flere
av helseforetaksgruppene er det ulik praksis og strategi knyttet
til utarbeidelse av vedlikeholdsplaner.
Departementet er av den oppfatning at det skal foreligge
vedlikeholdsplaner ved norske sykehus, og at disse skal støtte kjernevirksomheten på
en slik måte at bygningsmassen er hensiktsmessig og forutsigbar.
Helseforetakene budsjetterer ut fra hvor kritisk vedlikeholdsbehovet
er, og rammene som er tilgjengelig. Flere helseforetak oppgir at
andelen midler som benyttes til sikkerhetstiltak, akutte forhold
og andre lovpålagte tiltak øker, mens det blir benyttet relativt
mindre til forebyggende vedlikehold. Enkelte helseforetak oppgir
at det kun er det mest prekære vedlikeholdet som er blitt utført.
Flere helseforetak påpeker også at dersom helseforetakene skal følge
gjeldende normer for vedlikehold, er det nødvendig å styrke drifts-
og vedlikeholdsbudsjettene. Det er variasjon i praktisering av kontoføring
av kostnader til vedlikehold, noe som gjør det vanskelig å sammenligne
informasjonen fra de ulike helseforetakene.
Departementet understreker at helseforetakene har
plikt til å budsjettere innenfor tilgjengelige rammer. Når det gjelder
regnskapsføring, opplyser departementet at de regionale helseforetakene
bruker norsk standard kontoplan.
Få foretaksgrupper har oversikt over størrelsen på
vedlikeholdsetterslepet. Et flertall melder imidlertid om at etterslepet
er økende. Flere av foretaksgruppene mener at midlene som benyttes
til vedlikehold, ikke er tilstrekkelige for å opprettholde standarden
på sykehusbygningene.
Departementet understreker at "vedlikeholdsetterslep"
er et begrep uten en entydig definisjon. Departementet viser for
øvrig til at regjeringen har varslet en opptrapping av midler til
investeringer, det vil si oppgradering av bygg og utstyrsmasse,
med til sammen 1 mrd. kroner i perioden 2008-2010.
Riksrevisjonens undersøkelse viser at manglende
vedlikehold har ført til avvik i forhold til lover og forskrifter
vedrørende arbeidsmiljø og bygningsmessig sikkerhet.
Departementet viser til at de regionale helseforetakene
skal utøve internkontroll i henhold til forskrifter gitt innen de
relevante fagområdene. Departementet forutsetter at styrene i de
enkelte helseforetak mottar rapporter som handler om alle relevante
forhold knyttet til driften, også vedlikeholdsbehov.
Riksrevisjonen stilte ved revisjonen av 2005-regnskapene
spørsmål ved direktoratets styring av underliggende virksomheter
siden sentrale mål for Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenestekontor (Kunnskapssenteret)
ikke var nedfelt i direktoratets tildelingsbrev til virksomhetene.
Informasjon om måloppnåelse i forhold til Statens autorisasjonskontor
for helsepersonell og Kunnskapssenteret gikk ikke fram i direktoratets
årsrapport for 2005 til departementet.
Revisjonen for 2006 viser en bedring i sporbarhet
mellom tildelingsbrev og rapportering, men det er fremdeles enkelte
svakheter i direktoratets virksomhetsstyring av Statens autorisasjonskontor
for helsepersonell.
I stortingsproposisjonen er det blant annet
stilt krav om at Statens autorisasjonskontor for helsepersonells
saksbehandling skal være effektiv og forsvarlig. Etter Riksrevisjonens
vurdering er det risiko for at Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
ikke har tilfredsstillende it-systemer og rutiner i forhold til
kravene satt i ovennevnte stortingsproposisjon.
Riksrevisjonen vil følge saken videre.
Riksrevisjonen ser alvorlig på svakhetene ved departementets
budsjettrutiner i forhold til inntekter. Riksrevisjonen forventer
at departementet iverksetter tiltak for at bevilgningsreglementets
krav til realistisk budsjettering skal bli fulgt. Riksrevisjonen
finner det kritikkverdig at flere embetsoppdrag til fylkesmennene
innen miljørettet helsevern og smitte samt ulykkes- og atomberedskap
i varierende grad er fulgt opp, og at det er betydelige regionale
og lokale ulikheter i oppdateringen av planer og beredskap. Riksrevisjonen
ser alvorlig på at departementet ikke i tilstrekkelig grad har rutiner
som sikrer oppfølging av beredskapsområdet i forhold til egne tildelingsbrev
og embetsoppdrag.
Riksrevisjonen finner grunn til å kritisere
departementets styring av Nasjonalt folkehelseinstitutt. Manglende
sporbarhet mellom mål, detaljerte aktiviteter og rapportering vanskeliggjør
departementets og virksomhetens mål- og resultatstyring. Riksrevisjonen
understreker departementets etatsstyringsansvar og forutsetter at
departementet følger opp de påpekte forhold.
Av tidligere rapporterte forhold konstaterer
Riksrevisjonen at det fortsatt knytter seg svakheter til departementets
oppfølging av Sosial- og helsedirektoratets virksomhetsstyring av
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Riksrevisjonen understreker
at departementet må utøve sin etatsstyring slik at Stortingets mål
om effektiv saksbehandling ved Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
blir nådd. Riksrevisjonen har merket seg departementets utsagn om
at det i tildelingsbrevet for 2008 på flere av direktoratets områder
vil bli utviklet egnede styringsindikatorer.
De regionale helseforetakenes oppfølging og kontroll
av avtalespesialistene er mangelfull, og de har i liten grad oversikt
over avtalespesialistenes faktiske prioriteringer. Riksrevisjonen mener
dette er alvorlig, da det gir høy risiko for at rettighetspasienter
ikke prioriteres slik prioriteringsforskriften forutsetter.
Riksrevisjonen mener det tar uforholdsmessig lang
tid å få implementert retningslinjene for bierverv som ble vedtatt
allerede i 2003. Riksrevisjonen ser også alvorlig på at helseforetakene
i liten grad har oversikt over ansatte som har driftsavtale som
avtalespesialister og ansatte med bierverv i legemiddelindustrien.
Dette kan etter Riksrevisjonens vurdering bidra til å øke risikoen
for uheldige rollesammenblandinger og inhabilitet og svekke tilliten
til helsepersonells integritet.
Foretaksgruppen Helse Nord solgte Senter for psykisk
helse på Gibostad samlet til et eiendomsselskap med et tap på 24,4
mill. kroner. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at kravene
til profesjonell håndtering, forsvarlig saksbehandling og økonomisk
forsvarlig forvaltning av offentlige verdier ikke er tilstrekkelig ivaretatt
ved salget. Når det gjelder avtalene om leie av ambulansestasjoner
i Helse Nord, har Riksrevisjonen merket seg at det er satt i gang
en vurdering av om disse er å betrakte som langsiktige lån, og at
de vil bli avsluttet dersom så er tilfelle.
Departementet har ikke nødvendig oversikt over foretaksgruppenes
behov for vedlikehold av sykehusbygg. Foretaksgruppenes nedprioritering
av vedlikehold har ført til avvik i forhold til lover og forskrifter
om arbeidsmiljø og bygningsmessig sikkerhet. Departementet svarer
at det har ansvar for å sørge for at de regionale helseforetakene
har strategiske planer for sitt vedlikehold, slik at nødvendig og
prioriteringsmessig riktig vedlikehold gjennomføres. Riksrevisjonen
vil påpeke at slike planer i liten grad eksisterer, at nedprioritering
av vedlikehold kan få alvorlige sikkerhetsmessige konsekvenser for ansatte,
pasienter og pårørende, og at det på sikt kan generere unødig store
kostnader.
Det er vesentlig avvik mellom lovlig tildelte
spesialistlegestillinger og faktisk antall stillinger ved flere
helseforetak. Det lovregulerte legefordelingssystemet har ikke fungert
som forutsatt, og regelverket oppfattes som uklart. Riksrevisjonen
registrerer at legefordelingssystemet nå skal gjennomgås og nødvendige
tiltak iverksettes. Riksrevisjonen finner det imidlertid alvorlig
at departementet som forvalter av systemet ikke tidligere i større
grad har vektlagt at manglende etterlevelse av systemet kan medføre svekket
økonomisk kontroll, forsterking av ubalanse i legemarkedet, samt
problemer med rekruttering og godkjennelse av spesialistutdanningen. Det
er betydelige avvik mellom krav og oppnådde økonomiske resultater
i samtlige regionale helseforetak, med unntak av Helse Øst RHF.
Det korrigerte økonomiske resultatet er vesentlig forverret i Helse
Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF. Videre er resultatrapporteringen
og måloppnåelsen fortsatt svak på flere sentrale områder som habilitering
og rehabilitering, psykisk helsevern og rus. Riksrevisjonen ser
positivt på at departementet fra 2007 har innført nytt og utvidet
rapporteringsopplegg. Riksrevisjonen stiller imidlertid spørsmål
ved om dette er tilstrekkelig for å sikre bedre måloppnåelse og
nødvendig styring av de regionale helseforetakene.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet
ikke har ryddet opp i merknadssaken fra 2004-kontrollen vedrørende
brudd på regelverket for offentlige anskaffelser ved tildeling av kontrakter
til de regionale sykehusapotekene om levering av legemidler. Riksrevisjonen
har merket seg at rettsanvendelse vil bli sett på, og eventuelle
tiltak overfor de regionale helseforetakene vurdert.
Annelise Høegh ser på avtalespesialistene som en
nødvendig ressurs for å øke helsetilbudet og redusere ventetiden
til helsehjelp. Det er viktig at de så langt råd følger prioriteringsforskriften, men
dette medlem ser det ikke som alvorlig at de også har et innslag
av pasienter med mindre alvorlige lidelser enn det som er beskrevet
i forskriften. Dette medlem kan derfor ikke slutte seg til formuleringene
om at helseforetakenes manglende oppfølging og kontroll av avtalespesialistene
er alvorlig og gir en betydelig og høy risiko for at rettighetspasienter
ikke prioriteres.
Komiteen viser til
at Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for 11 underliggende
virksomheter. Riksrevisjonen har avgitt 11 revisjonsbrev uten merknader.
Riksrevisjonens kontroll har også omfattet statsrådens forvaltning
av statens interesser i fem regionale helseforetak, 32 underliggende
helseforetak, ett særlovsselskap og ett deleid aksjeselskap. Riksrevisjonen
har flere merknader til statsrådens forvaltning av helseforetakene.
Komiteen har merket seg at revisjonen
av statsregnskapet og departementets forklaringer til statsregnskapet
for 2006 viser mangler i forhold til bevilgningsreglementets bestemmelser. Det
er i flere kapitler og poster betydelige avvik mellom budsjetterte
og regnskapsførte inntekter. Flere nullbudsjetterte inntektsposter
viser betydelige inntekter i regnskapet. For regnskapsåret 2006
er samlet budsjett for de fem største postene 109,8 mill. kroner.
Regnskapet viser 371,6 mill. kroner. Samtidig har komiteen merket
seg at det i forklaringene til statsregnskapet for 2006 er gitt
forklaring på avvik mellom budsjett og regnskap for en av postene,
mens det for de øvrige kun er gitt informasjon om inntektens art. Komiteen mener
dette er alvorlig, og har merket seg at Helse- og omsorgsdepartementet
for budsjetterminen 2008 i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet
og Nasjonalt folkehelseinstitutt vil vurdere om det blant annet
på bakgrunn av tidligere års erfaringer, skal budsjetteres med høyere
inntekter på enkelte kapitler.
Komiteen viser til at revisjonen
i forhold til styring, måloppnåelse og resultatrapportering til Stortinget
i det årlige budsjettet påviser manglende koordinering departementene
imellom, samt at Sosial- og helsedirektoratet i begrenset grad følger
opp og kontrollerer fylkesmannsembetenes måloppnåelse. Det samme
gjelder departementets styring av beredskap. Komiteen forutsetter
at dette følges opp på egnet måte av departementet.
Komiteen har merket seg at departementet
uttaler at det vil gjennomgå målstrukturen for Nasjonalt folkehelseinstitutt
med sikte på å utvikle resultatmål og styringsparametere som i større grad
indikerer måloppnåelse, og som er stabile over tid, og tar dette
til orientering.
I forhold til de regionale helseforetakenes
resultatrapportering og måloppnåelse har Riksrevisjonen kontrollert
de regionale helseforetakenes rapportering og måloppnåelse i forhold
til kravene i bestillerdokumentene for 2006. Komiteen viser
til at kontrollen synliggjør at det innen flere områder fortsatt
er vanskelig å vurdere måloppnåelsen. Komiteen forutsetter at
de regionale helseforetakene blir flinkere til å rapportere i forhold
til de krav som er stilt, og at det blir gjort et bedre arbeid i
forhold til å rapportere grunnlagsdata for nasjonale kvalitetsindikatorer,
spesielt når det gjelder psykisk helsevern.
I forhold til måloppnåelsen, har komiteen merket
seg at det innen somatikken i tredje tertial 2006 hver dag i gjennomsnitt
var 235 korridorpasienter ved sykehusene, noe som er en økning på
3,5 prosent fra tredje tertial 2005. Samtidig at andelen epikriser
som sendes innen sju dager, har bedret seg fra 56 prosent i tredje
tertial 2005 til 60 prosent i tredje tertial 2006 innen somatikken,
noe som er en bedre måloppnåelse, selv om målet er 80 prosent på
epikriser. Komiteen har også merket seg at på tross
av mål om prioritering, så har det innenfor barnehabilitering ved flere
helseforetak vært en negativ utvikling i andel pasienter som får
utarbeidet individuell plan, noe komiteen ser alvorlig
på.
Samtidig viser data fra Norsk Pasientregister
at på tross av føringer om prioritering av rus og psykisk helsevern
framfor somatikken, så har Helse Øst RHF og Helse Sør RHF hatt en
høyere aktivitet innen somatikk enn forutsatt. Videre at Helse Øst
RHF ikke har fulgt opp kravet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling,
og at Helse Midt-Norge RHF ikke har fulgt opp kravet innen psykisk
helsevern. Komiteen mener det er kritikkverdig at
ikke føringer fra Stortinget om prioritering av rus og psykisk helsevern
følges opp av alle de regionale helseforetakene, og legger til grunn
at departementet følger opp dette.
Komiteen har registrert at de
regionale helseforetakene påpeker problemer knyttet til rekruttering
av fagpersonell, noe som gjør det vanskelig å oppfylle kravene i
bestillerdokumentene om 5 prosents nasjonal dekningsgrad i tilbudet
til barn og unge innen 2008. Dette gjelder også kravene om markert
redusert ventetid for barn og unge i psykisk helsevern, tilgjengelighet og
kvalitet i akuttjenester innen psykisk helsevern for voksne, samt
kravet om å oppgradere distriktspsykiatriske sentre faglig og bemanningsmessig.
I forhold til rehabilitering og habilitering
har komiteen registrert at tall fra NPR viser en økning
i antall rehabiliteringsopphold i sykehus fra 2005 til 2006, men
at antall plasser kjøpt av de regionale helseforetakene fra private
opptrenings- og rehabiliteringssentre er redusert fra 2005 til 2006.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
ved revisjonen av 2005-regnskapene stilte spørsmål ved direktoratets
styring av underliggende virksomheter, siden sentrale mål for Statens
autorisasjonskontor for helsepersonell og Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) ikke var nedfelt i direktoratets
tildelingsbrev til virksomhetene. Revisjonen for 2006 viser en bedring
i sporbarhet mellom tildelingsbrev og rapportering, men det er fremdeles
enkelte svakheter i direktoratets virksomhetsstyring av Statens
autorisasjonskontor for helsepersonell. Komiteen har
merket seg at Riksrevisjonens vurdering er at det er risiko for
at Statens autorisasjonskontor for helsepersonell ikke har tilfredsstillende
it-systemer og rutiner i forhold til kravene satt i ovennevnte stortingsproposisjon,
og at Riksrevisjonen vil følge saken videre.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen
ser alvorlig på svakhetene ved departementets budsjettrutiner i
forhold til inntekter, og at Riksrevisjonen forventer at departementet
iverksetter tiltak for at bevilgningsreglementets krav til realistisk
budsjettering, skal bli fulgt. Videre har komiteen merket
seg at Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at flere embetsoppdrag
til fylkesmennene innen miljørettet helsevern og smitte samt ulykkes-
og atomberedskap i varierende grad er fulgt opp, og at det er betydelige
regionale og lokale ulikheter i oppdateringen av planer og beredskap. Komiteen forutsetter
at departementet følger opp saken på egnet måte.
Komiteen har merket seg at det
er vesentlig avvik mellom lovlig tildelte spesialistlegestillinger og
faktisk antall stillinger ved flere helseforetak, at det lovregulerte
legefordelingssystemet ikke har fungert som forutsatt, og at regelverket
oppfattes som uklart. Komiteen er tilfreds med at legefordelingssystemet
nå skal gjennomgås og nødvendige tiltak iverksettes, men finner
det alvorlig at departementet som forvalter av systemet ikke tidligere
i større grad har vektlagt at manglende etterlevelse av systemet
kan medføre svekket økonomisk kontroll, forsterking av ubalanse
i legemarkedet, samt problemer med rekruttering og godkjennelse
av spesialistutdanningen.
Komiteen ber departementet på
egnet måte følge opp at det er samsvar mellom lovlig tildelte stillinger
og faktisk antall stillinger ved flere helseforetak, i tråd med
det lovfestede systemet for legefordeling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg den uheldige utviklingen knyttet til at antall rehabiliteringsplasser
er redusert fra 2005 til 2006, samt at det er stor variasjon i gjennomsnittlig
ventetid for pasienter som har fått igangsatt behandling. Disse
medlemmer viser til sine merknader vedrørende rehabilitering
i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2007-2008). Disse medlemmer viser
videre til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2008, hvor rehabilitering
er styrket med 300 mill. øremerkede kroner, samt en økning i basisbevilgningene
til de regionale helseforetakene med 1 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at
det konstateres at det fremdeles er store variasjoner i praksis med
tildeling av rett til nødvendig helsehjelp, både innad og mellom
regionene. Dette anser disse medlemmer for å være
svært alvorlig, da konsekvensene av at det er ulik praksis på dette
området, medfører at man blir behandlet ulikt ut fra hvor man er
i landet. Videre deler disse medlemmer Riksrevisjonens
syn om at det er alvorlig at mange pasienter med rett til individuell
plan ikke har fått utarbeidet en slik plan, og at det må kunne forventes
at Regjeringen sørger for at disse forskjellene og manglene blir rettet
opp.
Disse medlemmer viser til at
det er påvist store svakheter innen psykisk helsevern, noe de regionale
helseforetak tilskriver problemer knyttet til rekruttering av fagpersonell.
Ifølge bestillerdokumentet skal ventetid for vurderingssamtaler
for barn og ungdom ikke overstige ti dager. Ifølge tall fra Fritt
sykehusvalg (2. tertial 2006) er gjennomsnittlig ventetid 43 dager
for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp og 42 dager for
pasienter uten denne rett. Disse medlemmer finner
det påkrevd at denne ventetiden reduseres sterkt med sikte på å oppnå
en ventetid i overensstemmelse med det som er angitt i bestillerdokumentet.
Disse medlemmer har også merket
seg at det er en tilsynelatende uforklarlig forskjell mellom regionene
når det gjelder ventetid for behandling av rusmisbrukere. Tall fra
NPR fra tredje kvartal 2006 viser at ventetiden for behandling i
Helse Sør er 94 dager og i Helse Nord 150 dager. Tildeling av rett
til nødvendig helsehjelp for pasienter med rusmiddelproblemer varierer
også sterkt mellom regionene. I Helse Midt-Norge får 94 prosent
av pasientene tildelt denne retten, mens kun 53 prosent får det
i Helse Sør. Disse medlemmer mener at disse tall
illustrerer behovet for at det settes inn virkemidler for å utbedre
tiltak i alle regioner og særlig i de regioner der behovet er størst.
Disse medlemmer viser til påpekningen
av de stadig økende vedlikeholdsetterslep tilknyttet de regionale
helseforetakene, og viser i denne sammenheng til Fremskrittspartiets
alternative budsjett for 2008, der det øremerkes 400 millioner kroner
til dette formålet i 2008. Disse medlemmer ser meget
alvorlig på Riksrevisjonens anmerkninger knyttet til at manglende
etterslep har ført til avvik i forhold til lover og forskrifter om
bygningsmessig sikkerhet, og mener derfor det må øremerkes midler
til dette formål i årene som kommer.