Statens pensjonsfond eies av det norske folk
og kommende generasjoner av nordmenn. Den velstand som de nåværende
generasjoner opplever, skaper forpliktelser. Kapitalen fra Statens
pensjonsfond – Utland stammer fra statens olje- og gassinntekter.
Olje- og gassreservene vil ta slutt. Siden det er tale om begrensede
ressurser, er det ikke rettferdig at rikdommene bare kommer de få
generasjoner til gode som tilfeldigvis opplever uttaket av dem.
Verdiene må sikres for etterslekten. Slik sett vil det være et viktig
etisk ansvar å sørge for at fondets eiere får god avkastning av
formuen over tid. God avkastning for fondet over tid er et viktig
bidrag til å sikre velferdsstaten i framtiden. Som investor har
en også et medansvar for hvordan selskapene fondet er investert
i opptrer, hva de produserer og hvordan de behandler omgivelsene
sine. Regjeringen legger stor vekt på å ta et slikt samfunnsansvar
i forvaltningen av Statens pensjonsfond. Dette vil være en viktig
premiss for evalueringen av de etiske retningslinjene for Statens
pensjonsfond – Utland som skal gjennomføres i inneværende år.
Målsettingen for evalueringen av de etiske retningslinjene
for Statens pensjonsfond – Utland er å sikre at retningslinjene
har virket etter intensjonen, sikre bred politisk oppslutning om
videre utvikling av retningslinjene, samt styrke den etiske profilen
for fondet. Mye ved dagens system fungerer godt. Det er flere elementer
og prinsipper en bør ta med seg videre; stor grad av åpenhet og
rapportering, høy kvalitet på beslutningsgrunnlaget i de vedtak
som fattes, fokus på noen særlige områder i eierskapsarbeidet, samt sikring
av troverdighet og seriøsitet i alt arbeidet som gjøres.
En hovedutfordring er det videre arbeidet med
å integrere etiske og finansielle hensyn i forvaltningen slik at
disse hensynene virker som forutsetninger, og ikke som motsetninger,
for hverandre. Skal dette arbeidet også få betydning for andre investorer,
må det skje på både et solid teoretisk grunnlag, og på en praktisk
håndterbar måte.
Finansdepartementet arrangerte 16.–17. januar 2008
sammen med Norges Bank og Etikkrådet en internasjonal konferanse
i Oslo om integrering av etiske hensyn i kapitalforvaltning, som markerte
starten på prosessen knyttet til evaluering av de etiske retningslinjene.
Her fikk en belyst flere av de spørsmålene og utfordringene som
det er naturlig at evalueringsprosessen omhandler. Dette gjelder
bl.a. spørsmålet om hvilke produkter som skal føre til automatisk
utelukkelse fra porteføljen, arbeidet med aktivt eierskap, og hvordan
dette best kan styrkes og synliggjøres, samt hvordan det kan spille
sammen med uttrekksmekanismen, positiv utvelgelse av investeringsobjekter
basert på etiske kriterier, og hvorvidt og i hvilken grad bruken
av et slikt virkemiddel egner seg for Statens pensjonsfond – Utland.
Det er naturlig at en i evalueringen av de etiske retningslinjene
for Statens pensjonsfond – Utland også vurderer behovet for ytterligere
harmonisering av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond
– Norge. Departementet legger opp til å sende et notat om de etiske
retningslinjene på høring til en bred gruppe samfunnsaktører. Evalueringen
av og eventuelle forslag til justeringer i de etiske retningslinjene
vil bli lagt fram for Stortinget våren 2009, se nærmere omtale i
kapittel 4 i meldingen.
Figur 1.9 i meldingen viser ansvarsdelingen
mellom Finansdepartementet, Norges Bank og Etikkrådet i arbeidet
med de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond – Utland.
Etikkrådet har ikke en formell rolle overfor Folketrygdfondet. Finansdepartementet
legger til grunn at et nordisk selskap som eies av både Statens
pensjonsfond – Norge og Statens pensjonsfond – Utland, vil bli tatt
ut av begge fondenes investeringsunivers dersom departementet fatter
en beslutning om å utelukke selskapet.
Norges Bank har ansvaret for å utøve eierrettigheter
for Statens pensjonsfond – Utland. Det overordnede målet for eierskapsutøvelsen
er å sikre Pensjonsfondets finansielle interesser. I de etiske retningslinjene
er det lagt til grunn at god avkastning på sikt er avhengig av en
bærekraftig utvikling i økonomisk, økologisk og sosial forstand.
Norges Bank prioriterer eierskapsarbeidet høyt og
har i løpet av 2007 økt ressursinnsatsen knyttet til dette arbeidet.
Banken arbeider særlig med noen utvalgte satsingsområder der etikk
går hånd i hånd med langsiktig finansiell avkastning. Satsingsområdene
er relevante for investorer generelt og fondets portefølje spesielt,
og de er egnet for dialog med selskaper eller regulerende myndigheter,
noe som øker muligheten for reelt gjennomslag. Satsingene gjelder
god selskapsstyring, barns rettigheter og beskyttelse av miljøet.
God selskapsstyring er viktig for å sikre fondet god avkastning
over tid, men det er også helt nødvendig for bl.a. å sikre at eierne
blir hørt i de spørsmål som eierne er opptatt av. Som samfunnsansvarlig
investor er det naturlig å være opptatt av barns rettigheter og
beskyttelse av miljøet, herunder klimautfordringen, og den muligheten
en har til å bidra til at disse hensynene blir ivaretatt av selskaper
fondet er investert i. Målsettingen med satsingen på barnearbeid
er å sikre barns rettigheter og helse innenfor verdikjeden til de
selskapene der fondet er investert. På miljøområdet har banken et
særlig fokus rettet mot selskapers lobbyvirksomhet hva gjelder lovgivning
som kan medføre betydelige reduksjoner i utslippene av klimagasser.
Ved utgangen av 2007 hadde Norges Bank etablert
eller videreført kontakt med rundt 60 selskaper om spørsmål knyttet
til sosiale forhold, med hovedvekt på barnearbeid og barns rettigheter.
For å tydeliggjøre Norges Banks posisjon og forventninger innenfor
dette feltet har banken utviklet dokumentet "NBIM Investor Expectations
on Children’s Rights". Dokumentet er basert på FNs konvensjon om
barns rettigheter, samt ILOs konvensjoner om barnearbeid.
I løpet av 2007 har Norges Bank analysert over 100
selskaper i porteføljen for å identifisere de selskapene som er
mest aktive i myndighetskontakt på klimaområdet. Det har blitt initiert
kontakt med 20 selskaper og avholdt møter med 15 av disse. Alle
er betydelige bidragsytere til utslipp av klimagasser, og de er
identifisert som sentrale lobbyaktører. I dialogen med selskapene har
Norges Bank lagt vekt på teknologiutvikling og tilpasning til nye
utslipps- og avgiftsregimer, i tillegg til selskapenes posisjonering
i myndighetskontakten. Norges Bank sluttet seg nylig til Carbon
Disclosure Project (CDP). CDP er en uavhengig, non-profit organisasjon
som har som formål å samle inn og publisere informasjon om bedrifters
utslipp av drivhusgasser, og annen informasjon knyttet til bedrifters
håndtering av klimagassproblematikk. Ved å knytte seg til prosjektet
oppfordrer Norges Bank til større åpenhet i arbeidet for å redusere
utslipp.
Folketrygdfondet har ansvaret for utøvelsen
av eierrettigheter i Statens pensjonsfond – Norge. Det overordnede
målet for eierskapsutøvelsen er å sikre fondets finansielle interesser.
Styret i Folketrygdfondet har fastsatt retningslinjer
for utøvelsen av eierrettigheter i Statens pensjonsfond – Norge,
der det overordnede målet med eierskapsutøvelsen er å sikre fondets
finansielle interesser. For å ivareta at porteføljen i størst mulig
grad bidrar til å fremme en langsiktig verdiskaping, har Folketrygdfondet
definert etiske prinsipper for investeringsvirksomheten som en integrert
del av retningslinjene for Folketrygdfondets eierskapsutøvelse.
God eierstyring og selskapsledelse skal ivareta eiernes og andre
interessenters rettigheter i forhold til selskapene, samt sikre
at styringsmekanismene i selskapene fungerer hensiktsmessig.
For å sikre en mest mulig objektiv og presis
vurdering av selskapenes etiske holdninger og handlinger innhenter
Folketrygdfondet informasjon fra åpne kilder som årsrapporter, media
og Internett, og informasjon direkte fra selskapene gjennom en spørreundersøkelse
i alle norske selskaper fondet har eierinteresser i. Høsten 2006
sendte Folketrygdfondet ut spørreskjema til 41 norske selskaper
Statens pensjonsfond – Norge har eierinteresser i, knyttet til integrering og
håndtering av miljø og sosiale hensyn. Spørreundersøkelsen og Folketrygdfondets
samlede vurdering av de etiske aspektene ved selskapenes ledelse
og praksis tegner et gjennomgående positivt bilde av oppmerksomhetsnivå,
standarder og praksis hos selskapene som har besvart undersøkelsen.
Fra og med 2007 utgir Folketrygdfondet en egen eierskapsrapport,
som ledd i en utvidet rapportering omkring eierskapsarbeidet.
Etter de etiske retningslinjene for Statens
pensjonsfond – Utland kan selskaper utelukkes fra fondet ved:
negativ filtrering
for å fange opp selskaper som produserer våpen som ved normal anvendelse bryter
med grunnleggende humanitære prinsipper, og
ad hoc uttrekk av enkeltselskaper hvis
en investering utgjør en uakseptabel risiko for medvirkning til
handlinger eller unnlatelser som anses som grovt uetiske.
Etikkrådet for Statens pensjonsfond – Utland
gir tilråding om filtrering og uttrekk, mens det er Finansdepartementet
som beslutter om et selskap skal utelukkes. Finansdepartementet
baserer sin beslutning på rådets vurdering, men tar normalt også
hensyn til Norges Banks vurdering av om banken gjennom eierskapsutøvelse
kan redusere risikoen for medvirkning til grovt uetiske forhold.
Pr. i dag er 27 selskaper utelukket fra fondets
investeringsunivers. 20 av selskapene er utelukket fordi de medvirker
til produksjon av inhumane våpentyper. De resterende 7 selskaper
er utelukket for å unngå en uakseptabel risiko for at fondet medvirker
til henholdsvis grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene
og alvorlig miljøskade.
I lys av den forverrede situasjonen i Burma
har Etikkrådet og Norges Bank vært særlig oppmerksomme på selskaper
med aktivitet der. Finansdepartementet mottok brev fra Etikkrådet 11. oktober
2007 hvor rådet gjør rede for sine vurderinger av risikoen for at
fondet kan sies å bidra til grove eller systematiske krenkelser
av menneskerettighetene gjennom sine investeringer i selskaper med
aktivitet i Burma. Etikkrådet har varslet mulige tilrådinger om
utelukkelse av selskaper som inngår kontrakter om bygging av omfattende
infrastrukturprosjekter i landet. Slike byggeprosjekter vil etter
alt å dømme innebære en uakseptabel risiko for framtidig medvirkning til
brudd på menneskerettigheter. I 2007 har Norges Bank kontaktet 10
selskaper i porteføljen for å stille spørsmål om deres aktivitet
i landet. Dette er selskaper som kan stå i fare for å medvirke til
menneskerettsbrudd eller utsette seg for annen type risiko. Norges
Bank har lagt opp til dialog med disse selskapene for å sikre at
en har best mulig informasjon om situasjonen.
Med bakgrunn i EUs og andre lands tiltak mot Burma,
besluttet Regjeringen våren 2007 å endre retningslinjene for fondet
slik at Norges Bank eksplisitt avskjæres fra å investere Pensjonsfondets
kapital i obligasjoner utstedt av staten Burma. Denne beslutningen
utfyller ordningen med å utelukke aksjer og obligasjoner utstedt
av bestemte selskaper. I november 2007 sluttet Norge seg til utvidede
internasjonale tiltak som bl.a. rammer visse typer investeringer
i Burma. Dette gjelder forbud mot finansiering av og nye erverv eller
utvidelser av kapitalinteresser i listeførte burmesiske statseide
foretak og forbud mot finansiering av og investeringer eller deltakelse
i listeførte burmesiske foretak som er engasjert i utvinning av
tømmer, metaller, mineraler og edelstener. Forbudene rammer i overkant
av 1 200 burmesiske foretak. Statens pensjonsfond – Utland har ikke
og skal heller ikke i framtiden ha beholdninger i noen av disse
selskapene.
Regjeringen legger opp til at fondet ikke skal
investeres i selskaper som selger våpen og våpenteknologi til regimer
som står oppført på listen over de lands statsobligasjoner Statens pensjonsfond
– Utland er avskåret fra å investere i. Dette betyr at fondet ikke
skal investere i selskaper som selger våpen til det burmesiske regimet.
En foreløpig gjennomgang indikerer at det ikke er slike selskaper
i fondets portefølje nå. Etikkrådet for fondet vil overvåke selskapene
i porteføljen med tanke på å avdekke hvorvidt fondet i framtiden
kan stå i fare for å ha slike investeringer, og eventuelt avgi tilråding
til Finansdepartementet om at aktuelle selskaper utelukkes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at de
etiske retningslinjene for fondet bygger på de prinsippene som er
nedfelt i FNs "Global Compact" og OECDs retningslinjer for multinasjonale
selskaper. Flertallet støtter departementets understreking
av at god finansiell avkastning til beste for kommende generasjoner
er en etisk forpliktelse i seg selv, samtidig som det er viktig
at fondet unngår medvirkningsansvar for handlinger som store deler
av befolkningen vil ta avstand fra på etisk grunnlag. Flertallet mener
at dagens modell med mulighet for uttrekk av investeringer i selskaper hvor
det er risiko for medvirkning til grov uetisk adferd, samt aktiv
eierskapsstyring fra Norges Banks side, til sammen er godt egnet
for forvaltning som også tar etiske hensyn. Det forutsetter imidlertid
at det settes av ressurser til dette formålet, både i Norges Bank,
Finansdepartementet og i Etikkrådet. Flertallet er
fornøyd med arbeidet så langt i de enkelte organer, og vil oppmuntre
til videre satsing.
Flertallet viser til at med de
forslag til utvidelse av fondets referanseindeks som departementet
foreslår i denne stortingsmelding, er det sannsynlig at antall selskaper
fra de nye landene i referanseindeksen som inngår i den faktiske porteføljen,
også vil øke klart. Dette er samtidig selskaper fra land hvor det
kan være mer krevende å få godt innsyn i selskapenes virksomhet enn
hva som er tilfellet i selskaper som er styrt av europeisk eller
nord-amerikansk lovgivning, og som samtidig kommer fra en kultur
for demokrati og offentlighet. Flertallet forutsetter
at ressursene for overvåking og virksomhetsstyring øker i tråd med
de økte utfordringene som endringen i referanseindeksen medfører.
Flertallet viser til at de største
etiske utfordringene verdenssamfunnet står overfor i vår generasjon,
er fattigdomskløften mellom rike og fattige land, og utfordringen
om å stabilisere klimautslippene globalt på et nivå som hindrer videre
oppvarming med de katastrofale følger dette vil få. Flertallet mener
at aktiv norsk innsats på disse områdene, finansiert over statsbudsjettet,
ikke skal hindre at man stiller spørsmålet om Norge også kan gjøre
en positiv forskjell som en stor global investor. Flertallet er
enig i at det kun er aktuelt å utelukke land som helhet fra investeringsuniverset
på etisk grunnlag dersom det er vedtatt brede, internasjonale sanksjoner
som Norge har gitt sin tilslutning til. På dette grunnlag støtter flertallet at
obligasjoner utstedt av Burma ikke skal inngå i investeringsuniverset.
Flertallet viser til at Regjeringen
legger opp til at en evaluering av de etiske retningslinjene for Statens
pensjonsfond – Utland skal gjennomføres i løpet av inneværende år.
I meldingen gjøres det nærmere rede for denne evalueringsprosessen
og arbeidet med de etiske retningslinjene det siste året. Flertallet støtter
en slik evaluering og legger stor vekt på at vi skal ta et samfunnsansvar
i forvaltningen av Statens pensjonsfond.
Flertallet har notert seg at
andre investorer med etiske retningslinjer har utelukket selskaper fra
sitt investeringsunivers på grunn av (etter investorens mening)
medvirkning til grov korrupsjon. Flertallet er enig
i at det ikke er et mål i seg selv å utelukke selskaper fra porteføljen. Samtidig
er det et mål at man ikke skal bidra til grov uetisk adferd gjennom
fondets investeringer.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ser det videre som en selvfølge
at fondet ikke er investert i selskaper som har engasjement i Burma,
og som det er klar risiko for bidrar til myndighetenes undertrykkelse
av sin egen befolkning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
enig i at den velstand som de nåværende generasjoner opplever, skaper
forpliktelser for etterslekten. Disse medlemmer etterlyser
imidlertid et større fokus for hvordan disse forpliktelsene best
kan innfris. Disse medlemmer er uansett overbevist
om at nevnte forpliktelser ikke best ivaretas ved kun å foreta investeringer
i våre konkurrentlands bedrifter, men at det i langt større grad
legges grunnlag for vekst i fremtidsrettet næringsvirksomhet gjennom
investeringer i infrastruktur.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen etter hvert er blitt mer skeptisk til å trekke enkeltbedrifter
ut av Statens pensjonsfonds investeringsportefølje. Dette er positivt,
og viser at Regjeringen i større grad har tatt inn over seg de konsekvenser
og ringvirkninger slike uttrekk har. Disse medlemmer viser
også til merknader under pkt. 1.2.
Disse medlemmer er imidlertid
bekymret for de bedriftene som i en tidlig fase av etikkeufori ble
trukket ut av investeringsporteføljen. Disse medlemmer er
i den forbindelse særlig bekymret for uttrekket av verdens fremste
forsvarsindustribedrifter, og de negative signaler Regjeringen med
dette har sendt våre allierte myndigheter.
Disse medlemmer ber derfor om
at Regjeringen foretar en ny gjennomgang av de bedriftene som i
dag er utelukket fra Statens pensjonsfonds aksjeportefølje, og at
disse bedriftene vurderes i lys av advarsler uttrykt både av sentralbanksjefen
og av Fremskrittspartiet.
Disse medlemmer finner det paradoksalt
at Regjeringen nå varsler at den vil bruke sin investeringsmakt
til å tvinge bedrifter til å redusere sine utslipp av klimagasser.
Disse medlemmer minner om at
kapitalen i Statens pensjonsfond stammer fra en industri som selv
står ansvarlig for verdens største utslipp av klimagasser, og at
det er dobbeltmoralsk å pålegge bedrifter i andre land utslippsreduksjoner
som våre bedrifter aldri har vært pålagt i oppbyggingen av vår petroleumsformue.
På bakgrunn av ovennevnte fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en ny gjennomgang
av de bedriftene som i dag er utelukket fra Statens pensjonsfonds
aksjeportefølje, og at disse bedriftene vurderes i lys av advarsler uttrykt
både av sentralbanksjefen og av Fremskrittspartiet."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre anmoder departementet om å vurdere om medvirkning
til grov korrupsjon har tilstrekkelig fokus i det etiske arbeidet. Disse
medlemmer mener også at selskaper som er svært uvillig til
å gi sine egne eiere og kapitalmarkedet for øvrig innsyn i sine
prinsipper for skatteplanlegging, herunder flytting av skattbart
overskudd og formue til skatteparadiser, må vurderes særskilt først
gjennom aktiv eierskapsstyring, deretter eventuelt for utelukkelse
fra investeringsuniverset.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til forslag om utelukkelse av tobakksaksjer
fremmet i Dokument nr. 8:57 (2006–2007) og legger til grunn at disse innspillene
vurderes i den videre evalueringen av fondets etiske retningslinjer. Dette
medlem viser til sin begrunnelse i dokumentet, og fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utelukke investeringer
i tobakksprodusenter fra referanseportefølje og investeringsunivers
i Statens pensjonsfond – Utland."