Kapitalen i Statens pensjonsfond vokser raskt. Samtidig
er investeringsstrategien for fondet i stadig utvikling. Det skjer
i tillegg store omlegginger av tilsynet med risikostyringen i finansforetak
som følge av nye regler både i Europa (EU-direktiv) og globalt (Basel
II). Departementet ser det som en viktig oppgave å påse at rammeverket
for forvaltningen av Statens pensjonsfond løpende tilpasses denne
utviklingen.
Departementets retningslinjer for hvordan midlene
skal investeres, bestemmer langt på vei Pensjonsfondets forventede
avkastning og risiko. Norges Banks aktive forvaltning har også gitt et
betydelig bidrag til fondets totalavkastning, men risikoen som tas
i den aktive forvaltningen ,har i liten grad økt fondets samlede
markedsrisiko utover det som følger av referanseporteføljen. Departementet
har fastsatt en øvre grense for tillatt risiko i den aktive forvaltningen.
Risikorammen er gitt på fondsnivå, og departementet har ikke fastsatt
spesifikke risikorammer for de enkelte delporteføljene. En viktig
del av den aktive forvaltningen i Norges Bank består i å vurdere
hvordan den overordnede risikorammen best kan fordeles på ulike
strategier og mandater.
Finansdepartementet vedtok å utvide investeringsuniverset
for Statens pensjonsfond – Utland med virkning fra 1. januar 2006,
jf. omtale i Nasjonalbudsjettet 2006. Utvidelsen innebærer økte frihetsgrader
for Norges Bank i den aktive forvaltningen. Som en naturlig del
av utvidelsen av investeringsuniverset ble det stilt strengere krav til
Norges Bank knyttet til risikostyring, verdivurdering, avkastningsmåling
og rapportering. Departementets krav til styring av risiko (dvs. markeds-,
motparts- og operasjonell risiko) er basert på overordnede prinsipper
som tilsier at Norges Bank skal følge "beste markedspraksis" og
"internasjonalt anerkjente standarder".
Departementet varslet i forbindelse med utvidelsen
av investeringsuniverset at det ville bli innført en risikobasert
oppfølging av Norges Banks kapitalforvaltning. I Nasjonalbudsjettet for
2006 heter det bl.a.:
"Norges Bank driver spesialisert forvaltning. Departementet
skal gjennom å stille krav til rapportering lettere kunne identifisere
områder der en ved hjelp av ekstern ekspertise kan evaluere Norges
Banks overholdelse av påleggene i rammeverket. Departementet legger
opp til regelmessige, omfattende gjennomganger av forvaltningen
og spesielt risikostyringen til Norges Bank i samarbeid med konsulentselskaper
med egnet spesialkompetanse. Departementet vil i egnede dokumenter
rapportere om dette til Stortinget".
I perioden 2006–2007 er det gjennomført et første
prosjekt knyttet til oppfølgingen av Norges Banks kapitalforvaltning
basert på de nye kravene i rammeverket. Etter en forutgående anbudskonkurranse
valgte Finansdepartementet en internasjonal gruppe fra selskapet
Ernst & Young LLP (London/Zürich/New York) til å gjennomgå risikostyringen
og kontrollrutinene i Norges Bank.
Pensjonsfondets særpreg, bl.a. knyttet til at
fondet er et instrument for generell statlig sparing og vektleggingen
av at det skal være bred politisk enighet om investeringsstrategien,
medfører at Statens pensjonsfond – Utland avviker fra andre store
fond når det gjelder tilflyt av kapital og organiseringen av forvaltningen.
Disse avvikene medfører at det i utgangspunktet kan være vanskelig
å definere en relevant sammenlikningsgruppe for fondet.
Med bakgrunn i de frihetsgrader som er gitt Norges
Bank i den aktive forvaltningen og bankens utstrakte bruk av internasjonale
kapitalforvaltere, finner departementet det naturlig å legge beste
praksis blant store internasjonale kapitalforvaltere og investeringsbanker
til grunn for operasjonaliseringen av kravene til risikostyring
og kontroll i rammeverket. Ernst & Young har derfor lagt dette
til grunn ved utarbeidelsen av en hensiktsmessig referanseramme
for evaluering av risikostyringen og kontrollrutinene i Norges Bank.
I rapporten fra Ernst & Young er det beskrevet hvordan risikostyringen
i ledende finansinstitusjoner internasjonalt er organisert, hvilke
hovedområder som inngår, og prinsipper for beste praksis innenfor
hvert hovedområde. Dette er utdypet i meldingens kapittel 5.
Ernst & Young peker på at Norges Bank er
blitt tildelt en meget kompleks oppgave. Bankens oppdrag består
i å bygge opp en profesjonell forvaltningsorganisasjon for et fond
som vokser raskt, der investeringsuniverset gradvis blir utvidet,
og der det anvendes stadig mer sofistikerte strategier i den operative
forvaltningen for å oppnå meravkastning. I rapporten vises det til
at Norges Bank har levert konsistent gode finansielle resultater
innenfor risikorammen som departementet har fastsatt.
Ettersom formålet med departementets sammenlikning
av Norges Banks risikostyring med beste markedspraksis blant finansinstitusjoner
internasjonalt bl.a. var å identifisere områder innenfor den operative
forvaltningen som eventuelt avviker fra beste praksis, er anbefalingene
i rapporten først og fremst fokusert på områder med potensial for
forbedring. Anbefalingene i rapporten omfatter fem områder: I) overordnet
styringsstruktur, II) operasjonell risiko, III) markedsrisiko, IV)
kredittrisiko samt V) verdivurdering og avkastningsmåling.
Det framgår av rapporten fra Ernst & Young
og Norges Banks kommentarer til denne, at Norges Bank i tidsrommet
2006–2008 har gjennomført, eller holder på å gjennomføre, en rekke
prosjekter for å videreutvikle bankens risikostyring:
opprettelse av en
revisjonskomité for hovedstyret,
opprettelse av en egen internrevisjon,
styrking av ekstern revisjon gjennom samarbeid med
revisjonsselskapet Deloitte,
opprettelse av lederstillingene Chief Financial Officer
og Chief Risk Officer,
vesentlig styrking av den uavhengige risikostyringsfunksjonen
RPA (Risk, Performance og Accounting), og
nytt rammeverk for operasjonell risiko,
og prosjekter for implementering av nye systemer for motpartsrisiko
og for prising og verifisering av posisjoner uavhengig av de som
foretar investeringsbeslutninger.
Norges Bank slutter seg i det alt vesentlige
til anbefalingene fra Ernst & Young. Departementet har likevel
merket seg at Norges Bank ikke deler Ernst & Youngs merknad
knyttet til om risikostyringen har foregått med tilstrekkelig uavhengighet
i forhold til forretningsområdene for aksje- og renteforvaltning.
Med virkning fra 1. mars 2008 er Norges Banks avdeling for kapitalforvaltning
(NBIM, Norges Bank Investment Management) blitt reorganisert, og
det er blitt opprettet en egen enhet for "Control og Compliance"
(retningslinjekontroll) direkte underlagt lederen av NBIM. Departementet
legger til grunn at kravet om uavhengighet i risikostyringen derfor
uansett vil bli oppfylt gjennom den nye strukturen.
Norges Bank er enig i at den referanseramme Ernst
& Young har lagt til grunn er et godt utgangspunkt for en videre
operasjonalisering av bestemmelsene i rammeverket. Banken peker samtidig
på at prinsippene må tilpasses den spesielle styringsmodellen for
Norges Bank og forvaltningen av fondet som følger av sentralbankloven
og lov om Statens pensjonsfond med forskrifter og utfyllende bestemmelser.
Når Ernst & Young i liten grad har tatt hensyn til at fondet
forvaltes av Finansdepartementet og at den operative forvaltningen
utføres av en sentralbank, skyldes dette at departementet i utformingen
av oppdraget la vekt på at Ernst & Young skulle betrakte Norges
Bank som en regulær kapitalforvalter underlagt et ordinært regelverk
for tilsynspliktig kapitalforvaltning, slik som det praktiseres
av det britiske finanstilsynet FSA. Formålet med denne utformingen
av oppdraget var å belyse områder hvor Norges Banks kapitalforvaltning
eventuelt avviker fra de krav som normalt stilles til private kapitalforvaltere.
I den grad Ernst & Youngs prinsipper for risikostyring i private
finansforetak ikke er forenlige med dagens lovregulering for Pensjonsfondet
– Utland og sentralbanken, vil departementet vurdere om det er prinsippene
for risikostyring eller lovverket som bør tilpasses.
Den kraftige veksten i fondets kapital, økningen i
kompleksitet i forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland og
hensynet til god virksomhetsstyring av sentralbankoppgaver, gjør
det etter departementets mening nødvendig å fortsette å videreutvikle
bankens styrings- og kontrollstruktur. Opprettelsen av en egen internrevisjon
og samarbeidet med revisjonsselskapet Deloitte om ekstern revisjon
av bankens forvaltning av Statens pensjonsfond – Utland har bidratt
til å styrke bankens kontroll- og tilsynsapparat. Disse tiltakene
er gjennomført innenfor rammen av dagens sentralbanklov. Finansdepartementet
finner det naturlig å se på endringer i sentralbanklovens bestemmelser
om regnskap og revisjon slik at det blir mulig å styrke kontroll-
og tilsynsapparatet ytterligere. Det tas sikte på å sende følgende
forslag til endringer i sentralbankloven på høring:
Erstatte ordningen med egen sentralbankrevisjon
med en ordning der representantskapet velger en ekstern revisor
for Norges Bank.
Gi adgang til å fastsette
forskrift om hvilke regnskapsprinsipper Norges Bank skal følge.
Gi regler for omfanget av revisjonen og
innholdet i revisjonsberetningen eller gi departementet adgang til
å fastsette forskrift om dette (i dag fastsetter representantskapet
bankens revisjonsinstruks).
Det bør her vurderes om revisor, i tillegg til
å foreta finansiell revisjon av regnskapet, bør få såkalte attestasjonsoppdrag
på enkelte områder, for eksempel når det gjelder vurdering av systemer
for internkontroll.
Det tas sikte på å fremme forslag til en odelstingsproposisjon
om endringer i sentralbankloven i løpet av høsten. For en nærmere
beskrivelse vises det til kapittel 5 i meldingen.
Folketrygdfondet ble opprettet som et offentlig fond
i 1967. Ved etableringen skilte en ikke klart mellom Folketrygdfondet
som navnet på fondskapitalen og Folketrygdfondet som forvalter av disse
midlene. 1. januar 2008 ble Folketrygdfondet etablert som særlovselskap,
jf. Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 49 (2006–2007) Om lov
om Folketrygdfondet. Denne lovendringen innebærer at det formelle
rammeverket for Folketrygdfondets forvaltning av Statens pensjonsfond
– Norge nå er brakt i samsvar med den praksis som hadde utviklet
seg, slik at Folketrygdfondet gjennom egen lov har fått status som selvstendig
rettssubjekt.
Hovedprinsippene i den tidligere organiseringen av
Folketrygdfondet er videreført i den nye loven om Folketrygdfondet,
og det er ikke lagt opp til endringer i Folketrygdfondets virksomhet eller
i forvaltningen av Statens pensjonsfond – Norge. Det nye rammeverket
innebærer en opprydding i regelverket som samtidig vil bidra til å
synliggjøre skillet mellom formuesmassen Statens pensjonsfond –
Norge og Folketrygdfondet som forvalter av denne formuesmassen.
Formaliseringen av rammeverket innebærer også en klargjøring av
ansvarsdelingen mellom departementet og Folketrygdfondets styre.
Departementet fastsetter overordnede investeringsrammer, mens styret
i Folketrygdfondet er ansvarlig for den operative forvaltningen
av Statens pensjonsfond – Norge.
Finansdepartementet arbeidet høsten 2007 med
å gjennomføre endringene i rammeverket for Folketrygdfondet slik
det ble lagt til grunn i den nye loven om Folketrygdfondet. I kapittel
5.8 i meldingen gjøres det nærmere rede for hva det nye rammeverket
innebærer i form av nye krav bl.a. til risikostyring og rapportering,
og håndtering av dette i tilknytning til departementets oppfølging
av den operative forvaltningen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Finansdepartementet
vedtok å utvide investeringsuniverset for Statens pensjonsfond –
Utland med virkning fra 1. januar 2006. Utvidelsen innebærer økte
frihetsgrader for Norges Bank i den aktive forvaltningen. Som en
naturlig del av utvidelsen av investeringsuniverset ble det stilt strengere
krav til Norges Bank knyttet til risikostyring, verdivurdering,
avkastningsmåling og rapportering. Flertallet er
tilfreds med at dette er fulgt opp med en ekstern gjennomgang av
risikostyringssystemene, i tråd med Stortingets forutsetninger.
Flertallet mener at det er nødvendig
å fortsette å videreutvikle bankens styrings- og kontrollstruktur. Flertallet har
merket seg at Regjeringen vil sende forslag til endringer i sentralbanklovens
bestemmelser om regnskap og revisjon på høring, med det formål å
styrke kontroll- og tilsynsapparatet ytterligere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg de
konklusjonene selskapet Ernst & Young har trukket på bakgrunn av
selskapets gjennomgang av Norges Banks risikostyring i forbindelse
med forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland. Disse
medlemmer registrerer at Ernst & Young finner det vanskelig
å foreta en relevant sammenligning med risikostyringen av andre
store fond andre steder i verden.
Disse medlemmer er imidlertid
glade for at departementet og Norges Bank allerede er i gang med
å utbedre en rekke forhold knyttet til risikostyringen, og at klarere
ansvarsforhold og mer aktivt bruk av ekstern revisjon forhåpentligvis vil
gjøre forvaltningen mer transparent og sporbar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
imidlertid bekymret for at Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond
etter hvert er blitt så omfattende at den kan gå på bekostning av
Norges Banks tradisjonelle oppgaver. Ettersom en stadig større andel
av bankens tilsatte har oppdrag knyttet til pensjonsfondets forvaltning,
vil det være en risiko for at banken har mindre fokus på makro-
og mikroøkonomiske analyser. Disse medlemmer ber
derfor om at Regjeringen foretar en vurdering av om hvorvidt dagens
organisering er best egnet og mest hensiktsmessig. I en slik gjennomgang
vil det være naturlig at man også vurderer Finansdepartementets
rolle. I arbeidet med en slik gjennomgang er det naturlig at man
også vurderer hvorvidt det er hensiktsmessig at Statens pensjonsfond
oppretter et eget styre og om hvorvidt det bør etableres en egen
administrasjon.
På bakgrunn av ovennevnte fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en vurdering av
om hvorvidt dagens organisering av statens pensjonsfond er best
egnet og mest hensiktsmessig. I en slik gjennomgang bør man også
vurdere Finansdepartementets rolle. I arbeidet med en slik gjennomgang
er det naturlig at man også vurderer hvorvidt det er hensiktsmessig
at Statens pensjonsfond oppretter et eget styre, og om hvorvidt
det bør etableres en egen administrasjon."