10.1 Sammendrag

10.1.1 Kultur- og kirkedepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2007

10.1.1.1 Generelt om resultatet av revisjonen

Kultur- og kirkedepartementet har ansvar for 33 underliggende virksomheter og to særlovsselskaper. Departementet forvalter i tillegg Den norske kirkes landsfond, Fond for lyd og bilde og Norsk-Finsk kulturfond.

Riksrevisjonens regnskapsrevisjon omfatter departementet, virksomhetene, særlovsselskapene, fondene og en rekke tilskuddsordninger. Riksrevisjonen har avgitt 35 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og tre avsluttende revisjonsbrev med merknader til Riksteatret, Arkivverket og Bunad- og folkedraktrådet.

Riksrevisjonen har kontrollert statsrådens forvaltning av statens interesser i tre heleide aksjeselskaper og seks deleide aksjeselskaper. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning.

10.1.1.2 Budsjett – regnskap

Brudd på bevilgningsreglementet

Statsregnskapet for 2007 viser at det er uhjemlede merutgifter på to kapitler under departementets ansvarsområde. Ifølge forklaringene til statsregnskapet skyldes overskridelsen for Arkeologisk museum i Stavanger hovedsakelig terminforskyvning mellom utgifter og inntekter for oppdragsvirksomheten. Kultur- og kirkedepartementet opplyser at overskridelsen er dekket inn i regnskapet for 2008.

Overskridelsene for Arkivverket skyldes en uhjemlet merutgift som følge av overskredet budsjettramme. Departementet opplyser at organiseringen, kapasiteten og kompetansen i økonomifunksjonen ikke har vært god nok. Det har vært satt i gang flere tiltak for å få etablert en tilfredsstillende økonomifunksjon.

10.1.1.3 Styring, måloppnåelse og resultatrapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet

Mål- og resultatstyring

I forbindelse med årets revisjon har Riksrevisjonen kontrollert rapporteringen på aktiviteten i 2006 mot målene. Riksrevisjonen finner det vanskelig å se av resultatrapporteringen i St.prp. nr. 1 (2007–2008) om Kultur- og kirkedepartementet har nådd målene på kulturområdet for budsjettåret 2006, eller hva status er for de langsiktige målene. Mål- og resultatstyringen synes ikke å synliggjøre om støtten til kulturformål virker, og om de kulturpolitiske målene nås. Kulturområdets mål framstår som overordnede, mens rapporteringen er detaljert. Rapporteringen knyttes til virksomheter, mens målene ikke synes å ha en klart uttrykt sammenheng med virksomheter eller kapitler og poster. Disse forskjellene i nivå bidrar ikke til å synliggjøre måloppnåelsen på en tilfredsstillende måte, slik bevilgningsreglementet krever.

Kultur- og kirkedepartementet har opplyst at departementet har gjort en ny vurdering av mål- og resultatomtalen i budsjettproposisjonen og er enig i at dagens omtale gjør det vanskelig å lese ut av rapporten om målene er nådd. Departementet vil innarbeide målformuleringene i budsjettproposisjonen som det senere skal rapporteres på. Ved utarbeidelsen av budsjettproposisjonen for 2009 vil departementet så langt det er mulig tilrettelegge for rapportering på mål omtalt i budsjettproposisjonen for 2007.

Resultatindikatorer for de kirkelige virksomhetene

Departementet har fastsatt 14 resultatmål for bispedømmerådene og prestetjenesten. For at virksomhetene skal ha en god mål- og resultatstyring, kan bruk av resultatindikatorer være et nyttig verktøy for å kontrollere måloppnåelsen. Revisjonen for 2007 har vist at virksomhetene i sin rapportering på de ulike resultatmålene normalt ikke konkluderer på om resultatmålene er nådd eller ikke. Departementet har tidligere opplyst at det pågår et kontinuerlig arbeid med å utvikle gode resultatindikatorer innen kirkelig sektor, men at det er særlige utfordringer og problemstillinger på dette området.

Departementet har opplyst at det ved utformingen av resultatindikatorer for de kirkelige bevilgningene blant annet må tas hensyn til at de statlige bevilgningene kun utgjør ca. en tredel av de offentlige bevilgningene til kirken. Departementet mener også at staten skal være tilbakeholden med å utforme krav som kan virke overstyrende overfor de kirkelige rådsorganenes virksomhetsansvar, av hensyn til det kirkelige demokratiet og selvstyret. Det framgår også at en stor del av den kirkelige virksomheten ikke vil være kvantifiserbar i den forstand at måloppnåelsen uten videre kan kontrolleres. Departementet opplyser at det arbeides med å utvikle resultatindikatorer som skal benyttes i rapporteringen på bevilgningene til presteskapet.

Anskaffelser

Revisjonen av regnskapene for 2007 har vist manglende etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser. Norsk Tipping AS har unnlatt å konkurranseutsette enkelte anskaffelser over terskelverdiene og en del anskaffelser med omfang under 500 000 kroner. Enkelte eldre avtaler på ikt-området er uten fast sluttdato og er fornyet flere ganger. Revisjonen har påpekt at ytterligere videreføringer av ikt-kontraktene ikke vil være i samsvar med anskaffelsesregelverkets grunnleggende prinsipper om konkurranse og likebehandling, bortsett fra i de tilfellene der anskaffelsesforskriftens unntaksbestemmelser eventuelt kommer til anvendelse.

Revisjonen av underliggende virksomheter på Kultur- og kirkedepartementets område har også vist svakheter i etterlevelsen av konkurranseprinsippet og kravet til dokumentasjon og sporbarhet. Det gjelder Opplysningsvesenets fond, Arkeologisk museum i Stavanger, ABM-utvikling, Språkrådet, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, Riksteatret, Norsk filmutvikling, Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, Kirkerådet og enkelte bispedømmeråd.

Det har videre kommet fram mangelfull etterlevelse av konkurranseprinsippet og kravet til dokumentasjon av anskaffelsesprosessen for enkelte anskaffelser som Kultur- og kirkedepartementet har gjort. Så langt Riksrevisjonen kan se, er begrunnelsen for å fravike konkurranseprinsippet ikke tilfredsstillende.

Departementet uttaler at det ser alvorlig på Norsk Tipping AS' brudd på anskaffelsesregelverket. Det vil fortsatt fokusere på etterlevelsen av anskaffelsesregelverket ved eierstyringen av Norsk Tipping AS. Videre blir det vist til at selskapets styre er engasjert i tiltak for å utbedre innkjøpsrutiner, og at selskapet for øvrig vil gjennomføre en rekke forbedringstiltak. Departementet vil særlig rette oppmerksomheten mot selskapets oppfølging av tiltakene som iverksettes.

For underliggende virksomheter opplyser departementet at det vil sende ut en påminnelse om anskaffelsesregelverket. Departementet vil i tillegg ha møte med virksomhetene som har fått bemerkninger om manglende oppfølging av regelverket for anskaffelser. Saken vil også etter behov bli tatt opp på etatsstyringsmøter med virksomhetene.

Departementet har forklart manglende konkurranseutsetting av egne anskaffelser med stramme tidsfrister, komplekse oppgaver, at en leverandør har unik kompetanse innen et fagfelt og erfaring fra andre departementer.

10.1.2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader

10.1.2.1 Riksteatret

Riksrevisjonen har merknader til Riksteatrets kontantregnskap for 2007. Regnskapet viser en overvurdering av utgifter og inntekter som følge av korrigeringer i forbindelse med kontantregnskapet for 2006. Beløpet er vesentlig for Riksteatrets regnskap, og er grunnlaget for Riksrevisjonens merknad i avsluttende revisjonsbrev.

10.1.2.2 Arkivverket

Arkivverket har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader til regnskapet. Merknadene er knyttet til svikt i økonomistyringen og mangelfull intern kontroll.

Kultur- og kirkedepartementet uttaler blant annet at på bakgrunn av overskridelser i 2005 og 2006 har Statens senter for økonomistyring (SSØ) på oppdrag fra departementet gjennomgått økonomistyringen i virksomheten. Arkivverket har vedtatt en ny organisasjonsstruktur med en styrking av økonomifunksjonen. Denne skal være gjennomført over sommeren i 2008. Departementet uttaler videre at Arkivverket har inngått fullserviceavtale med SSØ om regnskapsføringen fra 1. januar 2008. Departementet viser til de grep som nå er tatt når det gjelder økonomistyringen, og vil også i 2008 følge opp virksomheten utover de halvårlige etatsstyringsmøtene.

10.1.2.3 Bunad- og folkedraktrådet

Riksrevisjonen har vesentlige merknader til Bunad- og folkedraktrådets regnskap og disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet. Merknadene er knyttet til økonomistyringen, intern kontroll og kvaliteten på bilagene.

Kultur- og kirkedepartementet har redegjort for tiltakene som er iverksatt. Virksomheten ble overført til Valdresmusea AS fra 1. januar 2008.

10.1.3 Kultur- og kirkedepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold

10.1.3.1 Opplysningsvesenets fond

Riksrevisjonen fant det kritikkverdig at kontroll og styring av kapitalforvaltningen for 2005-regnskapet ikke var i tråd med interne rutinebeskrivelser og overordnet regelverk. Revisjonen for 2006 viste at Opplysningsvesenets fond hadde iverksatt flere tiltak for å følge opp merknaden, men flere av endringene ville først bli iverksatt i 2007. Departementet uttaler at fondet har gjort ytterligere forbedringer på økonomi- og finansområdet i 2007. Fondet har redegjort for tiltakene, og departementet har gitt tilbakemelding på disse i et brev i januar 2008. Departementet opplyser at det vil følge opp forholdene, blant annet i de halvårlige styringssamtalene med fondet. Revisjonen for 2007 viser at det fortsatt gjenstår enkelte tiltak.

Saken blir fulgt opp.

10.1.3.2 Risikostyring som verktøy i mål- og resultatstyringen

Revisjonen av regnskapet for 2006 viste at både departementet og flere underliggende virksomheter ikke hadde etablert en internkontroll som var basert på et formalisert system for risiko- og vesentlighetsvurderinger. Riksrevisjonen konstaterte at risikostyring var i ferd med å bli implementert i departementet og i underliggende virksomheter som Riksrevisjonen hadde bemerkninger til. Riksrevisjonen mente det var usikkert når risikostyring ville være implementert på hele ansvarsområdet til departementet, og understreket viktigheten av å prioritere innføringen av regelverkets bestemmelser om styring basert på risiko og vesentlighet. Kultur- og kirkedepartementet ville følge opp Riksrevisjonens bemerkninger med en påminnelse om regelverket i tildelingsbrevene for 2008 og gjennom styringsdialogen med enkelte virksomheter. Departementet viste også til at tildelingsbrevene for 2006 og 2007 hadde samme påminnelse, og at risikostyring var et av hovedtemaene på et seminar i mars 2007.

Kultur- og kirkedepartementet uttaler at det etter dette har fulgt opp saken gjennom en påminnelse i tildelingsbrevene for 2008, at det gjennomførte et seminar om virksomhetsstyring i februar 2008, og at det dessuten har gjennomført flere andre tiltak knyttet til de kirkelige virksomhetene. Virksomhetene Riksrevisjonen hadde bemerkninger til, er også fulgt opp gjennom styringsdialogen.

Riksrevisjonens kontroll for 2007 viser at flere underliggende virksomheter har etablert risikostyring som et verktøy i mål- og resultatstyringen, men at det gjenstår noe arbeid før et formalisert system for risikostyring er tatt i bruk på hele departementets ansvarsområde. Riksrevisjonen viser til at dette ikke var etablert for departementets egen virksomhet, Arkivverket, Språkrådet, Norsk filminstitutt, Norsk filmutvikling, Norsk filmfond og de fleste kirkelige virksomhetene.

Revisjonen av regnskapet for 2006 viste også at evalueringer av tilskudd ikke var basert på systematiske vurderinger av risiko og vesentlighet. Riksrevisjonen konstaterte at departementet var i ferd med å implementere risikostyring og forutsatte at risikostyring også ble lagt til grunn for departementets evalueringer av tilskudd. Riksrevisjonen viste også til at de grunnleggende prinsippene om mål- og resultatstyring gjelder selv om enkelttilskudd kan avvike fra normalprosedyren i økonomireglementet, og kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte at den delte denne oppfatningen.

Riksrevisjonen har i 2007 bedt om å få opplyst hvordan Dokument nr. 1 (2007–2008) er fulgt opp av Kultur- og kirkedepartementet. Departementet viser til svaret fra statsråden knyttet til regnskapet for 2006 og at departementet løpende vurderer behovet for evaluering av tilskuddsbevilgningene. Riksrevisjonen registrerer at departementet ikke har planer om å etablere et system eller rutiner for evaluering av tilskudd som følge av departementets graderte styrings- og kontrollsystem for tilskuddsforvaltningen. Riksrevisjonen vil fortsatt følge opp departementets etterlevelse av økonomireglementet knyttet til evaluering av tilskudd.

Saken blir fulgt opp.

10.1.3.3 Riksteatret

Riksrevisjonen rapporterte til Stortinget for regnskapsåret 2006 om svakheter ved Riksteatrets interne kontroll og at kontantregnskapet for 2006 ikke var fullstendig.

Kultur- og kirkedepartementet opplyser at Riksteatret har inngått en fullserviceavtale med Senter for statlig økonomistyring (SSØ) fra 1. april 2007.

Revisjonen for 2007 har vist forbedringer i rutinene knyttet til økonomiforvaltningen ved Riksteatret, men Riksrevisjonen har også merknader til kontantregnskapet for 2007, jf. punkt 2.1.

Saken blir fulgt opp.

10.1.3.4 Anskaffelser

I rapporteringen til Stortinget for 2006 omtalte Riksrevisjonen flere brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Det gjaldt Norsk Tipping AS, ABM-utvikling, Arkivverket, Språkrådet og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. Riksrevisjonen merket seg de forbedringstiltakene som Norsk Tipping AS hadde iverksatt, og at Kultur- og kirkedepartementet gjennom etatsstyringsmøter ville følge opp de underliggende virksomhetene der Riksrevisjonen hadde bemerkninger.

Kultur- og kirkedepartementet opplyser at det på bakgrunn av Riksrevisjonens merknader og ytterligere forhold som er tatt opp i forbindelse med revisjonen av regnskapet til Norsk Tipping AS for 2007, vil be om en skriftlig redegjørelse fra selskapets styre for å forsikre seg om at ny instruks for innkjøpspolitikken i tilstrekkelig grad sikrer at selskapet etterlever de nye reglene for offentlige anskaffelser. Departementet viser for øvrig til sin redegjørelse i tilknytning til Riksrevisjonens merknader til regnskapet for 2007.

Til underliggende virksomheter har Kultur- og kirkedepartementet også i tildelingsbrev for 2008 minnet om virksomhetenes ansvar for å følge anskaffelsesregelverket. Departementet har videre avholdt et nytt seminar for samtlige virksomhetsledere der anskaffelsesregelverket var et av hovedtemaene. Departementet har også under utarbeiding et rundskriv til underliggende virksomheter, der virksomhetene vil bli pålagt å tilpasse sine interne rutiner og anskaffelser til regelverket i løpet av 2008.

Saken blir fulgt opp.

10.1.4 Riksrevisjonen uttaler

Opplysningsvesenets fond

Riksrevisjonen er kjent med prosessen Opplysningsvesenets fond og Kultur- og kirkedepartementet har hatt for å følge opp merknadene til fondets regnskap for 2005. Departementet opplyste i rapporteringen til Stortinget for 2006 at fondet skulle gjennomføre ytterligere tiltak i 2007, og at departementet ville følge opp dette.

Revisjonen av Opplysningsvesenets fond viser at det fortsatt gjenstår enkelte utbedringstiltak, blant annet ble bemanningen i finansforvaltningen ikke økt før i 2008. Kultur- og kirkedepartementet har opplyst at det fortsatt vil følge opp fondet gjennom de halvårlige styringssamtalene, og at tiltakene har tatt lengre tid enn forutsatt på grunn av bemanningssituasjonen i økonomi- og finansfunksjonen.

Fondets verdipapirportefølje hadde en markedsverdi på ca. 2 mrd. kroner ved utgangen av 2007. Begrenset bemanning og kompetanse gir økt risiko for svikt i intern styring og kontroll av finansforvaltningen. Riksrevisjonen ser positivt på at Opplysningsvesenets fond har økt bemanningen på finansforvaltningsområdet i 2008. Riksrevisjonen ser det som uheldig at det har tatt lang tid å gjennomføre tiltaket og peker på at departementet har hatt ansvaret for å følge opp saken.

Risikostyring

Riksrevisjonen understreket for 2006 viktigheten av at departementet prioriterte innføringen av bestemmelsene om risikostyring. Riksrevisjonens kontroll viser at departementet har gjennomført tiltak for å sikre at risikostyring benyttes som et verktøy i mål- og resultatstyringen, men det gjenstår noe arbeid før dette er tatt i bruk på hele ansvarsområdet til departementet. Både departementet og de virksomhetene som ikke hadde startet arbeidet i 2007, ventes å ha startet implementering av risikostyring i 2008. Riksrevisjonen har merket seg at departementet ikke har opplyst om det vil iverksette ytterligere tiltak for å følge opp saken ut over å bruke styringsdialogen som et virkemiddel.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Kultur- og kirkedepartementet har brukt lang tid på å innføre risikostyring som et verktøy i mål- og resultatstyringen. Riksrevisjonen forutsetter at departementet følger opp og treffer nødvendige tiltak for å sikre at tidsplanen for å implementere risikostyring i departementet og alle underliggende virksomheter blir oppfylt.

Evaluering av tilskudd

Riksrevisjonen har forstått at risikostyring ifølge departementets opplysninger ikke har ligget til grunn for hvilke tilskuddsbevilgninger som skal evalueres, slik økonomireglementet stiller krav om. Kultur- og kirkedepartementet har i 2008 gjennomført en overordnet risikovurdering for selve departementet. Den operative risikostyringen skal fagavdelingene i departementet gjennomføre høsten 2008, og resultatet av risikovurderingen vil blant annet bli brukt som grunnlag for evaluering av tilskuddsbevilgninger.

En vesentlig del (ca. 60 prosent) av departementets bevilgninger er tilskudd. Tilskuddsporteføljen har også et stort mangfold. Riksrevisjonen mener dette understreker viktigheten av å ha gode rutiner for at det gjennomføres evalueringer for å få informasjon om tilskuddsbevilgningene er effektive i forhold til ressursbruk, organisering og fastsatte mål.

Mål- og resultatstyring

Riksrevisjonen har påpekt at Kultur- og kirkedepartementets resultatrapportering til Stortinget i liten grad viser om målene på kulturområdet er nådd, eller hva status er for de langsiktige målene. Mål- og resultatstyringen synes ikke å synliggjøre om støtten til kulturformål virker, og om de kulturpolitiske målene nås. Kultur- og kirkedepartementet har opplyst at det er enig i at dagens omtale i budsjettproposisjonen gjør det vanskelig å lese om målene er nådd. Departementet har opplyst at det har gjort en ny vurdering av mål- og resultatomtalen og vil så langt det er mulig gjøre endringer i St.prp. nr. 1 (2008–2009). Riksrevisjonen ser positivt på at Kultur- og kirkedepartementet iverksetter tiltak for å synliggjøre måloppnåelsen på hele ansvarsområdet i tråd med bevilgningsreglementet.

For bispedømmerådene har departementet fastsatt 14 resultatmål, men rapporteringen inneholder i liten grad en konklusjon på om de ulike resultatmålene er oppnådd. Riksrevisjonen ser positivt på at departementet har iverksatt tiltak for å gjennomgå de enkelte resultatmålene, og at det arbeides med resultatindikatorene. Departementet har imidlertid ikke oppgitt når tiltakene vil bli gjennomført og heller ikke om det vil bli iverksatt særskilte tiltak vedrørende rapporteringen. Manglende resultatindikatorer og konklusjoner kan føre til at departementets oppfølging og kontroll vanskeliggjøres, og at det blir en usikkerhet om Stortingets vedtak og forutsetninger oppfylles. Riksrevisjonen understreker viktigheten av at dette arbeidet prioriteres, og forventer at tiltak blir iverksatt innen kort tid.

Anskaffelser

Revisjonen av regnskapet for 2007 viser at det har vært manglende etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser i departementet, Norsk Tipping AS og flere underliggende virksomheter.

Kultur- og kirkedepartementet viser til at det i 2008 er gjort påminning i tildelingsbrev, gjennomført et etatsstyringsseminar, utarbeidet et rundskriv og gjennomført et møte med berørte virksomheter innen kulturfeltet.

Riksrevisjonen mener det er alvorlig at departementet ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sikre at anskaffelser på ansvarsområdet i 2007 foretas i henhold til regelverket. Riksrevisjonen forutsetter at departementet fortløpende vurderer om tiltakene er tilstrekkelige for å nå målet om etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser i departementet og virksomhetene.

Regnskaper med merknader

Riksteatret hadde vesentlige feil i regnskapet for 2006, Arkivverket hadde flere svakheter knyttet til regnskapene for 2005 og 2006, og Bunad- og folkedraktrådet var i en omstillingsprosess for å bli overført til Valdresmusea AS fra 1. januar 2008. Riksrevisjonen understreker at det er virksomhetene som har ansvaret for at regnskapet avlegges i samsvar med regelverket, selv om Statens senter for økonomistyring er regnskapsfører. Departementet har det overordnede ansvaret for at underliggende virksomheter har etablert tilfredsstillende intern kontroll. Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at departementets oppfølging av virksomhetene ikke har vært tilstrekkelig til å sikre korrekte regnskaper i 2007. Riksrevisjonen forutsetter at departementet påser at nødvendige tiltak får virkning i praksis.

10.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har avgitt 35 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og tre avsluttende revisjonsbrev med merknader til Riksteatret, Arkivverket og Bunad- og folkedraktrådet. Komiteen har merket seg at Riksteateret også i fjor fikk revisjonsbrev med merknad, og ser alvorlig på det faktum at det i år er en tredobling av antallet revisjonsbrev med vesentlig merknad. Komiteen forutsetter at statsråden snarest rydder opp i disse forhold.

Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen har kontrollert statsrådens forvaltning av statens interesser i ni selskaper, hvorav tre heleide aksjeselskaper og seks deleide aksjeselskaper uten merknader til statsrådens forvaltning.

Komiteen noterer at det har forekommet brudd på bevilgningsreglementet og at statsregnskapet for 2007 viser at det er uhjemlede merutgifter på to kapitler under statsrådens ansvarsområde: Arkeologisk museum i Stavanger og Arkivverket. Komiteen tar til orientering at departementet meddeler at overskridelsen er dekket inn i regnskapet for 2008.

Komiteen har merket seg at flere av sakene vedrørende departementets oppfølging av tidligere innrapporterte forhold, krever ytterligere oppfølging fra Riksrevisjonen. Dette gjelder Opplysningsvesenets fond, risikostyring, evaluering av tilskudd og mål og resultatstyring. Komiteen finner det uheldig at statsråden ikke har fulgt opp disse forhold på en slik måte at Riksrevisjonen kan avslutte sakene, og forventer at statsråden snarest bringer dette i orden.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen finner det vanskelig å se av resultatrapporteringen i St.prp. nr. 1 (2007–2008) om Kultur- og kirkedepartementet har nådd målene på kulturområdet eller hva status er for de langsiktige målene. Det er bekymringsfullt at Riksrevisjonen anser at mål- og resultatstyringen ikke synes å synliggjøre om støtten til kulturformål virker, og om de kulturpolitiske målene nås.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har tatt opp flere forhold som kan knyttes til departementets underliggende virksomheter og har merket seg at gjennomgående revisjonsfunn viser at interne styringsdokumenter manglet, at internkontroll ikke var basert på tilstrekkelige risiko- og vesentlighetsvurderinger og at det var svak kontroll med å sikre etterlevelsen av anskaffelsesregelverk og økonomiregelverk. Dette gjelder i følge Riksrevisjonen Opplysningsvesenets fond, Arkeologisk museum i Stavanger, ABM-utvikling, Språkrådet, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, Riksteatret, Norsk filmutvikling, Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, Kirkerådet og enkelte bispedømmeråd. Komiteen ser alvorlig på disse forhold, og anser at dette kan medføre økt risiko for redusert måloppnåelse i forhold til Stortingets forutsetninger, samt brudd på lover og regler.

Komiteen ser særlig alvorlig på at det nok en gang er blitt avdekket flere brudd på regelverket for offentlig anskaffelser, samt sviktende rutiner for internkontroll rundt anskaffelser i underliggende virksomheter. Komiteen har ved en rekke anledninger bemerket alvoret ved dette, og er lite fornøyd med at det også for 2007 avdekkes regelbrudd. Komiteen vil påpeke viktigheten av at korrekte anskaffelsesrutiner prioriteres for alle virksomheter innenfor statsrådens ansvarsområde. Komiteen anser at seminar- og møtevirksomhet, samt skriftlige påminnelser til de ansatte er nødvendige, men åpenbart ikke tilstrekkelige skritt i riktig retning, og legger til grunn at statsråden også på andre måter ivaretar sitt ansvar for aktivt å gjennomføre tiltak for å sikre at anskaffelsesregelverket etterleves.