Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar
for to underliggende virksomheter. Riksrevisjonen har avgitt ett
revisjonsbrev uten merknader og ett revisjonsbrev med merknader til
Den norske stats husbank.
Riksrevisjonen har kontrollert statsrådens forvaltning
av statens interesser i ett deleid aksjeselskap. Riksrevisjonen
har ikke merknader til statsrådens forvaltning.
KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som
er etablert for å formidle styringsinformasjon om kommunal virksomhet.
Riksrevisjonens gjennomgåelse av KOSTRA viser at det er risiko for
at kommunene rapporterer tall som ikke er sammenlignbare. Anslagene
fra KOSTRA-tallene er basert på relativt enkle forutsetninger, og kvaliteten
på dataene kan være variable. Departementet har ikke etablert noen
opplæringstiltak for å skolere kommuner for riktig rapportering
i KOSTRA og dermed høyne kvaliteten på tallene. Departementet begrenser
sitt ansvar til å svare på innkommende henvendelser fra kommuner
og fylkeskommuner som sendes via fylkesmannsembetene. I disse henvendelsene
reises det prinsipielle spørsmål, og departementet mottar gjennomsnittlig
én til to henvendelser i uken. I tillegg kommer en rekke henvendelser som
sluttbehandles av fylkesmannsembetene og Samordningsrådet i KOSTRA.
Det finnes ikke noen informasjon om at departementet bidrar med
opplæring av ansatte i fylkesmannsembetene for å sikre at de utfører
en enhetlig og adekvat veiledning overfor kommunene med tanke på
rapporteringsregelverket.
Revisjonens kontroll har i tillegg vist at det
er underrapportering i KOSTRA ved at det kun var 50 prosent av særbedriftene
i kommunesektoren som rapporterte regnskapsdata til KOSTRA innen
juni 2007. Det framgår av rapporteringsregelverket at departementet
ikke har etablert virkemidler for å sanksjonere slike avvik.
Departementet viser til at ansvaret for opplæring av
egne ansatte ligger hos hver enkelt kommune og fylkeskommune. Departementets
og fylkesmannens ansvar er begrenset til å avklare faglig tvil om
hvordan rapporteringsregelverket skal forstås. Departementet hevder
videre at denne praksisen er parallell til departementets ansvar for
forvaltning av andre lover og forskrifter. Departementet uttaler
også at antallet henvendelser om rapporteringsregelverket har blitt
mindre etter hvert som KOSTRA har blitt mer innarbeidet i kommunesektoren.
Departementet påpeker for øvrig at det ikke er noen garanti for
at kommunene sørger for de nødvendige avklaringene og fører regnskapene
i tråd med forskriftene, eller at de har den samme oppfatningen
av forholdsvis like problemstillinger.
Departementet har svart at det er særbedriftenes eget
ansvar å rapportere i henhold til regelverket. Departementet uttaler
videre at Samordningsrådet i 2006 etablerte en arbeidsgruppe som
skulle komme med forslag til hvordan nøkkeltallene i KOSTRA skal
kunne omfatte større deler av kommunesektorens totale virksomhet.
Et forslag har vært å øke det totale antallet enheter som rapporterer
i KOSTRA, ved at kommunene og tilhørende organisatoriske enheter
får flere kontaktpunkt med fylkesmennene. Departementet hevder at
tilbakemeldinger fra Statistisk sentralbyrå tyder på at dette tiltaket
har gitt positive resultater.
Riksrevisjonen har kontrollert anskaffelser
knyttet til konsulenttjenester innenfor rådgivning, policy- og strategiutvikling
og ikt. Revisjonen avdekket flere omfattende brudd på regelverket for
offentlige anskaffelser. Revisjonen viser at det er store svakheter
i den overordnede styringen av anskaffelsesområdet. Flere av anskaffelsene
som ikke er i henhold til regelverket, har Husbankens sentrale ledelse
selv framforhandlet. Revisjonen viste også at det var tette kontakter
mellom Husbankens ledelse og innleid konsulent.
Departementet viser til tildelingsbrev til Husbanken,
hvor det er vist til loven om offentlige anskaffelser med tilhørende
regelverk, og at departementet forutsetter at Husbanken ivaretar
de forpliktelsene dette medfører. Generelt mener departementet at
statens standardavtaler eller lignende bør benyttes ved større anskaffelser. Departementet
understreker at hovedregelen er at fakturaer skal betales etterskuddsvis,
og dersom det forskuddsbetales, bør det for større beløp innhentes
bankgaranti. I tillegg er departementet av den oppfatning at alle
konsulentoppdrag skal ha en konkret oppdragsbeskrivelse.
Departementet uttaler at Husbanken i 2007 har satt
i verk tiltak og økt kompetansen for å kvalitetssikre prosessen
for offentlige anskaffelser. Departementet uttaler videre at disse
tiltakene på anskaffelsesområdet vil bli fulgt opp i styringsdialogen.
Husbanken skal forvalte kompetansetilskudd i henhold
til fastsatte retningslinjer. Kompetansetilskuddet skal bidra til
å heve kompetansen på det bolig- og bygningspolitiske området. Tilskuddet
skal først og fremst brukes på forskning og utredning, utviklings-
og pilotprosjekter og informasjonstiltak.
Husbanken har opplyst at det boligsosiale forskningsmiljøet
er lite, og at det er formelle og uformelle bånd mellom ledelsen,
ansatte i Husbanken som administrerer kompetansetilskuddet, og mottakere
av kompetansetilskuddet i boligforskningsmiljøet. Videre blir det
opplyst at saksbehandlere i Husbanken publiserer forskningsresultater
sammen med forskere som får tildelt kompetansetilskudd. At det er
høy risiko for rolleblandinger, ble bekreftet da revisjonen avdekket
at en person som var mottaker av kompetansetilskuddsmidler, samtidig
hadde en løpende konsulentavtale med Husbanken om leveranse av rådgivningstjenester.
Nettopp fordi miljøet er lite, mener Husbanken at habilitetsvurderinger
er spesielt viktig. Riksrevisjonen fant ved sin gjennomgåelse av
et utvalg kompetansetilskuddsprosjekter at habilitetsvurderinger manglet
for samtlige av de kontrollerte prosjektene.
Departementet ser at et lite boligsosialt fagmiljø medfører
risiko, men påpeker at Husbanken har opplyst at habilitetsproblematikk
nå skal innarbeides som et eget punkt i Husbankens interne innkjøpsprosedyre.
Departementet mener at dette tiltaket vil redusere risikoen og sette
fokus på eventuelle rolleblandinger. Videre viser departementet
til at den nevnte avtalen ble sagt opp av Husbanken 7. april 2008.
Revisjonen av kompetansetilskudd avdekket manglende
risikovurdering for kompetansetilskuddsprosjektet "Kartlegging av
bostedsløse". Husbanken lanserte dette prosjektet for å få måltall
på bostedsløse i 2007. Husbanken valgte å ikke sørge for en juridisk
avklaring mot Sosial- og helsedirektoratet i forkant av anbudskonkurransen
for å undersøke om prosjektet lot seg realisere. Etter gjennomført
anbudskonkurranse ble det klart at Sosial- og helsedirektoratet
ikke ville gi fritak fra taushetsplikten, noe prosjektet var avhengig
av. Manglende dispensasjon har ført til merkostnader knyttet til
utsettelse av prosjektet, og departementet og regjeringen får ikke
måltall for antall bostedsløse i 2007, det året da strategien for
å forebygge og bekjempe bostedsløshet, "På vei til egen bolig",
avsluttes.
Departementet uttaler at det gjerne skulle ha
sett at Husbanken fikk utført oppdraget i tråd med bestillingen
i tildelingsbrevet for 2007. Departementet viser videre til at Helse-
og omsorgsdepartementet senere har omgjort vedtaket fra Sosial-
og helsedirektoratet, og at departementet har blitt løpende orientert
av Husbanken om utviklingen i saken.
Riksrevisjonens kontroll av gevinstrealiseringsplaner
og evaluering av nytteeffekter har vist at Husbanken mangler en
systematisk håndtering av gevinstvurdering og i liten grad har definert kriterier
for måling av oppnådde gevinster ved gjennomføring av det flerårige
ikt-prosjektet "Bostøttemodernisering". Husbanken har heller ikke
tatt i bruk SSØs veileder for samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering
i forbindelse med vurdering av besparelser og kvantitative gevinster
når planlagte ikt-prosjekter blir utredet.
Departementet uttaler at det i tildelingsbrevet
til Husbanken for 2007 viste til SSØs veileder i samfunnsøkonomisk
analyse og gevinstrealisering for ikt-prosjekter, og at Husbanken
har orientert departementet om at ny handlingsplan for ikt-strategi
vil ha fokus på aktivitetsplan og gevinstanalyser. Departementet
uttaler videre at den nye ikt-strategien for Husbanken for 2008–2010 legger
opp til å ivareta tilfredsstillende framdrift, og at det i Husbankens
direktørmøte i mars 2005 ble vedtatt som hovedprinsipp at gevinstrealisering
skal gjennomføres for ikt-prosjekter. Departementet viser til at Bostøttemoderniseringsprosjektet
startet før dette, og at det ble gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse
i 2002 som indikerte behov for modernisering av og endring i infrastrukturen
i bostøttesystemet. Departementet viser videre til at det ofte er
vanskelig å kvantifisere nytteeffekter, og at redusert sårbarhet
var en viktig del av gevinstrealiseringen ved nytt bostøttesystem.
Riksrevisjonen konstaterer at departementets inntrykk
er at kvaliteten på KOSTRA-tallene generelt er høy, men det er fremdeles
mangler, og kvaliteten kan fortsatt bli bedre. Departementet vil
derfor fortsette arbeidet med å utvikle KOSTRA.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet viser
til at kommuner og fylkeskommuner som selvstendige forvaltningsnivåer
har et selvstendig ansvar for å tolke og innrette seg etter gjeldende
rapporteringskrav. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet
ikke har etablert noen kvalitetshevende tiltak som sikrer større
oppfølging av kommuner og fylkeskommuner for innrapporteringen av
regnskaps- og tjenestedata.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet er
enige i at det foreligger underrapportering fra særbedriftene. Departementet
har gitt fylkesmennene i oppdrag å ha særlig fokus på at kommunene,
kommunale foretak og interkommunale selskap rapporterer KOSTRA-data
av høy kvalitet innen fristen. Riksrevisjonen forutsetter at departementet
følger dette tett opp, blant annet i styringsdialogen med fylkesmennene.
Riksrevisjonen har vesentlige merknader til Husbankens
gjennomføring av budsjettet. De disposisjoner som ligger til grunn
for regnskapet, innebærer vesentlige brudd på gjeldende regelverk
og er ikke akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Husbanken
ikke har overholdt regelverket for offentlige anskaffelser ved kjøp
av ikt- og rådgivningstjenester. Det er uheldig at det foreligger
rolleblanding mellom mottaker av kompetansetilskudd og Husbanken
ved en av anskaffelsene. Riksrevisjonen er spesielt kritisk til
at noen av de ulovlige anskaffelsene ble framforhandlet og inngått
av Husbankens toppledelse. For at anskaffelsesregelverket skal kunne etterleves
i resten av organisasjonen, er det viktig at ledelsen selv har et
bevisst og ansvarlig forhold til regelverket. Riksrevisjonen har
merket seg at departementet ser alvorlig på bruddene på regelverket
for offentlige anskaffelser, og at departementet erkjenner sitt
overordnede ansvar for at Husbanken har forsvarlig intern kontroll. Riksrevisjonen
forutsetter at etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser
vil bli løpende fulgt opp i styringsdialogen mellom departementet
og Husbanken.
Riksrevisjonen har merket seg departementets vurdering
av at Husbanken har utfordringer når det gjelder dobbeltroller knyttet
til kompetansetilskuddet. Riksrevisjonen har videre merket seg departementets
vurdering av at det ikke har utøvd mangelfull styring og initiativ
på området og konstaterer at departementet ikke vil gjennomføre
en særskilt undersøkelse av kompetansetilskuddsordningen. Riksrevisjonen konstaterer
videre at departementet er positive til at saksbehandlere i Husbanken
publiserer faglige artikler sammen med forskere som får tildelt
kompetansetilskudd. Riksrevisjonen er kritisk til at departementet
ikke pålegger Husbanken å gjøre noe med dette forholdet når både Husbanken
og departementet erkjenner manglende habilitetsvurderingsrutiner
på området. Riksrevisjonen understreker viktigheten av at offentlige
tjenestemenn som forvalter statlige tilskuddsmidler, nyter tillit
utad. Tette bånd mellom tilskuddsforvaltere og tilskuddsmottakere
kan raskt rokke ved ordningens legitimitet.
Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at
Husbanken i liten grad har definert kriterier for måling av gevinster
ved gjennomføringen av Bostøttemoderniseringsprosjektet. I tillegg
mangler Husbanken en systematisk håndtering av gevinstvurderinger.
Riksrevisjonen har merket seg at hovedprinsippet om at det skal
gjennomføres en vurdering av gevinstrealisering for ikt-prosjekter
ble vedtatt av Husbanken etter oppstarten av Bostøttemoderniseringsprosjektet, men
at gevinstrealisering og nytteeffekt var selvstendige poeng allerede
da prosjektet ble etablert. Riksrevisjonen har videre merket seg
at en betydelig del av gevinstrealiseringen vedrørende bostøttemoderniseringen
handlet om at et nytt system ville redusere sårbarheten betraktelig.
Riksrevisjonen konstaterer at departementet ikke tidligere har sørget
for at Husbanken gjennomfører systematiske gevinstvurderinger.
Riksrevisjonen konstaterer at departementet
anser det som uheldig at kartleggingen av bostedsløse ikke ble gjennomført
etter planlagte tidsfrister. Kartleggingen var en sentral del av
arbeidet for å kunne uttale seg om samfunnseffektene av den boligsosiale
innsatsen. Riksrevisjonen er kritisk til at nødvendig risikovurdering
ikke ble gjennomført, spesielt med tanke på at strategien "På vei
til egen bolig" skulle ha den høyeste prioriteten i Husbankens virksomhet
i 2007.
Komiteen viser til
at Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for to underliggende
virksomheter. Riksrevisjonen har avgitt ett avsluttende revisjonsbrev
uten merknader. Den norske stats husbank har fått avsluttende revisjonsbrev
med merknader. Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen
har kontrollert statsrådens forvaltning av statens interesser i
ett deleid aksjeselskap og at de ikke har merknader til statsrådenes
forvaltning.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonens gjennomgåelse
av KOSTRA viser at det er risiko for at kommunene rapporterer tall
som ikke er sammenlignbare. Komiteen finner det kritikkverdig
at departementet ikke har etablert noen kvalitetshevende tiltak. Komiteen vil peke
på at KOSTRA-rapporteringen legges til grunn for beregning av tilskudd,
og dermed blir det risiko for at grunnlaget for tilskuddsberegningen
ikke er korrekt.
Komiteen viser til at det foreligger
underrapportering i KOSTRA fra særbedriftene og at departementet
har gitt fylkesmennene i oppdrag å ha særlig fokus på at kommunene,
kommunale foretak og interkommunale selskap rapporterer KOSTRA-data
av høy kvalitet innen fristen. Komiteen forutsetter
at departementet følger opp dette temaet.
Komiteen ser alvorlig på at Husbankens
disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet, innebærer vesentlige
brudd på gjeldende regelverk. Komiteen viser videre
til at regelverket for offentlige anskaffelser ikke er fulgt og at
det foreligger rolleblandinger mellom mottaker av kompetansetilskudd
og Husbanken ved en av anskaffelsene. Komiteen har
merket seg at departementet erkjenner at Husbanken har utfordringer
knyttet til dobbeltroller i forbindelse med kompetansetilskuddet. Komiteen vil
peke på at tette bånd mellom tilskuddsforvaltere og tilskuddsmottakere
raskt kan rokke ved ordningens legitimitet. Det er spesielt kritikkverdig
at noen av de ulovlige anskaffelsene ble framforhandlet og inngått
av Husbankens toppledelse. Komiteen forutsetter at
departementet pålegger Husbanken å gjøre noe med disse forholdene.
Komiteen har merket seg at Husbanken
i liten grad har definert kriterier for måling av gevinster ved
gjennomføring av Bostøttemoderniseringsprosjektet og at det mangler
en systematisk håndtering av gevinstvurderinger.
Komiteen har merket seg at departementet
anser det som uheldig at kartleggingen av bostedsløse ikke ble gjennomført
etter planlagte tidsfrister. Kartleggingen var sentral for å kunne uttale
seg om samfunnseffektene av den boligsosiale innsatsen. Komiteen vil
peke på at det er kritikkverdig at nødvendig risikovurdering ikke ble
gjennomført, spesielt fordi strategien "På vei til egen bolig" skulle
ha høyeste prioritet i Husbankens virksomhet i 2007.