Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for 11
underliggende virksomheter. Riksrevisjonen har avgitt 10 revisjonsbrev
uten merknader og ett revisjonsbrev med merknad til Helsedirektoratet.
Riksrevisjonens kontroll har også omfattet statsrådens
forvaltning av statens interesser i fire regionale helseforetak,
32 underliggende helseforetak, ett særlovsselskap og ett deleid
aksjeselskap. Riksrevisjonen har flere merknader til statsrådens
forvaltning av helseforetakene.
Nasjonalt folkehelseinstitutt har som mål å fremme
helsetilstanden i befolkningen ved å innhente kunnskap om utviklingstrekk
som påvirker folks helse. Instituttet skal også gi kunnskapsbaserte
råd som kan bidra til bedre helse.
Det er etablert flere registre som gir et informasjonsgrunnlag
for utforming og gjennomføring av helsepolitikken. Registrene brukes
av myndigheter, helseforetak, kommuneleger og forskere.
Formålet med revisjonen har vært å vurdere om instituttet
følger helseregisterloven og føringer gitt i tildelingsbrev fra
departementet. Riksrevisjonen har vurdert tre helseregistre ved
Nasjonalt folkehelseinstitutt:
Riksrevisjonens kontroll viser utfordringer
knyttet til registrenes kvalitet som grunnlag for styring. Det er
mange aktører involvert. Dette påvirker oppdatering og tilgjengelighet
av data. Revisjonen har merket seg at helseregistrene er avhengige
av folkeregisteret for å sikre kvalitet. Det er avvik mellom opplysninger
i sentrale helseregistre og folkeregisteret.
Riksrevisjonens kontroll viser at det er store
svakheter ved oppdatering av registeret. Statistikken fra Dødsårsaksregisteret
fra 2005 er først gjort tilgjengelig i oktober 2007.
Nasjonalt folkehelseinstitutt opplyser at registeret
ikke er tilstrekkelig til overvåking av dødsfall ved for eksempel
en pandemi.
Departementet uttaler at regjeringen i mars
2008 har besluttet at det skal iverksettes et forprosjekt for et
nasjonalt helseregisterprosjekt. Målet for arbeidet vil være å legge
til rette for bedre utnyttelse av data og kvalitet i de sentrale
helseregistrene. Dødsårsaksregisteret er blant de registre som vil
omfattes av prosjektet.
Departementet har stilt krav til de regionale helseforetakene
om bruk av elektroniske meldinger om fødsler og svangerskapsavbrudd.
Riksrevisjonens kontroll viste at ca. 50 prosent av
meldingene er elektroniske, mens resten er oversendt i papirformat.
Departementet uttaler at de har tatt opp saken med
de enkelte regionale helseforetak i 2008. De regionale helseforetakene
skal påse at systemet for elektroniske meldinger til Medisinsk fødselsregister
kommer på plass i løpet av 2008. Departementet har tildelt ekstra
midler til Nasjonalt folkehelseinstitutt til gjennomføring av elektronisk
melding om fødsler og svangerskapsavbrudd.
Formålet med Sysvak er å samle inn og behandle opplysninger
til det sentrale vaksinasjonsregisteret. Helsestasjoner og annet
helsepersonell som gir vaksinasjoner i henhold til barnevaksinasjonsprogrammet,
plikter å melde opplysningene til det sentrale SYSVAK-registeret.
Riksrevisjonens kontroll viste at det er dårlig samordning
mellom lokale og sentrale registre for vaksinasjonskontroll. For
flere kommuner er det ikke samsvar mellom den lokale databasen og
SYSVAKs sentrale database. Årsaken kan være svak kommunikasjon mellom
den lokale databasen og SYSVAK. Det er også problemer med manglende
personnummer og registrering av feil fødselsdato, og det kan videre
oppstå feil når barn flytter fra én kommune til en annen. En konsekvens
er at SYSVAK oppgir feilaktig vaksinasjonsdekning for enkelte kommuner.
Nasjonalt folkehelseinstitutt opplyser at de
ikke har de nødvendige virkemidlene for å oppgradere kommunenes
journalsystemer eller kontrollere deres rutiner.
Departementet uttaler at Skattedirektoratet
og Folkehelseinstituttet over tid har hatt en dialog for å løse
de problemene som Riksrevisjonen peker på. Mange av problemene kan
løses ved at instituttet sentralt har en kopi av relevante og nødvendige
opplysninger fra Folkeregisteret der helsepersonell kan gis tillatelse
til å søke på personer over hele landet. Dette vil sikre samsvar mellom
lokal database og SYSVAK sentralt, da det tas utgangspunkt i de
samme opplysningene. En slik søkefunksjon vil forhindre at en person som
flytter mellom kommuner risikerer å få samme vaksine flere ganger.
Dette vil også bidra til en sikrere identifisering og kvalitetssikring
av at vaksinasjon blir registrert på riktig person i SYSVAK.
Riksrevisjonen har vurdert departementets strategier
og styring av e-forvaltning i lys av regjeringens handlingsplan
for ikt, eNorge 2009 for perioden 2006–2009.
Riksrevisjonen har sett spesielt på hvordan
ikt-føringene i tildelingsbrevet er tatt ned i styringen av Nasjonalt
folkehelseinstitutt.
Riksrevisjonens kontroll viser at ikt-føringene
i tildelingsbrevet for 2007 ikke er nedfelt i interne styringsdokumenter
ved instituttet. Satsingene er ikke reflektert i rapporteringen
fra instituttet. Departementet har heller ikke hatt dette som tema
i sin styringsdialog med instituttet for 2007.
Departementet uttaler at saken sto på dagsordenen
i etatsstyringsmøtet våren 2008, og at de ble enige om å igangsette
en dialog om oppfølging av føringene fra tildelingsbrevet for 2007.
Forvaltningsansvaret for helserefusjoner ligger
i Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Helsetjenesteforvaltning, men
Helse- og omsorgsdepartementet er konstitusjonelt ansvarlig departement.
Området er planlagt overført fra Arbeids- og velferdsetaten til
Helsedirektoratet innen 2010.
NAV Helsetjenesteforvaltning utbetaler refusjoner
for ca. 23 mrd. kroner i året.
Helse- og omsorgsdepartementet har gitt føringer
i Arbeids- og inkluderingsdepartementets tildelingsbrev til Arbeids-
og velferdsetaten, uten at det er avklart hvordan føringene skal
følges opp i samhandling mellom de to departementene. Få av føringene
er målbare, og det er ikke definert styringsparametere eller rapporteringskrav
for å måle kvaliteten på og resultatene av kontrollarbeidet ved
NAV Helsetjenesteforvaltning. Arbeids- og velferdsdirektoratets
årsrapport omtaler ikke alle føringene fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Riksrevisjonens kontroll viser at innføringen
av ikt-løsningen Kontrollsystem for Utbetaling av HelseRefusjoner
(KUHR) ikke har gitt forventet gevinstrealisering ved å frigjøre
ressurser til å styrke kontrollarbeidet. Dette skyldes blant annet
at systemet ikke er fullstendig utviklet som kontroll- og saksbehandlingssystem
slik som Arbeids- og sosialdepartementet forutsatte i 2005. Det
er også få behandlere som har tatt i bruk elektronisk løsning for
innsending av oppgjør.
Revisjonen viser også at NAV Helsetjenesteforvaltning
ikke har et enhetlig og sporbart system for oppfølging, vurdering
og kontroll av identifiserte avvik i kontrollarbeidet. Det er manglende sporbarhet
og gyldighet i resultatrapporteringen samt mangler knyttet til endringshåndtering,
tilgangskontroller og rolledefinisjoner i KUHR.
De avdekkede svakheter svekker kvaliteten på kontrollarbeidet
og øker risikoen for misligheter og feilutbetalinger.
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler at det pågår
et arbeid med å legge fram et forslag til lovendring om å pålegge
leger som samhandler med NAV å sende inn elektroniske refusjonskrav,
sykemeldinger og legeerklæringer.
Riksrevisjonen har kontrollert de regionale helseforetakenes
rapportering og måloppnåelse i forhold til kravene i oppdragsdokumentene
for 2007.
Det er fremdeles vanskelig å vurdere måloppnåelsen
innen flere områder, for eksempel innen aktivitetsvekst og psykisk
helsevern. Dette skyldes at regionene rapporterer ulikt eller ufullstendig
på krav som er stilt. Alle de regionale helseforetakene påpeker
selv at det fortsatt er behov for å bedre kvaliteten i virksomhetsdataene.
Departementet erkjenner at ulikheten i utforming
av de regionale helseforetakenes rapportering gjør at det er en
utfordring å sammenligne måloppnåelsen.
Helseforetakene skal normalt ikke ha korridorpasienter.
Tall fra Norsk pasientregister (NPR) viser at gjennomsnittlig andel
korridorpasienter innen somatikk på landsbasis var på 2,2 prosent per
3. tertial 2007. Dette er samme andel som for tilsvarende periode
i 2006.
Minst 80 prosent av epikrisene skal være sendt
ut innen sju dager etter utskrivning. Ingen regioner når dette målet.
Ingen regioner når målet om at det skal være mindre
enn 5 prosent strykninger på planlagte operasjoner. Gjennomsnittlig
andel på landsbasis i 3. tertial 2007 var på 8,3 prosent, mot 8,5 prosent
i samme periode i 2006.
Ett av målene på kvalitet er andelen pasienter som
er tildelt individuell plan innenfor gruppene barnehabilitering,
hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD) og schizofreni. Tall fra NPR viser
at innen barnehabilitering fikk 34 prosent av pasientene på landsbasis
tildelt individuell plan i 3. tertial 2007, en økning fra 27 prosent
i samme periode i 2006. Innen hyperkinetisk forstyrrelse rapporterer
de regionale helseforetakene andeler mellom 2 og 25 prosent for
3. tertial 2007. For gruppen med schizofreni rapporterer de regionale
helseforetakene andeler mellom 26 og 36 prosent. Det er store regionale
forskjeller i andel som blir tildelt individuell plan i alle gruppene.
Departementet uttaler at tallene for 2007, til
tross for iverksatte tiltak, viser at resultatene kan bli bedre.
Det framgår av oppdragsdokumentene for 2007 at
aktiviteten skal kunne videreføres på om lag samme høye nivå som
i 2006. Aktivitetsdata fra NPR for somatisk spesialisthelsetjeneste
2007 viser at det har vært en økning i antall DRG-poeng på totalt
2,3 prosent fra 2006 til 2007.
Den prosentvise veksten innenfor psykisk helsevern
og rusbehandling skal være sterkere enn innen somatikk, men det
er ikke spesifisert i oppdragsdokumentene hvilket mål på vekst som skal
benyttes. Siden de regionale helseforetakene i varierende grad har
rapportert ut fra vekst målt i kostnader og ut fra vekst målt i
aktivitet, er det vanskelig å vurdere måloppnåelsen på dette punktet.
Departementet viser til at de regionale helseforetakenes
regnskaper først ble offisielle i april/mai. Dette påvirket departementets
behandling av kravet om at prosentvis vekst innenfor psykisk helsevern
og rusbehandling skal være sterkere enn innen somatikk. Departementet
vil derfor ikke konkludere på kravet før gjennomgangen fra beregningsutvalget
for spesialisthelsetjenesten foreligger.
I oppdragsdokumentene for 2007 framgår det at de
distriktspsykiatriske sentrene (DPS) skal være faglig og bemanningsmessig
i stand til å ivareta det generelle behandlingsbehovet i spesialisthelsetjenesten
/ psykisk helsevern. Sykehusavdelingene skal ivareta spissfunksjoner,
og ressursfordelingen mellom DPS og sykehus må tilpasses oppgavefordelingen.
Ut fra rapporteringen i årlig melding ser det ut til å gjenstå en
del før DPSene har tilstrekkelig kapasitet, og ressursfordelingen
mellom DPS og sykehus er avklart og tilpasset oppgavefordelingen.
De regionale helseforetakene skal også vurdere behovet for sikkerhetsplasser
og opprette tilstrekkelig med plasser. På landsbasis ser det ikke
ut til at det er etablert tilstrekkelig kapasitet for sikkerhetsplasser.
En kvalitetsindikator sier at minst 90 prosent
av pasientene innen psykisk helsevern for barn og unge skal bli
diagnostisert etter ICD-10. Både tall fra Fritt sykehusvalg og rapportering
i årlig melding viser at ingen foretaksgrupper når dette målet.
En annen kvalitetsindikator er at ventetid på
vurdering innen barne- og ungdomspsykiatrien skal være mindre enn
10 dager. Det er mangelfull rapportering på denne indikatoren i
årlig melding. Tall fra Fritt sykehusvalg viser imidlertid at median
ventetid til første vurdering og konsultasjon i 2. tertial 2007
var på 44 dager for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp.
Det er en økning på én dag fra samme periode i 2006.
I oppdragsdokumentene er det stilt krav om at kapasiteten
skal styrkes i forhold til 2006-nivå når det gjelder plasser i sykehus
og andre institusjoner som yter tjenester innen spesialisert rehabilitering,
og når det gjelder tilsatte som er knyttet til poliklinikk og team.
Ut fra rapporteringen i årlig melding ser det ikke ut til at kravet om
kapasitetsøkning er nådd på landsbasis, men det er ulik måloppnåelse
mellom helseregionene. Det rapporteres i liten grad om antall tilsatte i
poliklinikk og team.
I oppdragsdokumentene ble det stilt ulike krav
til de regionale helseforetakene om antall Cochlea-implantasjoner.
Helse Vest har oppfylt kravet som stilles. Helse Sør-Øst, som skulle
øke antall operasjoner til 70, har gjennomført 52 operasjoner på
nye pasienter og 18 reoperasjoner. Departementet viser til at de
i oppdragsdokumentene for 2008 har presisert at kravene gjelder
operasjoner på nye pasienter. Det ble stilt krav om at Helse Midt-Norge
skulle øke antall operasjoner til 30 i samarbeid med Helse Nord,
og at pasienter fra begge regioner skulle tilbys operasjoner ved
St. Olavs Hospital. Disse to regionene har imidlertid ikke inngått
samarbeid i 2007. Helse Midt-Norge rapporterer i årlig melding at
de har operert 30 pasienter, men det framgår ikke om noen av pasientene
som er operert er fra Helse Nord.
I oppdragsdokumentene ble det stilt krav om
at de regionale helseforetakene skal sikre at rutiner ved utskrivning
etter endt behandling eller ved behandlingsavbrudd gir en god oppfølging
for kommunale tjenesteytere. Alle de regionale helseforetakene,
unntatt Helse Sør-Øst, rapporterer om utfordringer og/eller svakheter
når det gjelder å sikre sammenhengende tiltakskjeder for rusmiddelmisbrukere.
Departementet har ingen merknader til Riksrevisjonens
vurdering av årlig melding når det gjelder psykisk helsevern. Departementet
mener det er positivt at det er sterk oppmerksomhet rettet mot rehabilitering
og habilitering, og at det arbeides langsiktig. Departementet har
i oppdragsdokumentene for 2008 presisert at området skal styrkes
ytterligere. Departementet viser til at rutiner for kommunal oppfølging
for rusmiddelavhengige etter sluttført eller avbrutt behandling
er et tema som på generelt grunnlag er omfattet av Nasjonal rammeavtale
mellom regjeringen og KS.
På foretaksmøtene i februar 2007 stilte departementet
krav om at de regionale helseforetakene skulle oppnå bestemte resultatkrav,
jf. tabell 1. Nytt fra 2007 er at fulle avskrivningskostnader knyttet
til de regionale helseforetakenes åpningsbalanser skal framkomme
i resultatbegrepet de måles etter. Helseforetakenes pensjonskostnader
økte i 2007 på grunn av endrede økonomiske forutsetninger. På foretaksmøtene
i januar 2008 ble det derfor vedtatt at økte pensjonskostnader ikke
skal regnes med i resultatkravet for 2007.
Det er negative avvik mellom eiers krav og oppnådde
økonomiske resultater i samtlige foretaksgrupper. Størrelsen på
avvikene varierer mellom regionene. Helse Sør-Øst har et betydelig
negativt resultat sett opp mot resultatkravet. Det negative avviket
mellom eiers krav og korrigert resultat er forbedret i forhold til
2006 i Helse Midt-Norge og i Helse Vest, og i noen grad i Helse
Nord. Ettersom det i 2006 ble rapportert om resultat korrigert for
avskrivningskostnader, kan resultatene imidlertid ikke sammenlignes direkte.
Riksrevisjonen har kartlagt omfanget av stiftelser
innen helseområdet med tilknytning til helseforetak.
Kartleggingen viser at 23 stiftelser som er
registrert i Stiftelsesregisteret kan anses å ha nær tilknytning
til helseforetak, og at Stiftelsestilsynet bare har mottatt informasjon
om hvem som er opprettere og avgivere for 11 av disse. Ingen av
de 11 stiftelsene er gitt unntak fra hovedregelen om ikke å foreta
utdeling til oppretter. Videre viser kartleggingen at i 15 av de
23 stiftelsene er alle styremedlemmene i stiftelsene ansatt i helseforetaket.
I fire stiftelser er noen av styremedlemmene ansatt i helseforetaket.
Manglende oversikt over hvem som er oppretter og
avgiver av grunnkapitalen, øker risikoen for overtredelse av stiftelsesloven.
At styremedlemmer i stiftelsene er ansatt i helseforetak vil etter Riksrevisjonens
vurdering øke risikoen for uheldige rollesammenblandinger og vanskelige
habilitetsspørsmål.
Departementet viser til at det på foretaksmøtene i
februar 2007 ba de regionale helseforetakene om å etablere gjennomgående
rutiner for håndtering av forholdet til gaver, stiftelser, legater
og fond som tilgodeser formål knyttet til spesialisthelsetjenesten
eller driver virksomhet i forbindelse med den offentlige spesialisthelsetjenesten.
På foretaksmøtene i januar 2008 ble det stilt krav om at tverr-regionalt arbeid
skulle iverksettes, og at rapport skulle sendes departementet innen
30. april 2008. Departementet opplyser at fristen er utsatt til 20. september
2008, og at det i den sammenheng vil være naturlig å gå inn på spørsmål
rundt eventuelle rollesammenblandinger, habilitetsspørsmål og stiftelsers
selvstendighet.
I foretaksmøtene i januar 2005 ble de regionale helseforetakene
pålagt å etablere internkontroll og internrevisjon.
Internrevisjon er etablert i alle de regionale helseforetakene.
Organiseringen av internrevisjonen i Helse Nord RHF innebærer at
den i stor grad er underlagt administrasjonens vurderinger av totalbehovet
til hele Helse Nord RHF med hensyn til risiko og ressurser. Kontrollkomiteen er
et underutvalg av styret i Helse Nord RHF. I Kontrollkomiteens årsrapport
for 2007 framkommer det at komiteen er bekymret for at budsjettet
for internrevisjonen i 2008 er vesentlig redusert i forhold til
tidligere år, og at situasjonen innebærer en klart svekket forutsigbarhet og
mulighet til hensiktsmessig og effektiv framdrift i internrevisjonens
arbeid.
Departementet påpeker at internrevisor i Helse Nord
har full disposisjonsrett over eget budsjett, men at det ut fra
behovet for arbeidsdeling knyttet til bestilling og anvisning er
valgt en løsning der anvisningsrett er lagt til leder for serviceseksjonen
i Helse Nord RHF. Departementet mener at Helse Nord RHF har gjort
et godt arbeid i å få etablert en velfungerende internrevisjon,
men departementet vil fortsatt legge vekt på arbeidet med internkontroll
i de regionale helseforetakene.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det risiko
for at organiseringen av internrevisjonen i Helse Nord RHF ikke
sikrer tilstrekkelig uavhengighet fra administrasjonen, og at forholdene
ikke ligger til rette for at internrevisjonen kan gjennomføre de
kontroller den anser som nødvendig for at styret skal kunne ivareta
sine kontrolloppgaver.
Riksrevisjonen rapporterte i Dokument nr. 1 (2005–2006)
om et avvik på 40,5 mill. kroner mellom de regionale helseforetakenes
regnskaper og statsregnskapet vedrørende kap. 732 post 77. Kontrollen
for 2006 viste at til tross for at foretakenes artskonti var endret
med virkning fra og med 2006, var det fortsatt avvik på 36,8 mill.
kroner mellom de regionale helseforetakenes regnskaper og statsregnskapet.
De regionale helseforetakene oppga å ha mottatt 36,8 mill. kroner
mer enn det som var ført i statsregnskapet. 18. september 2007 mottok
Riksrevisjonen tilleggsopplysninger fra departementet om at de regionale
helseforetakene for 2006 hadde mottatt 11,8 mill. kroner mindre
enn det som er ført i statsregnskapet. Kontrollen for 2007 viser at
de regionale helseforetakene oppgir å ha mottatt 124,2 mill. kroner
mer enn det som er ført i statsregnskapet.
Saken blir fulgt opp.
Riksrevisjonen rapporterte i Dokument nr. 1 (2005–2006)
om at tildelingen av eneretten til Helse Vest IKT AS var i strid
med regelverket for offentlige anskaffelser. I forkant av rapporteringen
var det enighet om at Helse Vest IKT AS var å anse som et offentlig
organ. Departementet delte Riksrevisjonens vurdering om at eneretten ikke
var kunngjort korrekt, og opplyste at tildelingen av eneretten ble
kunngjort på nytt på Norsk Lysingsblads hjemmesider 22. september 2005.
Departementet har fortsatt ikke gitt en vurdering av
om tildelingen av eneretten også omfattet vareleveranser, og opprettholder
sitt syn om at tildelingen av eneretten kan begrunnes i tvingende
og allmenne hensyn. Helse Vest RHF opplyste at løsningen med å tildele
Helse Vest IKT AS en enerett var "den mest hensiktsmessige og økonomisk
fordelaktige" for foretaksgruppen. Det er ikke framkommet nye opplysninger,
argumenter eller momenter i saken. Riksrevisjonen stiller fortsatt
spørsmål om vilkåret om at vedtaket om å tildele eneretten må være
begrunnet i allmenne eller tvingende hensyn for å være forenlig
med EØS-avtalen, er oppfylt. Siden departementet opprettholder sitt
syn om at tildelingen av eneretten kan begrunnes i tvingende og allmenne
hensyn, har Riksrevisjonen bedt om at saken forelegges regelverksforvalter,
Fornyings- og administrasjonsdepartementet.
Riksrevisjonen har kontrollert tilskudd til
kommunalt rusarbeid under Helse- og omsorgsdepartementet. Kontrollen
viser risiko for manglende styring og samordning av tjenester for
brukeren.
Tilskuddsordningen er sett i et samordningsperspektiv
med tilskudd til boligsosialt arbeid under Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Begge tilskuddsordningene er forvaltet av Helsedirektoratet. For
regnskapsåret 2007 er det utbetalt 142,7 mill. kroner til kommunalt
rusarbeid og 140,4 mill. kroner til boligsosialt arbeid.
Revisjonen av tilskudd til kommunalt rusarbeid viser:
Uklare kriterier
for måloppnåelse
Uklare roller og ansvar i tilskuddsforvaltningen
Varierende kjennskap til regelverk for
tilskudd til kommunalt rusarbeid
Varierende informasjon til fylkesmannsembetene
Varierende oppfølging av tilskuddsmottaker
Fragmenterte virkemidler
Utfordringer ved å ta i bruk "individuell
plan"
Helsedirektoratet viser til at det har vært
utfordringer knyttet til tydelighet og sammenheng mellom mål og
resultater. For 2007 ble ordningen gjennomført uten godkjent regelverk. Regelverket
lå da i departementet for godkjenning. Fra 2008 vil forvaltningen
av tilskudd til kommunalt rusarbeid bli lagt til fylkesmannsembetene.
Departementet uttaler at regelverk for tilskuddsordningen
er etablert fra og med 2008. I regelverket er det blant annet tatt
inn en bestemmelse om at kommunene skal rapportere om bruken av
individuell plan. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å videreutvikle
et statistikk- og dokumentasjonssystem, herunder indikatorer. Hensikten
er å gi lokale og sentrale myndigheter et bedre styringssystem.
Det er også etablert et rapporteringssystem for iverksetting av
tiltak i opptrappingsplanen for rusfeltet knyttet til budsjettprosessen.
Departementet vil ta med Riksrevisjonens merknader i arbeidet med
å utvikle og forbedre styringsdialogen.
Riksrevisjonens kontroll viser vesentlige svakheter
i direktoratets anskaffelser. Dette kan medføre risiko for dårlig
økonomistyring, manglende ressursutnyttelse og misligheter.
For alle anskaffelser gjelder krav til konkurranse,
likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og gjennomsiktighet.
Direktoratet har vedtatt bruk av felles elektronisk
anskaffelsesstøttesystem (EASS). Systemet skal gi støtte til valg
av riktig anskaffelsesprosedyre, gi beslutningsstøtte og dokumentmaler,
samt produsere den endelige anskaffelsesprotokollen. Anskaffelsesprotokollen
og tilhørende dokumenter skal overføres til Helsedirektoratets felles
arkivsystem.
Helsedirektoratet har i 2007 foretatt anskaffelser for
ca. 378 mill. kroner. Riksrevisjonen har sett på 17 kontrakter der
anskaffelsene er over 500 000 kroner, og der regelverket stiller
krav til anbudskonkurranse.
Revisjonen viser at det er manglende toveis
kontrollspor mellom kontrakter og økonomisystem og at det i 6 av
17 kontrakter er foretatt direkte kjøp fra leverandør uten konkurranse,
i tillegg til at det mangler anskaffelsesprotokoll.
Helsedirektoratet meddeler at det er eksisterende svakheter
i systemene. De innfører nytt anvisningssystem for fakturaer og
vurderer endringer i økonomi- og arkivsystemet. På lengre sikt vil direktoratet
etablere et prosjekt for å styrke forvaltningskompetansen. De vil
videre vedta en plan for innføring av risikostyring, og de vurderer
å utvide regnskapssystemet med en anskaffelsesmodul.
Departementet uttaler at de i den ordinære styringsdialogen
vil be Helsedirektoratet rapportere om framdriften i implementeringen
av tiltakene de planlegger å iverksette.
Riksrevisjonen har to generelle merknader til forvaltningen
av alle de regionale helseforetakene. I tillegg har Riksrevisjonen
to spesifikke merknader til forvaltningen av de regionale helseforetakene.
Stortinget har forutsatt at ordinært avviklet
gjennomsnittlig ventetid for rettighetspasienter innen somatikk
ikke skal økes, og at den skal reduseres innen psykisk helsevern
og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmisbrukere (TSB). Riksrevisjonen
har undersøkt utviklingen i ventetid innen følgende grupper: somatikk,
inklusiv revmatiske sykdommer og fysikalsk medisin og rehabilitering,
psykisk helsevern for voksne (VOP), psykisk helsevern barn og unge
(BUP) og TSB.
Statistikk vedrørende ventetider ble trukket
tilbake av Norsk pasientregister (NPR) i slutten av 2007 på grunn
av ujevn kvalitet. Riksrevisjonen antar likevel at tallene kan si
noe om utviklingen i ventetid og tolkningen av prioriteringsforskriften
i perioden.
Undersøkelsen viser at ovennevnte krav til ventetid
ikke er innfridd. Nasjonalt har det innen somatikk, inklusiv revmatiske
sykdommer og fysikalsk medisin og rehabilitering, vært en økning
i gjennomsnittlig ventetid for rettighetspasienter fra 3. tertial
2006 til 3. tertial 2007. I samme periode har gjennomsnittlig ventetid
for rettighetspasienter innen VOP også økt, mens det innen BUP har
vært en reduksjon. Ventetiden for rettighetspasienter innen BUP
er likevel den lengste sammenlignet med områdene somatikk, fysikalsk
medisin og rehabilitering, og VOP.
Riksrevisjonen rapporterte i Dokument nr. 1 (2006–2007)
om store variasjoner mellom de regionale helseforetakene i andelen
pasienter som ble tildelt rett til nødvendig helsehjelp per 3. tertial
2005. I februar 2006 ble tiltaket "Riktigere prioriteringer i spesialisthelsetjenesten"
iverksatt med det formål å utvikle en helhetlig strategi som kan
gi større sikkerhet for at spesialisthelsetjenesten driver sin virksomhet
i samsvar med gjeldende normer for prioritering.
Stortinget har forutsatt at praktiseringen av
prioriteringsforskriften skal bli mer enhetlig, og at pasienter
med kroniske sykdommer, pasienter med psykiske lidelser, rusmiddelavhengige
og pasienter med behov for rehabilitering og habilitering, skal
prioriteres.
Riksrevisjonen har undersøkt tildeling av rett
til nødvendig helsehjelp i følgende grupper: revmatiske sykdommer,
fysikalsk medisin og rehabilitering og TSB. Tall fra NPR viser at
det per 3. tertial 2007 fortsatt er store regionale forskjeller i
andelen pasienter som er tildelt rett til nødvendig helsehjelp innen
de utvalgte gruppene. Innen revmatiske sykdommer har det nasjonalt
vært en økning i den totale andelen rettighetspasienter fra 3. tertial,
2005–2007, mens det har vært en reduksjon innen fysikalsk medisin
og rehabilitering. For TSB er det ikke sammenlignbare tall.
Departementet uttaler at det følger med på utviklingen
i ventetidene, og at ventetider sett i sammenheng med blant annet
aktivitetsutvikling er en viktig indikator for helsetjenestens tilgjengelighet.
I Dokument nr. 3:9 (2005–2006) Riksrevisjonens
undersøkelse av akuttmedisinsk beredskap i spesialisthelsetjenesten
ble det blant annet påpekt en rekke utfordringer for helseforetakene
med hensyn til ambulansetjenesten. I kontrollen for 2007 har Riksrevisjonen
fulgt opp noen av forholdene.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser
at den totale andelen ambulansepersonell med fagbrev har økt fra
56 prosent i 2004 til 65 prosent i 2006, men at det fortsatt er
store regionale forskjeller. Informasjon fra de regionale helseforetakene
tyder på at denne utviklingen har fortsatt også i 2007.
De regionale helseforetakene gjennomfører en rekke
ulike tiltak for å høyne kompetansen hos ambulansepersonellet, blant
annet krav til fagbrev ved ansettelse, kurstilbud og krav om midler
avsatt til kompetanseheving. De peker imidlertid også på utfordringer
med å skaffe tilstrekkelig kvalifisert personell.
Departementet uttaler at det vil påse at ambulansetjenesten
ivaretar kravene til faglig forsvarlighet, og vil derfor treffe
nødvendige tiltak for å sikre at de formelle og reelle kompetansekravene
ivaretas. Departementets foreløpige vurdering er at de regionale
helseforetakenes arbeid med å sikre de formelle kompetansekravene i
forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus,
er tilfredsstillende.
Departementet viser til at det i april 2008
ble nedsatt en arbeidsgruppe som skal foreta en gjennomgang av de
prehospitale tjenestene, med hovedvekt på AMK-sentralene og bil-
og båtambulansen. Mandatet for arbeidsgruppen inkluderer gjennomgang
og vurdering av de formelle og reelle kompetansekravene i ambulansetjenesten
og vurderinger av kostnadseffektivitet knyttet til styring av ressurser,
organisering og drift.
I Dokument nr. 3:9 (2005–2006) framgikk det
at ambulanser ofte benyttes til transportoppdrag som like gjerne
kunne vært utført av andre kjøretøyer, for eksempel taxi. Kontroll-
og konstitusjonskomiteen påpekte i Innst. S. nr. 68 (2006–2007)
at det er uheldig dersom ambulanser brukes til oppdrag hvor det
ikke er nødvendig.
De regionale helseforetakene påpeker at kjøretøyforskriften
hindrer dem i å bruke annet enn ambulanser for å frakte liggende
pasienter, og at andelen transportoppdrag derfor er høy. De avventer
resultatet av det arbeidet de gjorde i samarbeid med drosjenæringen
i 2006–2007, for å utvikle en felles spesifikasjon for typer kjøretøy som
trengs for å kunne transportere liggende pasienter. Departementet
opplyser at Helsedirektoratet og Veidirektoratet har fått i oppdrag å
komme med forslag til nye regler for godkjenning av kjøretøy. Forslag
til høring skulle vært klart til september 2007, men arbeidet har
blitt forsinket.
I kjølvannet av ny forskrift om krav til akuttmedisinske
tjenester utenfor sykehus av 1. april 2005 og Riksrevisjonens Dokument
nr. 3:9 (2005–2006) ble daværende Sosial- og helsedirektoratet bedt
om å levere et system for innsamling og behandling av data fra akuttmedisinske
tjenester innen utgangen av 2006.
Departementet opplyser at direktoratet i arbeidet har
støtt på problemer i og med at det i de akuttmedisinske prehospitale
tjenestene ikke finnes systemer for nasjonal registrering av kvalitets- og
driftsdata, og at med unntak av data samlet inn av SSB om ambulansetjenesten,
finnes det i dag ingen nasjonale drifts- og kvalitetsdata innen
de akuttmedisinske tjenestene. Når det gjelder det videre arbeidet
med data for akuttmedisinske tjenester, har direktoratet som målsetting
at et ensartet og nasjonalt system for innsamling og behandling
av data fra de akuttmedisinske tjenestene skal bli utviklet i løpet
av 2008.
Riksrevisjonen har kontrollert rutinene for
betaling for obduksjonslaborantenes tjenester for begravelsesbyråer
i form av nedlegging av lik i kister ved de ni helseforetakene i
Helse Sør-Øst som har patologisk avdeling.
Fire av helseforetakene (Rikshospitalet HF, Aker
universitetssykehus HF, Sykehuset Buskerud HF og Sykehuset Innlandet
HF) praktiserer fortsatt rutiner hvor obduksjonslaborantene mottar
direkte betaling fra begravelsesbyråene. Riksrevisjonens beregninger
tilsier at det samlet ble utbetalt ca. 1,7 mill. kroner fra begravelsesbyråer
direkte til de ansatte obduksjonslaboranter ved de fire nevnte helseforetakene
i Helse Sør-Øst i hele 2007.
De øvrige fem helseforetakene har per i dag
rutiner der begravelsesbyråene faktureres fra helseforetakenes regnskapsavdelinger.
Departementet uttaler at praksisen ved de fire helseforetakene
ikke er forenelig med god virksomhetsutøvelse og gjeldende regelverk
for bierverv, og at det vil følge opp at praksisen vil bli endret.
Siden 2002 har Helse Stavanger HF hatt en høy andel
korridorpasienter. For å redusere andelen inngikk Helse Stavanger
HF i 2004 avtale med privat utbygger om bygging av hotell på sykehusets
område. St. Svithun Hotell åpnet våren 2006. Hotellet eies og drives
kommersielt av private aktører, og det tar imot vanlige hotellgjester hvis
ikke sykehuset benytter rommene. Målsettingen for Helse Stavanger
HFs bruk av hotellet ligger på ca. 500 gjestedøgn for overflyttede pasienter
per uke. I første halvår 2007 har bruken av hotellet ligget på om
lag 230–270 rom per uke.
Tall fra Fritt sykehusvalg viser at andelen
korridorpasienter innen somatikk ved Helse Stavanger HF har fortsatt
å stige, til tross for byggingen av hotellet.
Helse Vest RHF bekrefter at målsettingen om
utnyttelsen av 500 rom per uke i hotellet til overflyttede pasienter
ikke er nådd. Helse Vest RHF mener at blant annet økt dagkirurgisk
virksomhet og nytt akuttmottak vil kunne redusere antall korridorpasienter.
Departementet uttaler at den manglende måloppnåelsen
på indikatoren som viser antall korridorpasienter, er tatt opp på
årlige foretaksmøter. Departementet er enig med Helse Vest i at
bedre utnyttelse av pasienthotellet er viktig for å redusere antallet
korridorpasienter i Helse Vest, samtidig som reduksjon av antall
korridorpasienter er en kompleks problemstilling som krever ulike
typer tiltak. Departementet følger utviklingen i Helse Vest nøye,
og vil understreke Helse Vest sitt ansvar for å iverksette tiltak
på regionalt nivå med sikte på en optimal regional kapasitetsutnyttelse.
Riksrevisjonens kontroll av Dødsårsaksregisteret,
Medisinsk fødselsregister (MFR) og System for vaksinasjonskontroll
(Sysvak) ved Nasjonalt folkehelseinstitutt viser at det er svakheter
ved registrenes kvalitet. Registrene er mangelfulle og lite oppdaterte,
noe som kan føre til feilbehandling, og at viktige helsepolitiske
beslutninger blir tatt og iverksatt på bakgrunn av feilaktige data.
Departementet viser til at regjeringen har besluttet å iverksette
et forprosjekt for et nasjonalt helseregisterprosjekt med det formål
å legge til rette for bedre utnyttelse av data i de sentrale helseregistrene. Prosjektet
omfatter også de tre omtalte registrene. Videre har Nasjonalt folkehelseinstitutt igangsatt
et forprosjekt for prosjektet "Dagens helsetall", som har som mål
å gjøre instituttets registre vesentlig mer aktuelle, nyttige, tilgjengelige,
sikre og gode. Riksrevisjonen ser alvorlig på svakhetene ved registrene,
men ser positivt på at det er iverksatt tiltak for å heve kvaliteten.
Kontrollen av Nasjonalt folkehelseinstitutt
viser at ikt-føringene fra departementet ikke er nedfelt i interne
styringsdokumenter. Føringene er heller ikke rapportert på og fulgt
opp i styringsdialogen med departementet. Riksrevisjonen finner
grunn til å kritisere departementets styring, men konstaterer at
departementet vil følge opp den strategiske bruken av ikt gjennom
styringsdialogen.
Gode og effektive rutiner og kontroll i staten
er av betydning for å sikre effektiv og korrekt forvaltning. Riksrevisjonens
gjennomgang av KUHR viser at systemet ikke har gitt den forventede
gevinstrealisering. Systemet er ennå ikke fullstendig utviklet som
saksbehandlingsverktøy, slik som Arbeids- og sosialdepartementet
forutsatte i 2005. Få behandlere har tatt i bruk systemets mulighet
for elektronisk innsending av refusjonskrav. Dette har blant annet
ført til at systemet ikke har frigjort ressurser til kontrollarbeid.
Konsekvensen kan være økt risiko for manglende måloppnåelse på kort
og lang sikt. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet
ikke har definert styringsparametere eller rapporteringskrav for
å måle kvaliteten på og resultatene av kontrollarbeidet ved NAV Helsetjenesteforvaltning.
Riksrevisjonens kontroll av tilskuddsordningene kommunalt
rusarbeid og boligsosialt arbeid viste utydelige kriterier for måloppnåelse,
uklare roller og ansvar, varierende oppfølging og manglende enhetlig
forvaltning.
Departementet uttaler at det vil følge opp Riksrevisjonens
merknader i arbeidet med å utvikle og forbedre styringsdialogen
mellom departementet og direktorat og mellom de respektive departementer
og fylkesmannsembetene på områder som berører brukergrupper innen
rusarbeid og boligsosialt arbeid. Departementet viser videre til
at nylig framlagte og pågående evalueringer vil bidra til å skape
en mer enhetlig tilskuddsordning. Riksrevisjonen stiller spørsmål
ved om departementets tiltak er tilstrekkelig til å gjøre innsatsen
mer målrettet og samordnet for brukerne i tråd med Stortingets forutsetninger
for bekjempelse av fattigdom.
Riksrevisjonens kontroll av Helsedirektoratet viser
manglende sporbarhet mellom kontrakter og økonomisystem, direkte
kjøp uten konkurranse og manglende anskaffelsesprotokoller. Konsekvensen
kan være dårlig økonomistyring, manglende ressursutnyttelse og misligheter. Riksrevisjonen
er kritisk til Helsedirektoratets praksis ved anskaffelser. Riksrevisjonen
har merket seg at departementet i samarbeid med Helsedirektoratet
vil etablere en prosjektgruppe som skal gjennomgå direktoratets
rutiner på saksområdet.
Resultatrapporteringen og måloppnåelsen er fortsatt
svak innen de prioriterte områdene psykisk helsevern, habilitering
og rehabilitering og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det gjennom flere år ikke har
vært gode nok rapporteringsrutiner for kvalitetsindikatorene. Innen
psykisk helsevern for barn og unge benyttes det én kvalitetsindikator
med så stor faglig uenighet at departementet ikke vektlegger rapporteringen
av den. Etter Riksrevisjonens syn er dette svært uheldig for departementets
styring og oppfølging, og det bidrar til uklarhet rundt relevansen
av kvalitetsindikatorene. Departementet opplyser at det er i ferd
med å evaluere dagens styringsvariabler, og at en mal for resultatrapportering
i årlig melding vil bli utarbeidet.
Departementet påpeker at gjennomsnittlig ventetid
for behandlede pasienter har gått ned siden 2002, at de har stabilisert
seg etter 2004, og at svingninger i ventetid kan være resultat av
tilfeldige faktorer og strukturelle forhold som ferieavvikling.
Riksrevisjonen har imidlertid sett på ventetidsstatistikk for 2006
og 2007. Riksrevisjonen har valgt å sammenligne 3. tertial begge år,
og tallene viser at ventetidene for rettighetspasienter har økt
innen området somatikk som helhet. Kravet til reduserte ventetider
for rettighetspasienter innen psykisk helsevern for voksne er heller
ikke innfridd. Riksrevisjonen ser alvorlig på den negative utviklingen
i ventetid.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det fortsatt
er store regionale forskjeller i andelen pasienter som tildeles
rett til nødvendig helsehjelp. Riksrevisjonen mener at arbeidet
med å få til en enhetlig praktisering av prioriteringsforskriften
tar uforholdsmessig lang tid.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at fire helseforetak
i Helse Sør-Øst har praktisert rutiner hvor obduksjonslaborantene
mottar kontant betaling fra begravelsesbyråer for nedlegging av lik
i kister, til tross for pålegg fra departementet i 1996 om endring
av rutinene. Riksrevisjonen har merket seg at departementet gir
uttrykk for at praksisen ikke er i tråd med god virksomhetsutøvelse
og gjeldende regelverk for bierverv, og at det vil følge opp at
praksisen endres ved de fire helseforetakene i Helse Sør-Øst. Departementet
vil også be de øvrige regionale helseforetakene om å foreta en tilsvarende
gjennomgang av rutiner i underliggende helseforetak.
Tilskuddet til store byggeprosjekter over kap. 732
post 81 er angitt i oppdragsdokumentene for 2007, samtidig som det
framgår at formell tildeling av midlene vil skje i foretaksmøtet.
Overfor de regionale helseforetakene har departementet rollen som
eier i foretaksmøtet, og som tilskuddsforvalter ved å sette vilkår
for bevilgninger i oppdragsdokumentet (tilskuddsbrev). Riksrevisjonen
deler ikke departementets oppfatning om at det i rollen som eier
har mulighet til å styre ved å sette vilkår i foretaksmøtet for
de midler som tildeles. Departementet har som tilskuddsforvalter
i oppgave å sørge for at bevilgninger formidles til de regionale helseforetakene
i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Som tilskuddsforvalter
er departementet underlagt kravene til oppfølging og kontroll av
tilskuddsordningene i bestemmelsene om økonomistyring i staten,
kapittel 6. Riksrevisjonen kan ikke se at tilskudd til investeringer
blir omfattet av avvik fra normalprosedyren. Dette tilsier at departementet
derfor skal sette eventuelle vilkår for også dette tilskuddet i
oppdragsdokumentet (tilskuddsbrev), og ikke i foretaksmøtet. Å tildele
samme midler både som eier i foretakmøtene og som tilskuddsforvalter
i oppdragsdokumentene, innebærer etter Riksrevisjonens vurdering
en uheldig rollesammenblanding som skaper ytterligere uklarhet i
ansvars- og oppgavefordelingen mellom departementet og de regionale
helseforetakene.
Riksrevisjonen har merket seg departementets tiltak
vedrørende manglende godkjenning av vedtektene til Kreftregisterets
Fond, den høye andelen korridorpasienter i Helse Vest, forsinket regelverk
for transport av liggende pasienter og datasystem for akuttmedisinske
tjenester. Riksrevisjonen vil følge opp resultatene av tiltakene som
framgår av departementets svar.
Heller ikke for 2007 har foretaksgruppene nådd eiers
økonomiske krav. Størrelsen på avvikene varierer mellom foretaksgruppene,
og i Helse Sør-Øst er avviket betydelig. Det gjøres oppmerksom på
at Riksrevisjonen har iverksatt en forvaltningsrevisjon om økonomistyring
av og ved helseforetakene der formålet er å belyse mulige årsaker
til at helseforetakene ikke ivaretar eiers økonomiske styringskrav.
Komiteen viser til
at Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for 11 underliggende
virksomheter. Riksrevisjonen har avgitt 10 revisjonsbrev uten merknader
og ett revisjonsbrev med merknader til Helsedirektoratet. Riksrevisjonens
kontroll har også omfattet statsrådens forvaltning av statens interesser
i fire regionale helseforetak, 32 underliggende helseforetak, ett
særlovsselskap og ett deleid aksjeselskap. Riksrevisjonen har flere
merknader til statsrådens forvaltning av helseforetakene.
Komiteen har merket seg at det
er svakheter ved helseregistrenes kvalitet, da det er avvik mellom
opplysninger i sentrale helseregistre ved Nasjonalt folkehelseinstitutt
og folkeregistret. Departementet uttaler at Regjeringen i mars 2008
har besluttet at det skal iverksettes et forprosjekt for et nasjonalt
helseregisterprosjekt. Målet for arbeidet vil være å legge til rette
for bedre utnyttelse av data og kvalitet i de sentrale helseregistrene,
noe komiteen tar til etterretning. Helse- og omsorgsdepartementet
har stilt krav til de regionale helseforetakene om bruk av elektroniske
meldinger om fødsler og svangerskapsavbrudd. Riksrevisjonens kontroll
viste at ca. 50 prosent av meldingene er elektroniske, mens resten
er oversendt i papirformat, noe komiteen mener ikke
er tilfredsstillende. Departementet uttaler at de har tatt opp saken
med de enkelte regionale helseforetak i 2008 og at de regionale
helseforetakene skal påse at systemet for elektroniske meldinger
til Medisinsk fødselsregister kommer på plass i løpet av 2008. Departementet
har tildelt ekstra midler til Nasjonalt folkehelseinstitutt til
gjennomføring av elektronisk melding om fødsler og svangerskapsavbrudd. Komiteen vil
understreke at dersom måloppnåelsen i forhold til bruk av elektroniske meldinger
om fødsler og svangerskapsavbrudd ikke blir bedre, må departementet
følge opp dette arbeidet ytterligere.
Komiteen vil også vise til at
Riksrevisjonens kontroll viste at det er dårlig samordning mellom lokale
og sentrale registre for vaksinasjonskontroll. Departementet uttaler
at Skattedirektoratet og Folkehelseinstituttet over tid har hatt
en dialog for å løse de problemene som Riksrevisjonen peker på,
og at mange av problemene kan løses ved at instituttet sentralt
har en kopi av relevante og nødvendige opplysninger fra folkeregisteret. Gjennom
at helsepersonell kan gis tillatelse til å søke på personer over
hele landet vil dette sikre samsvar mellom lokal database og SYSVAK sentralt,
da det tas utgangspunkt i de samme opplysningene. Komiteen tar
dette til etterretning.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen
påpeker en mangelfull styring av e-forvaltning gjennom manglende
implementering av ikt-føringer ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Samtidig tar komiteen til orientering at departementet
uttaler at saken sto på dagsordenen i etatsstyringsmøtet våren 2008,
og at de ble enige om å igangsette en dialog om oppfølging av føringene
fra tildelingsbrevet for 2007.
I forhold til styringen i helsetjenesteforvaltningen
under Arbeids- og velferdsetaten har Riksrevisjonen påpekt en risiko
for misligheter og feilutbetalinger. Komiteen har
merket seg at Helse- og omsorgsdepartementet uttaler at det pågår
et arbeid med å legge fram et forslag til lovendring om å pålegge
leger som samhandler med NAV å sende inn elektroniske refusjonskrav,
sykemeldinger og legeerklæringer, noe som kan øke kvaliteten på
kontrollarbeidet og minske risikoen for misligheter og feilutbetalinger.
I forhold til forvaltning av statens interesser
i selskaper m.m. har komiteen merket seg at Riksrevisjonen
har kontrollert de regionale helseforetakenes rapportering og måloppnåelse
i forhold til kravene i oppdragsdokumentene for 2007, og at det
fremdeles er vanskelig å vurdere måloppnåelsen innen flere områder,
for eksempel innen aktivitetsvekst og psykisk helsevern. Riksrevisjonen
påpeker at dette skyldes at regionene rapporterer ulikt eller ufullstendig
på krav som er stilt, samtidig som alle de regionale helseforetakene
erkjenner at det fortsatt er behov for å bedre kvaliteten i virksomhetsdataene. Komiteen er
kjent med at departementet erkjenner at ulikheten i utforming av
de regionale helseforetakenes rapportering gjør at det er en utfordring
å sammenligne måloppnåelsen. Komiteen mener det er
alvorlig at det fortsatt er vanskelig å måle måloppnåelsen pga.
dårlige kvalitetsindikatorer og manglende felles rapportering på
resultater, noe som kan gjøre det vanskelig å korrigere aktiviteten.
Komiteen er bekymret over at
det er negative avvik mellom eiers krav og oppnådde økonomiske resultater
i samtlige foretak. Spesielt er komiteen bekymret
over at Helse Sør-Øst har et betydelig negativt resultat sett opp
mot resultatkravet. Komiteen har samtidig merket
seg at kontrollen for 2007 viser at de regionale helseforetakene
oppgir å ha mottatt 124,2 mill. kroner mer enn det som er ført i
statsregnskapet, og komiteen vil understreke at dette
må følges opp av Riksrevisjonen.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har kontrollert tilskudd til kommunalt rusarbeid under Helse- og
omsorgsdepartementet og har funnet risiko for manglende styring
og samordning av tjenester for brukeren. Revisjonen av tilskudd
til kommunalt rusarbeid viser blant annet uklare kriterier for måloppnåelse,
uklare roller og ansvar i tilskuddsforvaltningen, varierende kjennskap
til regelverk for tilskudd til kommunalt rusarbeid, varierende informasjon
til fylkesmannsembetene, varierende oppfølging av tilskuddsmottaker,
fragmenterte virkemidler og utfordringer ved å ta i bruk "individuell
plan". Komiteen er kjent med at fra 2008 vil forvaltningen
av tilskudd til kommunalt rusarbeid bli lagt til fylkesmannsembetene,
at kommunene skal rapportere om bruken av individuell plan og at
Helsedirektoratet har fått i oppdrag å videreutvikle et statistikk-
og dokumentasjonssystem, herunder indikatorer for å gi lokale og
sentrale myndigheter et bedre styringssystem. Komiteen er
fornøyd med at departementet vil ta med Riksrevisjonens merknader
i arbeidet med å utvikle og forbedre styringsdialogen.
Komiteen er opptatt av utviklingen
i ventetider og praktisering av prioriteringsforskriften. Stortinget
har forutsatt at ordinært avviklet gjennomsnittlig ventetid for
rettighetspasienter innen somatikk ikke skal øke, og at den skal
reduseres innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling
av rusmisbrukere. Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen
påpeker at ovennevnte krav til ventetid ikke er innfridd og at det innen
somatikk, inklusiv revmatiske sykdommer og fysikalsk medisin og
rehabilitering, har vært en økning i gjennomsnittlig ventetid for
rettighetspasienter fra 3. tertial 2006 til 3. tertial 2007. Denne
utviklingen gir grunnlag for bekymring. Komiteen er
fornøyd med at ventetid for rettighetspasienter innen BUP er redusert,
men observerer at ventetiden for rettighetspasienter innen BUP likevel
er den lengste sammenlignet med områdene somatikk, fysikalsk medisin
og rehabilitering. Komiteen viser til at Riksrevisjonen
understreker at ventetiden i BUP ikke er akseptabel.
Komiteen viser til at Riksrevisjonens
slår fast at kravet om kapasitetsøkning innenfor rehabilitering
og habilitering som er gitt i oppdragsdokumentet, ikke er fulgt
opp.
Komiteen har merket seg at andelen
korridorpasienter ikke har endret seg på landsbasis mellom 3. tertial
2006 og samme periode for 2007. Komiteen viser videre
til at utviklingen ved HF Stavanger har vært svært negativ i denne
perioden. Praksisen med korridorpasienter er etter komiteen syn
ikke en verdig helsetjeneste for landets pasienter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Riksrevisjonen
stiller spørsmål ved om departementet retter tilstrekkelig oppmerksomhet
mot prioriterte områder, psykisk helsevern, habilitering og rehabilitering,
og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere.
Disse medlemmer mener det er
bekymringsfullt at departementet ikke ser ut til å ha det nødvendige
fokus på svært viktige områder innenfor det norske helsevesenet,
og mener det er på høy tid at dette innfris.
Disse medlemmer viser til at
et samlet storting har uttalt at habilitering og rehabilitering
skal være det neste store satsningsområdet i helsevesenet, og at
det derfor er uheldig at kravene om kapasitetsøkning ikke er blitt
fulgt opp. Disse medlemmer mener videre at Regjeringens forslag
til statsbudsjett for 2009 ikke imøtekommer forventninger og behov
innenfor rehabiliterings- og habiliteringsfeltet. Disse medlemmer viser
til sine respektive partiers alternative statsbudsjett for 2008
og 2009, der rehabiliteringsfeltet er betydelig styrket med øremerkede
midler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at det er lite som tyder på at Regjeringens budsjettforslag
for 2009 vil medvirke til å få en endring i utviklingen av ventetider
for rettighetspasienter. Det vises til Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2009, der det er en betydelig styrking av det norske helsevesen,
samt at det foreslås strukturendringer som vil føre til raskere
behandling.
Disse medlemmer viser til at
korridorpasienter ikke er et fenomen i de fleste andre land vi sammenligner
oss med. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen
gjennomfører nødvendige prioriteringer for å sikre at antallet korridorpasienter
ved norske sykehus reduseres betydelig i løpet av 2008–2009.
Disse medlemmer viser videre
til de påpekninger som gjøres av Riksrevisjonen, knyttet til overføring
av ansvaret for helserefusjoner til Helsedirektoratet i 2010. Disse
medlemmer mener en slik overføring ikke bør gjøres all den tid
det er knyttet usikkerhet til systemet som benyttes for kontroll
(KUHR). Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets
alternative budsjett for 2009, der helserefusjoner fortsatt er tillagt
Arbeids- og velferdsetaten.
Komiteen viser til
at Helse Sør-Øst ikke har utført det antall nyoperasjoner for Cochlea-implantat
som var fortutsatt i oppdragsdokumentet. Komiteen er
kjent med at ventelistene fortsatt er lange for denne type behandling,
og mener derfor det er uheldig at man ikke har innfridd antall operasjoner
i 2007.
Komiteen viser videre til Riksrevisjonens
påpekninger hva gjelder anskaffelser i Helsedirektoratet, der det
blant annet kommer frem at 6 av 17 kontrakter er gjort uten at det
er har vært gjennomført konkurranse eller ført anskaffelsesprotokoller. Komiteen mener
dette er mangler som kan føre til en ineffektiv bruk av midler,
og at forholdet snarlig må rettes opp.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til at Norge er det land i verden, etter USA, som bruker mest ressurser
på helse per innbygger. Til tross for dette, rangerer Health Consumer
Powerhouse Norge på 7. plass blant europeiske land i en vurdering
av ressursinnsats og resultat i helsetjenesten. Til tross for et
høyere antall sykehussenger, samt flere leger og sykepleiere i sykehus
enn i andre nordiske land, vurderes den norske helsetjenesten å
være dårligst i Norden.
Slik dette medlem ser det, er
hovedutfordringen i helsetjenesten ikke knyttet til ressursmangel,
men at ressursene ikke utnyttes godt nok. Dette medlem viser
til beregninger fra Helse- og omsorgsdepartementet som viser at
antall sykehusinnleggelser kan reduseres med 10 prosent, dersom
pasientene fikk et bedre tilbud i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Det vises til Høyres alternative budsjett, der det er øremerket
400 mill. kr. til å styrke helse- og omsorgstjenesten utenfor sykehus.
Dette vil gi pasientene et bedre helsetilbud og redusere belastende
pasienttransport, og samtidig bidra til bedre ressursutnyttelse
i helsetjenesten.