Den samiske identiteten har mange former og
er i stadig endring. Samisk identitet står i brytningspunktet mellom
det tradisjonelle og det moderne, det samiske og det fleretniske,
det lokale og det globale. Diskursen om samisk identitet er levende
og foregår både på akademisk plan, på lokalplan, i møte med storsamfunnet
og i den enkelte sames hverdag. I noen områder er det samiske en
selvfølge, i andre områder er det en aktiv kamp for å vinne aksept
for synlig samisk tilstedeværelse.
Den samiske kollektive identiteten er knyttet
til det samiske fellesskapet, felles samiske kulturelle symboler
og den allsamiske forståelsen av samiskhet på tvers av nasjonalstatens
grenser. Den er også knyttet til urfolkssituasjonen og forståelsen
av at samene, sammen med en rekke folk i verden, er urfolk.
Stortingsmeldingen påpeker at det samiske samfunnet
i dag står overfor en viktig utfordring hva gjelder å definere samiskhet
slik at så mange samer som mulig skal kunne inkluderes i denne definisjonen.
I den samiske bevegelsen har hovedfokus vært på
å bevare og utvikle samisk kultur og språk, og bevare og utvikle
det samiske samfunn på samenes egne premisser. For å skape et sterkt
og levedyktig samisk samfunn har fokus hittil vært på fellesskapets
verdier og normer, og utviklingen av en felles forståelse av samisk
identitet. En viktig del av denne prosessen er inkludering i det samiske
fellesskapet.
På grunn av språkets betydning er det viktig
at flere får mulighet til å lære samisk. Samisk språk er imidlertid
ikke den eneste identitetsmarkøren i det samiske samfunnet. Tilhørighet
til lokalsamfunnet, slekten og tradisjoner er viktige for mange.
Dessuten spiller samiske symboler som klestradisjoner, duodji, joik
osv. en viktig rolle for samisk identitet. For mange er også deltakelse
i samepolitikken en vei inn i det samiske samfunnet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at stortingsmeldingen
og intensjonene om styrking og utvikling av politikken overfor samer
som urfolk er nødvendig og må sees på bakgrunn av at fornorskningspolitikken
var fremtredende norsk politikk fra 1880-tallet, særlig sterkt rundt
1900, og at den holdt seg som ideologi til langt ut i etterkrigstida. Flertallet er
fornøyd med at de samiske læreplanene i Kunnskapsløftet – samisk er
laget i samarbeid mellom Sametinget og Kunnskapsdepartementet og
legger grunnlaget for samisk identitet for den oppvoksende generasjon.