6.1 Sammendrag

Mål- og resultatstyring har vore det overordna styringsprinsippet i staten sidan slutten av 1980-talet. Mål- og resultatstyring skal sikre at ressursane vert brukte til aktivitetar som gir gode resultat, og at verksemda når dei måla som er sette.

Kvar underliggjande verksemd, kvart departement og til slutt kvar statsråd har ansvar for god måloppnåing innafor sitt ansvarsområde. Det krev klare ansvarsliner og eit godt styringssystem der måla er så klare som mogleg, og der det vert sett krav til resultat. Dei fleste av måla som statsforvaltninga skal nå, krev eit tett samarbeid mellom sektorar og at verkemidla er samordna. God måloppnåing på eitt område skal ikkje utilsikta føre til dårlegare måloppnåing på eit anna. Dette gjer samordning til ei viktig oppgåve for forvaltninga. Samordning skal òg vere ei arbeidsform.

For å oppnå god samla måloppnåing legg Regjeringa vekt på følgjande:

• Styring for god måloppnåing: Mål- og resultatstyring skal sikre at tiltak og verkemiddel er i samsvar med politiske vedtak og mål, og at dei politiske styresmaktene får eit godt grunnlag for å revurdere verkemiddelbruken. Før tiltak vert sette i verk, må ein ha ei oppfatning av kva for verkemiddel som verkar best. Dette krev kjennskap til årsakssamanhengar og evne til å evaluere tiltak. Om resultata ikkje er i samsvar med dei politiske måla, skal ein revurdere tiltaka. Overordna departement og underliggjande verksemder må kome fram til ei felles forståing av mål og ønskte resultat og kva som kan skape risiko for at ein ikkje når måla. Styringsdialogen skal leggje til rette for at departementa og verksemdene tek omsyn til mål og verkemiddel som verkar inn på måloppnåinga hos andre.

• Måling, evaluering og kvalitet: Departementa og underliggjande verksemder må med jamne mellomrom sørgje for at tiltak vert evaluerte. Det er nødvendig for å vurdere om ein bør endre den overordna strategien, setje inn andre tiltak eller bruke ressursane på andre måtar. Kunnskap om statens ressursbruk og resultat skal vere offentleg tilgjengeleg. StatRes vart lansert hausten 2007 og er eit system som skal synleggjere ressursbruk og resultat i staten. Nettstaden www.ssb.no/statres syner indikatorar for statleg ressursbruk, aktivitet, kvalitet, effektivitet og resultat.

• Samordning: Organisering, arbeidsdeling, styringssystem og arbeidsformer må leggje til rette for å samordne dei politikkområda og verkemidla som må sjåast i samanheng – også om dei ligg til ulike departement eller ulike underliggjande verksemder.

Fleire av dei større omorganiseringane i statsforvaltninga dei seinare åra har kome som eit svar på behovet for meir samordning. Samordning på statleg nivå kan verke inn på oppgåvefordelinga mellom stat og kommune og kor enkelt det er å få til samordning på kommunalt nivå. Kva for saksområde som heng saman med eit anna, varierer over tid og endrar seg med endringane i samfunnet og etter kvart som vi får ny kunnskap og ei ny forståing av samanhengen mellom ulike verkemiddel. Det er derfor ikkje mogleg å løyse alle samordningsoppgåver gjennom organisatoriske inndelingar. Samordning må til innafor dei organisatoriske rammene som til kvar tid gjeld.

• Informasjonsteknologi: På den eine sida gjer informasjonsteknologi det enklare å samarbeide og dele informasjon. På den andre sida krev ei effektiv utnytting av informasjonsteknologien at offentlege verksemder held seg til ein felles IKT-arkitektur og ser til kvarandre når dei investerer i nye system. IKT-investeringar er ei av dei store samordningsutfordringane i statsforvaltninga.

I meldinga er det gjort nærare greie for dei prinsippa Regjeringa legg til grunn at statlege verksemder skal nytte følgjande prinsipp i planlegginga av nye IKT-løysingar eller ved vesentleg ombygging av eksisterande løysingar.

6.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at bedre IKT-løsninger i offentlig sektor gir redusert byråkrati og gode tjenester. Disse medlemmer vil ha bedre IKT-tjenester fra forvaltningen og vil være en pådriver for bedre tjenester til innbyggerne, også når det gjelder døgnåpen forvaltning. Disse medlemmer viser til at opposisjonen har presset Regjeringen til å få fortgang i arbeidet med en nasjonal elektronisk ID. Min Side, den elektroniske borgerportalen, må få relevante tjenester dersom den skal lykkes. I dag er den for lite brukt.

Disse medlemmer viser til at opposisjonen har lagt press på Regjeringen i arbeidet med denne og har fremmet en rekke forslag til nye IKT-tilbud fra forvaltningen.

Disse medlemmer vil ha elektronisk politianmeldelse på Internett for at innbyggerne skal slippe å ta seg fri fra jobb for å anmelde tyveri av mobiltelefon og lignende. Disse medlemmer vil også at politiet skal få frigjort tid til å forebygge og etterforske vold og annen alvorlig kriminalitet, og vil gjøre noe med mørketallene. I dag er det en stor underrapportering av vinningskriminalitet som for eksempel mindre tyverier. Mange velger å ikke anmelde fordi politiet mange steder har åpningstider og bemanning som gjør det praktisk vanskelig. Med unntak av e-postadresse for tips om visse typer kriminalitet, er det ikke mulig å anmelde via Internett i Norge i dag. Disse medlemmer viser til at fortsatt, over ett år etter at det ble fremmet forslag om elektronisk politianmeldelse, har intet forandret seg. På nettsiden politi.no kan man fortsatt kun laste ned et skjema for forenklet anmeldelse som man fysisk må møte opp hos politiet for å levere, og det kan ikke sendes elektronisk.

Disse medlemmer viser til at i Danmark har man allerede i seks år kunnet anmelde visse typer it-kriminalitet elektronisk. Allerede før en sikker nasjonal e-ID/e-signatur er klar for Min side og AltInn, mener disse medlemmer man bør kunne åpne for en løsning tilsvarende den danske også i Norge.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at innbyggerne kan få gitt elektronisk politianmeldelse på Internett."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil ha bedre service og bedre IKT-tjenester for de som kommer til Norge. Søknader om arbeids- og oppholdstillatelse og fornyelse av disse bør kunne leveres og behandles elektronisk. Disse medlemmer vil ha en elektronisk søknadsmodul på UDIs Internett-sider, med veiledere på engelsk og de språk som erfaringsmessig har et stort antall søkere.

Søknadsmodulen skal samhandle/kommunisere med saksbehandlingssystemene hos utlendingsmyndighetene. De elektroniske saksbehandlingssystemene hos politi, UDI og relevante statlige etater må kommunisere seg imellom og generere et elektronisk statusbilde som gjør det mulig for søkere og alle saksbehandlere raskt å kunne se på en illustrasjon med forklarende tekst hvor en sak befinner seg. Søknadsmodulen må indikere eventuelle manglende dokumenter eller andre forhold som hindrer fremdrift i søknadsbehandlingen på de ulike stadier i saksbehandlingen og gi et varsel om dette, så rask retting muliggjøres. Disse medlemmer viser til at dette skaper store forsinkelser i saksbehandlingen.

Disse medlemmer vil tildele søkere elektronisk ID ved første oppmøte hos politiet, for blant annet at mest mulig av etterfølgende korrespondanse kan skje elektronisk. Bruksanvisning og veiledere må tilbys på flere språk. Arbeidsgivere må samtidig tilbys en elektronisk ID som gjør at bedriften elektronisk kan oversende søknader og dokumenter, og etter arbeidstakers samtykke følge søknadsbehandlingen, for eksempel på AltInn. Disse medlemmer vil at all relevant informasjon om å bo og arbeide i Norge skal være lett tilgjengelig. Den bør samles på en Internettportal etter mønster av www.workindenmark.dk.