Fornyings- og administrasjonsdepartementet har ansvaret
for den overordna arbeidsgivarpolitikken i staten og for felles
tiltak som gjeld alle statlege verksemder og tilsette. Departementet
er ansvarleg for å utvikle arbeidsgivarpolitiske strategiar, gi
dei lokale arbeidsgivarane gode verkemiddel i utøvinga av arbeidsgivarpolitikken
sin, vere rådgivar for verksemdene og innhente erfaringar med korleis
sentralt utforma ordningar fungerer.
I overkant av 137 000 tilsette får løns- og
arbeidsvilkåra sine fastsette etter hovudtariffavtalen i staten.
Forvaltninga si rolle som utøvande apparat for regjeringa
set særskilde krav til dei tilsette og til leiarskapen i staten.
Plattform for leiing i staten frå 2008 slår fast at leiarane skal
forvalte og utvikle ressursane til fellesskapet, vere ein reiskap for
folkevalde styresmakter, samarbeide på tvers av verksemder og sektorar
og skape attraktive arbeidsplassar. Derfor må staten ha ein god
og samordna arbeidsgivarpolitikk. Statlege verksemder har ulike
oppgåver, ansvar, storleik og samansetning av arbeidsstokken. Den
statlege arbeidsgivarpolitikken må spegle dette. Verksemdene må
utvikle arbeidsgivarpolitikken i pakt med dei overordna verdiane
og rammene som gjeld for staten.
Regjeringa vil i arbeidsgivarpolitikken leggje vekt
på
Leiing: Leiarane
i staten skal medverke til å nå politiske mål og til å utvikle ein
sterk og effektiv offentleg sektor. Dei skal vere pådrivarar for
å oppnå gode resultat på sine eigne ansvarsområde og på tvers av
sektorar og nivå.Leiarane har ansvar for å fordele oppgåver og utnytte
ressursar effektivt. Det krev at dei er tydelege, har vilje til å
prioritere og har handlekraft, slik at avgrensa ressursar vert brukte
målretta. Leiarane skal synleggjere forvaltningsverdiane og setje
dei ut i livet, leggje til rette for medråderett og medverknad frå
dei tilsette og arbeide for god medarbeidarskap i staten. Plattform
for leiing i staten skal liggje til grunn for all leiarskap og arbeid med
å utvikle leiarskapen i staten. Departementet er oppteke av å utvikle
gode rammevilkår for rekruttering og oppfølging av leiarar. Erfaringa viser
at åremål kan vere eit godt verkemiddel for å sikre rotasjon i toppleiarstillingane
og for at toppleiarar ikkje vert sitjande for lenge. Av omsyn til
kontinuiteten må åremålsperioden likevel ikkje vere for kort. Departementet
vil gå gjennom åremålsordningane med sikte på ei harmonisering av
åremålsperiodane til seks år.
Medråderett og medarbeidarskap: Leiarane
og medarbeidarane har saman eit ansvar for utviklinga av arbeidsplassen
sin, for at verksemda når måla sine, og for at kvar enkelt får teke
i bruk kunnskapen sin. Ut frå lov- og avtaleverket, plattforma for
leiing, etiske retningsliner og andre overordna føringar skal verksemdene
utforme ein lokal arbeidsgivar- og leiarpolitikk som gir dei tilsette
medråderett gjennom organisasjonane, individuell medverknad og som
fremmar god medarbeidarskap. Regjeringa har sett ned eit offentleg
utval som skal vurdere dei ulike reglane for medverknad og medråderett
i arbeidslivet og kome med framlegg til korleis ordningane kan utviklast
vidare.
Rekruttering av kompetente og motiverte
medarbeidarar: Statsforvaltninga er avhengig av å trekkje til seg
og halde på kompetente og engasjerte medarbeidarar. Statlege arbeidsplassar
skal vere prega av ordna og trygge arbeidstilhøve. Staten skal by
på utfordrande arbeidsoppgåver, gode og fleksible arbeidsordningar
og ein konkurransedyktig personalpolitikk. Innafor kollektive ordningar
og avtalar skal arbeidsgivarpolitikken leggje til rette for individuelle tilpassingar
slik at dei tilsette kan utføre arbeidet sitt på ein god måte i
alle livsfasar og livssituasjonar. Staten har eit særleg ansvar
for å gå føre og synleggjere at mangfald er mogleg og verdfullt.
Kompetanseutvikling og livslang læring:
Kompetansepolitikken skal ha som mål å auke erfaringsgrunnlaget,
tilføre nye faglege perspektiv og oppdatere kunnskapen hos dei tilsette.
Tilbod om kompetanseutvikling for leiarar i staten skal gjere kvar
enkelt til ein betre leiar og styrkje den felles leiarskapen i verksemdene.
Statleg arbeidsgivarpolitikk skal leggje til rette for og oppmuntre
dei tilsette og leiarane til å ta ansvar for eiga læring, jobbutvikling
og jobbframtid. Kompetanseutvikling vert ei av dei viktigaste oppgåvene
innafor arbeidsgivarpolitikken i tida som kjem.
Komiteen merker seg
at meldingen flere steder omtaler forvaltningen og de ansatte kunnskap
og kompetanse, i boks 2.4 omtales innovasjon i offentlig sektor. Komiteen mener
det er riktig å omtale storparten av offentlig sektor som ulike kompetanseorganisasjoner,
hvor den viktigste kapitalen i organisasjonen er de ansattes kompetanse.
Det er viktig at denne kompetanse kan bli utnyttet til organisasjonens
og brukernes beste. Det må bety at det åpnes for fleksibilitet og
medvirkning i videreutvikling av organisasjonsenhetene. De ansatte
bør brukes som ressurs for å løse organisasjonens oppgaver på en
enda bedre måter. Ved å videreutvikle kompetanse og satse på innovasjon,
kan offentlig sektor bli kompetente innkjøpere med motekspertise
til leverandørene. Slik kan kostnader reduseres. Dette er mulig
ved å prioritere kunnskap, faglige vurderinger og gjensidig læring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at også innenfor enkelte
statlige virksomheter er det utviklet interne bestiller-/utførerfunksjoner.
Innenfor en ramme av kompetanse bør styringsprinsippet være at ulike
enheter kan samarbeide om felles mål, at ideer fremkommer til diskusjon
og avgjørelse, fremfor et rigid og hierarkisk system hvor avstanden
mellom den som bestiller og den som utfører innenfor statlige virksomheter
er for stor. Kunnskap, faglige vurderinger og gjensidig læring skal
tillegges avgjørende vekt, fremfor å vektlegge intern konkurranse
som et mål i seg selv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det ikke bør være begrensninger med hensyn
til hvilke lederstillinger som kan besettes på åremål. Disse
medlemmer mener det må være opp til de enkelte å fastsette
hva som ligger i ledende administrative stillinger. Disse
medlemmer mener at åremålsperioden skal være på minimum
ett år, og maksimalt på seks år. Disse medlemmer mener
det kan være mulig å forlenge åremålsperioden med tre år om gangen
dersom både arbeidsgiver og den åremålsansatte er enige om det.
Disse medlemmer mener åremålsansettelse åpner
for administrativ fornyelse og jobbrotasjon og gir mulighet til
å tilpasse den administrative strukturen etter behov. Disse medlemmer mener
også at det er store variasjoner med hensyn til hvordan de enkelte
er organisert, så å ansette på åremål i kommunal sektor må derfor
til en viss grad bli en skjønnsmessig vurdering i kommunene og fylkeskommunene.