3.1 Sammendrag

3.1.1 Inspeksjoner – og generelt om kontrollen med tjenesten

Utvalget har i 2009 gjennomført fire inspeksjoner i NSM. Videre har utvalget inspisert personellsikkerhetstjenesten ved Departementenes servicesenter, Forsvarets forskningsinstitutt og Justis- og politidepartementet. I tillegg kommer inspeksjonene av personellsikkerhetstjenesten i Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST).

Utvalget har i 2009 mottatt tre klager rettet mot NSM, mot én klage i 2008. Én av klagene rettet seg også mot PST, E-tjenesten og FOST. Utvalget har ikke uttalt kritikk i de klagesakene som er avsluttet.

Utvalget har i 2009 tatt opp flere problemstillinger som gjelder behandlingen av klareringssaker. Regelverket på dette området har de senere årene vært revidert. Dette har ført til økt rettssikkerhet for personer som blir vurdert sikkerhetsklarert, blant annet gjennom retten til begrunnelse og innsyn.

Utvalgets kontroll har imidlertid, både i 2009 og i tidligere år, vist at det fortsatt er utfordringer når det gjelder å ivareta den enkeltes rettigheter i saker om sikkerhetsklarering.

3.1.2 Spørsmål om innsyn i referat fra sikkerhetssamtale

Under en inspeksjon av NSM i mai 2008 fikk utvalget en redegjørelse for tjenestens gjennomføring av sikkerhetssamtaler. Den som blir vurdert sikkerhetsklarert (den omspurte), har etter sikkerhetsloven § 25a rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter «etter at avgjørelse om sikkerhetsklarering er fattet». Til sammenligning er hovedregelen for enkeltvedtak i forvaltningen at parten kan kreve innsyn i dokumentene underveis i saken, jf. forvaltningsloven § 18 første ledd. Hensynet til kontradiksjon tilsier at den som blir vurdert sikkerhetsklarert, bør kunne få dokumentinnsyn også før avgjørelsen blir fattet av klareringsmyndigheten.

Utvalget ba NSM om en skriftlig redegjørelse for sitt syn på omspurtes rett til å gjøre seg kjent med og eventuelt kommentere referatet fra sikkerhetssamtalen før avgjørelse om klarering blir fattet. Videre stilte utvalget spørsmål om NSM mente at hensynet til kontradiksjon eller andre hensyn tilsier at omspurte bør ha en slik rett. I sitt svar viste NSM til at omspurte har rett til å få en begrunnelse og til å klage. Tjenesten mente at hensynet til rettssikkerhet og kontradiksjon dermed var tilstrekkelig ivaretatt. Den konkluderte derfor slik:

«NSM legger således til grunn at et slikt innsyn det her er snakk om vil kunne hindre at saken blir tilstrekkelig eller sannferdig opplyst, noe som klart vil være et sikkerhetsmessig problem. Generelt kan det sies at innsyn i klareringsmyndighetenes beslutningsgrunnlag i forkant av en avgjørelse vil kunne hindre en reell og individuell helhetsvurdering av den enkeltes skikkethet.»

Utvalget sa seg enig med NSM i at det, etter dagens regelverk, ikke eksisterer en rett til innsyn i referat fra sikkerhetssamtale før avgjørelse er fattet. Men utvalget skrev i sitt avsluttende brev til NSM at hensynet til kontradiksjon og saksopplysning tilsier at den som blir vurdert sikkerhetsklarert, bør ha rett til innsyn i selve referatet fra en sikkerhetssamtale.

Utvalget vil følge opp saken i 2010 og gi en redegjørelse i neste årsmelding.

3.1.3 Saksbehandlingen i klareringssaker

Sak fra Forsvarsbygg

Under inspeksjonen i NSM i november 2008 ba utvalget om å få fremlagt Forsvarsbyggs negative klareringsavgjørelser som ikke var påklaget. Utvalget stilte spørsmål ved seks av sakene der det ikke var utarbeidet intern samtidig begrunnelse. I fire andre saker var det skrevet en vurderingsrapport med begrunnelse, men først etter avholdt sikkerhetssamtale. I sitt svar til utvalget understreket Forsvarsbygg at lovens krav var fulgt ved at de hadde utarbeidet en intern samtidig begrunnelse etter gjennomført sikkerhetssamtale.

I sitt avsluttende brev til Forsvarsbygg skrev utvalget blant annet:

«Men plikten til å utarbeide en intern samtidig begrunnelse er ikke begrenset til saker hvor det er avholdt sikkerhetssamtale, slik Forsvarsbygg synes å legge til grunn. Utvalget har derfor funnet grunn til å peke på at det ikke er nedtegnet noen vurderinger i seks av de gjennomgåtte klareringssakene. På bakgrunn av dette anmodes det om at Forsvarsbygg endrer rutiner for utarbeidelse av interne samtidige begrunnelser slik at saksbehandlingen tilfredsstiller lovens krav.»

Forsvarsbygg orienterte senere utvalget om at klareringsmyndigheten for fremtiden ville utarbeide intern samtidig begrunnelse i henhold til regelverket. Etter dette fant utvalget ikke grunnlag for noen videre oppfølging av saken.

Etter samme inspeksjon i NSM i november 2008 stilte utvalget også spørsmål om et avslag på en innsynsbegjæring. Avslaget var begrunnet i at klareringssaken ikke var blitt påklaget før det ble begjært innsyn. I et avsluttende brev til Forsvarsbygg om denne saken skrev utvalget blant annet:

«Etter sikkerhetsloven § 25a første ledd første punktum har den som har vært vurdert sikkerhetsklarert rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter 'etter at avgjørelse om sikkerhetsklarering er fattet'. Bestemmelsen stiller ikke krav om at klareringsavgjørelsen skal være påklaget før det kan gis innsyn i saksdokumentene. Innsynsrett i egen sak er en grunnleggende forutsetning for enkeltindividets mulighet til å ivareta sin tarv. … Forsvarsbygg har beklaget at A på bakgrunn av en feilaktig forståelse av regelverket ble nektet innsyn i saken. Utvalget anmoder Forsvarsbygg om å underrette A om at nektelsen av innsyn var begrunnet i en feilaktig forståelse av regelverket og at A nå kan få innsyn i klareringssaken.»

Forsvarsbygg orienterte senere utvalget om at vedkommende som ble nektet innsyn, var gitt mulighet til å se dokumentene i sin klareringssak, samt gitt utsatt klagefrist. Etter dette fant utvalget ikke grunnlag for videre oppfølging av saken.

Sak fra Justis- og politidepartementet

Under inspeksjonen i NSM i november 2008 fikk utvalget også fremlagt en ikke påklaget negativ klareringsavgjørelse avgjort av Justis- og politidepartementet. Omspurte ble gitt klarering for «konfidensielt», som anmodet, men på vilkår om at klareringen kun gjaldt for den aktuelle stillingen. Omspurte hadde tilknytning til en annen stat, men det fremgikk ikke av saken hvilke vurderinger departementet hadde gjort av vedkommendes tilknytning til den fremmede staten.

Utvalget ba departementet vurdere hvorfor det ikke var gitt noen underretning eller begrunnelse til vedkommende i samsvar med sikkerhetsloven § 25 annet og tredje ledd. Videre ble det bedt om en redegjørelse for hvilke vurderinger som lå til grunn for avgjørelsen om å gi klarering på vilkår. Justis- og politidepartementet var enig med utvalget i at et vedtak om klarering på vilkår er en delvis negativ avgjørelse og at det derfor burde ha vært gitt en mer utfyllende begrunnelse. Ved liknende saker ville departementet legge en slik forståelse av sikkerhetsloven § 25 til grunn.

Om den manglende konkrete vurderingen av tilknytningen til en annen stat bemerket utvalget:

«I NSMs veiledning fremgår det at det må foretas en konkret vurdering av om tilknytningen kan influere på den sikkerhetsmessige skikketheten til vedkommende, hvor både tilknytningens art og graden av tilknytning inngår. Også landets sikkerhetsmessige betydning vil være et relevant moment. Ved at det ikke fremgår av saksdokumentene hvilke konkrete vurderinger Justisdepartementet har foretatt i saken samt at departementet heller ikke i ettertid har kunnet redegjøre for dette, er det noe vanskelig for utvalget å vurdere om avgjørelsen er basert på en individuell helhetsvurdering.»

På denne bakgrunn ba utvalget departementet om å foreta en ny vurdering av saken, og forutsatte at klagerens tilknytning til den aktuelle staten og begrunnelsen for å fastsette vilkår da inngikk i vurderingen. Utvalget ba om å bli underrettet om den fornyede behandlingen av klareringssaken, og vil følge opp dette overfor Justis- og politidepartementet i 2010.

3.2 Komiteens merknader

En sentral del av EOS-utvalgets kontroll med NSM gjelder saker om sikkerhetsklarering, både klagesaker og ikke påklagede negative klareringsavgjørelser. Komiteen er fornøyd med at det ikke er uttalt kritikk fra EOS-utvalget ved gjennomgang av de klagesakene som er avsluttet.

Når det gjelder spørsmålene om presiseringer og endringer i saksbehandlingsrutiner mv., ønsker komiteen å bli orientert nærmere når dette er avklart.

Komiteen er tilfreds med at utvalget ikke har funnet grunn til videre oppfølging av rutinemessige inspeksjoner ved militære staber og avdelinger i 2009.