Utvalget har i 2009 gjennomført fire inspeksjoner
i NSM. Videre har utvalget inspisert personellsikkerhetstjenesten
ved Departementenes servicesenter, Forsvarets forskningsinstitutt
og Justis- og politidepartementet. I tillegg kommer inspeksjonene
av personellsikkerhetstjenesten i Forsvarets sikkerhetstjeneste
(FOST).
Utvalget har i 2009 mottatt tre klager rettet
mot NSM, mot én klage i 2008. Én av klagene rettet seg også mot
PST, E-tjenesten og FOST. Utvalget har ikke uttalt kritikk i de
klagesakene som er avsluttet.
Utvalget har i 2009 tatt opp flere problemstillinger
som gjelder behandlingen av klareringssaker. Regelverket på dette
området har de senere årene vært revidert. Dette har ført til økt rettssikkerhet
for personer som blir vurdert sikkerhetsklarert, blant annet gjennom
retten til begrunnelse og innsyn.
Utvalgets kontroll har imidlertid, både i 2009
og i tidligere år, vist at det fortsatt er utfordringer når det
gjelder å ivareta den enkeltes rettigheter i saker om sikkerhetsklarering.
Under en inspeksjon av NSM i mai 2008 fikk utvalget
en redegjørelse for tjenestens gjennomføring av sikkerhetssamtaler.
Den som blir vurdert sikkerhetsklarert (den omspurte), har etter sikkerhetsloven
§ 25a rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter «etter at
avgjørelse om sikkerhetsklarering er fattet». Til sammenligning
er hovedregelen for enkeltvedtak i forvaltningen at parten kan kreve
innsyn i dokumentene underveis i saken, jf. forvaltningsloven § 18 første
ledd. Hensynet til kontradiksjon tilsier at den som blir vurdert
sikkerhetsklarert, bør kunne få dokumentinnsyn også før avgjørelsen
blir fattet av klareringsmyndigheten.
Utvalget ba NSM om en skriftlig redegjørelse for
sitt syn på omspurtes rett til å gjøre seg kjent med og eventuelt
kommentere referatet fra sikkerhetssamtalen før avgjørelse om klarering
blir fattet. Videre stilte utvalget spørsmål om NSM mente at hensynet
til kontradiksjon eller andre hensyn tilsier at omspurte bør ha
en slik rett. I sitt svar viste NSM til at omspurte har rett til
å få en begrunnelse og til å klage. Tjenesten mente at hensynet
til rettssikkerhet og kontradiksjon dermed var tilstrekkelig ivaretatt.
Den konkluderte derfor slik:
«NSM legger således til grunn at et slikt innsyn det
her er snakk om vil kunne hindre at saken blir tilstrekkelig eller
sannferdig opplyst, noe som klart vil være et sikkerhetsmessig problem.
Generelt kan det sies at innsyn i klareringsmyndighetenes beslutningsgrunnlag
i forkant av en avgjørelse vil kunne hindre en reell og individuell
helhetsvurdering av den enkeltes skikkethet.»
Utvalget sa seg enig med NSM i at det, etter dagens
regelverk, ikke eksisterer en rett til innsyn i referat fra sikkerhetssamtale
før avgjørelse er fattet. Men utvalget skrev i sitt avsluttende brev
til NSM at hensynet til kontradiksjon og saksopplysning tilsier
at den som blir vurdert sikkerhetsklarert, bør ha rett til innsyn
i selve referatet fra en sikkerhetssamtale.
Utvalget vil følge opp saken i 2010 og gi en
redegjørelse i neste årsmelding.
Under inspeksjonen i NSM i november 2008 ba utvalget
om å få fremlagt Forsvarsbyggs negative klareringsavgjørelser som
ikke var påklaget. Utvalget stilte spørsmål ved seks av sakene der det
ikke var utarbeidet intern samtidig begrunnelse. I fire andre saker
var det skrevet en vurderingsrapport med begrunnelse, men først
etter avholdt sikkerhetssamtale. I sitt svar til utvalget understreket
Forsvarsbygg at lovens krav var fulgt ved at de hadde utarbeidet
en intern samtidig begrunnelse etter gjennomført sikkerhetssamtale.
I sitt avsluttende brev til Forsvarsbygg skrev utvalget
blant annet:
«Men plikten til å utarbeide en intern samtidig begrunnelse
er ikke begrenset til saker hvor det er avholdt sikkerhetssamtale,
slik Forsvarsbygg synes å legge til grunn. Utvalget har derfor funnet
grunn til å peke på at det ikke er nedtegnet noen vurderinger i
seks av de gjennomgåtte klareringssakene. På bakgrunn av dette anmodes det
om at Forsvarsbygg endrer rutiner for utarbeidelse av interne samtidige
begrunnelser slik at saksbehandlingen tilfredsstiller lovens krav.»
Forsvarsbygg orienterte senere utvalget om at klareringsmyndigheten
for fremtiden ville utarbeide intern samtidig begrunnelse i henhold
til regelverket. Etter dette fant utvalget ikke grunnlag for noen
videre oppfølging av saken.
Etter samme inspeksjon i NSM i november 2008 stilte
utvalget også spørsmål om et avslag på en innsynsbegjæring. Avslaget
var begrunnet i at klareringssaken ikke var blitt påklaget før det
ble begjært innsyn. I et avsluttende brev til Forsvarsbygg om denne
saken skrev utvalget blant annet:
«Etter sikkerhetsloven § 25a første ledd første punktum
har den som har vært vurdert sikkerhetsklarert rett til å gjøre
seg kjent med sakens dokumenter 'etter at avgjørelse om sikkerhetsklarering
er fattet'. Bestemmelsen stiller ikke krav om at klareringsavgjørelsen
skal være påklaget før det kan gis innsyn i saksdokumentene. Innsynsrett
i egen sak er en grunnleggende forutsetning for enkeltindividets
mulighet til å ivareta sin tarv. … Forsvarsbygg har beklaget at A
på bakgrunn av en feilaktig forståelse av regelverket ble nektet
innsyn i saken. Utvalget anmoder Forsvarsbygg om å underrette A
om at nektelsen av innsyn var begrunnet i en feilaktig forståelse
av regelverket og at A nå kan få innsyn i klareringssaken.»
Forsvarsbygg orienterte senere utvalget om at vedkommende
som ble nektet innsyn, var gitt mulighet til å se dokumentene i
sin klareringssak, samt gitt utsatt klagefrist. Etter dette fant
utvalget ikke grunnlag for videre oppfølging av saken.
Under inspeksjonen i NSM i november 2008 fikk
utvalget også fremlagt en ikke påklaget negativ klareringsavgjørelse
avgjort av Justis- og politidepartementet. Omspurte ble gitt klarering for
«konfidensielt», som anmodet, men på vilkår om at klareringen kun
gjaldt for den aktuelle stillingen. Omspurte hadde tilknytning til
en annen stat, men det fremgikk ikke av saken hvilke vurderinger
departementet hadde gjort av vedkommendes tilknytning til den fremmede
staten.
Utvalget ba departementet vurdere hvorfor det ikke
var gitt noen underretning eller begrunnelse til vedkommende i samsvar
med sikkerhetsloven § 25 annet og tredje ledd. Videre ble det bedt
om en redegjørelse for hvilke vurderinger som lå til grunn for avgjørelsen
om å gi klarering på vilkår. Justis- og politidepartementet var
enig med utvalget i at et vedtak om klarering på vilkår er en delvis
negativ avgjørelse og at det derfor burde ha vært gitt en mer utfyllende
begrunnelse. Ved liknende saker ville departementet legge en slik
forståelse av sikkerhetsloven § 25 til grunn.
Om den manglende konkrete vurderingen av tilknytningen
til en annen stat bemerket utvalget:
«I NSMs veiledning fremgår det at det må foretas
en konkret vurdering av om tilknytningen kan influere på den sikkerhetsmessige
skikketheten til vedkommende, hvor både tilknytningens art og graden
av tilknytning inngår. Også landets sikkerhetsmessige betydning
vil være et relevant moment. Ved at det ikke fremgår av saksdokumentene
hvilke konkrete vurderinger Justisdepartementet har foretatt i saken
samt at departementet heller ikke i ettertid har kunnet redegjøre
for dette, er det noe vanskelig for utvalget å vurdere om avgjørelsen
er basert på en individuell helhetsvurdering.»
På denne bakgrunn ba utvalget departementet om
å foreta en ny vurdering av saken, og forutsatte at klagerens tilknytning
til den aktuelle staten og begrunnelsen for å fastsette vilkår da inngikk
i vurderingen. Utvalget ba om å bli underrettet om den fornyede
behandlingen av klareringssaken, og vil følge opp dette overfor Justis-
og politidepartementet i 2010.
En sentral del av EOS-utvalgets kontroll
med NSM gjelder saker om sikkerhetsklarering, både klagesaker og
ikke påklagede negative klareringsavgjørelser. Komiteen er
fornøyd med at det ikke er uttalt kritikk fra EOS-utvalget ved gjennomgang
av de klagesakene som er avsluttet.
Når det gjelder spørsmålene om presiseringer
og endringer i saksbehandlingsrutiner mv., ønsker komiteen å
bli orientert nærmere når dette er avklart.
Komiteen er tilfreds med at utvalget
ikke har funnet grunn til videre oppfølging av rutinemessige inspeksjoner
ved militære staber og avdelinger i 2009.