4.1 Sammendrag

4.1.1 Inspeksjoner – og generelt om kontrollen med tjenesten

Utvalget har i 2009 gjennomført tre inspeksjoner av FOST. En av inspeksjonene ble gjennomført på Jørstadmoen, der Senter for beskyttelse av kritisk infrastruktur er lokalisert. Dette er en seksjon under FOSTs informasjonssikkerhetsavdeling. Under inspeksjonene i FOST gjennomgår utvalget samtlige negative klareringsavgjørelser fra FOST siden forrige inspeksjon. I tillegg inspiserer utvalget FOSTs arkiver, journaler og elektroniske systemer. Under inspeksjonen på Jørstadmoen inspiserte utvalget dessuten de tekniske kapasitetene i seksjonen.

Spesielle utfordringer knyttet til FOST

Kontrollen av FOST har i flere sammenhenger gitt inntrykk av at tjenesten ikke har hatt tilstrekkelig forståelse for utvalgets rolle og funksjon som kontrollorgan. Utvalget har blant annet hatt vanskeligheter med å få innsyn i tjenestens rutinebeskrivelser for saksbehandling av personellsikkerhet. Også manglende fremlegging av saker og dokumenter som utvalget på forhånd har anmodet om, har vanskeliggjort utvalgets kontroll. Utvalget har dessuten merket seg at FOST i flere saker utvalget har tatt opp skriftlig, har hatt svært lang saksbehandlingstid, også etter gjentatte skriftlige purringer.

Utvalget har reist flere viktige spørsmål om FOSTs inngripende metodebruk, blant annet om hjemmelsgrunnlaget for FOSTs undersøkelser og notoritet knyttet til tjenestens operasjoner. FOST synes å ha vært lite bevisst de rettslige rammene for tjenestens virksomhet og betydningen av individuell rettssikkerhet.

Utvalget ser derfor positivt på at Forsvarsdepartementet utarbeider en ny instruks for sikkerhetstjenesten i Forsvaret. Instruksen vil trolig bidra til en bedre tilrettelegging for utvalgets kontroll.

4.1.2 Utvalgets innsynsrett i FOST

Under inspeksjonen i FOST i desember 2008 ble utvalget orientert om at det var utarbeidet rutineskriv for saksbehandlingen i tjenestens personellsikkerhetsavdeling. Utvalget anmodet om å få disse oversendt, noe tjenesten avviste. Rutineskrivene ble i stedet fremlagt for utvalget under inspeksjonen i april 2009. Tjenesten påpekte da at rutineskrivene ikke var godkjent av tjenestens ledelse. Utvalget innvendte at dette ikke var relevant for utvalgets innsynsrett. Til slutt fikk utvalget oversendt rutineskrivene fra FOST. De beskriver interne saksbehandlingsprosedyrer i personellsikkerhetssaker – knyttet til blant annet økonomiske forhold, straffbare forhold, helseforhold, rus og doping, klagesaksbehandling, behandling av innsynsbegjæringer og autorisasjon for «begrenset». Ved oversendelsen av rutineskrivene ga FOST uttrykk for at tjenesten fastholdt sin skepsis til å utlevere dokumentene:

«Etter vårt syn fremstår utvalgets krav om å få disse dokumentene oversendt for inspeksjon, som noe perifert fra utvalgets hovedoppgave, som er å drive etterfølgende kontroll av våre avgjørelser jf lov av 3. feb. nr. 7 1995 § 2 siste ledd. … Samtlige rutineskriv er av oss definert som dynamiske dokumenter. Det innebærer at det fortløpende og etter behov vil kunne bli gjennomført større eller mindre endringer og tilføyelser i dokumentene. … FOST vil videre gi uttrykk for at vi ikke vil føle oss forpliktet til å holde EOS utvalget oppdatert med fortløpende oversendelse av nye og endrede versjoner av rutinene.»

I et avsluttende brev til FOST presiserte utvalget blant annet at dets oppgaver er angitt i kontrolloven § 3 der det fremgår at utvalget skal ta opp forhold som det ut fra kontrollformålet finner riktig å behandle, herunder også «regelverk, direktiver og praksis». Videre uttalte utvalget:

«Utgangspunktet for utvalgets innsynsrett fremgår av kontrolloven § 4 som fastslår at utvalget har en ubetinget innsynsrett i tjenestens arkiver og registre. Enhver som tjenestegjør i forvaltningen plikter på anmodning å tilveiebringe alt materiale, utstyr m.v. som kan ha betydning for gjennomføring av kontrollen.»

For øvrig presiserte utvalget at det forventet at FOST oversender innholdsmessige endringer i rutineskrivene. Utvalget ba FOST bekrefte at en slik praksis vil bli fulgt. Utvalget har ennå ikke mottatt noen slik bekreftelse og har purret uten å få svar. Dette er beklagelig. Utvalget vil følge opp saken overfor FOST i 2010.

4.1.3 Utvalgets undersøkelser av metodebruken i FOST

I årsmeldingen for 2008 orienterte utvalget om at det hadde undersøkt tre saker om FOSTs metodebruk. Utvalget varslet at det ville bli gitt en nærmere orientering i årsmeldingen for 2009, noe Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité også forutsatte.

Bakgrunnen for utvalgets undersøkelser

I 2008 reiste NSM i et brev til Forsvarsdepartementet spørsmål om FOSTs metodebruk innenfor tjenestens sikkerhetsetterretning. NSM uttrykte bekymring overfor FOSTs undersøkelser av

• en sikkerhetsklarert norsk person i militær stilling i utlandet (heretter omtalt som «A»)

• av den private sikkerhetsbransjen og

• av virksomheten innenfor Computer Network Defense (CND).

I et brev til Forsvarsdepartementet spurte utvalget om det var iverksatt undersøkelser på bakgrunn av NSMs henvendelse. Ut fra de alvorlige forholdene som var beskrevet og departementets opplysning om at det ikke pågikk organiserte undersøkelser, besluttet utvalget å iverksette egne undersøkelser, noe departementet ble orientert om. Fra Forsvarsdepartementet fikk utvalget på samme tidspunkt oversendt forsvarssjefens redegjørelse for saken.

Undersøkelsens kilder, funn, kritikk – og utvalgets tilrådinger

Utvalgets undersøkelser i saken bestod i gjennomgang av dokumenter og elektronisk lagret materiale, herunder blant annet video- og lydopptak, bilder, utskrift av meldinger fra et nettsamfunn og word-dokumenter. Videre gjennomgikk utvalget politidokumenter og dokumenter i en klareringssak, og gjennomførte samtaler med ansatte i FOST og med øvrige personer som hadde kjennskap til sakene. Det ble også stilt skriftlige spørsmål til FOST.

Utvalgets rapport understreker at det for kontrollen er «av stor betydning at tjenestene kan dokumentere virksomheten, herunder at tjenesten har notoritet på vurderinger i forhold til formål, rettsgrunnlag og informasjonsutveksling. Dette er særlig viktig når operasjonen omfatter inngripende metodebruk, og hvor undersøkelsene retter seg mot enkeltpersoner». Utvalget påpekte videre at FOSTs vurdering av hva som anses som en «sikkerhetssak» ikke syntes å være i samsvar med regelverket, særlig i saken vedrørende A. Etter utvalgets syn burde denne saken ha vært håndtert som en personellsikkerhetssak, og undersøkelsene burde ha vært overlatt til NSM som rette klareringsmyndighet:

«FOSTs manglende bevissthet på dette punktet har resultert i at tjenesten har behandlet sensitive opplysninger om en rekke personer som ikke har relevans for tjenestens ansvarsområde. … Av hensyn til enkeltindividet er det følgelig viktig at det er fastsatt nærmere retningslinjer for behandling av opplysninger, herunder innsamling, systematisering, gjenfinning, videreformidling, sletting etc.»

Forsvarsdepartementets merknader og utvalgets foreløpige konklusjoner

Utvalget oversendte 17. juni 2009 en gradert rapport til Forsvarsdepartementet og FOST om undersøkelsene. Forsvarsdepartementet kommenterte i brev til utvalget i november 2009 de tre sakene utvalget hadde undersøkt. Til saken om den private sikkerhetsbransjen skrev departementet at det er uakseptabelt at FOST på utvalgets anmodning verken hadde kommentert eller oversendt dokumenter vedrørende kilden i saken.

I utvalgets svarbrev til Forsvarsdepartementet ble det blant annet uttalt:

«Utvalget registrerer at Forsvarsdepartementet ser at det både fra forsvarssjefens og FOSTs side ikke er gitt tilstrekkelig informasjon om sakene og at det også i enkelte tilfeller er gitt uriktige opplysninger om forhold som har betydning for utvalgets undersøkelse av sakene. Utvalget vil igjen understreke at det er helt avgjørende for kontrollen – og for legitimiteten til virksomheten i tjenesten – at kontrollorganet gis tilstrekkelig og riktig informasjon. At dette ikke har skjedd anser utvalget som svært alvorlig.»

Utvalget vil holde seg orientert om departementets videre oppfølging. I forbindelse med utvalgets inspeksjoner av FOST i 2010 vil utvalget følge tett opp de problemstillingene sakene har reist.

4.1.4 Innsyn i instruks for FOST

Utvalget mottok våren 2009 en henvendelse fra TV2 med begjæring om innsyn i Forsvarssjefens instruks til Sjef FOST. Bakgrunnen for henvendelsen var at Forsvarsdepartementet hadde nektet å gi TV2 innsyn i instruksen, blant annet under henvisning til at instruksen var gradert «begrenset». FOST avgraderte senere instruksen og TV2 fikk innsyn i den. TV2 ba likevel utvalget om å vurdere den opprinnelige innsynsnektelsen og selve grunnlaget for å gradere instruksen.

Utvalget ba i et brev til Forsvarsdepartementet om en orientering om hvorfor TV2 var nektet innsyn i instruksen, herunder hjemmelsgrunnlaget for å nekte innsyn og begrunnelsen for å sikkerhetsgradere instruksen. Det ble også spurt om hvorfor instruksen etter hvert ble avgradert. Departementet svarte at tjenesten, etter å ha mottatt innsynsbegjæringen, hadde gradert instruksen fordi det ikke var ønskelig at tjenestens kapasiteter innenfor militær kontraetterretning ble eksponert. Utvalget kommenterte dette slik i et nytt brev til departementet:

«Av instruksen fremgår det at FOST er utøvende ansvarlig for militær kontraetterretning. Det sies imidlertid ingenting om hvilken kapasitet tjenesten har innen militær kontraetterretning eller hvilket personell som er involvert i denne virksomheten. Det er derfor noe uklart for utvalget hva som var grunnen til at man mente kapasiteten og personellet kunne bli eksponert dersom det ble gitt innsyn i instruksen. … På bakgrunn av opplysningene om at instruksen nå er avgradert og offentliggjort, gir forholdet ikke grunn til ytterligere oppfølging fra utvalgets side.»

Forsvarsdepartementet ved statsråden sa seg i et senere brev enig med utvalget i at det ikke hadde vært grunnlag for å gradere instruksen. Departementet la til at den nye instruksen om sikkerhetstjenesten i Forsvaret, som er under bearbeidelse i departementet, ikke ville bli gradert, men gjort offentlig tilgjengelig.

4.1.5 FOSTs saksbehandling i klareringssaker

Under utvalgets inspeksjoner i FOST tar utvalget stikkprøver blant tjenestens negative klareringsavgjørelser. På bakgrunn av denne kontrollen har utvalget i løpet av 2009 tatt opp flere spørsmål.

Bruk av telefonsamtaler i saker vedrørende økonomiske forhold

Utvalget stilte spørsmål om tjenestens bruk av telefonsamtaler i saker om økonomiske forhold og om tjenesten så det som «åpenbart unødvendig» å avholde sikkerhetssamtale i slike saker, jf. sikkerhetsloven § 21 tredje ledd. Om dette uttalte utvalget etter opplysninger om praksis fra FOST:

«Tilfeller hvor det foreligger økonomiske problemer er ofte kompliserte, og dette tilsier at vedkommende bør få mulighet til å fremlegge sin sak i en sikkerhetssamtale. Vedkommende har da mulighet til forberedelser og kan gi en forklaring i en uforstyrret atmosfære. I tillegg vil vedkommende ha krav på å stille med bisitter. … Også det forhold at FOST bevisst følger en annen praksis enn øvrige klareringsmyndigheter er uheldig. Utvalget anmoder derfor FOST om å gjennomgå rutiner ved bruk av sikkerhetssamtale i saker vedrørende økonomiske forhold.»

Utvalget har etter nærmere ett år fortsatt ikke fått noen tilbakemelding fra FOST, og vil følge opp saken i 2010.

Fastsettelse av observasjonstidens lengde

Observasjonstid er tidspunktet for når klareringsspørsmålet tidligst kan tas opp til ny vurdering i saker der det har vært gitt en negativ klareringsavgjørelse. Observasjonstiden skal ikke overstige fem år, og er bindende for andre klareringsmyndigheter.

På bakgrunn av gjennomgang av negative klareringsavgjørelser fra FOST spurte utvalget om hvilke vurderinger tjenesten gjør når den fastsetter observasjonstid i saker om økonomiske forhold. Det ble også stilt spørsmål ved begrunnelsen for den varierende lengden på observasjonstiden i de enkeltsakene utvalget gjennomgikk. Også i tilknytning til enkeltsaker om promillekjøring fant utvalget grunn til å stille spørsmål om hva som var begrunnelsen for ulik lengde på observasjonstiden.

På bakgrunn av utvalgets spørsmål om observasjonstidens lengde ga FOST etter en fornyet vurdering uttrykk for at det i samtlige saker unntatt én burde ha vært fastsatt lik observasjonstid. Utvalget hadde ingen merknader til dette, men bemerket at saken ga uttrykk for ulik praksis i tjenesten.

Fullmakt til å innhente økonomiske opplysninger

FOST har informert utvalget om ny rutine for behandling av økonomiske forhold i klareringssaker. Rutinen innebærer at den som skal klareres, må undertegne en fullmakt slik at FOST kan innhente flere økonomiske opplysninger om vedkommende enn de som er skrevet i personopplysningsblanketten. Ifølge FOST vil personkontroll ikke bli iverksatt i de tilfellene der denne prosedyren ikke følges. Dette reiste flere prinsipielt viktige spørsmål, som utvalget fant grunn til å kommentere:

«At det opplyses om økonomiske problemer i personopplysningsblanketten kan vanskelig sies å medføre at klareringsmyndigheten i samtlige tilfeller skal foreta en nærmere vurdering av forholdene og dermed vil kunne ha behov for ytterligere opplysninger om vedkommendes økonomi. En praksis hvor FOST rutinemessig krever samtykke til opphevelse av taushetsplikten i slike saker er følgelig for inngripende og vil være i strid med prinsippet i sikkerhetsloven § 6 om at det ikke skal nyttes mer inngripende metoder eller midler enn nødvendig. … Utvalget anmoder derfor FOST om å ta opp problemstillinger knyttet til bruk av fullmakt med NSM med tanke på å avklare hvordan dette skal praktiseres. Utvalget vil gjerne ha en tilbakemelding når dette er gjort.»

Utvalget vil følge opp saken i 2010.

4.1.6 Klage vedrørende innsyn i klareringssak – og behandlingstid

En person «A» klagde i 2007 til utvalget over et avslag fra FOST om å få innsyn i sin henlagte klareringssak. Utvalget kritiserte FOSTs lange saksbehandlingstid i saken og understreket behovet for en rask behandling av slike innsynsbegjæringer. Først nærmere ett og et halvt år senere kom FOST tilbake til utvalget med en redegjørelse: Det var gitt delvis medhold både i klagen på klareringsavgjørelsen og i klagen over innsynsnektelsen. Om saksbehandlingstiden skrev FOST at saken hadde tatt lang tid på grunn av skifte av saksbehandler og fordi saken hadde vært særdeles omfattende, kompleks og utfordrende.

Tjenesten kommenterte ikke utvalgets anmodning om å gi klageren innsyn i korrespondansen med utvalget i saken, men kommenterte dette slik i brev til klageren:

«Det anføres også at EOS-utvalget nærmest har lovet deg innsyn i disse dokumentene i sin korrespondanse med deg i anledning saken. FOST vil først beklage at EOS‑utvalget med sin uttalelse har skapt en forventning hos deg om at det vil bli gitt innsyn i disse dokumentene. Det forhold at din klareringssak har vært drøftet hos EOS-utvalget som en egen sak, og at vår redegjørelse i så måte er et dokument i den saken, endrer ikke på det faktum at disse dokumentene tilhører FOST som utsteder. … Med henvisning til det som er skrevet over blir det ikke vurdert avgradering og innsyn i dokumentene med våre redegjørelser til EOS-utvalget i anledning saken.»

I brev til FOST fra oktober 2009 uttalte utvalget blant annet:

«Utvalget har på bakgrunn av den redegjørelsen som er gitt funnet grunn til å påpeke at en behandlingstid på over halvannet år for en klageavgjørelse er svært utilfredsstillende. Når tjenesten ved førstegangsbehandlingen har brukt omtrent halvannet til to år på å treffe en avgjørelse i saken, bør det kunne forventes at tjenesten prioriterer saken når det innkommer en klage, for å unngå ytterligere ulempe for vedkommende. Som utvalget påpekte i brev herfra 3. mars 2008 og 25. november 2008, er det særlig viktig med en rask behandling av innsynsbegjæringer, fordi dette er av betydning for vedkommendes mulighet til å ivareta sine interesser i klagesaken …

FOST har etter gjentatte henvendelser, henholdsvis 3. mars 2008, 27. mai 2008, 25. november 2008, 17. februar 2009, 10. mars 2009, 27. april 2009 og 17. juni 2009, fremdeles ikke besvart kontrollorganets henvendelse om innsyn i dokumentet. Utvalget har imidlertid gjennom oversendelse fra klager selv fått kjennskap til at tjenesten har nektet innsyn i brevet fordi dette ikke utgjør en del av 'sakens dokumenter' i henhold til sikkerhetsloven § 25 a. Etter utvalgets syn er det svært vanskelig å se at dokumentet ikke kan anses som en del av 'sakens dokumenter'.»

Utvalget anmodet videre om at også øvrig korrespondanse i saken mellom FOST og utvalget ble avgradert, slik at klageren så raskt som mulig kunne få tilsendt kopi av korrespondansen.

Tjenesten har foreløpig ikke gitt noen tilbakemelding til utvalget. Dette er sterkt beklagelig, særlig sett på bakgrunn av FOSTs tidsbruk både i forbindelse med klareringssaken og i forbindelse med klagen til utvalget. FOSTs behandling av disse sakene etterlater tvil om tjenestens respekt og forståelse for så vel enkeltpersoners rettssikkerhet som for utvalgets kontrolloppgaver og kontrollfunksjon. Utvalget vil i 2010 følge saken tett opp overfor FOST og gi en ytterligere redegjørelse for saken i neste årsmelding.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at EOS-utvalget kommer med til dels kraftig kritikk av FOST. Komiteen finner grunn til å presisere at det er opp til EOS-utvalget å definere eget behov for innsyn for å foreta sin kontroll av EOS-tjenestene. Det foreligger ikke hjemmel for at FOST eller andre kan nekte utlevering av dokumenter til EOS-utvalget når EOS-utvalget mener innsyn er nødvendig for kontrolloppdraget. EOS-utvalgets rett til innsyn i interne retningslinjer er ubegrenset. Komiteen presiserer at dette også gjelder «dynamiske dokumenter» som endres over tid.

Komiteen merker seg at det i flere saker har vært vanskelig å få svar fra FOST. Komiteen vil understreke at det er avgjørende for å kunne drive effektiv kontroll av EOS-tjenestene at henvendelser fra utvalget besvares uten ugrunnet opphold. Komiteen finner det svært uheldig at flere av EOS-utvalgets henvendelser til FOST fortsatt stod ubesvart ved avleveringen av EOS-utvalgets årsmelding. Komiteen legger til grunn at departementet sørger for at FOST prioriterer henvendelser fra EOS-utvalget fremover.

Komiteen har merket seg at EOS-utvalget har hatt kritiske merknader til FOSTs håndtering av en konkret sak knyttet til en ansatt i utenrikstjenesten. Komiteen har merket seg at FOST fikk oppdraget fra Forsvarsdepartementet og at FOSTs håndtering av saken må ses i lys av dette. Komiteen understreker imidlertid viktigheten av at EOS-tjenestene generelt må være svært bevisst på rammene for egen virksomhet, særlig hva gjelder inngripende tiltak overfor enkeltpersoner. Komiteen bemerker videre at Forsvarsdepartementet som oppdragsgiver også må ha et bevisst forhold til forventet leveranse fra FOST.

Komiteen merker seg at EOS-utvalget har uttalt at «Politiet bør imidlertid ved samarbeid med andre offentlige myndigheter kunne forvente at den andre myndigheten holder seg innenfor sitt eget hjemmelsgrunnlag». Komiteen deler dette syn, men mener ikke det kan frita samarbeidende myndighet fra det selvstendige ansvar myndigheten har for å foreta egne vurderinger, eksempelvis ved vurdering av hvilke beslag som skal tas ved ransaking.

Komiteen merker seg at EOS-utvalget har uttalt ønske om at det utarbeides et nærmere regelverk for samarbeid mellom FOST og utenlandske tjenester. Komiteen anser dette for å være et politisk hensiktsmessighetsspørsmål som bør vurderes av departementet uten at det påvirker EOS-utvalgets evne til å gjennomføre nødvendige kontrolltiltak. Komiteen merker seg at departementet vil komme tilbake til dette spørsmålet.

Komiteen konstaterer for øvrig at det i stor grad er enighet mellom Forsvarsdepartementet og EOS-utvalgets rettslige utgangspunkter i denne saken. Det er også i stor grad enighet om at FOSTs saksbehandling, manglende notoritet, unnlatelse av å informere EOS-utvalget av eget tiltak, samt mangelfulle bidrag til å opplyse saken, er uheldig. Komiteen deler dette syn og legger til grunn at departementet følger dette videre opp overfor FOST også etter vedtakelsen av ny instruks for tjenesten.

Komiteen har merket seg at regjeringen har fastsatt ny instruks for FOST og at denne kan innebære endringer i oppgavefordelingen mellom FOST og INI.

Samlet sett gir EOS-utvalgets rapport om FOST inntrykk av en tjeneste som i for liten grad har vært opptatt av å sikre et godt forhold til kontrollmyndigheten. Det er avgjørende for tilliten til tjenestene at en har et bevisst forhold til tjenestens rettslige grunnlag og hensynet til enkeltindividet.

Komiteensmedlemmer fra Fremskrittspartiet vil imidlertid vise til at det er gjennomført flere tiltak for å sikre de ansattes bevissthet, og det er grunn til å presisere at politiet etter etterforskning av flere forhold knyttet til FOST, fant at saken kunne henlegges uten at det var påvist straffbare forhold. Ansatte i FOST har over tid vært utsatt for et sterkt press også i media, knyttet til opplysninger som i stor grad har vært feilaktig fremstilt.

Ny instruks for sikkerhetstjenesten i Forsvaret legger opp til at Forsvarets senter for beskyttelse av kritisk infrastruktur (FSKI) legges inn i den nyopprettede enheten Forsvarets informasjonsstruktur (INI). Ny instruks for tjenesten kan, etter disse medlemmers syn, bidra til å svekke det helhetlige behovet Forsvaret har for å overvåke og bekjempe trusler mot Norge og norske interesser via Internett. Den kompetansen FOST/FSKI har bygget opp på dette området, er av stor betydning for Forsvarets samlede evne til å bekjempe slik fiendtlig aktivitet. Disse medlemmer er bekymret for at Forsvaret taper deler av dette kompetansemiljøet på grunn av et forverret arbeidsmiljø, vedvarende mistanker om påstått uheldige forhold og ny instruks for tjenesten.

Komiteen er tilfreds med at problemstillingene knyttet til klarering av personell under omstilling i Forsvaret har funnet en løsning som representerer en forbedret rettsstilling for personellet.

Komiteen viser videre til at FOST har operert med såkalte «nulldokumenter» som ikke journalføres. Komiteen deler EOS-utvalgets syn på at de dokumenter som er omtalt som «nulldokumenter», må anses som en del av «sakens dokumenter», og at det derfor kan kreves innsyn i disse på samme vilkår som for sakens dokumenter for øvrig.

Komiteen viser til at Forsvarsdepartementet anmeldte FOST til politiet i forbindelse med påstander i media om ulovlig overvåking fra FOSTs side. Komiteen merker seg at politiet raskt kunne avklare at det ikke var foregått noe straffbart fra FOSTs side i disse sakene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Forsvarsdepartementet har et selvstendig ansvar for å sikre kvaliteten på leveransene fra FOST, og bemerker at departementet i denne saken burde foretatt grundigere undersøkelser før politianmeldelse. Gjennom enkle undersøkelser kunne departementet avklart det samme som politiet gjorde, nemlig at det ikke var foregått straffbar aktivitet.

Disse medlemmer mener videre det ikke er grunnlag for å mistro de ansattes etikk og oppmerksomhet rundt personvernutfordringer og mener det er viktig at avgjørende infrastruktur og sikkerhetstiltak ikke svekkes på grunn av interne uenigheter eller kamp mellom ulike deler av sikkerhetsmyndighetene. Disse medlemmer er også bekymret for at kontrollen med FSKI ikke lenger hører inn under EOS-utvalgets primære kontrollområde. EOS-utvalget kan foreta inspeksjoner ved militære avdelinger og staber, men dette skjer på stikkprøvebasis og ikke som ledd i deres primære kontrollfunksjon.