Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen åpne for konsesjonsbehandling
av kraftverk med installert effekt opp til 3 MW i vassdrag som er
vernet etter Verneplan for vassdrag.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Per Rune Henriksen, Marianne Marthinsen, Torstein
Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Kristin Sund, fra Høyre, Nikolai
Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti,
Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande,
og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, peker
på at trusselen om alvorlige menneskeskapte klimautfordringer er den
største utfordringen verden står overfor i dag. Flertallet mener
derfor at klimautfordringen må være et overordnet hensyn i alle
politiske spørsmål, og at hensynet til klima må legge føringer på
politiske beslutninger på en rekke områder. Flertallet peker
på at det å løse klimautfordringen må være det høyest prioriterte tiltaket
innen miljøpolitikken.
Flertallet peker på at bruk og
produksjon av fossil energi er den viktigste kilden til klimagassutslipp,
og at det derfor er nødvendig med en overgang fra fossil til fornybar
energi dersom vi skal møte klimautfordringen. Flertallet peker på
at nesten all norsk kraftproduksjon i dag kommer fra fornybar vannkraft,
og at Norge fortsatt har et betydelig potensial for økt fornybar
kraftproduksjon.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at teknologisk utvikling gjør
det mulig å bygge kraftverk med betydelig mindre naturinngrep enn
det som var tilfelle for få tiår siden. Stortinget ga i 2009 sitt
samtykke i at det skulle etableres et regionalt planprosjekt i Vefsna-vassdraget
hvor det åpnes for små vannkraftverk fristilt fra maksgrensen på
1 MW. Dette flertallet viser til at dette samtykket
forutsetter at disse vannkraftverkene ikke er i strid med verneverdiene.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
deler statsrådens vurdering i brev til komiteen datert 12. mai 2010,
som er vedlagt, om at dette planprosjektet kan gi viktig informasjon
om verneverdier og utnyttelsespotensial. Dette flertallet vil
på denne bakgrunn ikke tilrå at det nå på generelt grunnlag åpnes
for kraftverk med installert effekt opp til 3 MW i vernede vassdrag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Oskar Jarle Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, og medlemmene
fra Høyre er enige med seniorrådgiver Haakon Thaulow i Norsk
Institutt for vannforskning (NIVA), som uttaler seg til Teknisk
Ukeblad fra mai 2009. Der hevder Thaulow at ny kunnskap om vassdragsreguleringer
og miljø må føre til at gamle vassdragsplaner må vurderes på nytt,
inkludert tidligere vernede vassdrag. Dagens utbygging av kraftanlegg
er mer skånsomme enn tidligere. Det betyr at mange vernede vassdrag
med fordel kunne få bygget kraftverk med en konsesjonsgrense på 3 MW.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er enige med Småkraftforeningen
at det er liten forskjell på tiltakene om det bygges for 1 MW eller 3 MW,
også i de fysiske tiltakene som må gjennomføres.
Disse medlemmer vil også peke
på at flere politikere fra de rød-grønne til presse, på folkemøter
og annet tar til orde for å øke konsesjonsgrensen for behandling
kraftverk fra 1 MW til 3 MW. Blant annet skal komiteens leder, Erling
Sande fra Senterpartiet, ha sagt følgende på et møte hos Bondelaget
høsten 2009:
«Eg har personleg sans for å få utvida grensa for kva
som kan tillatast utbygd i verna vassdrag frå 1 til 3 megawatt.»
Disse medlemmer syns det er synd
at rød-grønne politikere har forskjellig holdning til saken i og
utenfor stortingssalen.
Disse medlemmer mener at det
er nødvendig igjen å se på konsesjonsregelverket, for bedre å utnytte
det potensialet som finnes i utbygging av småskala vannkraft, også
i vernede vassdrag.
Disse medlemmer peker på at det
er mulig å bygge mini- og mikrokraftverk i vernede vassdrag uten
at dette går på bekostning av verneverdiene. Disse medlemmer viser
til at Stortinget i 2005 vedtok at det kan åpnes for konsesjonsbehandling
av kraftverk med installert effekt opp til 1 MW i vernede vassdrag.
I Bjerkreimsvassdraget og Vefsna er denne grensen hevet til 3 MW. Disse
medlemmer mener at denne økningen i grensen for konsesjonsbehandling
i vernede vassdrag bør gjøres gjeldende for alle vassdrag.
Disse medlemmer peker på at en
økning av slukevnen, og dermed installert effekt, vil medføre en
mindre reduksjon i vannføringen i vernede vassdrag enn i ikke-vernede
vassdrag, siden kravene til minstevassføring er vesentlig strengere
i vernede vassdrag enn ellers. Samtidig er det en betydelig fordel
å kunne øke vannutnyttelsen i flomperiodene i vernede vassdrag.
Med andre ord er det hovedsakelig i flomperiodene at den økte effekten
og slukevnen, som en heving av konsesjonsgrensen til 3 MW åpner
for, utnyttes, og da er det så mye vann at uttaket verken vil synes
eller ha innvirkning på «vannkrevende» arter.
Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn at det er grunn til å se på konsesjonsregelverket på nytt,
slik at man bedre kan utnytte det potensialet som finnes i utbygging
av småskala vannkraft, også i vernede vassdrag. Øker man grensen
for konsesjonsbehandling fra 1 til 3 MW, vil man bidra til å øke
og forenkle muligheten for økt kraftproduksjon.
Disse medlemmer tar på denne
bakgrunn opp forslaget i Dokument 8:125 S (2009–2010).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at flertallsmerknadene, frem til konklusjonen, argumenterer
for økt utnyttelse av vannkraftpotensialet, men at flertallspartiene
allikevel går imot forslaget.
Disse medlemmer mener det er
ulogisk når flertallet i komiteen går mot å utvide konsesjonsgrensen
som representantforslaget her omhandler. Vannkraft er fornybar energi
– sannsynligvis det billigste og mest miljøskånsomme tiltak som
kan benyttes. Vannkraft står for ca. 98 pst. av framstilling av
elektrisk strøm. Det virker som om komiteens flertall ikke innser dette,
men foretrekker visjoner om storstilt vindkraftutbygging til lands
og til havs.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Kristelig Folkeparti:
Stortinget ber regjeringen åpne for konsesjonsbehandling
av kraftverk med installert effekt opp til 3 MW i vassdrag som er
vernet etter Verneplan for vassdrag.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:125 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Siri A. Meling,
Oskar Jarle Grimstad, Henning Skumsvoll, Øyvind Halleraker og Elisabeth
Røbekk Nørve om å heve grensen for konsesjonsbehandling av kraftverk
i vernede vassdrag fra 1 til 3 MW – vedlegges protokollen.
Jeg viser til representantforslag 125 S (2009–2010)
fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Siri A. Meling,
Oskar Jarle Grimstad, Henning Skumsvoll, Øyvind Halleraker og Elisabeth
Røbekk Nørve der de fremmer følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen
åpne for konsesjonsbehandling av kraftverk med installert effekt
opp til 3 MW i vassdrag som er vernet i Verneplan for vassdrag.
Jeg har i skriftlig svar av 01.12.09 til Stortinget til
samme spørsmål uttalt at regjeringen ikke har planer om å gå til
Stortinget med forslag om å øke grensen for utbygging av kraftverk
i vernede vassdrag fra 1 til 3 MW på det nåværende tidspunkt.
I begrunnelsen for dette svaret viste jeg blant
annet til at en utbygging først og fremst bør komme gjennom en skånsom
utnyttelse av vannkraftpotensialet i vassdrag som ikke er vernet.
Det kan finnes slike utbyggingsprosjekter også i vernede vassdrag
som ikke vil svekke verneverdiene, men hovedvekten av nyutbygginger
vil ligge i vassdrag som ikke er vernet.
Ved den avsluttende suppleringen av verneplanen
i 2009 forutsatte Stortinget at det skal etableres et prøveprosjekt
med helhetlig forvaltning i Vefsnavassdraget der det kan legges
til rette for mindre, skånsom vannkraftproduksjon fristilt fra maksgrensen
på 1 MW. Planprosjektet i Vefsna kan gi oss viktig informasjon om
verneverdier og utnyttelsespotensial.
Av hensyn til kraftforsyningssikkerheten og
klimatrusselen går regjeringen inn for å øke den fornybare energiproduksjonen
betydelig. Dette vil også innebære økt satsing på vannkraft. Jeg vil
derfor ikke utelukke at det på et senere tidspunkt kan være aktuelt
å åpne for mindre småkraftverksprosjekter over 1 MW også i vernede
vassdrag.
Jeg kan ikke se at det er kommet vesentlig nye momenter
inn i saken siden spørsmålet sist ble tatt opp i desember, og holder
derfor fast ved mitt skriftlige svar fra den gang.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 3. juni 2010
Erling Sande |
Per Rune Henriksen |
leder |
ordfører |