Formålet med Statens pensjonsfond er å understøtte
statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter
og å underbygge langsiktige hensyn ved anvendelsen av statens petroleumsinntekter.
En langsiktig og trygg forvaltning av Statens pensjonsfond bidrar
til å sikre at petroleumsformuen kan komme alle generasjoner til
gode.
Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond
utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN). Den operative
forvaltningen av de to delene av fondet ivaretas av henholdsvis Norges
Bank og Folketrygdfondet, og skjer innenfor overordnede retningslinjer
fastsatt av Finansdepartementet. Statens pensjonsfond er ingen juridisk
person, og fondet har ikke eget styre eller egen administrasjon.
Regjeringens mål er at Statens pensjonsfond
skal være verdens best forvaltede fond. Dette innebærer at en skal
identifisere ledende praksis internasjonalt i alle deler av forvaltningen
og strekke seg mot dette.
Gjennom investeringsstrategien søker Finansdepartementet
å utnytte særtrekk ved fondet som størrelse og langsiktighet, og
å skape et best mulig bytteforhold mellom forventet avkastning og
risiko.
Investeringene i fondet har en svært lang tidshorisont.
Strategien bygger derfor på vurderinger av forventet avkastning
og risiko på lang sikt. Det er lagt vekt på bred spredning av investeringene,
både geografisk, mellom aktivaklasser, mellom sektorer og mellom
selskaper.
Fondets investeringsstrategi ser ut til å fungere godt.
Siden fondet ble etablert og fram til utgangen av 2007 var det oppnådd
en gjennomsnittlig årlig realavkastning i overkant av departementets
langsiktige avkastningsforventninger. Forvaltningsresultatene i
2008 endret vesentlig på dette bildet. Finanskrisen hadde en dramatisk
innvirkning på det finansielle systemet og den makroøkonomiske utviklingen
i mange land. Dette bidro sterkt til et uvanlig stort fall i de
internasjonale aksjemarkedene, noe som preget resultatene for Statens
pensjonsfond i 2008.
Sterk gjeninnhenting gjennom fjoråret bidro
til at tapene i 2008 langt på vei ble reversert. I 2009 var avkastningen
av fondet høyere enn i noe annet år siden det ble opprettet. Erfaringene
fra de to siste årene gir ikke grunn til å endre anslaget på 4 pst.
realavkastning som en rimelig forventning til langsiktig avkastning
for SPU.
Erfaringene viser samtidig at vi må være forberedt
på at markedene kan svinge mye fra tid til annen. Statens pensjonsfond
har stor evne til å tåle slike svingninger. Fondet har ikke forpliktelser
som gjør at det blir tvunget til nedsalg som følge av svake resultater.
Investeringsstrategien sikter derfor ikke mot at verdisvingningene
blir minst mulige på kort sikt. En strategi som utelukkende har
som formål å minimere de årlige svingningene ville gitt vesentlig
lavere forventet avkastning.
Investeringene i fondet er fordelt på flere
tusen enkeltaksjer og enkeltobligasjoner i de internasjonale finansmarkedene.
Dette bidrar til å sikre bred spredning av risikoen i fondet. Det
vil likevel alltid være en risiko for tap på enkeltselskaper i en
slik portefølje. Formålet med investeringsstrategien for Statens
pensjonsfond er ikke å unngå slike tap på enkeltinvesteringer, men
å sørge for at investeringene samlet sett gir høyest mulig avkastning
innenfor moderat risiko.
I de årlige meldingene til Stortinget om forvaltningen
av Statens pensjonsfond legger departementet stor vekt på å illustrere
risikoen for kortsiktige svingninger i fondets verdiutvikling. Én
måte å belyse risikoen i fondet på under perioder med markedsuro
er å beregne utviklingen i fondets verdi under ulike kriseperioder.
I figur 1.1 i meldingen er det illustrert hvordan verdien av SPU
ville ha utviklet seg under to historiske kriser, sammenliknet med
den faktiske utviklingen under finanskrisen fra 2008.
Eksempelvis ville en gjentakelse av krisen i
trettiårene ha ført til at fondet falt med vel 3 pst. i verdi det
første året, og ytterligere snaut 3 pst. og 13 pst. i henholdsvis
det andre og tredje året. Avkastningen det fjerde året ville imidlertid
kompensert for dette tapet. Figuren viser videre at tapene under
finanskrisen var noe større enn de ville ha vært under tidligere
kriser. Samtidig ser denne krisen foreløpig ut til å være mer kortvarig,
og tapene ser derfor ut til å gjenvinnes raskere.
Det kan trekkes flere lærdommer av finanskrisen for
forvaltningen av Statens pensjonsfond. Én viktig lærdom er betydningen
av å holde fast ved strategien over tid. En bør ikke kaste om på
strategien og selge verdipapirer rett etter at de har falt i verdi.
Det er nettopp risikoen for verdifall en får betalt for å ta, og
for å kunne høste en slik kompensasjon må en ha vilje og evne til
å holde fast ved strategien også i perioder med markedsuro. Finanskrisen
kan derfor sies å ha vært en prøve på robustheten i strategien for
fondet.
Stortingets behandling av fjorårets melding
om forvaltningen av Statens pensjonsfond viste at det fortsatt er
bred enighet om den overordnede langsiktige strategien for fondet.
Samtidig understreket den betydningen av at metodene for å identifisere,
styre og kommunisere ulike risikofaktorer videreutvikles løpende.
Finansdepartementet har fastsatt hovedtrekkene i
investeringsstrategien for fondet gjennom en såkalt referanseindeks,
etter forutgående behandling i Stortinget. Innenfor retningslinjer
satt av departementet kan Norges Bank foreta avvik fra denne indeksen
– såkalt aktiv forvaltning. Formålet med aktiv forvaltning er å
oppnå en meravkastning utover den avkastningen som ville følge av
å investere nøyaktig i tråd med referanseindeksen.
Finanskrisen avdekket at risikoen i den aktive forvaltningen
av fondets obligasjoner ikke var tilstrekkelig identifisert og kommunisert.
Finansdepartementet mener det er av grunnleggende betydning at den
aktive forvaltningen bygger på et solid faglig fundament og at den
har bred oppslutning. Erfaringene fra forvaltningen av fondet i
2008 viste at det var behov for å gjøre en ny vurdering av det faglige
grunnlaget for aktiv forvaltning, og for å klargjøre nærmere hvilken rolle
aktiv forvaltning skal spille som del av den samlede investeringsstrategien
framover.
Regjeringen varslet i fjorårets melding om forvaltningen
av Statens pensjonsfond at den ville komme tilbake til Stortinget
våren 2010 med et bredt beslutningsgrunnlag og en vurdering av hvorvidt
eller i hvilket omfang aktiv forvaltning i SPU skal videreføres.
Departementets vurdering av innslaget av aktiv forvaltning
tar utgangspunkt i den overordnede investeringsstrategien. Hvilken
rolle aktiv forvaltning skal spille som del av den samlede strategien
bør derfor bygge på en avveiing mellom forventet avkastning og risiko
og en vurdering av i hvilken grad aktiv forvaltning bidrar til å
utnytte fondets særtrekk. I meldingen vurderes ulike strategier
for aktiv forvaltning og omfanget av aktiv forvaltning.
Departementet legger opp til at det fortsatt
bør være en viss ramme for å avvike fra fondets referanseindeks.
En helt passiv forvaltning forventes å påføre fondet unødige kostnader,
og særtrekk ved fondet gir dessuten et potensial for en meravkastning
som etter departementets syn bør utnyttes i noen grad. Ut over dette
vil et visst omfang av aktiv forvaltning kunne ha positive vekselvirkninger
med øvrige deler av forvaltningen.
Det er samtidig lagt opp til flere endringer
som samlet sett vil gi mindre rom for aktiv forvaltning. Sentrale
endringer er:
Rammen for såkalt
forventet relativ volatilitet endres fra en øvre grense på 1,5 pst.
til at Norges Bank skal legge opp forvaltningen med sikte på at
forventet relativ volatilitet ikke skal overstige 1 pst. Det tas
samtidig høyde for at rammen kan overskrides i helt spesielle situasjoner.
Det settes krav om supplerende risikorammer
for å bidra til å begrense avvik fra indeksen som erfaringsmessig
ikke fanges så godt opp gjennom forventet relativ volatilitet. Eksempler
på slike rammer er grenser for avvik fra referanseindeksen målt
i nominelt kronebeløp og krav til minimum sammenfall mellom referanseindeksen
og den faktiske porteføljen.
Norges Bank avskjæres fra å belåne porteføljen med
sikte på å øke fondets økonomiske eksponering mot risikable aktiva.
En slik begrensning vil utelukke en del av de strategiene som tidligere
har vært benyttet i den aktive forvaltningen av renteporteføljen.
Banken vil også bli pålagt å måle og rapportere om
fondets eksponering mot systematiske risikofaktorer.
Flere av disse endringene er allerede innarbeidet i
reglene for kapitalforvaltningen som er gitt av Norges Bank hovedstyre
til forvaltningsenheten Norges Bank Investment Management (NBIM).
Utover dette er det de siste årene iverksatt
en rekke tiltak for å styrke kontrollen og tilsynet med forvaltningen,
jf. omtale av rammeverket for forvaltningen nedenfor.
Det er tidligere besluttet å investere inntil
5 pst. av midlene i SPU i fast eiendom. Dette er den tredje største
aktivaklassen i verden etter aksjer og obligasjoner, og andre store
fond internasjonalt investerer i eiendom. Beslutningen om å inkludere
eiendom som en egen aktivaklasse kan ses på som en naturlig videreutvikling
av strategien for å utnytte fondets særtrekk, og bidrar til å spre
investeringene bedre. I meldingen presenteres retningslinjene for
investeringer i fast eiendom som trådte i kraft 1. mars i år.
Statens pensjonsfond forvaltes på vegne av den norske
befolkningen. Befolkningens etiske fellesverdier danner et grunnlag
for en ansvarlig forvaltning av fondet. Målet om å sikre langsiktig
god avkastning handler om å la framtidige generasjoner ta del i
inntektene fra petroleumsvirksomheten. God finansiell avkastning
over tid er avhengig av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig
og samfunnsmessig forstand. Siden fondet er investert i svært mange
av verdens selskaper, har vi derfor både et ansvar for og en egeninteresse
i å bidra til god selskapsstyring og ivaretakelse av miljø og samfunnsmessige
hensyn.
I 2008 gjennomførte Finansdepartementet en bred
evaluering av de etiske retningslinjene for SPU. Resultatene ble
presentert for Stortinget i fjorårets melding. For å styrke fondets
ansvarlige investeringspraksis har departementet iverksatt flere
nye tiltak. I den sammenheng er det lagt vekt på faktorer som kan
påvirke den langsiktige avkastningen, herunder god selskapsstyring,
miljø og samfunnsmessige forhold i alle deler av forvaltningen.
Departementet har blant annet satt i gang et nytt investeringsprogram
for miljørettede investeringer og deltar i et forskningsprosjekt
som skal vurdere nærmere hvordan klimautfordringene kan påvirke
finansmarkedene. Arbeidet med eierskapsutøvelse og uttrekk er også
styrket, i tråd med ambisjonen om påvirkning til en bærekraftig
utvikling. Dette ble nedfelt i nye regler for ansvarlig investeringspraksis
fra 1. mars i år som presenteres i denne meldingen. De nye reglene
erstatter de etiske retningslinjene som ble fastsatt 19. november
2004.
Avkastningen på SPUs investeringer var i 2009 25,6
pst, tilsvarende 613 mrd. kroner. Dette er det beste resultatet
som er oppnådd siden 1998. SPNs investeringer ga en avkastning på
33,5 pst., tilsvarende vel 29 mrd. kroner. Norges Bank oppnådde
svært gode resultater i den aktive forvaltningen i fjor, særlig
for obligasjonsinvesteringene. Dette må ses i sammenheng med en
gradvis normalisering i obligasjonsmarkedene internasjonalt og reverseringen
av de lave markedsprisene på rentepapirer i 2008. Folketrygdfondet
oppnådde i 2009 svakere resultater enn referanseindeksen for aksjer
og sterkere resultater for obligasjoner, men totalresultatet ble
alt i alt svakere enn referanseindeksen.
Store petroleumsinntekter og moderat avkastning
har ført til at Statens pensjonsfond er et av verdens største fond.
Den samlede markedsverdien til fondet var ved årsskiftet på 2 757
mrd. kroner. Dette tilsvarer mer enn ett års samlet brutto verdiskaping
i Norge, eller om lag 570 000 kroner per innbygger i Norge.
Den sterke oppbyggingen av finanskapital innebærer
at fondet er en betydelig eier i finansmarkedene. Internasjonalt
eide SPU ved utgangen av 2009 i gjennomsnitt om lag 1 pst. av verdens
børsnoterte selskaper. I Norge eide SPN ved utgangen av 2009 i gjennomsnitt
4,4 pst. av verdien av norske selskaper på Oslo Børs.
Løpende forbedringer i rammeverket for forvaltningen
av Statens pensjonsfond har en sentral plass i departementets arbeid
med fondet. I meldingen omtales flere tiltak som er iverksatt de
senere årene for å styrke forvaltningen av fondet. Sentrale tiltak
er:
utvidet rapportering
til Stortinget fra 2007 gjennom en egen melding om forvaltningen
av fondet,
endringer i sentralbankloven for å presisere rolle-
og ansvarsfordelingen mellom Norges Banks hovedstyre og representantskap,
ny revisjonsordning og lovfesting av krav
om internrevisjon i Norges Bank,
ny forskrift om risikostyring og internkontroll
i Norges Bank,
styrking av Norges Banks interne styringsstruktur,
med klargjøring av rolle- og ansvarsfordelingen mellom hovedstyret
og kapitalforvaltningsenheten (NBIM),
omfattende omorganisering av NBIM med vesentlig
styrket risikostyring og rapportering,
styrking av hovedstyrets oppfølging av
NBIM, blant annet gjennom et nytt investeringsmandat for virksomhetens
leder, med utfyllende regler for hva SPU kan investeres i og hvor
stor risiko som kan tas i forvaltningen, og nye prinsipper for risikostyringen
i kapitalforvaltningen, og
omdanning av Folketrygdfondet til særlovselskap,
etablering av ny revisjonsordning og fastsettelse av nye retningslinjer
for forvaltningen av SPN som innebærer vesentlig strengere krav til
måling, styring og kontroll av risiko og rapportering enn tidligere.
I tillegg til disse tiltakene er det varslet
at departementet vil fastsette nye regler for den aktive forvaltningen
i Norges Bank, jf. omtalen ovenfor. Banken har selv offentliggjort
interne retningslinjer for måling og styring av risiko.
Departementet varslet i fjorårets melding at
en ville foreta en ny ekstern gjennomgang av risikostyringen i SPU.
I Nasjonalbudsjettet 2010 ble det pekt på at en slik ekstern gjennomgang
av bankens kapitalforvaltning mest hensiktsmessig kunne utføres
som et attestasjonsoppdrag gitt av Norges Banks representantskap
til bankens eksterne revisor. I denne meldingen gjøres det rede for
en rapport fra bankens revisor (Deloitte) som går gjennom utforming
og implementering av organisasjonsstruktur og rammeverk for styring av
operasjonell risiko i Norges Bank. Attestasjonsoppdraget gir en
uavhengig vurdering av status for risikostyringen i banken, herunder
om risikostyringen er utformet og implementert i tråd med relevante
rammeverk og standarder. Gjennomgangen viser at banken i det alt
vesentligste har utformet og implementert en organisasjonsstruktur
og et rammeverk for styring av operasjonell risiko som er i tråd
med anerkjente standarder, samt at den i det alt vesentligste har fulgt
opp anbefalingene i den tidligere gjennomgangen av risikostyringen
knyttet til organisasjonsstruktur og rammeverket for styring av operasjonell
risiko.
Etter departementets vurdering har Statens pensjonsfond
alt i alt kommet seg godt gjennom finanskrisen. Det er fortsatt
bred oppslutning om den langsiktige investeringsstrategien, og de svært
gode resultatene i fjor innebærer at tapene i 2008 langt på vei
er gjenvunnet. Finanskrisen har likevel gitt viktige lærdommer for
forvaltningen, blant annet når det gjelder forståelse av de risikofaktorer
som påvirker fondets avkastning og behovet for bedre metoder for
å identifisere, styre og kommunisere fondets eksponering mot disse
faktorene. De siste årene er det lagt ned et betydelig arbeid i
departementet og i Norges Bank og Folketrygdfondet for å styrke
forvaltningen av Statens pensjonsfond. Flere av disse tiltakene
er innført relativt nylig eller vil bli innført i løpet av det nærmeste
året. Tiltakene vil etter departementets syn samlet sett bidra til
en vesentlig styrking av fondets forvaltning.
Meldingen består av to deler: Del I gjør rede
for forvaltningen av Statens pensjonsfond, med utgangspunkt i de
tre hovedområdene for departementets arbeid med fondet; investeringsstrategi, ansvarlig
forvaltning og oppfølging og utvikling av rammeverket for forvaltningen.
Del II inneholder temaartikler som belyser enkelte av temaene omtalt
i del I.
Lov om Statens pensjonsfond og forskriftene
om forvaltningen av fondet med utfyllende bestemmelser og respektive
forvaltningsavtaler er offentliggjort på departementets internettsider (www.regjeringen.no/spf).
Norges Banks og Folketrygdfondets årsrapporter følger som utrykte
vedlegg til denne meldingen (se www.norges-bank.no og www.ftf.no).
Etikkrådets årsrapporter er tilgjengelig på www.etikkradet.no.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen,
lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra
Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til
finansministerens brev av 4. mai 2010 om trykkfeil i meldingen. Brevet
er vedlagt innstillingen. Komiteen viser videre til
at det 18. mai 2010 ble gjennomført åpen høring om Meld. St. 10
(2009–2010) Forvaltningen av Statens pensjonsfond 2009, og høring
med finansminister Sigbjørn Johnsen, sentralbanksjef Svein Gjedrem
og direktør for Norges Bank Investment Management (NBIM) Yngve Slyngstad.
Komiteen viser til Meld. St.
10 (2009–2010) og tar rapporteringen om forvaltningen av Statens
pensjonsfond til orientering. Komiteen er tilfreds
med at Stortinget fra 2007 får en årlig melding om forvaltningen
av fondet, som ledd i styrkingen av rammeverket for og åpenhet om forvaltningen.
Samtidig ble det understreket betydningen av at metodene for å identifisere,
styre og kommunisere ulike risikofaktorer videreutvikles løpende.
Komiteen viser til at det i fjorårets
melding var hovedfokus på finanskrisens virkninger på resultatene
for Statens pensjonsfond i 2008, og evalueringen av de etiske retningslinjene
og oppfølgingen av denne. Hovedkonklusjonen i behandlingen av meldingen
var at de etiske retningslinjene bygger på et solid fundament og
har vist seg å være robuste over tid, og at hovedtrekkene i eierskapsutøvelsen
videreføres. Regjeringen foreslo enkelte endringer og justeringer
i de etiske retningslinjene, og som omtalt i årets melding er flere
av disse allerede igangsatt eller settes i gang om kort tid. Regjeringen
la i fjorårets melding opp til enkelte endringer i rammeverket for
oppfølging og kontroll med forvaltningen av fondet, samtidig som
det ble orientert om innstramminger i den interne forvaltningen
i Norges Bank. I tillegg ble det varslet en ny gjennomgang av status
for risikostyringen og erfaringene med den aktive forvaltningen
i Norges Bank, med bruk av eksterne konsulenter med spesialkompetanse.
Blant annet på bakgrunn av dette skulle departementet komme tilbake
med et bredt beslutningsgrunnlag og en vurdering av hvorvidt og
eventuelt i hvilket omfang aktiv forvaltning i SPU skal videreføres
våren 2010. Komiteen viser til at det er dette som
er hovedtema i den foreliggende melding.
Komiteen viser til at regjeringen
i meldingen presenterer og analyserer avkastningen på investeringene
i Statens pensjonsfond i 2009, et år hvor avkastningen på SPUs investeringer
var 25,6 pst., tilsvarende 613 mrd. kroner. Det er det beste resultatet
som er oppnådd siden 1998, og innebærer at tapene i 2008 langt på
vei er gjenvunnet. SPNs investeringer ga en avkastning på 33,5 pst.,
tilsvarende vel 29 mrd. kroner. Statens pensjonsfond er nå et av
verdens største fond med en samlet markedsverdi på 2 757 mrd. kroner
ved årsskiftet, noe som tilsvarer mer enn ett års samlet brutto
verdiskaping i Norge, eller ca. 570 000 kroner per innbygger i Norge.
Komiteen tar for øvrig redegjørelsen
til orientering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortingets
behandling av fjorårets melding viste at det er bred enighet om
den overordnede langsiktige strategien og målsettingen for fondet.
Flertallet viser til at en hovedkonklusjon
i behandlingen av fjorårets melding var at komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fant det riktig å holde
fast ved fondets langsiktige investeringsstrategi, også etter et
turbulent år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfreds med at man vurderer
å opprette et fond for investeringer i fremvoksende markeder. Disse
medlemmer er skuffet over at dette har blitt utsatt og ønsker
fortgang i denne prosessen. Disse medlemmer har ved
flere anledninger tatt til orde for å opprette et fond for investeringer
i fremvoksende markeder i u-land/private næringsliv i u-land. Dette
er i tråd med både konklusjonene til Utviklingsutvalget og Norfunds
anbefalinger.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å opprette et investeringsfond med formål å investere i bærekraftige
bedrifter og prosjekter i fattige land og fremvoksende markeder,
med en målsetting om samlet investeringsramme på minimum 10 mrd.
kroner.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti setter pris på at det har blitt
mer åpenhet rundt forvaltningen og ønsker at forvalternes lønns-
og bonusbetingelser, samt frynsegoder, kommer klart frem i Norges
Bank sine fremtidige rapporter. Disse medlemmer minner
om at flere av fondets forvaltere mottok store bonusutbetalinger
i 2008, et år hvor fondet hadde en negativ avkastning på 633 mrd.
kroner. Disse medlemmer mener at bonusutbetalinger
i 2008 viser at det i for liten grad er samsvar mellom oppnådde
forvaltningsresultater og bonusutbetalinger. Disse medlemmer mener
det bør være størst mulig sammenfallende interesser mellom kapitaleier og
forvaltere. Ideelt sett bør derfor et bonusprogram ha både en opp-
og nedside. Ikke minst bør dette være tilfelle i et forvaltningsfond
som SPU, der forvaltningskapitalen overføres kvartalsvis uten at
forvalterne trenger å gjøre noen anstrengelser for å skaffe investeringskapitalen
til veie. Ved innføring også av en nedsidebonus vil kapitaleier
og forvalter få samme avkastningsprofil og dermed større grad av
interessesammenfall.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen pålegge Norges Bank
for fremtiden å inngå arbeidsavtaler med sine forvaltere som også
inkluderer nedsidebonus. Dette skal også gjelde eksterne forvaltere som
NBIM inngår avtale med.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til at disse
medlemmer i forbindelse med fjorårets tilsvarende behandling
tok til orde for at det bør foretas en vurdering av om den valgte
organiseringen av Statens pensjonsfond utland er optimal sett i
forhold til de mål som er satt for forvaltningen og en utredning
av alternative måter å organisere fondet på, herunder spørsmålet
om det i fortsettelsen skal være ett eller flere fond. Disse
medlemmer mener fortsatt at dette er en aktuell problemstilling
og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med neste
evaluering av Statens pensjonsfond utland å sørge for at det også
foretas en utredning av alternative måter å organisere fondet på,
herunder spørsmålet om det i fortsettelsen skal være ett eller flere
fond.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
bekymret for at Norges Banks forvaltning av fondet etter hvert har
blitt så omfattende og stort at det kan gå på bekostning av Norges Banks
tradisjonelle oppgaver. Ettersom en stadig større andel av bankens
ansatte har oppdrag knyttet til pensjonsfondets forvaltning, vil
det være en risiko for at banken har mindre fokus på finansiell
stabilitet og analyser. Dagens ordning kan videre medføre uheldig
samrøre mellom Finansdepartementet og forvaltningen av SPU. Det
var gode grunner til at Norges Bank fikk oppgaven med å forvalte
Oljefondet da det ble opprettet i 1996, ettersom sentralbanken hadde
en viss erfaring med obligasjoner, samt greide å holde en armlengdes
avstand til politisk detaljstyring. I dag setter stadig flere spørsmålstegn ved
om Norges Bank har hatt tilstrekkelig kapasitet til å følge opp
investeringene, og noen mener fondet har vokst seg for stort for
banken. Dette utgjør etter hvert en betydelig virksomhet for Norges
Bank, som ligger langt unna en sentralbanks kjernevirksomhet. Dette
drøftes noe i meldingen. Dette taler for at denne virksomheten burde
tas ut av Norges Bank. Samtidig er det ikke mulig å endre denne
strukturen over natten, og alternative forvaltningsmodeller og strukturer må
utredes og deretter komme på plass før man kan gjøre endringer,
dersom man finner dette nødvendig. Disse medlemmer ønsker
derfor at det foretas en større utredning av alternative måter å
organisere fondet på, herunder å skille ut SPU fra Norges Bank.
Disse medlemmer viser til at
forvaltningen av SPU settes bort til utenlandske forvaltningsselskap. Disse
medlemmer mener dette ikke nødvendigvis er den beste måten
å forvalte fellesskapets verdier på. Disse medlemmer minner
om at Fremskrittspartiet over lengre tid har argumentert for at
en større andel av SPU bør forvaltes fra Norge. Dette skyldes at
kapital i dag er et av Norges komparative fortrinn, og at vi bør kunne
utnytte vår nye ressurs til å bygge opp et ledende kapitalforvaltermiljø
dersom SPU i fremtiden skal forvaltes på denne måten.
Disse medlemmer viser til regjeringens
ønske om å etablere et eget investeringsprogram på 20 mrd. kroner
knyttet opp mot miljørelaterte investeringsmuligheter. Dette programmet
vil være knyttet opp mot «bærekraftige investeringer», og gjerne
inkludere unoterte selskaper og teknologi i fremvoksende markeder. Disse medlemmer fester
fortsatt ingen tillit til finansministerens forsikringer om at disse
investeringene «vil gi minst like god avkastning» som andre deler
av fondet. Disse medlemmer mener også at det er mest
hensiktsmessig å legge forvaltningen til et eget fond og eget forvaltningsmiljø.
Disse medlemmer er enig med regjeringen
i at fondet bør forvaltes med sikte på å oppnå høyest mulig avkastning
innenfor moderat risiko, men mener regjeringen ikke tilfredsstiller
sin egen målsetting når den tidligere har valgt å øke eksponeringen
i aksjer til 60 pst. av fondets kapital. Disse medlemmer mener
imidlertid det er positivt at man har påbegynt arbeidet med å spre
risikoen ved å investere i eiendom. Disse medlemmer mener
imidlertid at investeringer i eiendom bør kunne utgjøre 10 pst.
av fondets kapital, og ikke kun 5 pst. slik Stortinget vedtok i
fjor. Disse medlemmer ønsket at investeringsstrategien
forble på aksjer 40 pst (intervall 35–45 pst.), obligasjoner 50
pst. (intervall 45–55 pst.) og resterende 10 pst i eiendom.
Disse medlemmer understreker
at investeringer i realkapital i form av nasjonal infrastruktur,
i svært mange tilfeller vil gi en langt høyere avkastning på sikt
enn passivt eierskap i utenlandske bedrifter. Investeringer i eksempelvis samferdselsprosjekter
vil kunne danne grunnlag for økt økonomisk vekst, og samtidig sikre
oss et bedre grunnlag for alternative næringsveier den dagen olje-
og gassforekomstene er ferdig utnyttet. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet tidligere har foreslått at det bør opprettes
et infrastrukturfond, pålydende 300 mrd. kroner, der avkastningen
fra dette fondet øremerkes investeringer i vei-, jernbane- og kollektivtiltak,
inkludert bussbasert kollektivtrafikk og bredbånd.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for
å etablere et norsk kapitalforvaltermiljø med bakgrunn i investeringene
som foretas gjennom Statens pensjonsfond utland. Dette kan fortrinnsvis
gjøres ved at utenlandske forvalterselskap pålegges å opprette eller
utvide sin norske virksomhet.»
«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med neste
evaluering av Statens pensjonsfond utland, også foreta en utredning
av alternative måter å organisere fondet på, herunder å skille ut
forvaltningen av SPU fra Norges Bank.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å opprette et investeringsfond med formål å investere i bedrifter
og prosjekter innenfor energi- og miljøsektoren, med spesiell vekt
på nyskapende og miljøvennlig energiteknologi. Fondet må gjennom
sin virksomhet underbygge Norges posisjon som energinasjon.»