Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Martin Kolberg,
Anna Ljunggren og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen,
Hans Frode Kielland Asmyhr, Jan Arild Ellingsen og Åse Michaelsen,
fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk
Venstreparti, Akhtar Chaudhry, fra Senterpartiet, Jenny Klinge og Anne
Tingelstad Wøien, fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide,
og fra Venstre, Ola Elvestuen, viser til redegjørelse til
Stortinget 10. november 2011 fra daværende justisminister Knut Storberget
og daværende forsvarsminister Grete Faremo om terrorangrepene på
regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya 22. juli 2011. Komiteen viser
til at formålet med redegjørelsen var å gi et bredere beslutningsgrunnlag
for Stortingets vurdering av eventuelle behov for tiltak som lovendringer
og budsjettmessige prioriteringer før 22. juli-kommisjonen har sluttført
sitt arbeid, og evalueringene som er igangsatt i Politidirektoratet
(POD) og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er ferdigstilt. Redegjørelsen
er vedlagt innstillingen (vedlegg 1).
Komiteen viser videre til at
Stortinget i møte 11. november 2011, i medhold av § 14 første ledd
i Stortingets forretningsorden, besluttet at en særskilt komité
skulle nedsettes for å behandle saken videre. Komiteen skal
peke ut en retning for arbeidet med styrket beredskap og økt sikkerhet
for befolkningen. Komiteen har identifisert noen
sentrale tema for arbeidet. Disse er forebygging av voldelig radikalisering og
ekstremisme, omsorg for – og oppfølging av – ofre og pårørende,
samhandling mellom politi og Forsvaret, kommunikasjon i nødetatene, beskyttelse
av utsatte objekter, PST, politiets responstid og helikopterberedskapen.
Komiteen viser til
det grunnlovsfestede maktfordelingsprinsipp som gir Stortinget makt
til å gi og oppheve lover, vedta budsjetter og kontrollere den utøvende
makt. Det innebærer at komiteens arbeid avgrenses
mot etterforskning og irretteføring, dvs. faktum og skyldspørsmålet
knyttet til den straffbare handlingen som forårsaket tragedien 22. juli. Komiteen understreker
at regjeringen som utøvende makt må iverksette lovendringer, utforme
forskrifter innenfor rammen av Stortingets lovvedtak og disponere
vedtatte bevilgninger. Komiteens arbeid avgrenses
også mot 22. juli-kommisjonen. Komiteen viser til
at kommisjonen skal kartlegge alle relevante sider ved hendelsesforløpet
og kan foreta de undersøkelser den mener er nødvendig.
Komiteen har i to
omganger sendt skriftlige spørsmål til ulike departement. Svarene
er inntatt som vedlegg til innstillingen (vedlegg 2–10). Komiteen har
videre avholdt en åpen høring 18. februar 2012 der følgende personer
var invitert og møtte: justisminister Grete Faremo, forsvarsminister
Espen Barth Eide, forsvarssjef Harald Sunde, daværende sjef for
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) Janne Kristiansen og fungerende
politidirektør Vidar Refvik. Stenografisk referat fra høringen er
vedlagt innstillingen (vedlegg 11).
Komiteen vil på bakgrunn av redegjørelsen, svarene
fra regjeringen og den åpne høringen identifisere hvilke tiltak
som er nødvendige å iverksette for å øke samfunnssikkerheten på
kort sikt. Gjennom innstillingen legges det føringer for hva regjeringen
skal komme tilbake til Stortinget med i form av ordinære lovsaker
eller budsjettframlegg, samt legge føringer for regjeringens utøvelse
for framtida innenfor de områdene som ligger under komiteens mandat.
Komiteen viser til
at vi lever i en tid der vanskelige saker ofte blir forenklet. Komiteen vil understreke
at vi har et felles ansvar for å unngå å trekke forhastede slutninger.
På de områdene hvor komiteen har et tilstrekkelig
beslutningsgrunnlag, ønsker komiteen å identifisere
tiltak som er nødvendige å iverksette for å øke samfunnssikkerheten.
Samfunnet trenger sentrale beslutningstakere med vilje til endring
og evne til læring. Komiteen mener en må dra lærdom av
hendelsene 22. juli for å forebygge nye terrorangrep, samt forbedre
den generelle beredskapen og samfunnssikkerheten. Komiteen understreker
betydningen av at grunnberedskapen i Norge må være god. Myndighetsfunksjonene
og samfunnet må kunne stå imot kriser. Komiteen mener
at samfunnssikkerhetsarbeidet derfor må styrkes. Men i et åpent demokrati
vil det aldri kunne utstedes garantier for at anslag av ulik karakter
aldri skal kunne skje.
Komiteen viser til at åtte mennesker
mistet livet i bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet. 69 døde
som følge av angrepet på Utøya. Mange mennesker ble skadet, og enda
flere ble berørt som ofre eller pårørende.
Når tragedien først var et faktum, viste det
norske samfunnet styrke og sto opp mot terrorangrepet. Det vises
til de sterke reaksjonene både nasjonalt og internasjonalt i etterkant
av 22. juli. Komiteen vil understreke at 22. juli
berørte oss kraftig og kommer til å prege Norge som nasjon i lang
tid. Blant annet rosetogene var uttrykk for en stor folkelig mobilisering,
og ga oss en felles erfaring som i ettertid fremstår som en betydelig sosial
kapital for Norge. Komiteen viser til at Hans Majestet
kong Harald uttrykte det slik på minnemarkeringen i Spektrum 21. august:
«Som nasjon skal vi ta denne tiden med i våre hjerter,
i vår erfaring. Vi er blitt vekket til en ny bevissthet om hva som
virkelig betyr noe for oss.»
Komiteen vil peke på at det i
dette også kan ligge nøkler til forståelsen av hvordan en kan utvikle
livskvaliteten i det Norge som lever videre med en slik kollektiv
erfaring.
Komiteen vil berømme alle som
bidro i rednings- og sikringsarbeid, både politiet, helsevesenet
og de andre nødetatene, Forsvaret og andre offentlige ansatte, i
tillegg til de frivillige organisasjonene og mange enkeltpersoner
som bidro på eget initiativ – noen med fare for eget liv.
Komiteen vil likevel påpeke at
på en del områder viste 22. juli at Norge som samfunn ikke var godt
nok forberedt på et terrorangrep. Komiteen skal vurdere
tiltak og behov for lovendringer og budsjettbevilgninger. Komiteen mener
det er nødvendig å ta følgende nye hovedgrep: videreutvikle og forsterke
en overordnet plan for å forebygge terrorangrep i Norge, sikre et
tettere samarbeid mellom politi og forsvar og styrke helikopterberedskapen,
samt foreta en ekstern gjennomgang av ressurssituasjonen i PST,
slik at det foreligger et best mulig grunnlag for behandling av
PSTs framtidige budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil innledningsvis
påpeke at staten har et overordnet ansvar for borgernes og nasjonens sikkerhet.
Dette ansvaret utøves i det daglige primært gjennom politiet og
Forsvaret, som har ulike oppgaver å ivareta.
På bakgrunn av erfaringene fra 22. juli må det undersøkes
om blant annet disse to institusjonene fullt ut er dimensjonert
for – og har mulighet til – å innfri samfunnets forventninger. Det er
derfor viktig å se på hvilke krav og forutsetninger som foreligger.