1.1.1 Ramme for arbeidet

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Martin Kolberg, Anna Ljunggren og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Hans Frode Kielland Asmyhr, Jan Arild Ellingsen og Åse Michaelsen, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, fra Senterpartiet, Jenny Klinge og Anne Tingelstad Wøien, fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide, og fra Venstre, Ola Elvestuen, viser til redegjørelse til Stortinget 10. november 2011 fra daværende justisminister Knut Storberget og daværende forsvarsminister Grete Faremo om terrorangrepene på regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya 22. juli 2011. Komiteen viser til at formålet med redegjørelsen var å gi et bredere beslutningsgrunnlag for Stortingets vurdering av eventuelle behov for tiltak som lovendringer og budsjettmessige prioriteringer før 22. juli-kommisjonen har sluttført sitt arbeid, og evalueringene som er igangsatt i Politidirektoratet (POD) og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er ferdigstilt. Redegjørelsen er vedlagt innstillingen (vedlegg 1).

Komiteen viser videre til at Stortinget i møte 11. november 2011, i medhold av § 14 første ledd i Stortingets forretningsorden, besluttet at en særskilt komité skulle nedsettes for å behandle saken videre. Komiteen skal peke ut en retning for arbeidet med styrket beredskap og økt sikkerhet for befolkningen. Komiteen har identifisert noen sentrale tema for arbeidet. Disse er forebygging av voldelig radikalisering og ekstremisme, omsorg for – og oppfølging av – ofre og pårørende, samhandling mellom politi og Forsvaret, kommunikasjon i nødetatene, beskyttelse av utsatte objekter, PST, politiets responstid og helikopterberedskapen.

1.1.2 Avgrensninger

Komiteen viser til det grunnlovsfestede maktfordelingsprinsipp som gir Stortinget makt til å gi og oppheve lover, vedta budsjetter og kontrollere den utøvende makt. Det innebærer at komiteens arbeid avgrenses mot etterforskning og irretteføring, dvs. faktum og skyldspørsmålet knyttet til den straffbare handlingen som forårsaket tragedien 22. juli. Komiteen understreker at regjeringen som utøvende makt må iverksette lovendringer, utforme forskrifter innenfor rammen av Stortingets lovvedtak og disponere vedtatte bevilgninger. Komiteens arbeid avgrenses også mot 22. juli-kommisjonen. Komiteen viser til at kommisjonen skal kartlegge alle relevante sider ved hendelsesforløpet og kan foreta de undersøkelser den mener er nødvendig.

1.1.3 Kildegrunnlag

Komiteen har i to omganger sendt skriftlige spørsmål til ulike departement. Svarene er inntatt som vedlegg til innstillingen (vedlegg 2–10). Komiteen har videre avholdt en åpen høring 18. februar 2012 der følgende personer var invitert og møtte: justisminister Grete Faremo, forsvarsminister Espen Barth Eide, forsvarssjef Harald Sunde, daværende sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) Janne Kristiansen og fungerende politidirektør Vidar Refvik. Stenografisk referat fra høringen er vedlagt innstillingen (vedlegg 11).

Komiteen vil på bakgrunn av redegjørelsen, svarene fra regjeringen og den åpne høringen identifisere hvilke tiltak som er nødvendige å iverksette for å øke samfunnssikkerheten på kort sikt. Gjennom innstillingen legges det føringer for hva regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med i form av ordinære lovsaker eller budsjettframlegg, samt legge føringer for regjeringens utøvelse for framtida innenfor de områdene som ligger under komiteens mandat.

1.1.4 Generelle merknader

Komiteen viser til at vi lever i en tid der vanskelige saker ofte blir forenklet. Komiteen vil understreke at vi har et felles ansvar for å unngå å trekke forhastede slutninger. På de områdene hvor komiteen har et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag, ønsker komiteen å identifisere tiltak som er nødvendige å iverksette for å øke samfunnssikkerheten. Samfunnet trenger sentrale beslutningstakere med vilje til endring og evne til læring. Komiteen mener en må dra lærdom av hendelsene 22. juli for å forebygge nye terrorangrep, samt forbedre den generelle beredskapen og samfunnssikkerheten. Komiteen understreker betydningen av at grunnberedskapen i Norge må være god. Myndighetsfunksjonene og samfunnet må kunne stå imot kriser. Komiteen mener at samfunnssikkerhetsarbeidet derfor må styrkes. Men i et åpent demokrati vil det aldri kunne utstedes garantier for at anslag av ulik karakter aldri skal kunne skje.

Komiteen viser til at åtte mennesker mistet livet i bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet. 69 døde som følge av angrepet på Utøya. Mange mennesker ble skadet, og enda flere ble berørt som ofre eller pårørende.

Når tragedien først var et faktum, viste det norske samfunnet styrke og sto opp mot terrorangrepet. Det vises til de sterke reaksjonene både nasjonalt og internasjonalt i etterkant av 22. juli. Komiteen vil understreke at 22. juli berørte oss kraftig og kommer til å prege Norge som nasjon i lang tid. Blant annet rosetogene var uttrykk for en stor folkelig mobilisering, og ga oss en felles erfaring som i ettertid fremstår som en betydelig sosial kapital for Norge. Komiteen viser til at Hans Majestet kong Harald uttrykte det slik på minnemarkeringen i Spektrum 21. august:

«Som nasjon skal vi ta denne tiden med i våre hjerter, i vår erfaring. Vi er blitt vekket til en ny bevissthet om hva som virkelig betyr noe for oss.»

Komiteen vil peke på at det i dette også kan ligge nøkler til forståelsen av hvordan en kan utvikle livskvaliteten i det Norge som lever videre med en slik kollektiv erfaring.

Komiteen vil berømme alle som bidro i rednings- og sikringsarbeid, både politiet, helsevesenet og de andre nødetatene, Forsvaret og andre offentlige ansatte, i tillegg til de frivillige organisasjonene og mange enkeltpersoner som bidro på eget initiativ – noen med fare for eget liv.

Komiteen vil likevel påpeke at på en del områder viste 22. juli at Norge som samfunn ikke var godt nok forberedt på et terrorangrep. Komiteen skal vurdere tiltak og behov for lovendringer og budsjettbevilgninger. Komiteen mener det er nødvendig å ta følgende nye hovedgrep: videreutvikle og forsterke en overordnet plan for å forebygge terrorangrep i Norge, sikre et tettere samarbeid mellom politi og forsvar og styrke helikopterberedskapen, samt foreta en ekstern gjennomgang av ressurssituasjonen i PST, slik at det foreligger et best mulig grunnlag for behandling av PSTs framtidige budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil innledningsvis påpeke at staten har et overordnet ansvar for borgernes og nasjonens sikkerhet. Dette ansvaret utøves i det daglige primært gjennom politiet og Forsvaret, som har ulike oppgaver å ivareta.

På bakgrunn av erfaringene fra 22. juli må det undersøkes om blant annet disse to institusjonene fullt ut er dimensjonert for – og har mulighet til – å innfri samfunnets forventninger. Det er derfor viktig å se på hvilke krav og forutsetninger som foreligger.