Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Susanne Bratli, Siri Hov Eggen, Viggo Fossum, Magne Rommetveit,
Tone Merete Sønsterud og Line Vennesland, fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, fra Høyre, Lars Myraune, Eivind Nævdal-Bolstad og Ingjerd Schou,
fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet,
Jon Øyvind Odland, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild
Hareide, viser til forslaget og til vedlagte uttalelse i saken
fra Samferdselsdepartementet v/statsråden, datert 13. februar 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at et moderne samfunn er sårbart for naturkatastrofer, og at
det moderne mennesket gradvis har mistet muligheten til å fungere
i dagliglivet uten telekommunikasjon, elektrisitet og internettforbindelse. Flertallet mener
at Norge bør ha en infrastruktur som takler de fleste tenkelige
og utenkelige naturkatastrofer, og at innbyggerne bør kunne ha tillit til
myndighetenes evne til å håndtere naturkatastrofer med tilstrekkelig
beredskap. Flertallet viser til at behovet for profesjonell
og presis informasjonsformidling er en forutsetning for effektiv
krisehåndtering, både internt og eksternt. Flertallet vil
understreke betydningen av et godt samarbeid mellom myndighetene
og de frivillige organisasjoner. Flertallet mener at
naturkatastrofer og ekstremvær selvfølgelig er noe man gjerne skulle
ha vært foruten, men slike hendelser er også en gyllen anledning
til å få oppgradert infrastrukturen til et høyere nivå som er bedre
tilpasset behovene enn infrastrukturen man hadde før katastrofen
inntraff.
Flertallet viser til at det i
2011 og begynnelsen av 2012 har vært flere naturkatastrofer knyttet
til ekstremvær, flom og ras der store verdier har gått tapt, inkludert
deler av den offentlig eide infrastrukturen.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til fråsegna
frå statsråden, har ingen merknader utover dette og foreslår at saka
ikkje vert vedteken. Desse medlemene fremjar difor
følgjande forslag:
«Dokument 8:49 S (2011–2011) – representantforslag
frå stortingsrepresentantene Arne Sortevik, Bård Hoksrud, Jan-Henrik
Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Harald T. Nesvik og Åge Starheim
om finansieringsplan og organisatorisk opprydning etter naturkatastrofene
i 2011/2012 – vert ikkje vedteke.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at forslagsstillerne i representantforslaget, Dokument 8:49
S (2011–2012), tar til orde for en finansieringsplan og organisatorisk
opprydning etter naturkatastrofene i 2011/2012. Ødeleggelsene etter
«Dagmar» i Sør-Norge og «Cato» i Nord-Norge var særlig store, og
da uværet løyet, hadde 100 000 personer mistet strømmen i Norge.
Mange stod lenge uten Internett og telefoni. Disse medlemmer viser
til at disse ødeleggelsene avdekket en stor grad av sårbarhet knyttet
til norsk infrastruktur, og at dette blant annet har ført til at
Post- og teletilsynet 13. januar 2012 la frem en rapport om foreløpige
erfaringer og forslag til tiltak etter ekstremværet «Dagmar».
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil rose representantene fra Fremskrittspartiet
for å ta opp en svært viktig sak. Disse medlemmer har
forventninger til at regjeringen arbeider systematisk for å forebygge
katastrofer og ulykker av ulik art. Dette gjelder helhetlige planer
for organisering og finansiering av gjenoppbygging. Disse medlemmer mener
forvaltningen må være tydelig på den faktiske ansvarsdelingen mellom borger,
kommune, fylkeskommune og stat slik at dette er tydelig fordelt
både med hensyn til beredskap og finansiering. Disse medlemmer forventer
at regjeringen skisserer ulike krisescena-rioer og arbeider med
å sikre best mulig beredskap etter disse vurderingene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser også
til det åpne beredskapsseminaret som ble arrangert av Høyres stortingsgruppe
7. februar 2012. Seminaret var en møteplass for politikere, fagpersoner
og representanter fra både embetsverk og næringsliv. Erfaringsutvekslingene
herfra viste at det fortsatt er en lang vei å gå før vi kan finne
tilfredsstillende sektorovergripende beredskapssystemer. Spesielt
blir det viktig å fastslå klare rammer for ansvarsdeling i beredskapssituasjoner. Disse
medlemmer vil oppfordre regjeringen til klart og tydelig
å planlegge hvordan det frivillige apparatet kan hjelpe til i beredskapsarbeidet
i små og store samfunn når ulykken først er ute.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at Fylkesmannen i Oppland 28. november 2011 sendte en søknad
om ekstraordinære skjønnsmidler på vegne av kommunene i fylket,
der anbefalingen lød som følger:
«Fylkesmannen vil anbefale at kommunenes utgifter
etter flom/ras i juni på 46,1 mill. kroner dekkes i sin helhet.»
Flertallet viser til at Kommunal-
og regionaldepartementet svarte på søknaden 22. desember 2011, og
konkluderte med at ingen av kommunene skulle få dekket hele søknadsbeløpet,
og at kommunene Lillehammer, Gjøvik, Nord-Aurdal og Øyer skulle
få null kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at erfaringene fra naturkatastrofene i 2011 og begynnelsen av 2012
tilsier at det er et behov for en finansieringsplan knyttet til opprydningen
etter naturkatastrofene og konkrete tiltak knyttet til strømnettet. Disse
medlemmer viser til statsrådens svar til komiteen, der det
kommer frem at kommuner og fylkeskommuner i hovedsak bare har fått
dekket 50 pst. av utgiftene knyttet til den aktuelle situasjonen,
og at det foreløpig er lagt til grunn et kostnadsanslag på om lag
65 mill. kroner til riksveier og om lag 100 mill. kroner til fylkesveier. Disse
medlemmer vil videre vise til at det i statsrådens svar
kommer frem at Samferdselsdepartementet vil vurdere tilleggsbevilgninger
til blant annet Jernbaneverket i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2012. Disse medlemmer mener at staten bør påta seg
et langt større ansvar i forbindelse med opprydningen, og at finansieringen
bør komme raskere på plass. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sitt forslag til alternativt statsbudsjett
2012 foreslo en egen budsjettpost på 201 mill. kroner til reparasjon
av ødeleggelser av landbasert infrastruktur i forbindelse med uforutsette
skred-, ras- og flomhendelser, jf. Innst. 13 S (2011–2012) fra transport-
og kommunikasjonskomiteen til statsbudsjettet for 2012. Disse
medlemmer viser til at representantforslag Dokument 8:49
S (2011–2012) fra medlemmer fra Fremskrittspartiet er en oppfølging
av representantforslag fra medlemmer fra Fremskrittspartiet om å
opprette et nytt sårbarhetsutvalg, jf. Dokument 8:45 S (2011–2012) som
for tiden behandles i Stortingets justiskomité, og at dette må ses
i sammenheng. Disse medlemmer mener at utfordringen
nå er å få på plass finansiering så raskt som mulig, dvs. før revidert
nasjonalbudsjett 2012, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest legge frem
en finansieringsplan for fullfinansiering av opprydningen og reparasjonsarbeidet
etter naturkatastrofene i slutten av 2011 og starten av 2012 knyttet
til vei og jernbane.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil bemerke at mange aktører i etterkant
av romjulsstormen «Dagmar» opplevde at regjeringen kom med betydelige løfter
om statlig opprydding. Regjeringen må angi klare tidsrammer for
når man kan forvente midler etter ekstraordinære hendelser.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at regjeringen tar ansvar for å avhjelpe den anstrengte
situasjonen mange kommuner og fylkeskommuner befinner seg i etter naturkatastrofene
i 2011/2012. Disse medlemmer vil bemerke at revidert
nasjonalbudsjett er en god anledning til å gjøre nettopp dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at ekstremværet «Dagmar» i romjulen 2011 satte 438 basestasjoner
ut av drift, 20 000 abonnenter mistet fasttelefonen og 7 500 mistet
Internett/bredbånd. Hovedårsaken var bortfall av strøm, og dette
skyldtes i hovedsak trær som hadde falt over linjene. Linjetraseer
på tolv meters bredde gir ikke noen gevinst når grantrær som faller
over linjen, er på 30 meter. Flertallet ønsker derfor
å utrede bredere linjetraseer på strømnettet, og vil samtidig vise
til at statsrådens svar til komiteen peker på at ledninger høyt
over skogsområder er et annet alternativ. Flertallet mener
dette bør vurderes nærmere, og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for bredere
linjetraseer på strømnettet.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke at bredere linjegater
ikke nødvendigvis vil trygge strømforsyningen dersom store trefelt
blir felt av uvær. Bredere linjegater er ikke alene en tilstrekkelig
løsning, men det er svært relevant at temaet utredes nærmere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at det reelle ansvaret for kommunikasjonsnettene og strømnettet
er spredt over en rekke departementer, til tross for den gjensidige
avhengigheten mellom strøm- og kommunikasjonsnett. Flertallet påpeker
at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har ansvaret
for bredbånds- og IKT-politikk, Samferdselsdepartementet har ansvaret
for tele- og mobilnettene, Justis- og beredskapsdepartementet har
ansvaret for Nødnett, og Olje- og energidepartementet har ansvaret
for strømforsyningen. Flertallet mener at det ikke
er tilstrekkelig at Post- og teletilsynet og NVE har et samarbeid
på gang med tanke på å håndtere den gjensidige avhengigheten mellom
strøm og telekommunikasjoner, eller at NVE er i dialog med DNK om
leveringspålitelighet og nødstrøm ved basestasjoner og transmisjonsnett
til Nødnett. En åpenbar svakhet ved rapporten Post- og teletilsynet
la frem 13. januar 2012, er at de kun har sett på hvordan man kan
begrense skadene ved bortfall av strøm, og ikke hvordan strømnettet
kan gjøres mer robust. Flertallet mener derfor at
det er behov for koordinering på et helt annet nivå, for eksempel
ved å samle det statlige ansvaret for strømnettet og all infrastruktur
basert på elektronisk kommunikasjon på ett sted. Flertallet vil
på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en samordning
av det statlige ansvaret for strømnettet og all infrastruktur basert
på elektronisk kommunikasjon.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at mobiloperatørene har et selvstendig ansvar som bør tydeliggjøres
gjennom skjerpede krav til regelmessige risiko- og sårbarhetsanalyser,
men at det blir for enkelt å skyve ansvaret over på private aktører
når det er strømnettet som skaper problemene. Flertallet registrerer
at Post- og teletilsynet 10 dager etter at forslagsstillerne fremmet
representantforslaget, Dokument 8:49 S (2011–2012), sendte en ny klassifiseringsforskrift
ut på høring hvor det blant annet fremmes krav til vurdering og
sikring av nettutstyr og anlegg der det også vil bli stilt krav
om risiko- og sårbarhetsanalyser og planer for bedre sikring. Flertallet viser
til at dette er helt i tråd med forslagsstillernes forslag nummer IV,
og vil derfor avvente denne prosessen.