Mål for energieffektivisering i bygninger

Komiteen viser til at det fremmes mål for energieffektivisering i bygninger med henvisning til behandlingen av Meld. St.21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk, hvor Stortinget fattet følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et mål for energieffektivisering i bygg i løpet av 2012.»

Komiteen viser til brev fra Olje- og energidepartementet datert 12. desember 2012 med svar på spørsmål fra komiteen, der det fremgår at målet for energieffektivisering i bygg er følgende:

«Regjeringa sitt overordna og langsiktige mål er at nye bygg skal vere berekraftige med eit lågt avtrykk på miljø i heile byggets levetid. Fram mot 2040 vil regjeringa leggje til grunn ei tenking for bygg der materialer, forbruk av energi og vatn, innemiljø, forureining, transport og avfall vert sett i ein heilskapleg samanheng. Regjeringa sin ambisjon er at energibruken i bygg per kvadratmeter skal vere vesentleg lågare i 2040 enn i dag.»

Komiteen mener det signaliserer en tydelig forventning til bransjen om en helhetlig tilnærming til framtidas bygg. Komiteen imøteser en helhetstenkning der bygg er bærekraftige i videre forstand og med et lavt avtrykk på miljøet i hele levetiden. Komiteen mener det vil være avgjørende for at norske bygg skal være tilpasset et lavutslippssamfunn.

Komiteen ser dette som et tydelig signal for å stimulere til mer innovasjon i byggebransjen, bl.a. når det gjelder byggemetoder, materialbruk, energi- og ventilasjonsløsninger.

Komiteen merker seg regjeringens ambisjon om at energibruken i bygg per kvadratmeter skal være vesentlig lavere i 2040 enn i dag. Komiteen mener det er en nødvendig ambisjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen i Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk og i Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn, har redegjort for tiltak som vil gjøre dette mulig. Flere av disse virkemidlene vil ha klart større effekt etter 2020. Dette gjelder bl.a. de byggtekniske kravene.

Flertallet viser til at regjeringen i Meld. St. 21 (2011–2012) skrev at den vil:

«– Skjerpe energikravene i byggteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringen vil senere fastsette bestemmelser som definerer passivhusnivå og nesten nullenerginivå. Beslutning om kravnivå gjøres på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen.

– Innføre komponentkrav for eksisterende bygg og klargjøre for hvilke byggearbeider og komponenter disse kravene skal gjelde, blant annet ut fra en vurdering av energieffekter og kostnader.(…)».

Flertallet viser til at de nye kravene på lang sikt vil ha vesentlig virkning på energibruken per kvadratmeter i bygg. Flertallet påpeker at bare en liten del av bygningsmassen blir skiftet ut eller rehabilitert hvert år. Flertallet mener derfor at innføring av nye krav i 2015 vil ha liten effekt i sparte TWh i 2020.

Flertallet viser til at referansebanen for beregningene er de virkemidlene som var etablert politikk før den rød-grønne regjeringen. Flertallet viser til at denne regjeringen har et omfattende virkemiddelapparat rettet mot energieffektivisering i bygg gjennom Enova, Husbanken, energikrav i produkter og gjennom kravene i byggteknisk forskrift.

Flertallet viser til at energikravene i byggteknisk forskrift allerede i dag er svært strenge sammenlignet med hva de har i andre land. I en rapport fra 2010 skriver SINTEF Byggforsk at: «Når man korrigerer for ulikt klima i de forskjellige land, er det en gruppe med fire land (Norge, Sverige, Danmark og Nederland) som utpeker seg med de strengeste energikrav.»

Videre har flertallet merket seg at: «Norge har totalt sett det strengeste minstekrav til U-verdi for enkelte bygningskomponenter i Europa, trolig også verden, like foran Sverige.»

Flertallet viser til at en effekt på 15 TWh energieffektivisering i bygg ikke nødvendigvis betyr at energibruken vil gå ned tilsvarende. Det er mange faktorer som virker inn på utviklingen i energibruk og de trekker i ulik retning. De viktigste drivkreftene som gir økt energibruk er den demografiske og økonomiske utviklingen. Flertallet viser til at energieffektivisering i bygg trekker i retning av å avgrense energibruken.

Flertallet viser til at regjeringen også har andre virkemidler, som avgifter og informasjon og rådgivning, som bidrar til å utløse energieffektiviseringstiltak i bygg. Den type energieffektiviseringstiltak påvirkes også av andre forhold som priser, endring i byggeskikken, eller teknologisk utvikling.

Flertallet viser til at regjeringen har regnet ut at effekten av mindre vedlikeholds- og oppussingsarbeid i eksisterende boliger vil være 2 TWh i perioden 2010–2020. Flertallet merker seg dette. Flertallet påpeker viktigheten av ikke å innføre virkemidler som intervenerer i velfungerende markeder. Flertallet mener det ikke er god politikk å bruke statens midler på tiltak som i dag gjennomføres uten støtte.

Flertallet viser til at det i Prop. 33 S (2012–2013) legges til grunn at fra 2010–2020 vil de viktigste iverksatte virkemidlene gi en effekt på 15 Twh energieffektivisering i bygg. Flertallet mener dette er ambisiøst, men realistisk.

Flertallet viser til brev datert 3. desember 2012 fra Olje- og energidepartementet, der det fremgår at effekten på 15 Twh energieffektivisering fordeler seg på om lag 4 Twh i eksisterende boliger, 6 Twh i eksisterende næringsbygg, 2 Twh i nye boliger, og 3 Twh i nye næringsbygg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at ambisjonen om at energibruken i bygg per kvadratmeter skal være vesentlig lavere i 2040 enn i dag ikke er å betrakte som et mål, og at Stortingets anmodningsvedtak nr. 564 av 11. juni 2012 i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk ikke er innfridd av regjeringen.

Det er viktig at målet for energieffektivisering er kvantifisert, målbart og mulig å etterprøve. Disse medlemmer mener det er naturlig med et mål for energieffektivisering i bygg for 2020 så vel som et mer langsiktig mål for 2040.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013, legge frem et kvantifiserbart mål for energieffektivisering i bygg for 2020 og 2040.»

Disse medlemmer vil videre påpeke at det er uheldig og forvirrende at regjeringen i Prop. 33 S (2012–2013) skaper uklarheter ved både å uttrykke en effekt på 15TWh som følge av allerede vedtatt politikk frem mot 2020 og mål om 15TWh energieffektivisering innen 2020.

Disse medlemmer viser til svarbrev til komiteen datert 3. desember 2012 fra Olje- og energidepartementet, som viser at regjeringens forventede effekt frem mot 2020 av allerede vedtatt politikk vil gi 15 TWh energieffektivisering, fordelt på følgende kategorier:

• 4 TWh skal oppnås innenfor eksisterende boliger

• 6 TWh innenfor eksisterende næringsbygg

• 2 TWh innenfor nye boliger

• 3 TWh innenfor nye næringsbygg

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen ikke legger opp til bruk av nye virkemidler for å oppnå en effekt på 15 TWh energieffektivisering innen 2020, men baserer seg på allerede vedtatt politikk.

Disse medlemmer viser til Olje- og energidepartementets nettsider, der det 28. november 2012 gis en utdyping av hvordan regjeringen har beregnet målsettingen om 15 TWh energieffektivisering frem mot 2020. Her vises det til et metodedokument fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Disse medlemmer har merket seg at NVE har vurdert at tallet på 15 TWh vil realiseres av følgende tiltak:

• teknisk forskrift

• produkter

• Enova

• Husbanken

• avgifter

• generelle enøk-tiltak

Når det gjelder disse punktene, har disse medlemmer følgende kommentarer:

• Teknisk forskrift: Her har NVE vurdert effekt av TEK07 og TEK10 i forhold til referansebane med kun TEK97. Det vil si at hovedandelen av energieffektiviseringen relaterer seg til TEK07 som ble obligatorisk allerede i 2009 (kravene ble innført for snart 6 år siden – 1. februar 2007). Overgangsperioden utløp 1. august 2009). Videre ligger det ikke inne i beregningen at forskriften skal revideres i 2015.

• Produkter: Her har NVE kun beregnet effekt som følge av EUs direktiv om økodesign og energimerking. Dette er med andre ord ikke regjeringens politikk, men noe Norge ser seg nødt til å gjennomføre på grunn av EØS-avtalen.

• Enova: Her har NVE gjort en framskrivning av kontraktsfestede resultater. Det er uklart hva NVE har lagt opp til av kanselleringer. En stor andel av energisparingen vil imidlertid trolig relatere seg til tilsagn som Enova har gitt før 2010.

• Husbanken: NVE beskriver at de har vurdert energispareeffekt av de prosjekter som Husbanken har gitt lån til. Selve mengden energieffektivisering som kan relatere seg til dette tiltaket fremkommer ikke av notatet. Ordningen ble imidlertid etablert før 2010.

• Avgifter: Her har NVE vurdert energieffektivisering målt opp mot en referansescenario uten avgifter. Sist gang regjeringen gjorde noe annet enn å indeksjustere elavgiften var i 2001, og da satte de den ned. Sist gang avgiften ble satt opp var i 2000. Dette er altså et tiltak som ble implementert for 12 år siden.

• Generelle enøk-tiltak: Her har NVE helt enkelt forutsatt en årlig enøk-rate på 0,45 pst. i boliger og 0,3 pst. i yrkesbygg. Det er ingen kilde til disse ratene, og de relaterer seg ikke til noen energipolitiske tiltak. Dette er uansett noe som markedet utløser selv og kan ikke tilskrives regjeringens innsats.

Disse medlemmer peker på at i sum betyr dette at regjeringen lener seg på historiske tiltak. «Målet» om 15 TWh innebærer ikke noen nye eller forsterkede tiltak eller virkemidler for energieffektivisering.

Disse medlemmer stiller seg derfor noe undrende til om målsettingen er realistisk med dagens virkemidler og viser til analyser som er foretatt blant annet av Arnstad-utvalget som høsten 2010 la frem sin rapport «Energieffektivisering av bygg». Denne rapporten presenterte konkrete forslag til hvordan en innen 2020 kan spare 10 TWh energi i eksisterende bygg i forhold til de 80 TWh som ble beregnet som dagens nivå, og hvordan vi innen 2040 kan spare 40 TWh energi i byggsektoren. Utvalget anslo de samfunnsmessige kostnadene til tilskudd for å utløse dette målet til å være 1,4–2 mrd. kroner per år i perioden 2010–2015, øremerket energieffektivisering i bygg. Utvalget anslo at en slik satsing vil utløse et nytt marked på om lag 80 mrd. kroner, som igjen ville utgjøre ca. 80 000 nye årsverk og som ville føre til en momsinntekt til staten på 15 mrd. kroner i perioden frem mot 2020.

Disse medlemmer viser til at det i NOU 2012:9 «Energiutredningen» vises til tre potensial- og barrierestudier for energieffektivisering i bygninger gjennomført av Enova (2012) som tar for seg yrkesbygg og boliger. Enovas studier finner tekniske potensialer på linje med Lavenergiutvalget og Arnstad-utvalget.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen har en forventning om effekt som ligger 50 pst. høyere enn det Arnstad-utvalget la til grunn frem mot 2020, uten at det presenteres nye tiltak.

Disse medlemmer viser til brev datert 3. desember 2012 fra Olje- og energidepartementet med svar på spørsmål fra komiteen – om hvilken effekt de ulike virkemidlene vil ha på de ulike byggkategoriene frem mot 2020. I dette svaret skriver statsråden:

«Beregninger viser at byggteknisk forskrift og Enova til sammen bidrar med over 2/3 av den beregnede effekten på 15TWh i perioden 2010-2020. Byggteknisk forskrift gir størst effekt på nybygg (boliger og næringsbygg), mens Enova gir størst effekt på eksisterende bygg, og da særlig industribygg. Produkter gir størst effekt i boliger. Husbankens virkemidler synes å gi en begrenset effekt.»

Disse medlemmer viser til ytterligere brev datert 3. desember 2012 fra Olje- og energidepartementet med svar på spørsmål fra komiteen, der det opplyses om at også effektivisering som følge av byggtekniske forskrifter (TEK) i 2020 vil være på til sammen 5,9 TWh, fordelt på:

• 1,4 TWh nybygg boliger.

• 2,7 TWh nybygg yrkesbygg.

• 0,8 TWh rehabilitering boliger.

• 1,0 TWh rehabilitering yrkesbygg.

Disse medlemmer viser videre til Innst. 390 S (2011–2012) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om norsk klimapolitikk, der det ble vedtatt følgende (anmodningsvedtak nr. 565, 11. juni 2012):

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til Stortinget med virkemidler som bidrar til å utløse betydelig energieffektivisering og energiomlegging fra fossile til miljøvennlige kilder i private husholdninger.»

Disse medlemmer registrerer at dette anmodningsvedtaket ennå ikke er innfridd av regjeringen, og imøteser fremleggelsen av disse forslagene.

Disse medlemmer viser videre til at det ikke er lagt frem noen referansebane for hvor stor energibruken i bygninger forventes å være i 2020 uten tiltakene som allerede er vedtatt. Disse medlemmer viser i den forbindelse til brev datert 3. desember 2012 fra Olje- og energidepartementet – med svar på spørsmål fra komiteen, der statsråden skriver følgende:

«Departementet har ikke beregnet hva den samlede energibruken vil være i byggsektoren i 2020. For å analysere hvordan effekten av iverksatte virkemidler vil påvirke energibruken i bygg i 2020, må en også ta stilling til og vurdere effektene av økonomisk vekst, befolkningsvekst, teknologisk utvikling, tilbakevirkning på energipriser ved energieffektivisering, og strukturelle endringer. Dette er omfattende vurderinger som krever en mer makroøkonomisk tilnærming enn det som har vært gjort i de partielle analysene av effekten av noen enkeltstående virkemidler.»

Disse medlemmer peker på at disse faktorene gjør det utfordrende å beregne utviklingen i energibruk, men det har ingen betydning for fastsettelse av et konkret måltall for energieffektivisering.

Disse medlemmer viser til at et måltall vil være en refleksjon over energisparingen myndighetene skal realisere med sine virkemidler, uavhengig av andre utviklingstrekk. Når alle land i EU mener at det er mulig å sette et mål for energieffektivisering, bør det ikke være vanskeligere for Norge.

Disse medlemmer mener regjeringens tilnærming er underlig siden Olje- og energidepartementet i andre sammenhenger har beregnet fremskrevet energibruk i 2020. Disse medlemmer viser i den anledning til den nasjonale handlingsplanen for fornybar energi i henhold til Direktiv 2009/28/EC (Fornybardirektivet) for Norge som ble oversendt ESA i juni 2012. Her inngår en beregning om hvordan Norge skal oppnå sitt fornybarmål innen 2020. Disse medlemmer peker på at samme referansebane kan legges til grunn når en legger frem et mål for energieffektivisering, enten i form av et TWh-mål i 2020 eller årlig prosentvis reduksjon av energibruken frem mot 2020 (for eksempel 1,5 pst. per år i henhold til energieffektiviseringsdirektivet – artikkel 7).

Disse medlemmer viser til at EU høsten 2012 presenterte sitt oppdaterte energieffektiviseringsdirektiv. I henhold til dette direktivet skal medlemsstatene i 2014 levere sin 3. reviderte handlingsplan for energieffektivisering (2007, 2011, 2014). Direktivet stiller blant annet krav om at handlingsplanen skal inneholde et konkret, kvantifisert måltall for energieffektivisering i 2020.

Disse medlemmer vil understreke behovet for en referansebane som en effektoppnåelse på 15 TWh kan vurderes opp mot. Det er viktig at målet for energieffektivisering er kvantifisert, målbart og mulig å etterprøve. Disse medlemmer vil påpeke at et mål på 15 TWh i energieffektivisering uten et sammenlikningsgrunnlag har begrenset nytte. Disse medlemmer ber derfor regjeringen fremlegge en fremskriving av energibruken i bygg frem mot 2020, som en referansebane som effekten av energieffektivisering i bygg kan relateres mot.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013, legge frem en framskriving av energibruk i bygninger som en referansebane som forventet effekt på 15 TWh i energieffektivisering innen 2020, kan måles mot.»

Disse medlemmer viser videre til brev datert 3. desember 2012 fra Olje- og energidepartementet med svar på spørsmål fra komiteen, der det fremgår at husholdninger og fritidsboliger til sammen har bidratt med om lag 2,9 mrd. kroner til Energifondet som disponeres av Enova, mens Enova har gitt tilsagn om støtte til tiltak rettet mot husholdningene for bare om lag 331 mill. kroner i perioden 2002–2011. I dette beløpet ligger også beløpet fra Stortingets direktebevilgning for perioden 2006–2011 over posten «Tilskuddsordningen for elektrisitetssparing» til Enova. I tillegg har noe av støtten til fjernvarme vært rettet også mot husholdninger.

Disse medlemmer vil påpeke at husholdningene med dette får lite igjen for de pengene de tilfører Enova gjennom påslaget i nettariffen.

Disse medlemmer viser til at det største potensialet for energieffektivisering ligger i eksisterende boligmasse. Disse medlemmer mener det vil være nødvendig med virkemidler som fokuserer på denne gruppen.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å få på plass enkle, ubyråkratiske og helst rettighetsbaserte ordninger knyttet til energieffektivisering i husholdningene for å utløse potensialet disse representerer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener energieffektivisering i bygg er god energi- og miljøpolitikk. Disse medlemmer mener det vil være fornuftig å se på nye ordninger som vil fremme dette, som for eksempel bedre avskrivningssatser for energi- og miljøtiltak i nybygg. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at norsk industri gis muligheten til å tilpasse seg et lavenergiregime uten at dette går utover konkurransedyktigheten.

Disse medlemmer mener man også i private husholdninger har et potensial, og mener installering av alternative energikilder i boliger både vil kunne bidra til å redusere kraftbehovet og skape et mer fleksibelt opplegg for forbrukerne. Disse medlemmer mener man kan stimulere til dette gjennom positive tiltak i for eksempel skatte- og avgiftssystemet, fremfor påbud, forbud og avgifter. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 hvor det foreslås å innføre fradrag for ENØK-tiltak i hjemmet.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av en kost-nytte-vurdering i forhold til energieffektivisering, slik at man ikke ender opp med en politikk hvor man betaler 1 krone for å spare 50 øre. Disse medlemmer mener at energieffektiviseringstiltak må gi en positiv nytte i forhold til kostnadene og ikke bidra til å drive opp kostnadene på for eksempel boliger.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Dokument 8:92 S (2011–2012) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Svein Flåtten, Svein Harberg og Jan Tore Sanner om bruk av skattemessige tiltak for å stimulere til klimavennlige investeringer i egen bolig, og til Dokument 8:30 S (2009–2010) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Lars Myraune, Svein Harberg og Janne Fardal Kristoffersen om tiltak for energieffektivisering av bygninger, som begge presenterer forslag til tiltak for å oppnå målsettingen om økt energieffektivisering i bygninger.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til brev datert 12. desember 2012 fra Olje- og energidepartementet – med svar på komiteens spørsmål om å presisere det foreslåtte målet for energieffektivisering, der statsråden skriver følgende:

«Det er beregnet at effekten av regjeringens virkemidler vil gi 15 TWh energieffektivisering i 2020 sammenliknet med 2010. Målet for energieffektivisering er satt for 2040».

Dette medlem viser til at komiteen på bakgrunn av statsrådens svar sendte et nytt oppfølgingsspørsmål til departementet, hvor det ble bedt om bekreftelse på at regjeringens foreslåtte mål for 2040 er svar på Stortingets behandling av klimameldingen. I svarbrev datert 12. desember 2012 fra Olje- og energidepartementet skrev statsråden følgende:

«Regjeringa sitt overordna og langsiktige mål er at nye bygg skal vere berekraftige med eit lågt avtrykk på miljø i heile byggets levetid. Fram mot 2040 vil regjeringa leggje til grunn ei tenking for bygg der materialar, forbruk av energi og vatn, innemiljø, forureining, transport og avfall vert sett i ein heilskapleg samanheng. Regjeringa sin ambisjon er at energibruken i bygg per kvadratmeter skal vere vesentleg lågare i 2040 enn i dag.»

Dette medlem mener statsrådens svar til komiteen gir grunnlag for å konkludere med at regjeringen ikke foreslår noe mål for energieffektivisering i 2020, men kun en fremskrivning av effekten av vedtatte virkemidler for energieffektivisering i bygg fra regjeringsskiftet i 2005 og frem til i dag. Dette medlem mener fremskrivningen på 15 TWh er problematisk å forholde seg til, og umulig å måle, siden den tar opp i seg virkemidler og reguleringer som er innført for flere år siden. Disse virkemidlene er innbakt og lagt til grunn i alle senere beregninger av potensial for energieffektivisering og referansebaner for fremtidig energibruk.

Dette medlem viser til at Arnstad-utvalget, regjeringens egen arbeidsgruppe for energieffektivisering oppnevnt av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete den 21. desember 2009, baserte sine beregninger på TEK10. Arnstad-utvalgets mål er dermed ikke sammenliknbart med regjeringens fremskrivning som baserer seg på TEK97. Dette medlem viser til at Arnstad-utvalgets mål for energieffektivisering var kvantifiserbart, og tok utgangspunkt i dagens energibruk i bygg:

«Gruppen mener det er realistisk å redusere energibruken til drift av bygg med netto 10 TWh pr. år innen 2020, dvs. fra 80 TWh pr. år til 70 TWh pr. år. Da er det tatt hensyn både til antatt bygge- og riverate. Innen 2040 mener gruppen det er mulig å halvere dagens energibruk til drift av bygg til netto 40TWh pr. år. Av besparelsen på netto 10 TWh pr. år innen 2020, må hoveddelen hentes i eksisterende bygningsmasse, og energieffektivisering ved rehabilitering og gjennomføring av enøktiltak er derfor avgjørende for å nå målet i 2020. Fram mot 2040 vil effekten av energinivå i nybygg slå kraftigere ut. Med dagens bygge- og riverate, vil 37 % av bygningsmassen i 2040 være bygget i perioden 2010-2040.»

Dette medlem mener det er behov for et kvantifiserbart mål for energieffektivisering i bygg både for 2020 og 2040. Dette medlem mener regjeringens forslag, dersom det skal gi mening og være mulig å etterprøve, må relateres til dagens energibruk i tråd med Arnstad-utvalget og Lavenergiutvalgets anbefalinger. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn et mål om at levert energi til drift av bygg ikke skal overstige 72 TWh/år i 2020.»

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn en ambisjon om at energibruken i bygg per kvadratmeter skal halveres fra dagens nivå innen 2040.»