Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo skattefritt kollektivkort
i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013. Disse
medlemmer mener fortsatt dette er et fornuftig grep, men
tar ikke denne omkampen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår Venstre å
innføre skattefritak for arbeidsgiverbetalt månedskort på kollektivtransport.
Forslaget om å gi skattefritak for arbeidsgiverbetalt
månedskort vil både føre til at flere reiser kollektivt og det vil
styrke økonomien i kollektivtransportselskapene med anslagsvis 2
mrd. kroner årlig, som kan gå til bedre tilbud og opprustning av
materiell og infrastruktur.
Dette medlem foreslår på den
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 5-15 annet ledd nytt siste punktum skal lyde:
Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak
for arbeidsgivers dekning av ansattes månedskort til kollektivtransport.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre mener
det er viktig at flest mulig skal kunne påvirke sin egen situasjon
gjennom representasjon og demokratisk deltakelse. Medbestemmelse
er også viktig når det gjelder eierskap i egen arbeidsplass, slik
at man ikke bare er medarbeider, men også utvikler eierskap. Dette
medlem viser til at slike ordninger er svært utbredt i mange
andre land, og at resultatene der entydig viser økt produktivitet
og dermed økt konkurransekraft.
Dette medlem mener at et viktig
insitament til medeierskap vil være skattestimulans ved kjøp av
aksjer i egen bedrift, og vil heve fribeløpet til 10 000 kroner.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:
a) Fordelen
settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt
salg av aksjen, redusert med 20 pst., og det den ansatte betaler for
aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 10 000
kroner pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer tidligere har foreslått individuell
pensjonssparing med sparebeløp på 40 000 kroner. Disse medlemmer mener
fortsatt dette er et fornuftig grep, men tar ikke denne omkampen
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at ordningen med individuell pensjonssparing under den nåværende
regjeringen er redusert til et årlig sparebeløp på 15 000 kroner. Dette
medlem vil reversere innstrammingene og øke beløpet tilbake
til nivået som var under regjeringen Bondevik II. Det er viktig
å stimulere privat sparing til egen pensjon ved siden av folketrygdens
ordninger og pensjoner i arbeidsforhold. Dette medlem vil
derfor øke det årlige sparebeløp til 40 000 kroner, samtidig som
det innføres en symmetrisk beskatning av innskudd i sparingen og
utbetalinger fra pensjonen.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning
gjøres følgende endring:
§ 1-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie
og vederlag for administrasjon av pensjonsavtalen, herunder vederlag
for forvaltning av årets innskudd og premie, kan for hver person
ikke overstige 40 000 kroner.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 6-47 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde:
Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner.
III
Endringen under I trer i kraft straks.
Endringen under II trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at opposisjonen sammen foreslo bedret BSU-ordning under behandlingen
av statsbudsjettet for 2013. Disse medlemmer mener
fortsatt dette er et fornuftig grep, men tar ikke denne omkampen
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener det er viktig å stimulere ungdom til å
spare egenkapital for kjøp av egen bolig. En sterkere egenkapital
ved boligkjøp gir boligkjøpere større trygghet for sin investering samt
større fleksibilitet i markedet. BSU-ordningen er et svært målrettet
virkemiddel, og disse medlemmer mener ordningen bør
styrkes kraftig. Disse medlemmer foreslår å heve øvre
grense på totalt sparebeløp til 300 000 kroner, heve årlig maksimalt
sparebeløp til 25 000 kroner og øke skattebegunstigelsen til 28
pst.
Disse medlemmer merker seg debatten
som har oppstått rundt Finanstilsynet retningslinjer til krav til
egenkapital ved boligkjøp, hvor det anbefalte kravet til egenkapital
nå er 15 pst. Bolig er nordmenns viktigste spareobjekt, og høye
boligpriser kombinert med høye egenkapitalkrav kan stenge store
grupper, deriblant svært mange unge, ute av markedet. Disse
medlemmer er bekymret for det som kan fremstå som en utvikling
mot nye sosiale skiller i Norge avhengig av om man kommer inn i
boligmarkedet eller ikke. Disse medlemmer merker
seg også at Statens Pensjonskasse og andre långivere med sterk tilknytning
til staten opplever stor pågang og øker sine utlån kraftig. Sterk
regulering av det private lånemarked må ikke bli et virkemiddel for
staten til å kanalisere mer utlån og risiko til staten, og disse
medlemmer forutsetter at alle långivere underlegges de samme
krav.
Disse medlemmer viser også til
representantforslag om forbedring av ordningen med boligsparing
for ungdom (BSU), Dokument 8:1 S (2011–2012).
Disse medlemmer fremmer på den
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 16-10 annet ledd skal lyde:
Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent
av innbetalt sparebeløp.
§ 16-10 tredje ledd første og andre punktum
skal lyde:
Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner
pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke
overstige 300 000 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre er
spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere
og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem ønsker
et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter
egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av
hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende
og flere små bedrifter.
Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative statsbudsjett for 2013 derfor er foreslått en
rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse
bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter
og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside.
Dette medlem viser videre til
at svært mange selvstendig næringsdrivende opplever dagens regelverk
knyttet til forskuddsskatt som et stort problem. Ved dagens regelverk
må skatt innbetales før pengene fysisk er tjent, basert på antatt/historisk
inntektsnivå. Overholdes ikke denne innbetalingen, kan skatteoppkrever
utstede såkalt framskyndet forfall av etterfølgende terminer av
forskuddsskatt, dvs. at det kreves inn skatt for hele inntektsåret
selv om det «bare» er forfall for første termin som misligholdes.
Dette er en praksis dette medlem er
sterkt skeptisk til. Dette medlem mener at selvstendig
næringsdrivende må likebehandles med ordinære arbeidstakere også
på dette området, slik at skatt innbetales etter hvert som inntekt opptjenes,
og at ordningen med såkalt framskyndet forfall avvikles.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
Skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd nytt
annet punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke forskuddsskatt for personlige skattytere.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig
å gi norsk næringsvirksomhet rammebetingelser som er konkurransedyktige
overfor våre naboland. Mye tyder på at Norge i mange tilfeller har
avskrivningssatser som er lavere enn det som følger av investeringens
levetid og som ikke er konkurransedyktige med de som våre viktigste konkurrentland
har.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen innkalte til pressekonferanse søndag 5. mai 2013
og offentliggjorde at regjeringen ville legge frem forslag om innføring
av 10 pst. startavskrivninger, men med virkning først fra 1. januar
2014. Disse medlemmer mener imidlertid det er riktig
å ta de alvorlige signalene fra fastlandsbasert næringsliv på alvor
og gjennomføre startavskrivninger med virkning fra 1. juli 2013.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det haster med å stimulere
til økte investeringer for å unngå at kompetansemiljøer forsvinner
og for å stimulere til investeringer i nye, framtidsrettede arbeidsplasser
innen industri og handel, og vil innføre startavskrivning på 10
pst. for investeringer i maskiner og utstyr i saldogruppe d. Dette
kommer i tillegg til ordinære avskrivninger.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som
er ervervet etter 30. juni 2013 kan i ervervsåret, i tillegg til
avskrivning etter første ledd, avskrives med inntil 10 prosent av
kostpris. Tilsvarende gjelder påkostning på driftsmiddel i saldogruppe
d foretatt etter 30. juni 2013, jf. § 14-40 tredje ledd.
II
Endringene under punkt I trer i kraft straks
med virkning for inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å øke avskrivningssatsen i saldogruppe d) fra 20 pst. til 25 pst.
og saldogruppe e) for skip fra 14 pst. til 20 pst. fra 2013. Disse medlemmer viser
til merknader i Innst. 470 S (2012–2013).
Disse medlemmer mener det haster
med å stimulere til økte investeringer for å unngå at kompetansemiljøer
forsvinner og for å stimulere til investeringer i nye, framtidsrettede
arbeidsplasser innen industri og handel, og vil innføre en ekstra
startavskrivning på 5 pst. for investeringer i maskiner og utstyr
i saldogruppe d. Dette kommer i tillegg til ordinære avskrivninger
i denne saldogruppen som disse medlemmer foreslår
å øke fra 20 pst. til 25 pst., slik at total avskrivningssats for
nye investeringer blir 30 pst.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler,
traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 prosent.
§ 14-43 første ledd bokstav e skal lyde:
II
§ 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som
er ervervet etter 30. juni 2013 kan i ervervsåret, i tillegg til
avskrivning etter første ledd, avskrives med inntil 5 prosent av
kostpris. Tilsvarende gjelder påkostning på driftsmiddel i saldogruppe
d foretatt etter 30. juni 2013, jf. § 14-40 tredje ledd.
III
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar
2013.
Endringen under II trer i kraft straks med virkning
for inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem Venstre viser
til at skatteinntektene fra næringsaktivitet har vært til dels betydelig
høyere enn regjeringen har forutsett de siste årene. Dette
medlem mener det da er både fornuftig og naturlig at næringslivet
får noen av disse pengene tilbake gjennom konkurransefremmende skattelettelser. Dette medlem mener
det er viktig å gi norsk næringsvirksomhet rammebetingelser som
er på linje med våre naboland. Dette medlem foreslår derfor
å øke avskrivningssatsene for saldogruppe d. fra 20 pst. til 25
pst. Dette medlem vil samtidig innføre en ordning
med en ekstra avskrivningssats på 5 pst. for samme saldogruppe under
forutsetning at investeringen har en påvist miljøeffekt og/eller
medfører økt energieffektivisering.
Dette medlem viser videre til
felles merknad og forslag med de øvrige opposisjonspartiene om å
innføre 10 pst. ekstra startavskrivning i saldogruppe d. allerede
fra 1. juli 2013.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler,
traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 pst.
Skatteloven § 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Driftsmiddel omfattet av første ledd som
har påviselig miljø- og klimamessig effekt, kan i ervervsåret, i
tillegg til avskrivning etter første eller annet ledd, avskrives
med inntil 5 pst. av kostpris. Tilsvarende gjelder for påkostning
på driftsmiddel som nevnt, jf. § 14-40 tredje ledd. Departementet
kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av dette ledd,
herunder om kravet til påviselig miljø- og klimamessig effekt.
II
Endringene under punkt I trer i kraft straks
og med virkning fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at frivillige
og ideelle organisasjoner bygger tillit mellom mennesker på en måte
som styrker demokratiet og mobiliserer individuell skaperkraft og
omsorg. Det sivile samfunn representerer en selvstendig pilar i samfunnet,
ved siden av stat og marked.
Disse medlemmer viser til at
fradraget for gaver til frivillige organisasjoner er en måte å sikre
finansieringen av frivilligheten på, som utvilsomt har utløst vekst
i gavene til disse organisasjonene. Disse medlemmer mener
at det er langt bedre å la de frivillige få beholde mer midler selv,
i stedet for å være avhengig av statlige overføringer. Disse
medlemmer foreslår derfor at fradragsrammen økes til 25 000
kroner for gaver fra privatpersoner og til 100 000 kroner for gaver
fra bedrifter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 6-50 femte ledd andre punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf
med til sammen 25 000 kroner årlig for fysiske personer og til sammen
100 000 kroner årlig for næringsdrivende.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre peker på
at småskala vannkraftverk representerer et betydelig potensial for
ny fornybar kraftproduksjon i Norge. Disse medlemmer har
merket seg at NVE anslår et potensial på landsplan på 25 TWh ny
kraftproduksjon fra småkraftverk. Dette utgjør mer enn 20 pst. av
dagens kraftproduksjon i et normalår, og dekker mer enn 80 pst.
av strømforbruket til norske husholdninger. Det gir investeringer
i distriktene for om lag 80 mrd. kroner. Dette vil ha betydning
for flere tusen gårdsbruk og rettighetshavere, i tillegg til leverandørindustri
og annet næringsliv.
Disse medlemmer viser til at
klimautfordringen krever en overgang fra fossile til fornybare energikilder.
Disse medlemmer viser til at
i tillegg til en styrking av forsyningssikkerheten og økt mulighet
for å forsyne Europa med fornybar, utslippsfri elektrisk kraft,
kan inntekter fra salg av kraft fra småkraftverk på deres eiendom
gi en viktig inntekt for gårdbrukerne og andre grunneiere. Dette
kan innebære viktige alternative inntektskilder eller tilleggsinntekter
i landbruket.
Disse medlemmer peker på at bygging
av småkraftverk kan gi en kraftig økning i investeringene i distriktene.
Det vil danne grunnlag for økt optimisme og økt sysselsetting i
distriktene, både direkte og indirekte gjennom at underleverandører
etc. også gjerne befinner seg i distriktene. Bygging av småkraftverk
innebærer at verdier bygges for fremtidige generasjoner og gir grunnlag
for næringsdrift og bosetting i distriktene.
Disse medlemmer viser til at
det i dag betales full grunnrenteskatt for alle kraftverk med påstemplet
merkeytelse på over 5 500 kVA, noe som tilsvarer om lag 5 MW produksjonseffekt, mens
det for kraftverk under denne grensen ikke betales noen grunnrenteskatt. Disse
medlemmer peker på at denne grensen gjør at det blir lønnsomt
å tilpasse småkraftverk slik at de kommer under 5 MW installert
effekt, selv om det hadde vært teknisk mulig med et noe større kraftverk. Disse
medlemmer peker på at en dobling av grensen fra 5 500 kVA
til 11 000 kVA vil innebære at alle kraftverk som defineres som
småkraftverk, slipper grunnrenteskatt. Det vil innebære at en vesentlig
skattemessig barriere mot å utnytte det potensialet for økt fornybar kraftproduksjon
som ligger i småkraftverk, vil fjernes. I tillegg vil en slik endring
medføre at inntektsgrunnlaget for grunneierne fra småkraftverk vil
øke.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 18-3 tiende ledd skal lyde:
Av produksjon i kraftverk med generatorer som i
inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 11 000 kVA, fastsettes ikke grunnrenteinntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at kunnskapsutvikling, herunder
forsknings- og teknologiutvikling, er blant de viktigste drivkreftene
for økonomisk utvikling. Å styrke bedriftenes konkurransekraft er av
stor betydning for å sikre fremtidig velferd gjennom økonomisk vekst,
spesielt når Norge er på vei inn i en tid med enda tydeligere kunnskaps-
og tjenesteøkonomi og i en tid hvor mange bedrifter må omstilles
og utvikle nye produkter for å overleve.
Disse medlemmer ønsker å styrke
Skattefunn-ordningen utover regjeringens forslag, og ønsker å øke
grensen for egenutført FoU til 8 mill. kroner og ekstern FoU til
12 mill. kroner, fjerne regelen om maksimal timesats på 530 kroner
og fjerne reglene om at kostnader ved personale og indirekte kostnader
for antall timer for egne ansatte er begrenset til maksimalt 1 850 timer
pr. år, samt å etablere en ordning som indeksregulerer beløpene
for henholdsvis egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert
år.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen har signalisert forbedringer i Skattefunn-ordningen
med «om lag 100 mill. kroner», men at bedringene ikke skal få effekt
før i 2014 og heller ikke bli konkretisert før ved budsjettfremleggelsen
til høsten. Disse medlemmer finner dette bemerkelsesverdig
og ser det som et forsøk fra regjeringen på å skape store forventninger
på et område der deres forslag og tiltak utelukkende har hatt innstrammende
hensikter gjennom de 8 år regjeringen har sittet ved makten. Disse medlemmer merker
seg at mens regjeringens varslede bedring er anslått til 100 mill.
kroner, hadde innstrammingene som den samme regjeringen gjennomførte
i 2007 et proveny på 150 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår betydelig
mer omfattende forbedringer i Skattefunn-ordningen.
Disse medlemmer viser til forslag
i Innst. 470 S (2012–2013) om gjeninnføring av tilskuddsordning
for ulønnet arbeid som ikke omfattes av Skattefunn.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 16-40 annet ledd bokstav a og b skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom
de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a. Skattyters
kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset
til 8 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges
forskningsråd.
b. Skattyters kostnader til forsknings-
og utviklingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent
av Norges forskningsråd, begrenset til 12 mill. kroner i inntektsåret.
Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag
etter bokstav a og b skal ikke overstige 12 mill. kroner i inntektsåret.
§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
et politisk skifte i skattepolitikken – et grønt skatteskifte hvor
beskatningen vris fra skatt på arbeid til skatt på forbruk og miljøskadelig
adferd. Med Venstres skattepolitikk blir det mer lønnsomt å arbeide
og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser, og mindre lønnsomt
med forbruk og forurensning. En slik grønn skattepolitikk er derfor
både framtidsrettet, bra for miljøet og bra for næringslivet. Ifølge
svar på spørsmål fra Venstre, anslår departementet i samarbeid med Norges
forskningsråd at om lag 10 pst. av utgiftene til Skattefunn kan
relateres til miljø, klima og energieffektivisering. Dette
medlem ønsker å styrke denne innsatsen, og vil innføre et ekstra
tilleggskriterium i Skattefunn hvor det gis adgang til å utgiftsføre
ytterligere 2 mill. kroner utover det som er angitt i § 16-40 annet
ledd bokstav a og 4 mill. kroner utover det som er angitt i § 16-40
annet ledd bokstav b for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
c. Skattyters
kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt vedrørende
klima, miljø eller energieffektivisering begrenset til 10 mill. kroner,
eller 14 mill. kroner for tilsvarende prosjekt utført av forskningsinstitusjon
godkjent av Norges forskningsråd. Prosjektet må være godkjent av
Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter denne bestemmelse
skal ikke overstige 14 mill. kroner i inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo fjerning av arveavgiften
i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013. Disse
medlemmer mener fortsatt dette er et fornuftig grep, men
tar ikke denne omkampen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til disse medlemmers forslag i Innst. 480 S (2012–2013)
om fjerning av trinn 1 og halvering av arveavgiften, som et første
skritt på veien mot fjerning av arveavgiften.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til de mange utfordringer som arveavgiften gir for små og mellomstore
bedrifter. Dette medlem viser til at dette er avgift
på aktiva som tidligere har vært fullt ut beskattet gjennom flere
generasjoner, enten det er næringsbygg, hytter, biler eller løsøre,
kontanter og verdipapirer. Dette medlem mener på
prinsipielt grunnlag det er feil å beskatte eierandeler til døde
mennesker en gang til. I tillegg fører arveavgiften med seg unødig
byråkrati i forbindelse med arveplanlegging, juridisk bistand samt
arbeid for allerede travle ligningsansatte. Dette medlem ønsker
å forenkle arveoppgjørene og ønsker derfor å fjerne arveavgiften
for både næringslivet og for privatpersoner.
Dette medlem vil avskaffe arveavgiften
i sin helhet og fremmer på den bakgrunn følgende forslag:
«I
Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse
gaver oppheves.
II
Denne loven trer i kraft straks og med virkning for
arv og gave hvor rådigheten, jf. andre til sjette ledd, ansees ervervet
av arve- og gavemottaker 1. juli 2013 eller senere.
Hvis ikke annet følger av arvelaters eller givers bestemmelse
eller av reglene i femte og sjette ledd, ansees rådigheten ervervet
slik:
a) Over arvemidler
som ikke har vært under offentlig skifte: ved arvelaters død.
b) Over midler som har vært behandlet av
tingretten: når de utloddes eller utleveres uten utlodning eller
boet tilbakeleveres, med mindre et høyere avgiftsgrunnlag har vært
lagt til grunn ved tidligere avgiftsfastsettelse, jf. bokstav a,
og fristen for å påklage den tidligere verdsettelse er utløpt ved
åpningen av offentlig skifte, jf. §§ 35 og 37.
c) Over forsvunnet persons midler som ikke
undergis offentlig skifte: når dødsformodningsdagen er endelig fastsatt
i henhold til lov om forsvunne personer mv. av 23. mars 1961 § 8,
jf. samme lov §§ 1 og 12.
d) Over gavemidler: når gaven i henhold
til § 2 tredje ledd ansees ytet.
Bestemmelsene under a–d foran medfører ikke at
rådigheten ansees ervervet så lenge gjenlevende ektefelle beholder
midlene i uskiftet bo i henhold til lov, testament eller samtykke
fra førstavdødes arvinger.
Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervet sees
det bort fra arvelaters eller givers bestemmelse om at midlene skal
behandles som umyndiges midler eller være undergitt lignende rådighetsinnskrenkning.
Rådigheten over midler som består i inntektsnytelse
(livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift mv.),
ansees i sin helhet å være ervervet ved første termins forfall eller
ved bruksrettens inntreden. Når det er forbundet med særlige vansker
å fastsette kapitalverdien av inntektsnytelsen, og når avgiftsmyndigheten finner
det hensiktsmessig av andre grunner, kan rådigheten ansees ervervet
etterskuddsvis for hvert enkelt års verdi av inntektsnytelsen.
Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikke kan
kreves gjenkjøpt, og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig
av en betingelse, ansees rådigheten over midlene ikke ervervet før betingelsen
er inntrådt. Rådigheten over livsforsikringspoliser som ikke kan
kreves gjenkjøpt, ansees heller ikke å være ervervet, så lenge det
er uvisst hvilken form eller størrelse selskapets ytelser vil få.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at staten
hvert år får inntekter av at såkalt herreløs arv tilfaller statskassen.
I mange andre land finnes det ordninger med at denne typen arv tilfaller
frivillige organisasjoner.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 470 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. gjøres
følgende endring:
§ 46 skal lyde:
Har arvelataren ikkje slektningar eller ektemake som
arvar han, og har han ikkje gjort testament om arven, går arven
til frivillige organisasjonar etter nærare reglar fastsett av kongen.
II
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver gjøres følgende endring:
§ 4 femte ledd skal lyde:
Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav b)
og § 2 annet ledd, til juridisk person med allmennyttig formål er
unntatt fra avgiftsplikt. Det samme gjelder arv etter arveloven
§ 46. Utdeling av midler fra institusjon eller organisasjon som har
mottatt avgiftsfri arv eller gave etter reglene i dette ledd til
noen som er fortrinnsberettiget på grunn av slektskap, regnes som
arv eller gave direkte fra giveren eller arvelateren. Avgiftsfrihet
etter dette ledd gis ikke hvis giver eller arvelater har gitt bestemmelse
om bruk av arve- eller gavemidlene som ikke faller inn under et
allmennyttig formål. Departementet kan i forskrift gi regler til
utfylling og gjennomføring av reglene i dette ledd, herunder gi
regler om krav til vedtekter, regnskap og revisjon.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks.
Endringen av arveavgiftsloven § 4 gjelder likevel med virkning for
arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går
over 1. juli 2013 eller senere.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. 480 S (2012–2013). der disse medlemmer foreslår
fjerning av arbeidsgiveravgift for alle lærlinger fra 1. juli 2013.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til de store utfordringer konkurranseutsatt næringsliv har, og prognoser
om økt arbeidsledighet, redusert oppdragsmengde og lavere lønnsomhet. Dette
medlem er opptatt av å legge forholdene til rette for at
bedrifter ikke velger bort inntak av nye lærlinger i denne situasjonen.
Det er viktig å sikre trygghet for praktiske yrker, og at fremtidige
elever har tillit til at de får lærlingplass når de trenger det.
Det er også slik at manglende lærlingplasser medfører økte kostnader for
fylkeskommunene som da må opprette ordinær undervisning som kompensasjon. Dette medlem vil
også understreke viktigheten av at det offentlige øker antall lærlinger. Dette medlem viser
videre til at det er svært mange som denne høsten står uten lærlingplass,
og at det tafatte svaret fra enkelte regjeringspartier er at lærlingplass
skal lovfestes. Dette medlem har ingen tro på å lovfeste
en plass som bedrifter ikke kan tilby – ei heller lovfestes å tilby
– men heller å stimulere bedriftene til å ta inn lærlinger ved bruk
av varige skatteinsentiver og ved å øke lærlingtilskuddet slik dette
medlem også foreslår i Innst. 2 S (2012–2013).
Dette medlem foreslår derfor
at arbeidsgiveravgiften fjernes for nye lærlinger med virkning fra
1. januar 2013.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for
lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift
til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, når lærlingen tiltrer 1. juli
2013 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende
ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. juli 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre er
spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere
og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem ønsker
et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter
egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av
hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende
og flere små bedrifter.
Dette medlem viser til at Venstre
gjennomførte høsten 2010 nær 1 000 bedriftsbesøk. Tilbakemeldingene
fra bedriftsledere og ansatte er at det er spesielt to ting de er
opptatt av. Det første er en kraftig reduksjon i skjemaveldet, og det
andre er å gjøre det enklere (og billigere) å ansette flere, spesielt
i oppstartsfasen. Svært mange peker på at en reduksjon i arbeidsgiveravgiften
ville være et svært velegnet virkemiddel. Dette medlem foreslår
derfor å innføre en ordning der det ikke betales arbeidsgiveravgiften for
ansatte i nystartede bedrifter med inntil fem ansatte i de tre første
årene etter første gangs registrering av bedriften/virksomheten.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
For nyetablerte foretak med færre enn fem ansatte,
skal det ikke betales arbeidsgiveravgift som ellers følger av gjeldende
regler og satser i etableringsåret og de to påfølgende årene.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for virksomheter som registreres for første gang 1. januar 2013
eller senere og med virkning for lønn mv. som opptjenes fra og med
1. juli 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen
av arbeidet som utføres av de frivillige organisasjonene. Frivillig
sektor har en stor samfunnsmessig verdi. Det er viktig å stimulere til
aktivitet i de mange små lag og foreninger gjennom å fjerne byråkratiske
barrierer for de som ikke har fast ansatte i en administrasjon. Disse
medlemmer vil derfor heve grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt
i enkeltforeninger til 500 000 kroner totalt og 50 000 kroner pr.
ansatt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom
institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp
til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000
kroner per ansatt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre foreslår en
omlegging, fornying og forenkling av merverdiavgiftsregelverket.
Konkret foreslår dette medlem at økologiske produkter,
frukt og grønt fritas for merverdiavgift. Det betyr en kraftig stimulans
mot et sunnere kosthold og et mer miljøvennlig landbruk. Videre
innebærer endringen at redusert sats på matvarer (i dag 15 pst.)
oppheves og at den generelle merverdiavgiftssatsen reduseres med
ett prosentpoeng til 24 pst. Samlet vil dette innebære en avgiftslette for
privatpersoner, organisasjoner og virksomheter som ikke er merverdiavgiftsregistrert, på
ca. 1,5 mrd. kroner årlig.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 5-1 annet ledd skal lyde:
Loven §§ 5-3 til 5-11 gjelder i den utstrekning det
følger av Stortingets vedtak om merverdiavgift at det skal beregnes
merverdiavgift med redusert sats.
§ 5-2 oppheves.
Ny § 6-16 a skal lyde:
§ 6-16 a Frukt og grønnsaker
Ny § 6-16 b skal lyde:
§ 6-16 b Økologiske matvarer
§ 7-1 skal lyde:
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel
av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18,
§§ 6-1 til 6-3, § 6-6 første ledd, § 6-15 og § 6-16a-b.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. juli
2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til et politisk ønske om å konvertere bilparken
til mer miljøvennlige biler generelt, samt at flere skal kjøpe og
bruke elbiler. Disse medlemmer mener at utviklingen
går for tregt og ønsker derfor å legge forholdene til rette for
at det skal bli enda billigere å bruke elbiler.
Disse medlemmer foreslår på denne
bakgrunn at det innføres fritak for merverdiavgift ved kjøp og leasing
av batteri til elbil og ved leasing av elbiler.
Disse medlemmer fremmer på den
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 6-6 første ledd skal lyde:
(1) Omsetning og leasing av kjøretøy som bare bruker
elektrisitet til fremdrift, er fritatt for merverdiavgift. Fritaket
gjelder bare kjøretøy som omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift
§ 5 første ledd bokstav i og som er registreringspliktige etter
vegtrafikkloven.
§ 6-6 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Omsetning og leasing av batteri til kjøretøy som
nevnt i første ledd, er fritatt for merverdiavgift.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. juli
2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at Stortinget i 2001 endret merverdiavgiftsloven
slik at virksomheter med omsetning som ikke overstiger 1 mill. kroner
i løpet av et kalenderår, kunne sende inn omsetningsoppgaver årlig
i stedet for annenhver måned. Det ble den gang lagt vekt på at det
var et forenklingstiltak. Det er bred enighet om at en i Norge trenger
ytterligere forenklingstiltak, og en økning av denne grensen er
etter disse medlemmers syn et viktig og bra tiltak. Disse medlemmer viser
derfor til Dokument 8:102 L (2010–2011) fra Borghild Tenden og Trine
Skei Grande hvor det ble foreslått å øke denne grensen til 2 mill.
kroner og gjøre om regelverket slik at det ble en tilnærmet rett
for alle virksomheter som kom under en slik omsetning å få rett
til årlig omsetningsoppgave.
Ved behandling av forslaget i Stortinget 19. mai 2013
viste flertallet (regjeringspartiene) til at en heving vil ha budsjettmessig
virkning, og disse mener prinsipielt at forslag om denne type endringer
i størst mulig grad bør behandles i den ordinære budsjettprosessen.
Disse medlemmer fremmer derfor
forslaget på nytt og regner med bred støtte da forslaget både er
et godt og målrettet forenklingsforslag som har en begrenset provenyeffekt
all den tid det kun dreier seg om noen måneders forsinkelse for
når merverdiavgiftsoppgjør finner sted, og at det i beste fall dreier
seg om et lite rentetap for staten.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endring:
§ 15-3 første ledd skal lyde:
(1) Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning
og uttak i løpet av et kalenderår ikke overstiger 2 mill. kroner,
merverdiavgift ikke medregnet, kan skattekontoret samtykke i at
omsetningsoppgave skal leveres en gang i året. Oppgaveterminen er kalenderåret.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. juli
2013.»
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
å styrke frivillige organisasjoner på en rekke områder. Som et ledd
i en slik målrettet styrking vil dette medlem heve registreringsgrensen
for allmennyttige og veldedige organisasjoner for registrering i
merverdiavgiftsregisteret. I dag er beløpsgrensen for disse 140 000
kroner i avgiftspliktig omsetning i en 12-månedersperiode. Dette
medlem vil heve denne grensen til 500 000 kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endring:
§ 2-1 første ledd annet punktum skal lyde:
For veldedige og allmennyttige institusjoner
og organisasjoner er beløpsgrensen 500 000 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. juli
2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at selvstendig næringsdrivende foreldre i dag ikke har rett
til omsorgspenger. Ordinære arbeidstakere med funksjonshemmede og
kronisk syke barn har, i tillegg til retten til ordinære omsorgspenger,
rett til ekstra omsorgspenger ut over 10 dager per kalenderår. Disse
medlemmer mener det er spesielt uheldig at selvstendig næringsdrivende
med funksjonshemmede eller kronisk syke barn ikke har mulighet til
å være hjemme med syke barn uten at det i verste fall kan gå svært
hardt ut over familiens privatøkonomi. Disse medlemmer foreslår derfor
å utvide retten til omsorgspenger fra folketrygden for selvstendig
næringsdrivende foreldre med kronisk syke eller funksjonshemmede
barn, slik at folketrygden dekker utgifter til omsorgslønn fra og
med 11. fraværsdag på lik linje med ordinære arbeidstakere.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller
selvstendig næringsdrivende som har omsorg for barn, ytes
det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet
a. på grunn
av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller
i helseinstitusjon,
b. fordi den som har det daglige barnetilsynet
er syk,
c. fordi den som har det daglige barnetilsynet
er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger
et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon,
eller
d. fordi barnet på grunn av sykdom trenger
oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller
pleietrengende den aktuelle dagen.
§ 9-6 sjuende ledd blir nytt åttende ledd. Sjuende ledd
skal lyde:
Reglene i denne paragrafen
gjelder tilsvarende for selvstendig næringsdrivende, men slik at
det ved beregningen av antall dager med omsorgspenger gjøres fratrekk
med ti dager.
§ 9-7 første ledd skal lyde:
For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger
fra arbeidsgiveren, må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres
med egenmelding eller legeerklæring. For at
selvstendig næringsdrivende skal få rett til omsorgspenger, må barnets
eller barnepasserens sykdom dokumenteres med legeerklæring.
§ 9-9 første og annet skal lyde:
Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren
har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9-2 jf. § 8-2)
i til sammen minst fire uker umiddelbart før fraværet, men ikke
har rett til omsorgspenger fra en arbeidsgiver. Til
selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger.
Omsorgspenger beregnes etter de samme bestemmelsene
som sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Til
selvstendig næringsdrivende ytes omsorgspenger med 100 pst. av grunnlaget inntil
seks ganger grunnbeløpet.
II
Endringene under punkt I trer i kraft straks
med virkning fra 1. juli 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
en fremtidsrettet næringspolitikk. Dette medlem vil
derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis bedre sosiale rettigheter.
En rekke gründere og entreprenører starter i det små med egen virksomhet.
Det er derfor behov for at denne gruppen likestilles med hensyn
til trygderettigheter, spesielt knyttet til sykdom hos egne barn.
En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette
for at flere kvinner vil starte arbeidsplass for seg selv og andre.
Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter
er i dag 65 pst. ved omsorg for små barn når det gjelder rett til
sykepenger og pleie- og omsorgspenger. For å få full godtgjørelse
i permisjonstiden i dag må selvstendig næringsdrivende tegne egne
forsikringer, forsikringer som er forholdsvis kostbare og medfører
en belastning som svekker rekrutteringen til slik virksomhet. Dette
medlem mener at dagens trygdeordninger for denne gruppen
ikke legger til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet. Dette
medlem viser til at selvstendig næringsdrivende fra og med
1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden
med 100 pst. dekning (inntil 6 G), riktignok finansiert gjennom
økt trygdeavgift for den samme gruppen.
Dette medlem mener at selvstendig
næringsdrivende, i tillegg til de rettigheter som er gjeldende fra
1. juli 2013, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, skal
gis rett til:
a) 100 pst.
dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)
b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra
1. dag (inntil 6 G)
c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger
(inntil 6 G).
Dette medlem vil videre likestille
selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere når det gjelder
rett til sykepenger. Som et ledd i en forpliktende opptrappingsplan
mot full likestilling foreslår dette medlem at det gis rett til
80 pst. dekning av sykepenger fra 17. dag. I dag er dekningsgraden
65 pst.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 8-34 første ledd skal lyde:
Til en selvstendig næringsdrivende ytes det sykepenger
med 80 pst. av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10 og 8-35.
§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt
på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller
omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal
trygden dekke sykepenger med 100 pst. fra første sykmeldingsdag.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde
og femte ledd.
§ 8-36 første ledd skal lyde:
En selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger
med 80 pst. av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag. En selvstendig
næringsdrivende kan mot særskilt premie tegne forsikring som kan
omfatte sykepenger med 100 pst. av sykepengegrunnlaget fra første
sykedag.
§ 9-5 første ledd, innledningen, skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende
som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller
hun er borte fra arbeidet.
§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:
For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger
fra første dag med 100 pst. av sykepengegrunnlaget.
§ 9-16 andre ledd skal lyde:
Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget
som gjelder ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil
ikke få redusert prosent ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen
etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning
fra 1. juli 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre er
spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere
og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem ønsker
et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter
egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av
hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende
og flere små bedrifter.
Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative reviderte budsjett for 2013 derfor er foreslått
en rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse
bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter
og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside. I
tillegg ønsker dette medlem å bedre pensjonsordningene
for selvstendig næringsdrivende og enkeltpersonforetak og foreslår
derfor å øke den årlige grensen for innskudd fra 4 til 6 pst. i
innskuddspensjonsordningen for disse gruppene.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endring:
§ 2-3 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Årlig innskudd til ordning som nevnt i første
og annet punktum kan ikke overstige 6 pst. av vedkommende persons
samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse
til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap eller lønn
mellom 1 og 12 G.
II
Endringen under I trer i kraft straks.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre prioriterer å styrke kunnskapsformidlingen i
skolen fremfor gratis frukt og grønt. Disse medlemmer mener
mat er et primæransvar for foreldrene. Der det er behov for ordninger
ved den enkelte skole, bør dette skje i et samarbeid med foreldre
og kommunen.
Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag
i Innst. 470 S (2012–2013).
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa gjøres følgende endring:
Opplæringslova § 13-5 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra 1. juli 2013.
III
Stortinget ber regjeringen oppheve § 18-2 i tilhørende
forskrift.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II i St.prp.
nr. 1 (2005–2006) foreslo forenklinger i lønnsgarantiregelverket
fra 1. januar 2006. Forenklingene var bl.a. utvidelse med hensyn
til kravets forfallstid, slik at krav forfalt inntil 12 måneder
før fristdagen gis dekning, men samtidig innsnevres unntaksbestemmelsen
ved at adgang til å gi dekning lenger tilbake i tid enn dette bare
foreslås å gjelde arbeidstakere som har tatt rettslig skritt for
å få fastslått lønnskravet. Videre ble det foreslått innskrenkning
av opptjeningstid for feriepengekrav ved at feriepenger dekkes samme
år som fristdagen (vanligvis konkursåret) og foregående år. Disse
forslagene ble reversert i forbindelse med regjeringsskiftet høsten
2005.
Forenklingene ble den gang samlet sett beregnet til
å gi en årlig innsparing på ca. 93,4 mill. kroner (s. 236 i St.prp.
nr. 1 for 2006). Provenyeffekten av forenklingsforslagene fra regjeringen
Bondevik II anslås nå å kunne gi en helårseffekt på om lag 160 mill.
kroner. Tiden fra konkurs oppstår til utbetalinger kan finne sted
er fortsatt om lag 6 måneder. Provenyeffekten for 2013 av disse forenklingene
er derfor svært begrenset når virkningstidspunktet settes til 1. juli
2013.
Disse medlemmer mener at disse
forenklingene både er logiske og fornuftige.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
gjøres følgende endringer:
§ 1 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for feriepenger som er opptjent
i samme år som fristdagen og det foregående år.
§ 1 tredje ledd nytt sjette punktum skal lyde:
For krav opptjent etter konkursåpning, gis det kun
dekning for én måned regnet fra konkursåpningstidspunktet.
§ 1 tredje ledd nytt syvende punktum skal lyde:
Renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkostninger
som relaterer seg til krav som dekkes etter annet og tredje punktum,
er dekningsberettiget over lønnsgarantien.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra 1. juli 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei
Grande og Borghild Tenden om tiltak som fremmer reell kjønnslikestilling
i Norge (Dokument 8:69 S (2012–2013)). Dette medlem mener
tiden nå er overmoden for å omskape kunnskap til konkrete tiltak
som fremmer reell likestilling. Dette medlem viser
til at Norge er blant de OECD-landene som har det mest kjønnsdelte
arbeidsmarkedet. Dette medlem mener dette er uheldig
og vil understreke at arbeidslivet er en viktig arena for å gjennomføre
reell likestilling. Dette medlem vil vise til at
det fortsatt er vanskeligere for unge kvinner å få jobb enn unge
menn og viser til at det er under ett år siden Likestillingsombudet
meldte at unge kvinner som planlegger å få barn stiller svakere i
jobbkøen. Dette medlem har registrert at enkelte
anbefaler kvinner å få barn før de går inn i arbeidslivet, men dette
medlem mener en slik tankegang er håpløs gammeldags og vil
i stedet beholde pappaperm og iverksette tiltak slik at ikke arbeidsgivere
blir belastet unødig når en ung kvinne blir gravid. Dette
medlem vil derfor frita arbeidsgiver for ansvar for sykepenger (arbeidsgiverperioden)
for kvinner ved svangerskap.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 8-20 overskriften skal lyde:
Fritak for arbeidsgiveransvar for gravid arbeidstaker
og ved risiko for særlig stort sykefravær.
§ 8-20 andre ledd skal lyde:
Trygden yter sykepenger til gravid arbeidstaker også
i arbeidsgiverperiode, se § 8-19.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning
fra 1. juli 2013.»