I eingongsavgifta for nye bilar er det gitt
ei særlig lemping i avgifta for hybridbilar (bilar som nyttar både
elektromotor og forbrenningsmotor) ved at vekta av elektromotor
og batteri, samt effekten frå elektromotoren ikkje er med i berekningsgrunnlaget.
Praktiske årsaker gjer at frådraget for vekta av elektromotor og
batteri er satt til 10 pst. av vekta på hybridbilen.
Dagens frådrag på 10 pst. av vekta på hybridbilar er
nok svært gunstig for dei aller fleste vanlege hybridbilar. Departementet
sin gjennomgang tyder på at vanlege hybridbilar i gjennomsnitt er omtrent
5 pst. tyngre enn tilsvarande bilar med berre forbrenningsmotor.
Regjeringa vil likevel ikkje foreslå endringar i regelverket for
vanlege hybridbilar.
Ladbare hybridbilar, det vil seie hybridbilar
som kan ladast frå straumnettet, har dei same fordelane i eingongsavgifta
som vanlege hybridbilar. Ladbare hybridbilar har ofte større og
tyngre batteri enn vanlege hybridbilar, men får det same vektfrådraget
på 10 pst. som vanlege hybridbilar. Det er foreløpig få ladbare
hybridbilar på den norske marknaden. Det er derfor vanskeleg å samanlikne
vekta på desse med vekta på bilar med berre forbrenningsmotor. At
dei ladbare hybridbilane ofte har tyngre batteri enn vanlege hybridbilar,
talar likevel isolert sett for eit auka frådrag for dei ladbare
hybridbilane.
Regjeringa har sett ambisiøse mål i Klimameldinga
(Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk). Det er mellom anna
sett eit mål om at gjennomsnittleg CO2-utslepp
frå nye personbilar ikkje skal overstige 85 g/km i 2020. For å motivere
til val av ladbare hybridbilar, som oftast har svært låge utslepp,
vil regjeringa auke vektfrådraget for dei ladbare hybridbilane til
15 pst. frå 1. juli 2013. Endringa blir gjennomført i forskrift.
Forslaget inneber at eingongsavgifta for dei
ladbare hybridbilane på marknaden no vil bli mellom 3 000 og 20 000
kroner lågare. Nokre ladbare hybridbilar kjem ned i den lågaste
eingongsavgifta på omtrent 3 600 kroner. Departementet reknar med
at endringa vil gi eit provenytap på omtrent 10 mill. kroner påløpt
og 8 mill. kroner bokført i 2013. Dette utgjer 20 mill. kroner i
heilårsverknad. Provenytapet kan bli større over tid dersom slike
bilar får ein større del av marknaden.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiets medlemmer av Stortingets transport- og kommunikasjonskomité
tok opp problemstillingen knyttet til avgiftsbelegging av plug-in
hybrider og andre nullutslippsbiler i forbindelse med statsbudsjettet
for 2011, jf. Innst. 13 S (2010–2011). Disse medlemmer vil
også vise til spørsmål 234 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets
fraksjon av 6. oktober 2010, der det i svaret kom frem at plug-in
hybridbiler vil få samme avgiftsbehandling som andre hybridbiler med
dagens regler og regjeringens budsjettforslag for 2011. Disse
medlemmer mener at det er bra at regjeringen nå endelig
begynner å ta problemstillingen på alvor, og støtter forslaget om
å øke vektfradraget for ladbare hybridbiler til 15 pst.
Disse medlemmer viser til at
engangsavgiften i Prop. 1 LS (2012–2013) Skatter, avgifter og toll
begrunnes med at «engangsavgiftens hovedmål er å skaffe staten inntekter». Disse
medlemmer mener at bilrelaterte avgifter bør reduseres,
og i langt større grad brukes til investeringer, drift og vedlikehold
av veibasert infrastruktur. Som følge av et høyt avgiftsnivå er
nye biler for dyre i Norge. Dette gjør at bilparken i Norge forblir
eldre enn den burde være, og at bilene nordmenn kjører rundt i ikke
er så sikre og miljøvennlige som de burde ha vært. I Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013 ble engangsavgiften redusert gjennom
å redusere effektkomponenten med 25 pst.