Formålet med statens eierskap i Statkraft SF (Statkraft)
er blant annet å ivareta kontrollen med vannressursene og naturmiljøet.
Statens eierskap skal sikre at statens investerte kapital oppnår
høyest mulig avkastning på lang sikt, og at avkastningen og inntektene
fra norsk vannkraft kommer fellesskapet til gode. Riksrevisjonen
rapporterte i Dokument 3:2 (2011–2012) at overskuddet til Statkraft
i perioden 2006–2010 i hovedsak er knyttet til norsk vannkraft. En
vesentlig del av dette overskuddet har i de siste årene blitt investert
i ny virksomhet i andre land og andre produksjonsformer. Med enkelte unntak
har avkastningen på disse investeringene vært lav eller negativ,
noe som blant annet har sammenheng med at den nye virksomheten er
i en tidlig fase. Kontroll- og konstitusjonskomiteen var i sin behandling
av saken, jf. Innst. 255 S (2011–2012), enig i Riksrevisjonens vurdering om
at det er behov for å følge opp disse investeringene, i samsvar
med målet om at avkastningen skal komme fellesskapet til gode.
Undersøkelsen viste videre at Nærings- og handelsdepartementet
har hatt begrenset informasjon om lønnsomheten på enkeltområder
av Statkrafts investeringer, og at det gjennomgående er Statkraft
selv som velger hvilken informasjon som formidles til departementet. Komiteen
fant dette bekymringsfullt og vurderte at departementet mer aktivt
burde ha etterspurt informasjon som kunne ha gjort det i stand til
å vurdere om sentrale mål med statens eierskap ble oppnådd.
Nærings- og handelsdepartementet har i brev
til Riksrevisjonen av 30. april 2013 redegjort for hvilke endringer
og tiltak som er iverksatt for å følge opp kontrollens funn og komiteens merknader.
Riksrevisjonen har merket seg at lønnsomheten
i Statkraft fortsatt er knyttet til nordisk vannkraftvirksomhet,
mens den internasjonale virksomheten utenfor Norden har hatt lav
eller negativ avkastning i både 2011 og 2012. Riksrevisjonen ser
positivt på at departementet i økt grad følger opp at Statkraft
oppfyller sitt formål, og forutsetter at departementet utover utvidede kvartalsmøter
også har etablert rutiner som sikrer at tilstrekkelig og relevant
informasjon fra selskapet tilflyter departementet.
Saken følges opp gjennom en igangsatt undersøkelse
av Statkrafts utenlandsinvesteringer.
I Dokument 3:2 (2011–2012) rapporterte Riksrevisjonen
funn fra sin undersøkelse av den økonomiske utviklingen i Mesta
AS (Mesta), Baneservice AS (Baneservice) og Secora AS (Secora).
Aksjeselskapene ble utskilt fra henholdsvis Statens vegvesen, Jernbaneverket
og Kystverket og er kategorisert som selskaper med forretningsmessige
mål. Hovedmålet med statens eierskap er å sikre at statens investerte
kapital oppnår høyest mulig avkastning på lang sikt, og å legge
til rette for at selskapet skal kunne ha en god industriell utvikling.
Undersøkelsen viste imidlertid at selskapene ikke hadde hatt en tilfredsstillende
avkastning i perioden 2001–2010. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
ga uttrykk for at et selskap som Mesta må gå med overskudd, og at
Mesta i tiden som kommer, fortsatt må øke sin konkurranseevne for
å oppnå en tilfredsstillende avkastning, jf. Innst. 255 S (2011–2012).
I tillegg forutsatte komiteen at det videre arbeidet med å sikre
statens investerte kapital blir løpende ivaretatt og fulgt opp av
departementet.
Nærings- og handelsdepartementet har i brev
til Riksrevisjonen av 30. april 2013 redegjort for hvilke endringer
og tiltak som er iverksatt for å følge opp kontrollens funn og komiteens merknader.
Riksrevisjonen har merket seg de gjennomførte og
planlagte tiltakene som departementet har initiert for å bedre lønnsomheten
i Mesta. God lønnsomhet krever et kontinuerlig forbedringsarbeid,
og Riksrevisjonen forutsetter at departementet har tilstrekkelig
oppmerksomhet rettet mot dette arbeidet også i årene framover.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.