5.1 Innledning

De regionale helseforetakene har et lovpålagt ansvar for å skaffe befolkningen i sin region nødvendige spesialisthelsetjenester. Siden de regionale helseforetakene ikke selv produserer helsetjenester, blir ansvaret oppfylt enten gjennom helseforetak de eier selv, eller gjennom avtaler med private aktører.

Midler til å oppfylle ansvaret overfor befolkningen i sin region får de regionale helseforetakene gjennom årlige bevilgninger fra Stortinget via Helse- og omsorgsdepartementet. De regionale helseforetakene mottar både en basisbevilgning og aktivitetsbaserte tilskudd. Basisbevilgningen skal dekke alle typer kostnader i helseforetakene, inklusiv investeringskostnader. De regionale helseforetakene videreformidler sin del av de årlige bevilgningene til egne underliggende helseforetak og stiller årlige styringskrav om blant annet økonomi og aktivitet til helseforetakene.

Det framgår av Riksrevisjonens undersøkelse om økonomistyring i helseforetakene at de regionale helseforetakene kan bli bedre til å ivareta bestillerrollen overfor helseforetakene ved blant annet å tilpasse de nasjonale målene knyttet til behandlingsaktivitet til hvert helseforetak, tilpasse kravene i oppdragsdokumentene til regionens strategiske utfordringer og i større grad operasjonalisere kravene fra eier. Videre framgår det at vilkår gitt i oppdragsdokumenter og krav i foretaksmøter var dårlig koordinert med helseforetakenes plan- og budsjettprosesser.

Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere de regionale helseforetakenes eierskapsutøvelse innen aktivitet og økonomi overfor underliggende helseforetak i perioden 2010–2012. Formålet er belyst gjennom følgende problemstillinger:

• 1. Hvordan fastsetter det enkelte regionale helseforetak krav til aktivitet og økonomi for underliggende helseforetak?

• • a) Hvilke prosesser har det enkelte regionale helseforetak for å fastsette årlige krav for helseforetakene?

  • b) I hvilken grad er det enkelte styret involvert i prosessene?

• 2. I hvilken grad er det enkelte regionale helseforetaks eierskapsutøvelse tilpasset helseforetakenes egenart og risiko?

Riksrevisjonens dokument redegjør nærmere for gjennomføringen av undersøkelsen og oppsummerer funnene.

Riksrevisjonen har lagt saken fram for Helse- og omsorgsdepartementet, og statsrådens svarbrev av 9. oktober 2013 er inntatt i Riksrevisjonens dokument.

5.2 Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen legger til grunn at utgangspunktet for RHF-enes eierstyring må være statens eierskapsprinsipper og at styring, oppfølging og kontroll skal tilpasses helseforetakenes egenart, risiko og vesentlighet. Helseforetakene har ulike forutsetninger for å nå de nasjonale aktivitetskravene, og uten individuell tilpasning av aktivitetskravene er det en iboende risiko for at helsetjenestene ikke blir likeverdige. Etter Riksrevisjonens vurdering må alle RHF-ene inkludere helseforetakenes ulike forutsetninger når de fastsetter de årlige aktivitetskravene.

Riksrevisjonen har merket seg at Helse Sør-Øst ifølge departementet har tilpasset styringen ut fra helseforetakenes risiko, og ikke primært følger opp på risiko som angår foretaksgruppens samlede resultat. Riksrevisjonen vil imidlertid påpeke at selv om administrasjonen mottar informasjon om risiko ved det enkelte helseforetak, er det bare betydelig avvik som kan påvirke foretaksgruppens samlede resultater som forelegges styret. Slik det også går fram av Dokument 3:2 (2012–2013), påpeker Riksrevisjonen at styret skal ha en selvstendig oppfølging av risiko i foretakene.

Riksrevisjonen har merket seg at det i Helse Sør-Øst ikke skjer en forankring i styret av de årlige resultatkrav for underliggende helseforetak, og at det er administrasjonen i RHF-et som har dialogen med helseforetakene om resultatkrav og foretaksspesifikk risiko. Styret i Helse Sør-Øst RHF er det eneste styret som ikke fastsetter foretaksspesifikke resultatkrav, og som i stor grad overlater oppfølging av helseforetakene til egen administrasjon, og dermed har en mindre aktiv eierrolle. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av at RHF-styrene forvalter eierinteressene i de underliggende helseforetakene i samsvar med statens overordnede prinsipper for god eierstyring, herunder at eier setter resultatmål for selskapet, at styring, oppfølging og kontroll skal tilpasses selskapets egenart, risiko og vesentlighet og at tilsynsansvaret etter helseforetaksloven ivaretas.

5.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til at formålet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere de regionale helseforetakenes eierskapsutøvelse innen aktivitet og økonomi overfor underliggende helseforetak i perioden 2010–2012. Formålet er belyst gjennom følgende problemstillinger:

• 1. Hvordan fastsetter det enkelte regionale helseforetak krav til aktivitet og økonomi for underliggende helseforetak?

• • a) Hvilke prosesser har det enkelte regionale helseforetak for å fastsette årlige krav for helseforetakene?

  • b) I hvilken grad er det enkelte styret involvert i prosessene?

• 2. I hvilken grad er det enkelte regionale helseforetaks eierskapsutøvelse tilpasset helseforetakenes egenart og risiko?

Komiteen deler Riksrevisjonens oppfatning om at alle RHF-ene må inkludere de ulike helseforetakenes forutsetninger når de årlige aktivitetsmålene fastsettes.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har merket seg at Helse Sør-Øst ifølge departementet har tilpasset styringen ut fra helseforetakenes risiko, og ikke primært følger opp på risiko som angår foretaksgruppens samlede resultat.

Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen påpeker at selv om administrasjonen mottar informasjon om risiko ved det enkelte helseforetak, er det bare betydelig avvik som kan påvirke foretaksgruppens samlede resultater som forelegges styret. Slik det også går fram av Dokument 3:2 (2012–2013), påpeker Riksrevisjonen at styret skal ha en selvstendig oppfølging av risiko i foretakene.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen understreker viktigheten av at RHF-styrene forvalter eierinteressene i de underliggende helseforetakene i samsvar med statens overordnede prinsipper for god eierstyring, herunder at eier setter resultatmål for selskapet, at styring, oppfølging og kontroll skal tilpasses selskapets egenart, risiko og vesentlighet og at tilsynsansvaret etter helseforetaksloven ivaretas.