9.1 Sammendrag

Regnskapet for 2013 for Justis- og beredskapsdepartementet viser 31 725 mill. kroner i utgifter og 4 088 mill. kroner i inntekter. 862 mill. kroner er overført til neste år.

Departementet har ansvar for 18 virksomheter. I tillegg er Domstoladministrasjonen underlagt justisministerens parlamentariske ansvarsområde overfor Stortinget. Politidirektoratet har fått vesentlige merknader for 2013. Direktoratet har fått merknader hvert år siden 2009.

Riksrevisjonen har tidligere år hatt kritiske merknader til styring, framdrift og kostnadsutvikling av nødnettprosjektets trinn 1. Årets revisjon av nødnettprosjektets trinn 2 viser at det er utfordringer knyttet til feilretting og avklaring for hvordan Nødnett skal brukes. Samtidig understreker Riksrevisjonen at det i trinn 2 er gjennomført flere tiltak som har ført til bedre styring, kontroll og samordning av prosjektet.

Riksrevisjonen har gjennom flere år påpekt svakheter ved avstemming av gebyrinntekter og mangelfulle rutiner for anskaffelser i politiet. Revisjonen for 2013 viser en forbedring sammenliknet med tidligere år, men det er fortsatt risiko knyttet til disse områdene. Riksrevisjonen er kjent med at Politidirektoratet har satt i gang flere større reform- og utviklingsarbeider innenfor blant annet ikt, ledelse og organisering. Både 22. juli-kommisjonens rapport og politianalysen er en del av grunnlaget for de strategiske utviklingsprosjektene i politiet.

Riksrevisjonen har følgende merknader til Justis- og beredskapsdepartementet for 2013:

• Manglende enhetlig og helhetlig oppfølging av det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Dette omfatter manglende styringsinformasjon fra departementet og svakheter i politidistriktenes ivaretakelse av det kriminalitetsforebyggende arbeidet.

• Svakheter ved arbeidet i kriminalomsorgen med tilbakeføring av de innsatte. Dette omfatter manglende kartlegginger og dokumentasjon i kriminalomsorgen, mange bostedsløse og mangelfull oppfølging av innsatte med rusproblemer og få som får arbeid og utdanning.

• Ikke tilstrekkelig sikring av Sivilforsvarets operative evne. Dette omfatter blant annet manglende bemanning, lav øvingsmengde, at Sivilforsvaret mangler nødvendig materiell og personlig utrustning.

• Fortsatt utfordringer med den offentlige kontrollen av vaktvirksomheten

• Svakheter ved fylkesmannsembetenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.

• Fortsatt utfordringer med Nødnett.

Riksrevisjonen anbefaler at Justis- og beredskapsdepartementet vurderer følgende tiltak:

• sørge for et mer samordnet, helhetlig og strukturert arbeid med kriminalitetsforebygging, blant annet sikre relevant styringsinformasjon

• sikre at kriminalomsorgen koordinerer og tilrettelegger for andre etater og tjenester, innfører et enhetlig og helhetlig kartleggingssystem og bedrer dokumentasjonen av de innsatte

• sikre et operativt sivilforsvar, blant annet sikre nødvendig bemanning, øvelser, kompetanse og utstyr, vurdere behovet for å utarbeide et nytt estimat for nyinvesteringer og etterslep og utarbeide en tidsplan for å ivareta Sivilforsvarets materiellbehov

• sikre at det raskt opprettes et sentralt elektronisk register over godkjente vaktforetak, og at det utarbeides nye sentrale krav til opplæring av vektere

• sikre at oppfølgingen av fylkesmannsembetene bidrar til at de fylkesvise ROS-analysene har tilstrekkelig kvalitet, og at analysene er oppdaterte og forankret hos regionale beredskapsaktører

• sørge for å forbedre Nødnett, slik at kritiske og alvorlige feil blir rettet

9.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at departementet har ansvar for 18 virksomheter, i tillegg til at Domstoladministrasjonen er underlagt justisministerens parlamentariske ansvarsområde.

Politidirektoratet har fått vesentlige merknader for 2013. Riksrevisjonen er kritisk til at departementet i for liten grad har sikret en enhetlig og helhetlig oppfølging av det kriminalitetsforebyggende arbeidet og at dette fører til at politidistriktene i for liten grad arbeider strukturert og systematisk med kriminalitetsforebygging. Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at forebygging er et av de viktigste tiltakene innenfor kriminalitetsbekjempelse, og at økt innsats på feltet vil ha stor samfunnsmessig effekt. Fordi departementet og direktoratet ikke har utarbeidet relevante resultatindikatorer, blir det opp til hvert enkelt politidistrikt om de vil prioritere kriminalitetsforebyggende arbeid. Som en følge av dette blir det vanskelig for departementet og direktoratet å vurdere hvordan arbeidet med kriminalitetsforebygging blir utført og prioritert.

Komiteen har merket seg at Politidirektoratet har satt i gang flere større reform- og utviklingsarbeider innenfor blant annet ikt, ledelse og organisering, og at både 22. juli-kommisjonens rapport og politianalysen er en del av de strategiske utviklingsprosjektene i politiet.

Komiteen har videre merket seg at Riksrevisjonen er bekymret for at innsatte i norske fengsler ikke får de tjenestene de har krav på, og at dette kan føre til at løslatte ikke tilbakeføres til samfunnet i tråd med intensjonen i Innst. S. nr. 169 (2008–2009). Riksrevisjonen viser til at flere departementer har ansvar for å sikre bolig, helsehjelp, arbeid eller utdannelse, men at Justis- og beredskapsdepartementet har et overordnet ansvar for å samordne innsatsen slik at færre lovbrytere begår kriminelle handlinger etter endt soning.

Komiteen viser videre til de øvrige merknadene fra Riksrevisjonen og vil understreke behovet for at Riksrevisjonens anbefalinger følges opp av Justis- og beredskapsdepartementet.

Komiteen har ingen ytterligere merknader.