Regnskapet for 2013 for Helse- og omsorgsdepartementet
viser 146 421 mill. kroner i utgifter og 3 418 mill. kroner i inntekter.
334 mill. kroner er overført til neste år.
Departementet har ansvar for 12 virksomheter og
32 selskap. To av virksomhetene; Bioteknologinemnda og Pasientskadenemnda,
har fått vesentlige merknader for 2013. Ingen av disse fikk merknader
for årene 2009–2012.
Riksrevisjonen registrerer at det er en positiv
utvikling i ventetid for erstatningssaker på pasientskadeområdet
og at den totale saksbehandlingstiden er redusert fra 3,2 år til
2,9 år i løpet av 2013. Riksrevisjonen konstaterer at det er en betydelig
reduksjon i saksbehandlingstiden hos Norsk pasientskadeerstatning,
mens det fremdeles er en økning i saksbehandlingstiden hos Pasientskadenemnda.
Stortinget har understreket betydningen av informasjons-
og kommunikasjonsteknologi som virkemiddel for måloppnåelse og bedre
samhandling i helsetjenesten. Årets revisjon av Nødnett og de nasjonale
helseregistrene viser at det er behov for at Helse- og omsorgsdepartementet
tar en sterkere og tydeligere styringsrolle dersom målene skal nås.
Riksrevisjonen har følgende merknader under Helse-
og omsorgsdepartementet for 2013:
Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet
vurderer følgende tiltak:
utforme en klarere
strategi som ivaretar helsesektorens behov for data og telekommunikasjon,
gitt begrensningene i Nødnett
foreta nødvendige prioriteringer og avklaringer for
at kvaliteten i de nasjonale registrene skal bli som forutsatt
Komiteen viser til
Riksrevisjonens revisjon av Helse- og omsorgsdepartementet og merker
seg at ingen virksomheter under departementets ansvarsområde har
fått vesentlige merknader for 2013.
Komiteenhar
merket seg at departementet har lyktes i å oppnå en reduksjon i
samlet saksbehandlingstid for saker om pasientskadeerstatning; fra
3,2 år til 2,9 år gjennom året 2013. Fortsatt må likevel pasienter
vente forholdsvis lenge før det fattes avgjørelser i saker om feilbehandling, og
saksbehandlingstiden hos klageorganet; Pasientskadenemnda, er økende.
Komiteen viser til Riksrevisjonens
merknader til innføringen av Nødnett i helsetjenesten, og deler
bekymringen over at det kan oppstå problemer når datahastigheten
i Nødnett er utilstrekkelig for helsesektorens behov for datatjenester og
kommunikasjon. Komiteen deler Riksrevisjonens bekymring
for at det er knyttet svakheter til funksjonalitet og kvalitet,
som kan lede til at ambulansepersonell i noen tilfeller må bruke mobiltelefon
ved innmelding av pasienter til akuttmottak, med bl.a. svekket vern
for sensitive personopplysninger. Likeledes er det stilt spørsmål
ved overføringsproblemer, spesielt når mobilnettet er overbelastet. Komiteen legger til
grunn at Helsedirektoratet gis full innsikt i nødnettkontrakten,
for på den måten å få et mer komplett bilde av både funksjonalitetskrav
og eventuelle avvik.
Komiteen vil i likhet med Riksrevisjonen
understreke betydningen av at Helse- og omsorgsdepartementet dokumenterer
kommunikasjonen med Justis- og beredskapsdepartementet, og forventer
at departementet inntar en mer aktiv rolle overfor Justis- og beredskapsdepartementet,
som er overordnet ansvarlig for å etablere et landsdekkende nødnett.
Komiteen har også merket seg
spørsmålene knyttet til prosjektstyring, eierstyring og etatsstyring
som må til for å sikre kvaliteten i de nasjonale registrene under
Nasjonalt helseregisterprosjekt. Ifølge vurderingene må det arbeides med
rutiner som sikrer sammenhengen mellom mål og resultater i prosjektene,
felles, gjennomgående forståelse av hva datakvalitetsbegrepet hensiktsmessig
bør inneholde, samt få oversikt over registre med overlappende informasjon.
Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens
kritikk og ser frem til departementets videre oppfølging av de ovennevnte
saker, slik at forholdene bedres.