Vedlegg 2 - Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråd Bent Høie til helse- og omsorgskomiteen, datert 28. mai 2018

Vedlegg 2
Spørsmål vedr. Dokument 8:224 S (2017-2018)

Jeg viser til brev fra Helse- og omsorgskomitéen datert 24. mai 2018, vedrørende behandlingen av Dokument 8:224 S (2017–2018).

I det følgende besvares til sammen fem spørsmål fra Helse- og omsorgskomitéen:

  • 1. Lars Vorland er ifølge opplysninger han ga i DN den 18. mai «nesten helt sikker» på at han ikke snakket med inhabil styreleder om de økonomiske rammene for luftambulansen. I lys av at begge tilbud havnet 700 mill. kroner over estimatet på 2,2 mrd. kroner. Er statsråden orientert om når Vorland ble klar over at styreleder Marianne Telle hadde en betydelig forretningsavtale med BSAA som ville gi hennes selskap betydelig økonomisk gevinst dersom BSAA vant anbudskonkurransen? Eventuelt når fikk statsråden den informasjonen?

Svar:

Det har ikke kommet fram noen opplysninger som tilsier at Marianne Telle har deltatt i anskaffelsesprosessen på en slik måte at det har påvirket prosessen, eller fått informasjon som har gitt henne fordeler i hennes lederstilling. I likhet med resten av styret i Helse Nord RHF, fikk hun informasjon etter at anbudet var avgjort.

Det var Luftambulansetjenesten HF som gjennomførte anbudet, ikke Helse Nord RHF. Marianne Telle hadde ingen rolle i Luftambulansetjenesten HF.

Styreleder eller medlemmer i styret i Helse Nord RHF har ikke tatt del i selve anskaffelsesprosessen, og har ikke fått informasjon underveis om hvordan tilbudene er vurdert.

Styret i Helse Nord RHF har hatt én rolle i anbudet: Å gi en fullmakt for en økonomisk ramme til administrerende direktør i Helse Nord RHF. Denne fullmakten ble gitt i styremøte 27. mai 2017, uten at det ble gitt opplysninger som gjorde det mulig å identifisere hvem som var innstilt som valgt leverandør.

Adm.dir Lars Vorland presiserer at han ikke på noe tidspunkt har formidlet taushetsbelagt informasjon til sin styreleder Marianne Telle i denne saken. 14. mai informerte Lars Vorland meg om at han ikke hadde vært informert av Marianne Telle om hennes forretningsmessige kontakt med firmaet Babcock før styremøtet i Helse Nord RHF 25. april 2018.

Følgende går fram av protokoll vedr. Styresak 62-2018 Eventuelt A. Luftambulanse - beredskap i Finnmark:

Styreleder Marianne Telle gjorde oppmerksom på at hennes arbeidsgiver Bedriftskompetanse AS har oppdraget med å bistå i arbeidet med å rekruttere personell til den nye leverandøren av luftambulansetjenester.

  • 2. LAT HF mottok notat fra Helse- og omsorgsdepartementet av 14. september vedrørende behovet for å sikre at tjenesten ikke ble tappet for erfaring og kompetanse dersom man ikke sikret virksomhetsoverdragelse ved en eventuell overgang til ny tilbyder. Mener statsråden at denne henstillingen ble fulgt opp tilfredsstillende?

Svar:

I møtet med statssekretæren i Helse- og omsorgsdepartementet 8. september 2016 ble man enig om at Norsk flygerforbund skulle utarbeide et notat med sine bekymringer knyttet til anskaffelsen, og at departementet skulle formidle dette til Luftambulansetjenesten HF. Departementet oversendte som avtalt notatet til styreleder for Luftambulansetjenesten 14. september 2016. Etter dette fikk Luftambulansetjenesten HF bl.a. gjennomført en juridisk vurdering av spørsmålet om virksomhetsoverdragelse.

Jeg vil understreke at dette var et notat fra Norsk flygerforbund som ble formidlet, og ikke et notat fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Jeg kommer nærmere tilbake til spørsmålet om virksomhetsoverdragelse under spørsmål 3.

  • 3. LAT HF valgte, til tross for sterke advarsler om den bemanningskrisen tjenesten nå opplever, å ikke legge inn krav om virksomhetsoverdragelse som kunne ha forhindret dagens krise. Gjennomførte man en risikoanalyse av hvilken risiko et operatørbytte ville medføre, og hvordan dette kunne svekke beredskapen? Viste en eventuell slik analyse at den situasjonen man nå er i kunne oppstå? Hvilke scenarier lå i en slik analyse? Hvilke juridiske vurderinger er blitt foretatt, av hvilken grunn, og hvem har gjennomført dem? Komiteen ber om få disse oversendt, samt rapporter om gjennomførte risikoanalyser, jf. også at det under høringen ble bedt om oversendelse av disse.

Svar:

Jeg viser til svar på spørsmål 10 knyttet til min redegjørelse til Stortinget 15. mai 2018, jf. svarbrev datert i dag.

Jeg vil utdype problemstillingen knyttet til virksomhetsoverdragelse. Luftambulansetjenesten HF opplyser at anskaffelsesprosjektet vurderte dette spørsmålet grundig, og fikk også tilbakemelding fra juridisk ekspertise, om at det ikke var anbefalt å konkludere i forhold til om det ville være en virksomhetsoverdragelse i forkant av anskaffelsen. Disse vurderingene ble gjort allerede i helikopteranskaffelsen og ble således videreført til ambulanseflyanskaffelsen. Det fremgår av konkurransegrunnlaget som ble publisert i forbindelse med flyanskaffelsen at det ikke er et absolutt krav om virksomhetsoverdragelse, men at det er et forhold som må vurderes av leverandør. Dette fremgår av konkurransegrunnlagets punkt 3.5, som lyder:

«Overføringene av oppgavene fra eksisterende operatør til ny operatør vil kunne utgjøre en virksomhetsoverdragelse i henhold til arbeidsmiljøloven, og vil kunne medføre at leverandøren ved kontraktstildelingen blir bundet av de rettigheter og plikter som følger av arbeidsmiljølovens kapittel 16. Arbeidstakers rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. I så fall vil leverandøren være ansvarlig for etterlevelse av disse reglene».

Som følge av den situasjonen man har stått i siden april i år, er disse vurderingene kvalitetssikret ytterligere av advokatfirmaet Wikborg Rein på vegne av Luftambulansetjenesten HF. I følge Luftambulansetjenesten HF vurderes her muligheten for å stille krav om virksomhetsoverdragelse, og konklusjonen er etter deres vurdering at det ville innebåret en ikke ubetydelig risiko for rettslig utfordring dersom det var stilt krav om virksomhetsoverdragelse.

Luftambulansetjenesten HF mener det etter dette er klart at et absolutt krav om virksomhetsoverdragelse ikke ville vært forsvarlig å innta i anskaffelsen.

  • 4. Det er i dag iverksatt nasjonale kriseplaner for å bøte på en til tider kritisk dårlig beredskapssituasjon. Her er en samlet akuttmedisinsk vurdering at dagens situasjon utgjør en betydelig fare for liv og helse. Hvor lenge mener statsråden at dette vil vedvare, og hva vil kostnadene bli?

Svar:

Helse Nord RHF og Luftambulansetjenesten HF har iverksatt en rekke tiltak for å kunne møte en krevende beredskapssituasjon. Jeg vil imidlertid understreke at ambulanseflyene den siste tiden stort sett har vært i beredskap som normalt.

Det mottas daglige rapporteringer fra Flykoordineringssentralen og sykehusenhetene, spesielt i Helse Nord, men også i resten av Norge.

Så langt har den aktuelle situasjonen ikke hatt direkte negative konsekvenser for liv eller helse, selv om noen pasienter kan ha ventet lengre på fly enn normalt eller måttet benytte alternativ transport.

Når det gjelder kostnader knyttet til iverksatte tiltak, vises til svar på spørsmål 5 knyttet til min redegjørelse til Stortinget 15. mai 2018, jf. svarbrev datert i dag.

Varigheten av den ekstraordinære beredskapssituasjonen vil blant annet avhenge av de videre forhandlingene mellom partene i arbeidslivet (NHO Luftfart og Flygerforeningen), og den betydningen dette har på antall piloter som blir med over til ny arbeidsgiver. Tiltaksplanen som Helse Nord RHF og Luftambulansetjenesten HF har utarbeidet kan eskaleres ved behov og suppleres med nye tiltak. Det vises til svar på spørsmål 9 knyttet til min redegjørelse til Stortinget 15. mai 2018, jf. svarbrev datert i dag.

  • 5. Hva er de beregnede kostnadene med forhøyet beredskapsnivå, som følge av usikkerheten i luftambulansen på grunn av manglende personell?

Svar:

Her viser jeg til svar på spørsmål 5 knyttet til min redegjørelse til Stortinget 15. mai 2018, jf. svarbrev datert i dag.