Velferd starter i kommunene
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti mener sterke fellesskap gir mennesker frihet
og muligheter uavhengig av bakgrunn. Kommunene er grunnmuren i slike
fellesskap og må styrkes for å sikre gode liv for de mange, og ikke
kun mer frihet og mindre forpliktelser til å bidra for de få og
privilegerte. Dette
medlem mener en større andel av samfunnets ressurser må brukes
på trygg oppvekst og god utdanning. Investeringer i oppvekst og
utdanning er de mest lønnsomme og framtidsrettede investeringer
et samfunn kan gjøre, og mye mer langsiktige og trygge investeringer
enn skattekutt.
Alle bor og lever
livene sine i en kommune. Her skal barna vokse opp, innbyggerne
bli gamle, og arbeidsplassen og hverdagslivet fungere. Dette medlem mener god
offentlig velferd og service er en bærebjelke for et godt og livskraftig
samfunn og helt nødvendig infrastruktur for næringslivet. Da må
kommuneøkonomien gi rom for denne store oppgaven. Sterk kommuneøkonomi
bidrar til å stabilisere økonomien, redusere arbeidsløshet og gjøre
kommunesektoren til en bedre samarbeidspartner for næringslivet.
Derfor er god kommuneøkonomi så viktig og et verdivalg for Sosialistisk Venstreparti,
der fellesskapet for de mange settes foran skattelette for de få
rikeste.
Dette medlem viser til at
forskjellen mellom partiene vises i hvor høyt man prioriterer velferd.
Det er ikke skoleeleven, hjelpepleieren eller bestemor som er for
dyr. Det som mangler, er mot og evne til å prioritere det som er
viktigst, til å fordele goder og byrder mer rettferdig og til å
sette inn en storoffensiv mot økonomisk kriminalitet, noe som tapper
fellesskapet for milliarder av kroner hvert år.
I altfor mange
kommuner melder lærere og ansatte i helseomsorgen at de ikke får
dagene til å strekke til. Det trengs flere ansatte, og det koster
penger. Framover vil det være behov for enda flere kvalifiserte
ansatte, for befolkningen blir eldre. Det trengs også mer penger
til rehabilitering, hjelpen til psykisk syke må bli bedre, og barnevernet
og skolehelsetjenesten trenger flere ansatte.
Dette medlem viser derfor
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020,
der det foreslås flere lærere i barnehagene, mer kultur i skolen,
flere ansatte i omsorg og pleie, opptrapping av lavterskel psykisk
helsevern og rusfeltet og bedre barnevern og skolehelsetjeneste.
I tillegg må kommuner og fylker kunne redusere sine farlige klimautslipp
og kunne gjøre nødvendige tilpasninger til klimaendringene. Da trenger
de penger til bedre kollektivtrafikk, flere gang- og sykkelveier
og til flom- og skredforebygging. Gjør vi disse oppgavene godt,
vil det gi arbeid til mange, og et tryggere og bedre liv for store
og små.
Dette medlem viser derfor
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020,
der det foreslås å styrke kommunene og fylkeskommunene med over
5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag, herunder 4 mrd. kroner
til kommunene og 1,145 mrd. kroner til fylkene. I tillegg foreslås
det en rekke tiltak som vil påvirke kommuneøkonomien positivt, blant
annet styrket kommunalt barnevern og økning i regionale utviklingsmidler.
Dette medlem mener dagens
regjering fører Norge i feil retning. Skattelette for de rikeste
prioriteres foran velferd og fellesskap, uten at det gir vekst og
utvikling i næringslivet. Kutt i velferd, mange tusen færre som får
bostøtte, og kutt til arbeidsledige og flyktninger gjør at forskjellene
og fattigdommen øker. Antall fattige barn øker, og reduksjon i statlig
bostøtte og kutt i AAP-ordningen skyver stadig flere mennesker over
på sosialhjelp. Kommuneøkonomien og statsbudsjettet for 2020 må
i større grad sette kommuner og fylkeskommuner i stand til å møte
disse menneskelige og nasjonale utfordringene.
Dette medlem viser til at
mange kommuner melder at de har skåret kraftig ned på kvalitet og
omfang på kommunale tjenester for å oppfylle kravene til budsjettbalanse.
Med regjeringens forslag vil det i realiteten ikke bli rom for den
kvaliteten eller det volumet som er nødvendig for å dekke innbyggernes
behov eller kvalitetskrav som stilles i lovverk og andre styringsdokumenter.
Dette medlem er glad for
at flere kommuner nå er ute av ROBEK-listen, men vil gjøre oppmerksom
på at det for mange kommuner har medført kutt som gjør at tilbudet
til innbyggerne ikke har det omfang og kvalitet som er forutsatt. Dette medlem vil
bl.a. vise til NOU 2016:17 På lik linje. Utredningen viser at mennesker med
utviklingshemming diskrimineres på alle livsområder. Det har vært
fire nasjonale tilsyn med kommunenes tjenester til mennesker med
utviklingshemming. Tilsynene avdekker ulovligheter i 77 til 90 pst.
av tilfellene. Dette
medlem viser til flere saker der familier med funksjonshemmede
barn ikke får den hjelpen de trenger for å klare hverdagen. Dette medlem er
imot svekkelse av nasjonale rettigheter for enkeltmennesker og imot
svekkelse av tilsyn og kontroll som skal sikre at de mest sårbare
faktisk får sine rettigheter.
Dette medlem viser til FN-konvensjonen
for mennesker med nedsatt funksjonsevne og at regjeringen har motsatt
seg at den skal implementeres i norsk lov om menneskerettigheter
på linje med andre grupper og minoriteters rettigheter. I lys av
Nav-skandalen vet man at lovverket må bli mye tydeligere på vanskeligstilte
menneskers rettigheter for å sikre at de ikke lider rettstap både
i forvaltningen i stat og kommune og i rettsvesenet. Av konvensjonens
artikkel 4, som fastsetter statenes generelle forpliktelser, følger
det at staten også i utviklingsfasen av saker plikter aktivt å trekke
inn, og rådføre seg inngående med, mennesker med nedsatt funksjonsevne
og de organisasjoner som representerer dem.
Dette medlem påpeker at regjeringen
ikke har gjennomført slike drøftelser når svært sentrale områder nettopp
for mennesker som er omfattet av konvensjonen, endres. Dette medlem viser
også til at flere saker viser lang behandlingstid i barnevernet,
og mange eldre må vente lenge eller får for lite nødvendig hjelp. Dette medlem understreker
at dette er mennesker som i liten grad selv kan fremme sine krav,
og at nettopp de får sine rettigheter og behov dekket, er svært
viktig. Dette er selvsagt også avhengig av kommunale prioriteringer,
men dette lar seg ikke løse uten at kommunene får økonomi til å
oppfylle lovkravene og innbyggernes behov.
Dette medlem mener at i forsøket
på å profesjonalisere velferden har flere kommuner endt opp med
å avprofesjonalisere arbeidsstyrken. Det gir stress og et tungrodd
byråkrati for de ansatte og dermed dårligere tjenester til hjelpetrengende.
Det er behov for styringsformer basert på mer tillit og faglighet
i omsorgen. Ledere og de ansatte skal bruke tiden på de faglige
utfordringene og brukernes behov og ønsker, framfor på detaljstyring
og måling av oppgaver som ikke sier noe om kvaliteten på tilbudet
og omsorgen. Dette
medlem mener derfor at kommunene bør få rom til både å ansette
flere i omsorgen og å gjennomføre forsøk med tillitsreform.
Dette medlem konstaterer
at regjeringen og samarbeidspartiene er mer opptatt av å tegne et
nytt kommunekart og bruke penger på en dyr kommune- og regionreform,
enn av å sikre innbyggerne kvalitet i velferd, omsorg og skole.
Dette medlem er imot å legge
til rette for at omsorg eller annen velferd skal bli satt ut på
anbud. Dette medlem er
sterkt uenig i utviklingen mot at skole og omsorg ses på som resultatenheter
for produksjon. Velferdsoppgaver som opplæring og omsorg er vesensforskjellige
fra forretningsvirksomhet og har sin begrunnelse i verdigrunnlaget
solidaritet, fellesskap og rettferdighet. Jakten på forretningsmessige
resultater skal ikke være et mål i velferdstjenestene. Ved å sette
omsorg, velferd og offentlige oppgaver ut på anbud vil det være svært
vanskelig å sikre at pengene går til formålet, i stedet for å gå
til profitt i selskapene.
Dette medlem viser til merknader
og forslag om nødvendig innsyn også i regnskaper og pengestrømmer ved
anbudsutsettelse framsatt under behandlingen av Prop. 46 L (2017–2018)
Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).
Dette medlem viser til at
anbud i tillegg ofte fører til kutt i pensjon for mange ansatte.
Det er totalt urimelig at noen skal tjene penger på å kutte hjelpepleieres og
renholderes pensjon, og dette medlem viser til egne
forslag i Dokument 8:101 S (2017–2018) – Representantforslag fra
stortingsrepresentantene Solfrid Lerbrekk, Gina Barstad og Kari
Elisabeth Kaski om å lovfeste retten til trygge pensjonsvilkår ved
konkurranseutsetting av offentlige virksomheter – om å sikre likeverdige pensjonsordninger
uavhengig av driftsform, jf. sykepleierordningen, slik at ansatte
beholder minst like gode pensjonsytelser som før ved anbudsutsetting
av virksomhet i offentlig sektor.
Dette medlem mener det er
manglende full statlig finansiering av satsinger og systematisk
underfinansiering av kommunesektoren som gjør at det ikke blir nødvendig
lokalt økonomisk handlingsrom. Dette er et hovedproblem, ikke øremerking
av satsinger fra statens side. Dette medlem viser til at
det er viktig for tilliten til fellesskapet at dersom det loves
et løft for barnevern eller rusomsorgen, så skal det også merkes
ute i hverdagen i kommunene. Da er øremerking nødvendig. På samme
måte er det viktig at øremerking synliggjør statens faktiske bidrag
til ønskede eller pålagte satsinger, noe som ikke er mulig ved rene
rammebevilgninger.
Dette medlem mener det er
behov for sterkere inntektsutjamning mellom kommunene enn i dagens system,
og at skatteandelen av inntektene bør vurderes økt for å jamne ut
inntektsforskjellene mer enn i dag.
Dette medlem viser til at
mange kommuner har et stort vedlikeholdsetterslep og har vært nødt
til å øke eiendomsskatten. Mange nye kommuner har innført eiendomsskatt
under denne regjeringen, og den er en viktigere inntektskilde for
kommunene nå. Det er reist kritikk mot ordningen fordi det er for
lite rom til å ta sosiale hensyn, og fordi administrasjonskostnadene,
særlig knyttet til taksering, er høye.
Dette medlem viser til at
regjeringen vil redusere kommunenes inntekter fra eiendomsskatten
ytterligere.
Dette medlem viser til at
kommunene trenger disse inntektene til eldreomsorg og bedre veier,
men det trengs en enklere ordning som gir kommunene sikre inntekter,
med mindre byråkrati og med obligatoriske skjermingsfradrag slik
at skatten blir mer rettferdig.
Dette medlem mener det er
grunn til å få utredet en ny og mer sosial modell for kommunal eiendomsskatt
med bruk av ligningstakst for verdifastsettelse. Da slipper kommunene
mye arbeid med taksering for alle, og ulikheter når det gjelder
hva som er grunnlaget fra kommune til kommune, blir borte. Det er
også behov for et obligatorisk skjermingsfradrag i bunnen så skatten
blir mer rettferdig. Det må også innføres obligatoriske ordninger
med for eksempel utsatt skatt til eierskifte, der for eksempel en
eldre minstepensjonist med stor bolig kan slippe å betale nå, og
at skatten utsettes til arveoppgjøret.
Ut fra en slik
modell kunne en sette skattesatser som gjør at kommunene kan få
inntekter omtrent tilsvarende dagens modell.
Dette medlem viser til Innst.
2 S (2019–2020), der dette
medlem fremmer forslag om en mer sosial ordning for kommunal
eiendomsskatt.
Dette medlem viser til at
mange kommuner opplevde å få en kraftig reduksjon i inntekter etter endringene
i eiendomsskatt på verker og bruk, og at regjeringens oppfølging
av Stortingets vedtak er mangelfull og ingen varig ordning, noe
som var Stortingets forutsetning.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen etablere en varig kompensasjonsordning for bortfallet
av inntekter som følge av endringene i eiendomsskatt på verker og
bruk, som sikrer tilnærmet full kompensasjon.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringens forslag
til kompensasjon også i år under høringen ble sterkt kritisert av berørte
kommuner fordi det på nåværende tidspunkt ikke er mulig å vite hva
tapet for kommunene beløper seg til. Dette medlem forutsetter
at regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett 2020 korrigerer
bevilgningen slik at den dekker reelle tap.
Dette medlem viser til at
Sosialistisk Venstreparti i arbeidet med regjeringens oppgaveoverføring
til fylkeskommunene hele tiden har understreket at oppgaveoverføringen
forutsetter overføring av midler til å løse oppgavene. Tilbakemeldingene
fra fylkeskommunene i høringsrunden om statsbudsjettet for 2020
viser at med oppgavene har det ikke fulgt med nok ressurser. Dette medlem viser
til at særlig kulturminneforvaltningen ble trukket fram som underfinansiert,
og dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020,
der bevilgningen til dette arbeidet foreslås økt med 70 mill. kroner
sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett for 2020.
Dette medlem viser til at
kommunene har økte utgifter fordi brannvesenet i noen tilfeller
gjør politiets oppgaver pga. manglende tilstedeværelse fra politiet
og at det går lang tid før ambulanse og politi kommer til ulykkesstedet.
Dette medlem mener kommunene
må kompenseres for dette, slik staten krever kompensasjon fra kommunene
hvis statlige etater må bistå kommunene.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen kompensere kommunene for de utgiftene de har ved
at brannvesenet må gjøre oppgaver som er statlige nødetaters ansvar.»