Innhold

2. Redusert arbeidsgiveravgift og kompensasjonsordning for arbeidsgivere i tiltakssonen og på Svalbard

Sammendrag

I behandlinga av Prop. 52 S (2019–2020) og tilhøyrande Innst. 197 S (2019–2020) fatta Stortinget 19. mars 2020 følgjande oppmodingsvedtak nr. 422 og 423 (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en midlertidig nedsettelse av arbeidsgiveravgiften med 4 prosentpoeng for en termin, tilsvarende to måneder. Ved kompensasjon for virkningene av korona-pandemien for offentlig sektor tas det hensyn til verdien av differensiert arbeidsgiveravgift.»

«For Finnmark og Nord-Troms som har nullsats kompenseres det i en tilsvarende periode med 250 mill. kroner. Regjeringen bes komme tilbake til hvordan dette kan gjøres.»

Som varsla i Prop. 67 S (2019–2020), følgjer regjeringa no opp Stortingets vedtak. Framlegget går ut på at arbeidsgjevarar som betaler arbeidsgjevaravgift, skal få redusert avgift for tredje termin (mai og juni) svarande til 4 pst. av grunnlaget for arbeidsgjevaravgift for denne terminen. Regjeringa vil òg utsetje forfall for denne terminen til 15. oktober 2020.

Vidare foreslår regjeringa at arbeidsgjevarar i sone V, som har nullsats på arbeidsgjevaravgift, skal få eit tilskot på 4 pst. av arbeidsgjevaravgiftsgrunnlaget i denne sona for same termin. Sone V utgjer dei delane av Troms og Finnmark fylke som før regionsreforma utgjorde Finnmark og Nord-Troms (heretter kalla «tiltakssona»). Tilskotet svarer til den fordelen arbeidsgjevarar elles i landet får gjennom den reduserte arbeidsgjevaravgifta. Same kompensasjon skal ytast til arbeidsgjevarar på Svalbard. Desse har nullsats på arbeidsgjevaravgift slik som føretak i sone V.

Båe tiltaka vil omfatte både kommunale og private arbeidsgjevarar. Bruttobudsjetterte statlege forvaltningsorgan held ein utanfor båe ordningar. Nettobudsjetterte statlege forvaltningsorgan er unnateke frå kompensasjonsordninga, men vil av administrative omsyn vere omfatta av den reduserte arbeidsgjevaravgifta. Fordelen dette inneber for desse verksemdene vert tatt omsyn til i løyvingane, slik at alle dei nettobudsjetterte statlege verksemdene samla sett vert likebehandla.

Ein anslår at tiltaket vil gi eit provenytap på om lag 8 mrd. kroner påløpt og bokført i 2020. Anslaget er svært usikkert. I tillegg kjem 167 mill. kroner til kompensasjonsordninga for sone V og Svalbard.

Regjeringa viser til framlegg om endring i Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2020 ny § 3a og ny lov om midlertidig kompensasjonsordning for arbeidsgivere med nullsats for beregning av arbeidsgiveravgift (Sone V og Svalbard).

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag om endring i Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2020 behandles i Innst. 360 S (2019–2020) kapittel 5.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til ny lov om midlertidig kompensasjonsordning for arbeidsgivere med nullsats for beregning av arbeidsgiveravgift.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget ved behandling av Innst. 197 S (2019–2020) vedtok følgende anmodningsvedtak: «For Finnmark og Nord-Troms som har nullsats kompenseres det i en tilsvarende periode med 250 mill. kroner. Regjeringen bes komme tilbake til hvordan dette kan gjøres.»

Disse medlemmer registrerer at regjeringens forslag om at kompensasjonen til arbeidsgivere på Svalbard og i tiltakssonen (Finnmark og Nord-Troms) skal få et tilskudd på 4 pst. av arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget, er anslått å ha en kostnad på 167 mill. kroner. Disse medlemmer påpeker at dette er 83 mill. kroner lavere enn det Stortinget gikk inn for i behandlingen av Innst. 197 S (2019–2020). Disse medlemmer mener hele beløpet på 250 mill. kroner burde gå til kompensasjon i tiltakssonen i tråd med Stortingets tidligere vedtak, og viser til egne merknader og forslag i Innst. 360 S (2019–2020) som ivaretar dette.