Søk

Innhold

20. Omgåelsesregelen – avklaring

Sammendrag

Ved endringslov 29. november 2019 nr. 73 vart omgåingsregelen i skatteretten lovfesta som ny § 13-2 i skatteloven. Under behandlinga i Stortinget la fleirtalet i finanskomiteen til grunn at omgåingsregelen ikkje skal nyttast i slike saker som Høgsterett behandla i «ConocoPhillips III»-dommen frå 2014, jf. Innst. 24 L (2019–2020) punkt 2.2. I denne dommen blei eit sal av fast eigedom gjennomført som aksjesal for å få skattefritak etter fritaksmetoden.

Etter dommen la Skatteetaten opp til ein praksis der omgåingsregelen heller ikkje vert nytta når andre eigedeler enn fast eigedom og sjølve næringsverksemda vert overført på ein tilsvarande måte.

I merknadene til fleirtalet i finanskomiteen vert det vist til «Den praksis som er etablert for denne typen transaksjoner». Det er noko uklart om dette gjeld same tilfelle som i dommen (overføring av fast eigedom), eller den vidare praksisen som Skatteetaten la til grunn (overføring av alle typar eigedeler og sjølve næringsverksemda).

Etter departementet si vurdering er det mykje som taler for å bruke omgåingsregelen på vanleg vis når anna enn fast eigedom vert overført på ein slik måte. Departementet meiner merknadene i Innst. 24 L (2019–2020) siktar til overføring av fast eigedom, som i dommen.

I dette kapittelet gjer departementet greie for si forståing av gjeldande rett etter lovfestinga av omgåingsregelen.

Dommen i Rt. 2014 s. 227 gjeld overføring av fast eigedom.

Departementet meiner ei rekkje moment taler for at omgåingsregelen skal kunne nyttast på vanleg vis når anna enn fast eigedom vert overdratt på tilsvarande måte.

Departementet viser til følgjande grunnar:

  • Det er vanleg å leggje fast eigedom inn i eit «single purpose» selskap. Vert dette gjort frå starten av eller i ei viss tid før salet, vil transaksjonen stå seg. Det er nok generelt mindre vanleg å plassere andre eigedelar i eigne selskap. At andre typar eigedelar vert skilde ut i eigne selskap i tett samanheng med eit sal, kan i større grad vere utslag av skattetilpassing.

  • Omgåingsregelen vil verte mindre effektiv om han aldri skal kunne brukast når andre eigedelar enn fast eigedom vert overførte på tilsvarande vis. Når det er tett samanheng mellom omorganiseringa og aksjesalet i tid og på annan måte, kan det heile framstå som ein samla skattemotivert transaksjon. Er skattemotivet framtredande, transaksjonane ligg nær i tid og ei totalvurdering taler for at det er eit omgåingstilfelle, bør omgåingsregelen kunne nyttast på vanleg måte. Før ConocoPhillips-dommen vart avsagt, hadde Skattedirektoratet retningsliner for når det kunne vere aktuelt å bruke omgåingsregelen i slike tilfelle, og tilsvarande retningsliner bør framleis gjelde når anna enn fast eigedom vert overdrege.

  • Ei vid avgrensing skapar risiko for arrangement som kan leie til vesentleg endeleg provenytap. Det er vanskeleg å få full oversikt over dei ulike variantane som kan verte brukte, og dei økonomiske verknadene av desse. Ei avgrensing til fast eigedom gjer det lettare å ha oversikt over tilfelle der omgåingsregelen ikkje kan nyttast. Dette er eit sentralt argument for ei snever avgrensing.

  • Det er òg prinsipielle omsyn som kan tale for å avgrense til fast eigedom. Ei vidare avgrensing vil innebere at skattyter langt på veg kan bestemme om eit sal skal skje på vanleg måte med skatteplikt, eller verte ordna som eit skattefritt aksjesal. Det vil bety at skatteregler gjev sterk føring på måten transaksjonar vert gjorde, og at reglene om gevinstskatt vert svekka.

På denne bakgrunnen legg departementet til grunn at omgåingsregelen kan nyttast på vanleg måte når anna enn fast eigedom vert overdrege på tilsvarande vis som i Rt. 2014 s. 227.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at man i proposisjonen ønsker å avklare rekkevidden av omgåelsesregelens praktisering. Departementet ønsker å avklare rettstilstanden etter Stortingets behandling av Prop. 98 L (2018–2019).

Komiteen har under behandlingen mottatt flere innspill til saken. Komiteen har i eget brev bedt om å få departementets vurdering av disse innspillene og viser videre til svarbrev fra statsråden 12. juni 2020.

I sitt svarbrev til komiteen svarer statsråden følgende i siste avsnitt:

«Departement ser også i likhet med de innspillene komiteen har mottatt at det kan være ønskelig at ulike typer av eiendeler behandles mest mulig likt. Som anført i proposisjonen, kan det imidlertid være vanskelig å ha full oversikt hvordan det vil slå ut dersom resultatet i ovennevnte dom skal anvendes på alle mulige varianter av overdragelser. Dersom en slik vid praksis skal legges til grunn som endelig avklaring av rettstilstanden på dette området, bør dette følges opp med at man følger utviklingen med ulike arrangementer på området med tanke på om det oppstår behov for å innføre mer spesielle regler for å unngå uønsket skatteplanlegging. Den nylig innført generelle omgåelsesregelen bør få ha virket en tid før en foretar en slik vurdering. Departementet antar at nevnte praksis under disse forutsetningene bør kunne videreføres inntil videre.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, mener til forskjell fra proposisjonen at den nylig vedtatte omgåelsesregelen med dagens praktisering, skal ligge fast inntil videre. Videre mener flertallet at ulike typer av eiendeler bør behandles mest mulig likt, selv om flertallet også ser at en såpass vid praksis kan gi en dårligere oversikt over hvordan en slik adgang blir praktisert. Derfor støtter flertallet at man i det videre må følge tett med på utviklingen av praksis, og legger til grunn at regjeringen legger frem for Stortinget eventuelle spesialregler hvis behovet oppstår.

Flertallet er videre enig i at man nå fremover bør la den generelle lovfestede omgåelsesregelen virke en tid før man gjør en ny vurdering.

Flertallet vil avslutningsvis slå klart fast at det er viktig at vi har en lovfestet omgåelsesregel som gir domstolene og forvaltningen et klart utgangspunkt når man skal vurdere hva som må regnes for å være en ulovlig omgåelse av skatteplikt. Flertallet viser for øvrig til at de vurderinger flertallet har gjort i Innst. 24 L (2019–2020) Endringer i skatteloven og merverdiavgiftsloven (lovfesting av en generell omgåelsesregel), fortsatt ligger fast.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en vurdering av om norske skatteregler og norsk skattepraksis i tilstrekkelig grad sikrer skillet mellom private formål og forretningsmessige formål og hindrer at bedriftsmidler brukes til private formål uten at de først utbytteskattlegges eller skattlegges på annen egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at hensikten med omgåingsregelen er å hindre uønsket skattetilpasning. Disse medlemmer påpeker at tolkningen av regelen må reflektere dette.

Disse medlemmer presiserer at fritaksmetoden er et viktig element i dagens norske skattesystem. Disse medlemmer støtter videre det overordnede prinsipp om at utbytte fra næringsvirksomhet først skal skattlegges som sådan på eiers hånd. Dette legger til rette for at overskudd kan reinvesteres i næringsvirksomhet og arbeidsplasser, og det sikrer også likebehandling mellom virksomheter som er ulikt organisert. Disse medlemmer mener det er maktpåliggende å slå ned på ethvert misbruk av prinsippene som ligger til grunn for fritaksmetoden og utbyttebeskatning.

Disse medlemmer vil understreke at når regelverket gjør et skarpt skille mellom bedrifters midler (som ikke er utbytteskattlagt) og private midler (som er utbytteskattlagt), så må dette skillet forsvares gjennom en streng avgrensning mellom de to typene midler og hvilken anvendelse de kan få. Dersom bedriftsmidler kan benyttes til det som i realiteten er private formål om man organiserer virksomheten sin på en bestemt måte, vil man hverken oppnå økt investeringsinsentiv eller likebehandling uavhengig av organisering.

Disse medlemmer er gjort kjent med en bindende forhåndsuttalelse (BFU) som har vært mye omtalt i mediene den senere tid, og som skattyter etter en tid har valgt å offentliggjøre. I denne BFU-en er det et sentralt punkt at skattyter får anledning til å overføre betydelige midler til en stiftelse han selv har etablert, der denne stiftelsen igjen benytter midlene på en måte som må karakteriseres som mer i tråd med skattyters personlige interesser enn med bedriftens forretningsmessige interesser. Disse medlemmer mener at forarbeidene til skatteloven slik de foreligger, forutsetter at midler som brukes overveiende til private formål, skal skattlegges som utbytte. Likevel kommer Skatteetaten i BFU-en til den konklusjon at de aktuelle midlene ikke skal skattlegges som utbytte.

Disse medlemmer mener det er i strid med den alminnelige rettsoppfatning at private formål og interesser skal kunne finansieres med bedriftsmidler som ikke er utbytteskattlagt. Dette representerer etter disse medlemmers syn en uønsket skattetilpasning, som er innenfor omgåelsesregelens virkeområde. Disse medlemmer mener det er uheldig at Skatteetaten kommer til den konklusjon at omgåelsesregelen ikke kommer til anvendelse i den aktuelle saken.

Disse medlemmer mener at regelverket må endres slik at det blir helt klart at omgåelsesregelen kommer til anvendelse når man ellers ville være i stand til å benytte bedriftsmidler (som ikke er utbytteskattlagt) til overveiende private formål (som skal være gjenstand for utbytteskattlegging). Disse medlemmer mener dette prinsippet ikke skal fravikes selv om skattyter kan begrunne at formålet med etablering av en gitt selskapsstruktur i utgangspunktet er et annet enn skatteplanlegging, for eksempel å imøtekomme krav fra nåværende eller fremtidig arbeidsgiver.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig og senest innen utgangen av 2020 i forskrifts form fastsette bestemmelser som gjør det tydelig at omgåelsesregelen (skatteloven § 13-2) kommer til anvendelse når midler som ikke er blitt gjenstand for utbytteskattlegging, ellers ville kunne benyttes til private formål.»

Den aktuelle stiftelsen synes å skulle bruke penger på kunst, som er ett av skattyters interesseområder. Disse medlemmer vil videre vise til at skattyter har fått en bygning ved et amerikansk universitet oppkalt etter seg, selv om donasjonen på 25 millioner dollar kom fra stiftelsen. Begge disse formålene synes uomtvistelig å være mer i tråd med skattyters private interesser enn bedriftens forretningsmessige interesser. Det er uheldig når det skapes inntrykk av at skattemyndighetene aksepterer en slik praksis.

Disse medlemmer påpeker at skatteutfall som i BFU-en er svært skadelig både med tanke på den alminnelige rettsoppfatning og med tanke på hensikten bak prinsippene som ligger bak blant annet fritaksmetoden. Når midler kan tas ut av bedriftssektoren og benyttes til overveiende private formål uten at midlene blir gjenstand for utbytteskattlegging, undergraves hele systemet. Denne typen uønskede skatteutfall utfordrer en av de viktigste bærebjelkene i dagens norske skattesystem og truer legitimiteten til fritaksprinsippet. Disse medlemmer mener at man fra myndighetenes side må påse at skillet mellom private formål og forretningsmessige formål er så klart og tydelig som mulig gjennom hele regelverket for å sikre oppslutning om skattesystemet og de prinsipper som ligger til grunn for dette.