2.3.2.6 Sosialistisk Venstrepartis hovedmerknad
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett, hvor det foreslås en helhetlig omlegging av skatte-
og avgiftspolitikken som sørger for et mer progressivt og rettferdig
skattesystem. Forslaget innebærer mindre skatt på vanlige og lave
arbeidsinntekter og mer skatt på formue, eiendom, høye inntekter
og arv. Gjennom økt formuesskatt og mer progressiv inntektsbeskatning
vil de rikeste bidra langt mer til fellesskapet, mens folk flest
kommer ut i pluss. Dette
medlem viser til at de som tjener under 600 000, vil få skattelettelser
med Sosialistisk Venstrepartis politikk. De som tjener over 600 000,
vil få noe økt skatt. De som tjener over 1 mill. kroner, vil få
en betydelig skatteøkning. De samlede effektene av skatteforslagene
er illustrert i fordelingstabellen under.
Dette medlem viser til at
avgifter er en regressiv form for beskatning. Det foreslås derfor
å redusere merverdiavgiften på næringsmidler fra 15 til 13 pst.
for å redusere folks utgifter til nødvendige varer, noe som vil være
særlig viktig i et år der det ligger an til reallønnsnedgang for
arbeidstakerne. Videre foreslås det å forlenge den reduserte lave
satsen i merverdiavgiften til 6 pst. frem til 30. juni 2021 for
å støtte de mest kriserammede delene av næringslivet.
Dette medlem viser til at
Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett viser hvordan
det er mulig å også bruke avgiftssystemet for å kutte utslipp uten at
dette trenger å gå på bekostning av fordelingsmessige hensyn, eller
treffe dem som bor i distriktene hardere enn dem som bor i byer
og bynære områder. Dette medlem viser
til at de aller fleste, også de som kjører betydelige antall kilometer
i året med fossilt drivstoff, kommer godt ut med disse forslagene. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det
foreslås at merprovenyet på 3 350 mill. kroner fra den foreslåtte
økningen i CO2-avgiften
i sin helhet tilbakebetales over skatteoppgjøret til alle som tjener
opptil 500 000 kroner i året, som en grønn folkebonus som skal bidra
til rettferdig omstilling. I sum vil disse grepene for de fleste
mer enn kompensere for avgiftsøkningen. Når den grønne folkebonusen
regnes med, fører dette forslaget til en reduksjon i avgiftene på 1,9
mrd. kroner.
Dette medlem viser til at
en av regjeringens største prioriteringer i statsbudsjettet er å
kutte i formuesskatten til de aller rikeste i landet. Dette medlem viser
til at det ikke finnes noe empirisk belegg for at kutt i formuesskatten
fører til økt økonomisk aktivitet, og foreslår derfor å reversere
regjeringens kutt og innføre en mer progressiv modell for formuesskatten.
Det er en mer treffsikker etterspørselspolitikk å øke offentlige
investeringer enn å kutte i skatter, særlig i økonomisk usikre tider.
Ikke minst er det rettferdig og sosialt utjevnende å skifte skattebyrden
i retning av store formuer.
Dette medlem viser til at
boligmarkedet har blitt en driver for økte forskjeller. Selv om
flertallet eier boligen de bor i selv, er det svært mange som ikke
eier sin egen bolig. Disse har ikke fått være med på prisoppgangen
i boligmarkedet eller tatt del i skattefordelene som boligeiere
nyter godt av. Unge som skal inn i boligmarkedet, er ofte avhengig
av hjelp fra foreldre for å kunne ha nok egenkapital. Mange unge
sparer i BSU og får skattefordeler, mens mange andre ikke har råd
til det. I tillegg til egenkapitalkravene kommer dokumentavgiften
for de som skal kjøpe selveierbolig. Denne skatten betales i særlig
grad av yngre, fordi de flytter oftere.
Dette medlem mener boligpolitikken
og skattesystemet for bolig er overmodent for endring, og vil sørge
for at folk står mer likt ved terskelen til arbeidsmarkedet. Dette medlem viser
derfor til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett,
hvor det foreslås å gjeninnføre inntektsbeskatning av bolig for boliger
med verdi over 3 mill. kroner, der en sats lik risikofri rente i
2021 (0,84 pst.) benyttes for å beregne inntektsfordelen, som er
i tråd med hvordan skatteutgiftene for manglende beskatning av bolig
beregnes.
Dette medlem viser til at
fordelsbeskatningen ble fjernet i forbindelse med skattereformen
i 2005. Dette
medlem viser til at en slik beskatning har gode fordelingsegenskaper,
da de som har høyest inntekt og formue, også har de største verdiene
knyttet til bolig. Dette
medlem viser til NOU 2003:9 Skatteutvalget, hvor det også
understrekes at skatt på bolig har gode fordelingsvirkninger. Utvalget
foreslo også å stramme inn fordelsbeskatningen. Videre skrev utvalget:
«Hvis inntektsbeskatningen av egen bolig avvikles (uten å erstattes
med for eksempel en eiendomsskatt), vil det faglige grunnlaget for
(ubetinget) fradragsrett for private gjeldsrenter falle bort.» Utvalget
skriver videre at et bortfall av rentefradraget særlig ville ramme
yngre husholdninger. Dette
medlem er enig i dette. De yngre husholdningene har høyere
gjeldsgrad og ville blitt uforholdsmessig hardt rammet av bortfall
av rentefradraget. En fordelsbeskatning vil dermed være en ordning
som skaper større balanse i skattesystemet for eiendom, demper prispresset,
fører til økt effektivitet i skattesystemet og bedrer fordelingen.
Dette medlem viser videre
til at gevinst ved salg av egen bolig og fritidseiendom og utleie
av deler av egen bolig også er unntatt beskatning og bidrar ytterligere
til at disse objektene skattefavoriseres fremfor andre investeringer.
Dette bidrar til en uheldig allokering av samfunnets kapital og
til overinvestering og spekulasjon i eiendomsmarkedet.
På denne bakgrunn
fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreslå 7ved salg av egen bolig og fritidseiendom
og utleie av egen bolig i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»
Dette medlem foreslår
videre å avvikle ordningen med BSU og å trappe ned dokumentavgiften
fra 2,5 til 2,0 pst. Disse grepene sikrer bedre fordeling, fordi
de med høyest inntekt og formue også har flest og dyrest boliger.
Ikke minst vil det bidra til å redusere overinvestering og spekulasjon
i boligmarkedet og slik redusere prispresset.
Dette medlem viser til at
arv er en betydelig bidragsyter til at økonomiske forskjeller opprettholdes
og forsterkes mellom generasjoner. Dette medlem viser videre
til at skatt på arv ikke har uheldige vridningseffekter. Det er
urimelig at alle som jobber og tjener egne penger, må betale skatt
på inntekt, mens det er skattefritt å få overført verdier gjennom
arv man ikke har lagt ned noen arbeidsinnsats for. Når arbeidslinjen er
gjennomgående i resten av samfunnet, er det påfallende at dette
ikke gjelder for noen av de aller rikeste i samfunnet.
Dette medlem mener skattepolitikken
ikke skal favorisere fossile investeringer fremfor grønne og mindre
forurensende investeringer. Endringene i oljeskatteregimet som ble
vedtatt i vår, har økt skattefavoriseringen av petroleumssektoren
og slikt lagt opp til å forsterke økonomiens oljeavhengighet og
risikoen for investeringer i tapsprosjekter, i tillegg til å snu
opp-ned på statens skatteinntekter fra petroleum slik at staten
må betale skatt til petroleumsselskapene heller enn motsatt. Dette medlem foreslår
å innføre kontantstrømbeskatning i oljeskatten og slik fjerne skattefordelene for
sektoren. I tillegg foreslås det å innføre en avgift på produksjon
av olje på 25 kroner per fat og øke CO2-avgiften
på sokkelen til 2 000 kroner per tonn for å forsere omstilling og
utslippskutt. På den annen side foreslås det å øke startavskrivningen
i saldogruppe d med 10 pst. for å fremme investering i landindustri.
Dette medlem viser til at
nye beregninger fra SSB viser at eierinntekter i selskaper fører
til svært store reelle ulikheter i Norge. Dette medlem foreslår å øke selskapsskatten
til 23 pst. og øke oppjusteringsfaktoren for utbytte til 1,61.
Dette medlem viser til at
forurensning og klimagassutslipp har store kostnader for mennesker
og for samfunnet, lokalt og globalt. Lokale utslipp fra biltrafikken
tar liv og gjør at mange som er syke, ikke kan bevege seg ute på
de verste dagene. Det er derfor nødvendig å forsterke prinsippet
om at forurenser skal betale for kostnadene ved utslipp. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås
økninger av miljøavgifter. De bilene som kjøpes i dag, vil rulle
på veiene i lang tid framover. Det er derfor viktig at så mange
av bilene som mulig er utslippsfrie ved bruk. Det foreslås derfor
en vridning av engangsavgiften som gjør at det blir enda mer lønnsomt
å velge biler med lave eller ingen utslipp av klimagasser. Videre foreslås
det blant annet å øke CO2-avgiften
med 50 pst. i tillegg til forslag om økninger i veibruksavgiften
på drivstoff og flypassasjeravgiften. Dette medlem vil innføre
fritak for veibruksavgift for avansert biodrivstoff ut over omsetningskravet
for å redusere klimaavtrykket fra drivstoff. Dette medlem viser til at
flertallet i budsjettenigheten svekker både miljøprofilen og fordelingsprofilen
i skatte- og avgiftssystemet ytterligere sammenlignet med regjeringens
opprinnelige forslag ved blant annet å redusere avgiftene på fossile
biler og redusere formuesskatten på store boligformuer. Dette medlem registrerer
at flertallets politikk er utilstrekkelig og planløs hva gjelder
å nå Norges klimaforpliktelser og legger opp til en ytterligere
økning av de økonomiske ulikhetene i landet. Dette medlem er imidlertid
glad for at flertallet viderefører redusert lav sats for merverdiavgiften
i tråd med Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett.
Dette medlem viser til Innst.
2 S (2020–2021) og Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
for oversikt over forslag til endringer i skatter og avgifter.
Fordelingseffekt av forslagene,
endring i skatt i kr per person.
Bruttoinntekt
|
Skatt på inntekt
og utbytte
|
Skatt på bolig
|
Formuesskatt
|
Grønn
folkebonus
|
Sammenlagt
endring
|
0–149 999
kr
|
-293
|
28
|
946
|
-1 270
|
-589
|
150 000–199 999
kr
|
-1 776
|
72
|
667
|
-1 270
|
-2 306
|
200 000–249 999
kr
|
-2 777
|
142
|
575
|
-1 270
|
-3 330
|
250 000–299 999
kr
|
-3 691
|
304
|
657
|
-1 270
|
-3 999
|
300 000–349 999
kr
|
-4 048
|
394
|
705
|
-1 270
|
-4 219
|
350 000–399 999
kr
|
-4 105
|
533
|
1 020
|
-1 270
|
-3 821
|
400 000–449 999
kr
|
-4 125
|
601
|
1 133
|
-1 270
|
-3 661
|
450 000–499 999
kr
|
-4 187
|
621
|
1 084
|
-1 270
|
-3 751
|
500 000–599 999
kr
|
-4 175
|
705
|
1 163
|
0
|
-2 307
|
600 000–699 999
kr
|
-1 947
|
937
|
1 767
|
0
|
757
|
700 000–799 999
kr
|
2 172
|
1 318
|
2 891
|
0
|
6 382
|
800 000–999 999
kr
|
6 395
|
1 839
|
4 477
|
0
|
12 711
|
1 000 000–4 999 999
kr
|
35 505
|
3 765
|
19 566
|
0
|
58 837
|
5 000 000
kr og over
|
577 536
|
16 056
|
672 677
|
0
|
1 266 269
|
I
alt
|
1 055
|
825
|
3 365
|
-763
|
4 482
|