1.1 Bakgrunn

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Konstanse Marie Alvær, Isak Veierud Busch, Sigurd Kvammen Rafaelsen og Solveig Vestenfor, fra Fremskrittspartiet, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Høyre, Mudassar Kapur og Elin Ileby Nakstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Anne Lise Gjerstad Fredlund, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, fra Rødt, lederen Hanne Beate Stenvaag og fra Miljøpartiet De Grønne, Marius Langballe Dalin, viser til at regjeringen Støre la frem Prop. 1 S (2025–2026) 15. oktober 2025.

Komiteen viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen ved Stortingets vedtak 21. oktober 2025 ble tildelt kapitler og romertallsvedtak på rammeområdene 1, 6 og 18, jf. Innst. 18 S (2025–2026).

Komiteen viser til at regjeringspartiet Arbeiderpartiet 3. desember 2025 inngikk et forlik med Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne for statsbudsjettet for 2026, jf. Innst. 2 S (2025–2026).

Komiteen viser til Stortingets finansdebatt 5. desember 2025, med løse verbalforslag der nettorammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt. For rammeområde 1 er netto sum fastsatt til 22 790 500 000 kroner. For rammeområde 6 er netto sum fastsatt til 26 199 237 000 kroner. For rammeområde 18 er netto sum fastsatt til 279 451 909 000 kroner.

1.2 Komiteens behandling

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 under rammeområde 1 (Statsforvaltning mv.), rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bolig) og rammeområde 18 (Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.) etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 18 S (2025–2026). Dette omfatter inntekts- og utgiftskapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Prop. 1 S (2025–2026) Finansdepartementet, Prop. 1 S (2025–2026) Justis- og beredskapsdepartementet, Prop. 1 S (2025–2026) Kommunal- og distriktsdepartementet og Prop. 1 S (2025–2026) Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Komiteen har avholdt åpen høring i saken 3. og 4. november 2025. Komiteen har i tillegg mottatt en rekke skriftlige innspill i saken. Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen viser til at Stortinget 10. november 2025 mottok rettebrev fra kommunal- og distriktsministeren. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteen har i brev av 12. november 2025 stilt spørsmål til både kommunal- og distriktsministeren og justis- og beredskapsministeren. Komiteens spørsmål ble sendt videre fra kommunal- og distriktsministeren til finansministeren for besvarelse. Komiteen mottok svarbrev fra finansministeren 17. november 2025 og fra justis- og beredskapsministeren 19. november 2025. Svarbrevene er vedlagt innstillingen.

Der det ikke er særskilte merknader under en post, slutter komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine alternative budsjetter.

1.3 Om budsjettforliket

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet de Grønne, viser til budsjettforliket og inngått avtale mellom partene 3. desember 2025. Flertallet er enig om at eventuelle endringer i forliket ikke skal gjennomføres uten full tilslutning fra alle forlikspartnerne, og viser til Innst. 2 S (2025–2026). Det er enighet om at forliket binder partene i det videre arbeidet med statsbudsjettet for 2026. Flertallet viser til at forliket medfører endringer under rammeområde 1, 6 og 18 sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

2.1 Generelle merknader for rammeområde 1

2.1.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at den Arbeiderparti-ledede regjeringen ønsker en sterk og effektiv offentlig sektor som gir innbyggerne gode tjenester, valgfrihet og medvirkning. Målet er å oppnå mer velferd og mindre administrasjon, mer lokal frihet og mindre detaljstyring. Disse medlemmer vil at offentlig sektor skal styres på grunnlag av verdier som tillit, åpenhet og samarbeid. Disse medlemmer mener at gode og trygge velferdstjenester bygges best i et tett samarbeid mellom brukere og ansatte dersom de ansatte får mer tid og tillit til å gi hjelp og møte brukernes behov. En omstillingsdyktig og effektiv offentlig sektor vil etter disse medlemmers syn bidra til mer velferd og mindre administrasjon.

Disse medlemmer viser til at regjeringen arbeider for et digitalisert samfunn for alle. Disse medlemmer viser til at det er avgjørende å utnytte potensialet som ligger i innovasjon og digitalisering for å realisere muligheter for å øke produktiviteten, verdiskaping og utvikle nye forretningsmuligheter. Disse medlemmer viser til at regjeringen i den nasjonale digitaliseringsstrategien Fremtidens digitale Norge – nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030 staker ut retningen for den videre digitaliseringen i Norge med mål om at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030. Disse medlemmer viser til at regjeringen er godt i gang med å nå målene i strategien.

2.1.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at det norske samfunnet er inne i en betydelig omstillingsfase. Det må skapes flere arbeidsplasser i privat sektor for å sikre velferdsmodellen vår. Det er ikke bærekraftig på sikt om offentlig sektor fortsetter å vokse raskt også i årene som kommer. Det må gjøres forenklinger i regelverk for å redusere behovet for offentlige ansatte, og for å gjøre det enklere for både næringsliv, privatpersoner og for kommunene. Den demografiske utviklingen i befolkningen krever at offentlig forvaltning i både stat og kommune må være omstillingsdyktige og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov. Det er et stort potensial for en mer effektiv bruk av fellesskapets midler. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag. Statlig detaljstyring og byråkrati må kuttes, og makt og myndighet må spres til lokalpolitikere. Disse medlemmer viser til at mange kommuner opplever at statsforvalteren blander seg inn i det lokale selvstyret ved å fremme innsigelser eller gjøre om lokale vedtak. Disse medlemmer ønsker å legge ned statsforvalterembetet slik vi kjenner det i dag: som en byråkratisk tungrodd organisasjon. Disse medlemmer vil imidlertid opprettholde statsforvalterens tilsyn med kommunene, slik at innbyggere kan klage når de mener kommunen ikke leverer de lovpålagte tjenestene som skal sikre innbyggernes omsorg og trygghet. Disse medlemmer vil ha et statsapparat som ivaretar de oppgaver og funksjoner som det er naturlig at løses på statlig nivå, fremfor å legge seg opp i detaljer som naturlig hører til det lokale selvstyre.

Disse medlemmer viser til viktigheten av en digital satsing for å nå målene om å effektivisere offentlig sektor. Det er likevel slik at digitalisering av ulike sektorer er tilnærmet umulig uten en forenkling av lovverket. Dette gjelder særlig innenfor byggesøknader og planprosesser. Lover, vernebestemmelser, innsigelser, dispensasjoner og forskrifter må forenkles. Dette gjelder for flere sektorer. Disse medlemmer mener det må legges til rette for forenklinger i byggesaksbehandlingen. Regjeringen bør også jobbe for at kommunene får beholde mer av verdiene som er skapt i kommunen. Regjeringen bør gjennomgå og fjerne byråkratiske løsninger som hindrer mennesker, næringsliv og kommuner å disponere egen eiendom. Disse medlemmer mener det er behov for en effektiviseringsreform i offentlig sektor.

2.1.3 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge er inne i en betydelig omstillingsfase. Perspektivmeldingen viser at det i løpet av de neste 40 årene vil være 700 000 flere over 67 år, samtidig som antallet i alderen 20–66 år vil være omtrent som i dag. Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder vil derfor falle, noe som betyr at de som er i arbeid må forsørge en større del av befolkningen. I tillegg ventes norsk petroleumsproduksjon å falle gradvis i takt med en uttømming av gjenværende utvinnbare ressurser fra første del av 2030-tallet. Omlegging fra en sterkt oljebasert økonomi til et grønt, nyskapende og bærekraftig næringsliv og den demografiske utviklingen i befolkningen, krever at offentlig forvaltning i både stat, fylke og kommune må være omstillingsdyktige og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov.

Disse medlemmer viser til at det er viktig å ha en videre satsing som vil gi en enklere hverdag for folk flest med en fortsatt fornying, forenkling og forbedring av offentlig sektor. Det må legges til rette for videre innovasjon, omstilling og digitalisering, og det må opprettholdes et høyt digitaliseringstempo. Disse medlemmer mener det er et stort potensial for en mer effektiv bruk av felleskapets midler, og mener derfor at dette arbeidet må forsterkes i årene som kommer.

Disse medlemmer påpeker at digitaliseringen av offentlige tjenester i praksis er en desentraliseringsreform, ved at de offentlige tjenestene flytter nærmere innbyggerne. Disse medlemmer mener at ny teknologi må tas i bruk for at innbyggere og næringsliv skal kunne få gode, offentlige tjenester, også i fremtiden. Disse medlemmer viser til at samarbeid på tvers av sektorer, offentlig og privat, vil være avgjørende for å kunne utnytte potensialet i digitaliseringen. Disse medlemmer mener at morgendagens behov for offentlig sektor ikke løses med gårdagens løsninger, og at innovasjon i offentlig sektor derfor er viktig.

Disse medlemmer viser videre til at det er viktig å legge til rette for levende lokalsamfunn over hele landet. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling. Disse medlemmer mener at arbeidet med å redusere statlig detaljstyring og byråkrati, spre makt og myndighet og bygge samfunnet nedenfra, må prioriteres. Samtidig er det avgjørende å opprettholde et velfungerende statsapparat som ivaretar de oppgaver og funksjoner som det er naturlig at løses på statlig nivå. Disse medlemmer påpeker at det er viktig å opprettholde den norske tradisjonen med sterke velferdskommuner med et stort og reelt selvstyre. Disse medlemmer mener at for at innbyggere over hele landet skal få tilgang på gode tjenester, må alle kommuner være i stand til å levere tilpassede tjenester av god kvalitet. Det krever god tilgang på kompetanse, og kommunene må ha et stort lokalt handlingsrom og tydelig myndighet til å ta valg sammen med, og på vegne av, sine innbyggere. Kommunesektoren har en rekke lovpålagte oppgaver. Generalistkommuneutvalget skriver i sin rapport at kommunene har omtrent 450 oppgaver som følger av lov, og minst 550 forskriftsfestede oppgaver. Utvalget påpeker imidlertid at dette ikke er nøyaktig, da det er avhengig av hvordan man beregner dette. Detaljerte krav går ut over kommunenes og fylkeskommunens handlingsrom, og muligheten til å prioritere og levere tjenester tilpasset innbyggernes behov.

Disse medlemmer viser til Representantforslag 38 S (2024–2025) fra representanter fra Høyre om en gjennomgang av kommunesektorens oppgaver og tilskudd, og behandlingen av Innst. 163 S (2024–2025) der Stortinget gjorde følgende to vedtak:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å gjennomgå kommunesektorens oppgaver, med sikte på at kommunene kan løse oppgaver mer effektivt, tiltrekke seg nødvendig kompetanse og øke det lokale handlingsrommet, slik at kommuner og fylkeskommuner får økt frihet til å prioritere og sikre innbyggernes rettigheter og tjenester av høy kvalitet. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at flere kommuner kan gjennomføre forsøk med nye måter å løse sine oppgaver på etter forsøks-/frikommuneprinsippet.»

Som en oppfølging av disse to vedtakene har regjeringen nedsatt en kommisjon som skal gjennomgå kommunesektorens oppgaver. Disse medlemmer imøteser resultatene fra dette arbeidet. Disse medlemmer merker seg imidlertid at regjeringen skyver kommisjonens arbeid foran seg. Etter Høyres syn er det flere forenklingsgrep som kan tas allerede nå. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Representantforslag 52 S (2025–2026) fra representanter fra Høyre om bedre tjenester for innbyggerne gjennom mindre statlig detaljstyring. Her fremmes flere helt konkrete forslag som vil gi kommunene mer frihet og bidra til sterkere lokaldemokrati.

2.1.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2026, hvor det legges til grunn en annen prioritering enn regjeringens forslag, med særlig vekt på sosial og økonomisk utjevning, styrkede fellesskapsløsninger og en rettferdig grønn omstilling. Dette medlem viser til at kommunesektoren spiller en avgjørende rolle i å levere gode og tilgjengelige tjenester, og mener at sterkere rammevilkår for kommuner og fylkeskommuner er nødvendig for å sikre kvalitet, rekruttering og lokalt handlingsrom.

Dette medlem viser til at presset i kommunale tjenester øker som følge av demografiske endringer, økte levekostnader og større behov innen helse, omsorg og oppvekst. Etter dette medlems syn understreker dette behovet for betydelig styrking av rammeoverføringene, slik det foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

Dette medlem mener at dagens styringssystemer i offentlig forvaltning i for stor grad bygger på detaljstyring, kontrollregimer og omfattende rapporteringskrav som tar tid og ressurser bort fra kjerneoppgavene. Det er behov for en tillitsreform som gir ansatte større faglig handlingsrom og mer rom for profesjonelle vurderinger. Dette handler ikke om å fjerne ledelse, men om riktig ledelse: nær, faglig og tillitsfull ledelse som støtter opp under kvaliteten i tjenestene. Etter dette medlems syn må styringssystemene legge til rette for mindre kontroll og byråkrati, og mer tid til å løse samfunnsoppdraget. En offentlig sektor som bruker ressursene der de gjør mest nytte, vil gi bedre tjenester for innbyggerne og styrke tilliten til forvaltningen. Sosialistisk Venstreparti mener derfor at en offentlig sektor preget av mer tillit, mindre byråkrati og bedre tjenester er nødvendig for å møte både rekrutteringsbehov, kvalitetskrav og samfunnsutfordringer i årene som kommer.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås omprioriteringer innen statsforvaltningen for å sikre at statlige ressurser i større grad går til tjenester som styrker demokrati, rettssikkerhet og velferd. Dette medlem viser i den forbindelse til foreslåtte reduksjoner i enkelte administrative bevilgninger som etter dette medlems syn ikke bidrar til styrket tjenestekvalitet.

Dette medlem viser samtidig til behovet for styrket rettssikkerhet for sårbare grupper, og viser til forslaget i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett om å øke bevilgningen til statsforvalterens tilsyn med enslige mindreårige asylsøkere.

2.1.5 Generelle merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at demokratiet må være tuftet på at folk skal ha mest mulig påvirkning på sin hverdag. Politisk makt må desentraliseres, ikke sentraliseres. Det kommunale selvstyret må tillegges mye større vekt i all offentlig forvaltning. I en urolig verden er desentralisering av makt og myndighet avgjørende for en god og fleksibel beredskap. Evnen til å håndtere det uforutsette krever handlekraftige og selvstendige organisasjoner. Kommunene har en avgjørende rolle i dette arbeidet. For å videreutvikle livskraftige samfunn i hele Norge må vi unngå sammenslåinger og strukturer som flytter makt vekk fra lokaldemokratiet og over til et ansiktsløst statlig byråkrati.

Det statlige byråkratiet har over tid vokst seg for stort. Dette medlem viser til Dokument 8:14 S (2025–2026), jf. Innst. 35 S (2025–2026), hvor Senterpartiet fremmet en rekke forslag for å redusere antall direktører i staten og statlige virksomheter.

Statens oppgave er å bygge opp under kommunenes evne til å planlegge, iverksette og gjennomføre pålagte oppgaver og tjenester på en god måte. Dette medlem mener at Stortinget og regjeringen må bygge strukturer og bygge styringssystemer som underbygger kommunenes viktige rolle i det norske samfunnet.

Dette medlem viser til at kommunene i dag i for stor grad opplever at fragmentert detaljstyring og rigid kontroll fra staten tar for stor plass. Dette krever vesentlige endringer i dagens styringssystem. Dette medlem har forventinger til at kommunekommisjonen sine forslag raskt blir fulgt opp. Målet med kommunekommisjonen, slik dette medlem ser det, er å sørge for at kommunene får friheten til å finne de gode lokale løsningene slik at kommunene kan tilby innbyggerne gode tjenester. Det er regjeringens, og særlig kommunal- og distriktsministerens, ansvar å unngå at kommunenes oppdrag blir et resultat av gode intensjoner fra mange andre departementer. Det er flere fagdepartementer som legger føringer for kommunene, og for dette medlem er det viktig at dette blir samordnet. På dette punktet har kommunal- og distriktsministeren en helt sentral rolle. Dette gjelder for øvrig også Stortinget.

Kommunestyrene skal i størst mulig grad bestemme over arealet i sin kommune. Denne oppgaven er en svært viktig del av det kommunale selvstyret. Geografiske forhold, antall innbyggere og demografi krever nærhet til beslutningene.

I tillegg er det lokalsamfunnet som skal leve med konsekvensene av valgene i arealpolitikken. Derfor mener dette medlem at mest mulig av makten skal ligge der.

Dette medlem mener innsigelser er viktig i demokratiet, men må ikke hindre lokalt selvstyre som skal ivareta forskjellige forhold utfra den enkelte kommunes særskilte behov uten detaljerte regionale eller nasjonale føringer.

Dette medlem vil trekke fram at kommunene har blitt enda flinkere til å håndtere naturkatastrofer fordi de er et koordinerende ledd som kjenner hvilke ressurser som finnes og kreves for å håndtere særdeles krevende situasjoner, situasjoner som man må forvente at det blir mer av.

Dette medlem vil særlig trekke fram hvor viktig det er at staten stiller opp for kommunene og bistår slik at digitaliseringen kan sørge for at de gir bedre tjenester og frigjør arbeidskraft der det er mulig.

Dette medlem viser til at kommunesektoren står overfor komplekse samfunnsutfordringer som ikke kan løses med mer penger alene. Derfor mener Senterpartiet at det er særdeles viktig med konkrete virkemidler som fremmer innovasjon, digitalisering og teknologiutvikling, slik at kommunene og fylkeskommunene kan fortsette å gi gode tjenester til innbyggerne sine framover, til tross for demografiske endringer.

Dette medlem viser til at Senterpartiet mener det er et statlig ansvar at alle husholdninger og bedrifter i Norge har tilgang til høyhastighetsbredbånd. Dette er en forutsetning for å utnytte potensialet som digitalisering og kunstig intelligens gir. Det er viktig å presisere at selv om 96,2 pst. i dag har dette tilbudet, er det de mest kostnadskrevende innvesteringene per innbygger som gjenstår. Derfor må statlige bevilgninger opprettholdes på et høyt nivå.

2.1.6 Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett og de prioriteringer som foreslås der.

Dette medlem viser til at en veldrevet statsforvaltning er viktig for å ivareta sentrale funksjoner i staten og det norske samfunnet. Dette medlem viser til at en forutsetning for dette er en tillitsbasert styring av offentlig sektor heller enn mål- og resultatstyring. Dette medlem viser til at i løpet av de siste tiåra har det skjedd omfattende endringer av organisasjons- og ledelsesformer i arbeidslivet, også innafor staten. Det har skjedd med metoder og modeller som er hentet fra New Public Management. Offentlige etater og foretak drives i for stor grad som om de var kommersielle, hvor bunnlinja er styrende, ikke tjenestene. Dette medlem mener New Public Management-tankegangen verken fører til bedre eller billige tjenester. Det fører derimot oftest til dårligere lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte.

Dette medlem viser til professor i ledelse, Tom Karp, som bruker begrepet «lederisme», som går hånd i hånd med New Public Management-tankegangen. Lederismen beskrives som en ideologi som legger stor vekt på lederen som det viktigste omdreiningspunktet i en organisasjon, og innblanding fra ansatte og demokratiske prosesser ses ofte på som støy. Han beskriver også at det innafor denne måten å tenke på er stor tro på insentivstrukturer, og at alt av arbeidsoppgaver bør defineres, tallfestes og måles. Karp viser til at Arbeidsforskningsinstituttet har funnet at ansatte i statlige selskaper opplever mindre medbestemmelse og medvirkning enn sine kollegaer i private, norskeide virksomheter. Dette medlem etterlyser mer fokus på tillitsreform innenfor offentlig sektor, og mer kraft i konkretisering og gjennomføring av en tillitsreform.

Dette medlem mener det er riktig at oppgavene innafor statlige virksomheter i størst mulig grad utføres i egenregi, og mener det må gjelde alle tjenester, fra renhold til IKT. Dette medlem merker seg at konsulentutgiftene har gått ned siden 2021, men at disse utgiftene fortsatt har et forholdsvis stort omfang. Dette medlem mener det bør utredes opprettelse av et statlig konsulentselskap ut fra de vanligste behovene for konsulentbistand innenfor offentlig sektor.

Offentlig sektor går gjennom store forandringer, særlig når det kommer til den omfattende teknologiske utviklingen med digitalisering, automatisering og kunstig intelligens. Dette medlem vil imidlertid påpeke at teknologi ikke er nøytralt, men avspeiler maktforholdene i arbeidslivet – både når det gjelde hvilken teknologi som utvikles og hvordan den brukes. Teknologi kan brukes til å øke produktiviteten og bedre arbeidsmiljøet, men også til å intensivere arbeidet, overvåke og kontrollere de ansatte, og skape mindre varierte og mer stressende jobber. Dette medlem mener derfor at ny teknologi må brukes til å humanisere arbeidslivet, skape mer givende jobber og sikre de ansattes personlige og faglige utvikling, også i staten. Dette medlem mener at ansatte må sikres full medbestemmelse når det gjelder utvikling og bruk av ny teknologi, som kunstig intelligens. I denne prosessen er et godt forankra og fungerende partssammensatt arbeid viktig, for å sikre ansatte i staten reell innflytelse over egen arbeidshverdag.

Dette medlem mener at datasentre er en stadig viktigere del av samfunnets infrastruktur, som fellesskapet i mye større grad må eie eller på annet egnet vis ha demokratisk kontroll over. I dag er datalagring og regnekraft i svært stor grad overlatt til kommersielle, multinasjonale teknologiselskaper. Dette medlem viser til en eksplosiv vekst i antall planlagte datasentre, og etterlyser større kontroll over dette feltet. Dette medlem mener det bør være full stans i utbygging av nye datasentre ut over etablering av offentlig skylagring, fram til et nytt konsesjonssystem for datasentre er på plass. Dette medlem mener også det haster å forby etablering av sentre for kryptovalutaproduksjon og avvikle de som allerede finnes. Dette medlem stiller seg sterkt tvilende til vurderingene som gjøres av antall arbeidsplasser datasentre vil skape, og peker på at datasentre gir svært få arbeidsplasser i forhold til strømforbruket. Dette medlem mener det er viktig å forvalte strømressursene på en god og planmessig måte som tar hensyn til samfunnsnytte, arbeidsplasser, klima og natur.

Dette medlem viser til at det arbeides med en digital fullmaktsløsning, og vil understreke viktigheten av at dette arbeidet prioriteres. Digitale løsninger er sentrale i mye av hverdagslivet, og mennesker som ikke på egen hånd kan ha BankID opplever store begrensninger i hverdagen.

Dette medlem gir støtte til arbeidet med aldersgrense på sosiale medier og mener det er viktig for å beskytte barn og unge.

2.1.7 Generelle merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Norge er inne i en betydelig omstillingsfase. Det vil i løpet av de neste tiårene skje en stor endring i befolkningssammensetningen, der det blir langt flere over 67 år samtidig som man ikke får vekst i alderen 20–66 år. Norsk petroleumsproduksjon vil falle, og det vil være langt færre som er sysselsatt i olje- og gassnæringen i samme periode. Dette medlem viser til at Norge ligger etter land det er naturlig å sammenlikne seg med når det gjelder innovasjon, og det er allerede betydelig mangel på arbeidskraft. Dette medlem viser til at store investeringer i olje og gass de siste årene har vært til hinder for innovasjon ved at olje- og gassnæringen trekker til seg store deler av den den høykompetente arbeidskraften og investeringene. Dette medlem mener det er nødvendig å lage en omstillingsplan som gir en noe raskere og mer forutsigbar nedtrapping av petroleumsvirksomheten for å få tilgang på viktig arbeidskraft og kompetanse for å få fart på innovasjon og teknologiutvikling for framtida.

2.2 Oversikt over partienes forslag til bevilgninger på rammeområde 1

Tabell 1a. Sammenligning med regjeringens forslag på rammeområde 1

2.3 Merknader fra komiteen under de enkelte postene under rammeområde 1

2.3.1 Det kongelige hus

2.3.1.1 Kap. 1 H.M. Kongen og H.M Dronningen

2.3.1.2 Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

2.3.2 Regjeringen

2.3.2.1 Kap. 20 Statsministerens kontor

2.3.2.2 Kap. 21 Statsrådet

2.3.2.3 Kap. 24 Regjeringsadvokaten

2.3.3 Kommunal- og distriktsdepartementet

2.3.3.1 Kap. 577 Tilskudd til de politiske partier

2.3.4 Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

2.3.4.1 Kap. 1500 Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

2.3.4.2 Kap. 1510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

2.3.4.3 Kap. 1511 Prosjekter tilknyttet nytt regjeringskvartal

2.3.4.4 Kap. 1512 Diverse fellestjenester

2.3.4.5 Kap. 1515 Departementenes digitaliseringsorganisasjon

2.3.4.6 Kap. 1520 Statsforvalterne

2.3.4.7 Kap. 1530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

2.3.4.8 Kap. 1531 Eiendommer til kongelige formål

2.3.4.9 Kap. 1533 Eiendommer utenfor husleieordningen

2.3.4.10 Kap. 1534 Erstatningslokaler for departementene

2.3.4.11 Kap. 1540 Digitaliseringsdirektoratet

2.3.4.12 Kap. 1541 IT- og ekompolitikk

2.3.4.13 Kap. 1542 Internasjonalt samarbeid

2.3.4.14 Kap. 1543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

2.3.4.15 Kap. 1550 Datatilsynet

2.3.4.16 Kap. 1551 Personvernnemnda

2.3.4.17 Kap. 1560 Tariffavtalte avsettinger mv.

2.3.5 Statens forvaltningsbedrifter

2.3.5.1 Kap. 2445 Statsbygg

2.3.6 Inntekter under departementene

2.3.6.1 Kap. 3024 Regjeringsadvokaten

2.3.6.2 Kap. 4510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

2.3.6.3 Kap. 4515 Departementenes digitaliseringsorganisasjon

2.3.6.4 Kap. 4520 Statsforvalterne

2.3.6.5 Kap. 4533 Eiendommer utenfor husleieordningen

2.3.6.6 Kap. 4540 Digitaliseringsdirektoratet

2.3.6.7 Kap. 4542 Internasjonalt samarbeid

2.3.6.8 Kap. 4543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

2.3.6.9 Kap. 5447 (Ny) Salg av eiendom

3.1 Generelle merknader for rammeområde 6

3.1.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Innvandring og integrering

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at norsk innvandringspolitikk må være kontrollert, bærekraftig og rettferdig. Norge skal ta sitt ansvar for mennesker på flukt, samtidig som man bevarer velferdsstaten og sikrer god integrering. Irregulær migrasjon og misbruk av innvandringsregelverket setter systemet på prøve. Derfor er det viktig at Norge fører en innvandringspolitikk som gir kontroll på grensene og sikrer at Norge ikke er en attraktiv destinasjon for personer som ønsker å misbruke asylsystemet.

Disse medlemmer viser videre til at håndteringen av fordrevne fra Ukraina har krevd stor innsats i flere sektorer, og fortsatt vil gjøre det framover. Det er avgjørende at antallet som kommer til Norge må være bærekraftig over tid, og at man ikke tar imot flere enn man klarer å integrere på en god måte.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet ønsker en integreringspolitikk hvor man både stiller krav og stiller opp. Den skal sette mennesker i stand til å delta i det norske samfunnet gjennom utdanning og arbeid, slik at de får mulighet til å forsørge seg selv og sin familie.

Regional utvikling

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets mål for distrikts- og regionalpolitikken er at folk skal kunne leve gode liv i hele Norge, og at alle lokalsamfunn skal ha rom for utvikling og verdiskaping. Dette krever at folk har tilgang på arbeid, bolig og gode velferdstjenester over hele landet. Det nasjonale fellesskapet består av små og store steder som er gjensidig avhengige av hverandre. Ulike steder i landet har ulike utfordringer som må møtes med politiske tiltak, slik at folk kan leve gode liv, uansett om de bor i tettbygde eller spredtbygde strøk.

Disse medlemmer viser til at den norske suksesshistorien er tett knyttet til at det bor folk i hele landet som skaper verdier, velstand og levende lokalsamfunn. Dette er også viktig for vår sikkerhet som nasjon.

Bolig

Disse medlemmer viser til at en trygg boligsituasjon er grunnlaget for et godt liv. For Arbeiderpartiet er det et mål at flere skal få mulighet til å eie sin egen bolig, og at boligpolitikken bidrar til å utjevne økonomiske, sosiale og geografiske forskjeller.

Disse medlemmer viser til at Norge trenger flere boliger, og at regjeringen har som mål at det blir tillatt igangsetting av 130 000 boliger innen 2030. Regjeringen prioriterer derfor tiltak for å ta ned tiden i plan- og byggesaksprosesser og gjør det mer forutsigbart å realisere gode boligprosjekter. Målet er at flere skal få mulighet til å eie sin egen bolig – dette samtidig som man sørger for at de som leier bolig skal ha trygge og gode boforhold, samt å forsterke innsatsen for de som ikke selv klarer å skaffe seg en egen bolig.

Urfolk og nasjonale minoriteter

Disse medlemmer viser til at norsk, samiske språk og de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romanes og romani utgjør rammene for kulturuttrykk i det norske samfunnet. Alle de nevnte minoritetsspråkene er under press. Disse medlemmer ønsker at Norge skal være et foregangsland når det gjelder ivaretakelse av nasjonale minoriteter og urfolks rettigheter. Alle skal ha en reell mulighet til å lære sitt morsmål, bruke det i hverdagen og kunne overlevere det til neste generasjon.

Disse medlemmer viser til at fornorskingspolitikken som tidligere har blitt ført overfor samer og nasjonale minoriteter, har ført til tap av språk og kultur, og fått alvorlige konsekvenser for identitet og levekår.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen er i gang med å følge opp de 16 anmodningsvedtakene fra Stortinget etter behandlingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, og at mange av disse vedtakene handler om språk og kultur på ulike måter. Regjeringen har i tillegg en aktiv samepolitikk og en aktiv politikk overfor de nasjonale minoritetene som går ut over anmodningsvedtakene, og som regjeringen ønsker å bygge videre på og styrke i forsoningsprosessen framover.

3.1.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

En ny og strammere innvandringspolitikk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett for 2026. Der legges det opp til en streng, men rettferdig innvandringspolitikk. Når FN anslår ved utgangen av april 2025 at det globale antallet mennesker på flukt var på 122,1 millioner, må man finne måter å hjelpe flest mulig på ut fra de midlene man har tilgjengelig.

Disse medlemmer viser til at hvis målet er å hjelpe flest mulig, bør man i størst mulig grad hjelpe mennesker på flukt i deres nærområder. Man vil da kunne hjelpe langt flere og også bidra til at det er reelle flyktninger som hjelpes, ikke velferdsmigranter. Disse medlemmer viser til at dagens asylsystem var ment for en helt annen tid, og var primært myntet på politiske dissidenter, ikke på enorme folkeforflytninger. Dagens asylsystem bidrar også til enorme menneskelige lidelser, da det er kyniske menneskesmuglere som styrer hvem som får komme til Europa. De med størst behov for hjelp har ikke nødvendigvis mulighet til å betale enorme summer til menneskesmuglere. Disse medlemmer ser også at flere av dem som kommer, har passert mange trygge land, men ønsker seg til Norge, bl.a. av hensyn til velferdsnivået her. Disse medlemmer viser til at flere europeiske land strammer nå inn på innvandringspolitikken, blant annet Sverige, Tyskland og Storbritannia. En konsekvens av dette vil være at Norge vil være blant de landene i Europa med den mest liberale innvandringspolitikken, dersom det ikke gjennomføres ytterligere innstramninger. Dette vil kunne føre til et høyt antall flyktninger som reiser til Norge, og som vil medføre utfordringer knyttet til integreringsarbeidet.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet fra første stund har vært klar på at da Russland gikk til brutalt angrep på Ukraina, skulle vi bistå ukrainere på flukt. Dette er helt i tråd med Fremskrittspartiets linje om at flyktninger hjelpes best i sine nærområder. Disse medlemmer mener derimot at man bør endre reglene for kollektiv beskyttelse slik at ukrainske stridsdyktige menn ikke skal kunne søke om kollektiv beskyttelse.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet tidligere har fremmet forslag om at Norge oppretter asylmottak i tredjeland der man oppholder seg mens søknaden behandles, og hvis man får innvilget opphold vil det skje i tredjelandet. Dette vil sørge for at reelle mennesker på flukt vil få beskyttelse, men det vil ikke være attraktivt for velferdsmigranter. Disse medlemmer viser til at Storbritannia tidligere har inngått avtale med Rwanda om asylmottak der, mens Italia har inngått avtale med og har opprettet to asylsentre i Albania. Disse medlemmer viser videre til at Danmark allerede har vedtatt et lignende system, og at EU er mer positiv til å opprette asylmottak i tredjeland. Dette vil også kunne føre til at færre flyktninger risikerer livet sitt på vei til Europa.

Integrering

Disse medlemmer mener det er viktig med en integreringspolitikk hvor man møter innvandrere med rimelige krav og klare rammer, blant annet ved å stille krav til gjennomføring av norsk- og samfunnsundervisning og arbeidstrening. Disse medlemmer er opptatt av at kursene i norsk og samfunnskunnskap må holde høy standard, slik at de som har gjennomført og bestått møter et arbeids- og samfunnsliv som tar dem vel imot. Disse medlemmer mener at gode kunnskaper i norsk er et viktig grunnlag for integrering og for å få innpass på arbeidsmarkedet, og dermed gjøre det mulig å oppnå en ordinær yrkeskarriere. Disse medlemmer viser til at tiltakene i Fremskrittspartiets politikk og forslag vil medføre færre asylsøkere og flyktninger til Norge, og vil også resultere i at diverse budsjettposter reduseres. Kostnadene til vertskommuner, reiseutgifter, norskopplæring etc. vil reduseres som en konsekvens av lavere mottak av flyktninger.

Regional utvikling

Disse medlemmer er opptatte av å legge til rette for vekst og verdiskaping i hele landet. Disse medlemmer mener en viktig forutsetning for å legge til rette for regional utvikling er å sikre gode rammevilkår for næringslivet og å satse på å bygge infrastruktur. Disse medlemmer viser til at regional utvikling er summen av mange politikkområder, som virker sammen for å legge til rette for bosetting, næringsvirksomhet og trivsel over hele landet. Både den samlede næringspolitikken, kompetansepolitikken, kulturpolitikken, helsepolitikken, samferdselspolitikken og de rammer som legges for fylkes- og kommuneøkonomien, er vesentlig for bosetting og vekst i alle deler av landet. Disse medlemmer mener at samferdselspolitikken er et av de aller kraftigste virkemidlene for å bygge by og land sammen. En god samferdselspolitikk vil skape god vekst og utvikling over hele landet. Utbyggingen av vei og bane sørger for at varer og tjenester kommer raskere fram og gjør avstander kortere. Bedre veier vil være særlig viktig for næringslivet i distriktene og sikring av lokale arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at Norge har en desentralisert næringsstruktur. En stor del av verdiskapingen skjer i distriktene utenfor sentrale strøk. Distriktspolitikken handler ofte for hovedstaden om overføringer og bistand til distriktene. Sannheten er, slik disse medlemmer ser det, at det distriktene trenger ikke er milde overføringer, men rett og slett at det legges til rette for en rimelig skatte- og avgiftspolitikk, nødvendig infrastruktur og økt lokalt selvstyre – så klarer distriktene seg veldig fint. Reduksjon av selskapsskatten er et tiltak som har vært positivt for næringslivet. Lokalt eierskap til bedrifter og arbeidsplasser er viktig. Disse medlemmer ser verdien av bedriftseiere med generasjonsperspektiv som er en del av lokalsamfunnet. For disse oppleves formuesskatten urettferdig, da en utenlandsk eier av en bedrift har bedre betingelser enn den lokale langsiktige eieren. Disse medlemmer vil derfor redusere formuesskatten kraftig for å legge til rette for arbeidsplasser og verdiskaping. Disse medlemmer ønsker å gjøre livet enklere for folk flest, uavhengig av om man bor i distriktene eller i storbyene. Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 27 (2022–2023), jf. Innst. 110 S (2023–2024) Eit godt liv i heile Noreg - distriktspolitikk for framtida.

Bolig

Disse medlemmer mener det er viktig at eierlinjen ligger fast, og at flere skal ha muligheten til eie egen bolig. Den store verdien av det brede eierskapet av boliger, både for den enkelte husholdning og for samfunnet, har vært en suksesshistorie. Bredt eierskap gir bedre formuesfordeling og mindre forskjeller. Disse medlemmer viser til at bolig er den største økonomiske investeringen mange i befolkningen foretar seg. Det å eie egen bolig er et grunnleggende gode i velferdssamfunnet ved siden av arbeid, helse og utdanning. De færreste kjøper bolig for å investere og tjene penger. Folk kjøper bolig for å bygge en trygg og uavhengig ramme rundt livene sine. Disse medlemmer mener at et viktig tiltak for å hjelpe flere inn på boligmarkedet er å fjerne utlånsforskriften. Forskriften fungerte etter hensikten i den situasjonen den ble etablert for, men er nå for lite fleksibel for unge mennesker med betjeningsevne. Disse medlemmer mener at egenandelskravet er urettferdig fordi det skaper et klasseskille, der barn med foreldre som har vært med på prisveksten i f.eks. Oslo, har råd til å kjøpe bolig, mens andre må leie. Disse medlemmer mener at bankene fullt ut er i stand til å vurdere låntakernes evne til å betjene sine lån, og at forskriften ikke lenger tjener hensikten.

Disse medlemmer viser til at BSU er en gunstig ordning, og et viktig virkemiddel for at unge skal få mulighet til å spare opp egenkapital til kjøp av bolig. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet med støtte fra Sosialistisk Venstreparti halverte rammen for BSU i statsbudsjettet for 2023, og har med dette lagt nye hindringer i veien for mange unges mål om egen bolig. Disse medlemmer mener at ordningens maksbeløp og årlige sparebeløp med skattefradrag bør økes. Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:183 S (2024–2025), jf. Innst. 339 S (2024–2025) Representantforslag om en bedre politikk for å eie bolig og få bolig- og byggebransjen i gang, og av Meld. St. 13 (2023–2024), jf. Innst. 327 S (2023–2024) Bustadmeldinga – Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet.

Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiet sitt alternative budsjett for 2026. Disse medlemmer mener boligkrisen er politikerskapt, blant annet gjennom skjerpet beskatning og økte krav. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i Innst. 2 S (2025–2026) har foreslått bevilget 435 mill. kroner til å reversere skjerpelsen i boligbeskatningen. Disse medlemmer mener regjeringens grep vil innebære en kraftig skjerpelse av både eiendomsskatten og formuesskatten. Disse medlemmer mener at boligen først og fremst skal være et hjem og ikke et skatteobjekt. Disse medlemmer viser til at dokumentavgiften er en ekstra avgift ved kjøp av bolig. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i Innst. 2 S (2025–2026) fremmet følgende verbalforslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til innretning og nivå på fradrag i dokumentavgiften for førstegangskjøpere under 35 år.»

Disse medlemmer viser til at mange unge i dag ikke har råd til å kjøpe bolig og må derfor ty til leiemarkedet. Disse medlemmer viser til rapporten laget av Samfunnsøkonomisk analyse for Norges Eiendomsforbund. Denne rapporten viser at Oslo har mistet 10 819 sekundærboliger på seks år. Disse medlemmer vil påpeke at denne utviklingen skyldes at den rødgrønne regjeringen har fjernet den skattemessige verdsettelsesrabatten på sekundærboliger. Dette har gjort det mindre lønnsomt å leie ut boliger med den følge at boligtilbudet til leietakere er redusert, og prisene har økt. Disse medlemmer viser derfor til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett vil gjeninnføre en verdsettelsesrabatt for sekundærboliger på 20 pst. i 2026. Disse medlemmer mener lavere skatt for dem som investerer i en utleiebolig vil kunne gi lavere utleiepriser og flere utleieboliger på markedet. Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet i Innst. 2 S (2025–2026) fremmet følgende verbalforslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et nytt og målrettet forslag som tetter skattehullet knyttet til bruk av borettslagsmodellen for rene utleieaktører, uten å ramme boligutviklere som bruker modellen til nye prosjekter.»

3.1.3 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at Norge skal føre en streng, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk innenfor rammene av våre internasjonale forpliktelser. Disse medlemmer viser til at krigen i Ukraina fortsatt fører til den største flyktningstrømmen i Europa siden andre verdenskrig. Disse medlemmer viser til tall fra UNHCR som anslår at det ved utgangen av 2024 var mer enn 123 millioner flyktninger og fordrevne i hele verden. Disse medlemmer viser til at per oktober 2025 er det registrert 84 000 personer fra Ukraina bosatt i Norge. Videre viser Disse medlemmer til at regjeringen Støre anslår at det vil komme rundt 14 000 flyktninger til Norge i 2026. 10 000 av disse er ventet å komme fra Ukraina. Etter at regjeringen Støre la frem sitt budsjett har UDI oppjustert estimatet for søknader om beskyttelse i 2026 til 16 000. Disse medlemmer merker seg at av disse er det forventet at 1 200 vil være enslige mindreårige. Disse medlemmer viser videre til at UDI rapporterer at økningen i ankomster på slutten av 2025 trolig har sammenheng med at ukrainske myndigheter 26. august 2025 åpnet for at menn i alderen 18–22 år kan reise ut av Ukraina og returnere.

Disse medlemmer viser til at svært mange av menneskene som er på flukt, er internt fordrevne. Disse medlemmer viser til at tall fra UNHCR viser at antallet personer på flukt har økt hvert år de siste årene. Disse medlemmer er bekymret over denne økningen i antallet mennesker på flukt. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at Norge fortsatt tar en aktiv rolle for å begrense behovet for å legge på flukt gjennom å hjelpe i nærområdene, styrke et felleseuropeisk samarbeid om blant annet identitetskontroll og returarbeid, og bidrar gjennom FNs kvoteflyktningssystem. Disse medlemmer mener at man må se de store ankomsttallene fra Ukraina i sammenheng med hvor mange kvoteflyktninger Norge skal ta imot, og støtter derfor regjeringen Støres forslag om å redusere antallet til 100 kvoteflyktninger i 2026.

Disse medlemmer merker seg at flere legger på flukt og at Europa nå opplever det høyeste migrasjonspresset siden 2015 og 2016. Dette kommer på toppen av at mange har flyktet fra krigen i Ukraina. Disse medlemmer mener Norge må forberede seg på en potensiell ny flyktningkrise, og mener dette krever særlig beredskap fra norske myndigheters side. Disse medlemmer understreker at regjeringen Solberg gjennomførte flere tiltak for å forberede Norge på en ny migrasjonsbølge etter 2015. Blant annet har UDI oppdatert en rekke beredskapsplaner, det er etablert ankomstsenter i Råde, økt grad av biometri i utlendingssaker og innvandringspolitikken er strammet inn. Disse medlemmer understreker videre at ved en større migrasjonsstrøm til Norge vil det være behov for gode beredskapsplaner fra myndighetene og kommunenes side, samt effektiv saksbehandling.

Disse medlemmer viser til at frivilligheten og idretten vil spille en viktig rolle for å gi flyktninger en meningsfull hverdag. Disse medlemmer vil bruke alle gode krefter i samfunnet for å skape et best mulig tilbud for dem som kommer til Norge. Integreringstilbudet bør også gi flyktningene fra Ukraina kompetanse de kan ta med tilbake for å bygge opp Ukraina den dagen det blir aktuelt.

Disse medlemmer mener det er viktig å holde fast på en styrt bosetting i Norge. Disse medlemmer merker seg at mange kommuner fortsatt er positive til å bosette flyktninger, men at vi nå ser stadig flere kommuner som fatter vedtak om en lavere bosetting enn det kommunene blir anmodet om. Sarpsborg kommune har bestilt en utredning om flyktningsituasjonen i kommunen, som skal behandles før man svarer på anmodningen om bosetting for 2026. I november 2025 la kommunedirektøren frem en foreløpig rapport som blant annet konkluderte med:

«Det er kartlagt utgifter til flyktninger innenfor tjenesteområdene Nav, barnevern, skole, barnehage, PPT og barn og unge med omfattende bistandsbehov. På disse tjenesteområdene er det beregnet utgifter i 2024 på om lag 360 mill. kr. Av det Sarpsborg kommune utbetalte i økonomisk sosialhjelp i 2024 gikk om lag 79 pst. til flyktninger.»

Disse medlemmer antar at mange kommuner er i samme situasjon. En faktor er at integreringstilskuddet på få år er redusert fra ca. 97 pst. til anslagsvis under 90 pst. i 2026. Regjeringen har valgt å ikke øke dette tilskuddet kommende år. Stor sekundærtilflytting er en annen og viktig faktor for de store kostnadene mange bykommuner opplever.

Disse medlemmer viser til at regjeringen reduserer bevilgningene til mottaksplasser i asylmottak, stønad til beboere i asylmottak og bevilgningene til tilskudd til vertskommuner for asylmottak. Ser vi dette i sammenheng med at antallet ankomster er oppjustert fra 14 000 til 16 000, og at flere kommuner er skeptiske til å bosette i tråd med anmodningene, kan vi anta at det vil bety et merforbruk knyttet til asylmottak i 2026. Disse medlemmer er derfor bekymret for at regjeringen Støre ikke gjør tilstrekkelig for å holde bosettingstakten oppe i 2026. Disse medlemmer mener det er viktig at opphold på asylmottak for personer som skal ha opphold i Norge er kort, for å sikre at barn kommer i gang med skole, og voksne kan komme raskt i arbeid. Disse medlemmer mener det trengs flere tiltak fra regjeringen Støre om kommunene skal lykkes med sitt bosettingsarbeid.

Disse medlemmer mener at det er viktig å legge til rette for at innvandrere raskt blir integrert i det norske samfunnet slik at flest mulig kan delta aktivt i samfunns- og arbeidslivet så raskt som mulig. Disse medlemmer mener at det å være i jobb eller utdanning har en egenverdi for den enkelte, og at det er nødvendig for velferdssamfunnet at de som kan jobbe, jobber.

Regional utvikling

Disse medlemmer vil legge til rette for vekst og verdiskaping i hele landet. Disse medlemmer mener at en god infrastruktur, kombinert med smart arealutvikling for boliger og næringsliv, er en forutsetning for å realisere vekst. Disse medlemmer viser videre til at godt utbygde veier, velfungerende kollektivtilbud og tilstrekkelig flyrutetilbud vil redusere avstanden mellom by og land og mellom landsdelene, samt gjøre innreise til regionsentrene enklere. Disse medlemmer viser til at distriktspolitikk og næringspolitikk henger tett sammen, og at det viktigste for bosetting i distriktene er å ha gode vilkår for utvikling av arbeidsplasser i næringslivet og tilgang på riktig kompetanse. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig å prioritere forutsigbare rammevilkår for næringslivet ved å redusere skattene.

Disse medlemmer viser til at det i dag er et stort behov for kompetent arbeidskraft i Norge. Navs bedriftsundersøkelse 2025 viser at arbeidslivet har behov for 39 000 personer. Samtidig viser tall fra Nav at 700 000 personer mellom 20 og 66 år står utenfor arbeid eller utdanning ved utgangen av 2024. Disse medlemmer viser videre til regjeringen Støres begrensninger i adgangen til innleie. Disse medlemmer viser til at disse endringene påvirker små og mellomstore bedrifter i særlig stor grad, og spesielt distriktene. Disse medlemmer viser til at mange bransjer er avhengige av å leie inn midlertidig arbeidskraft grunnet sesongvariasjoner, store prosjekter som skal gjennomføres, produksjonstopper og rekrutteringsutfordringer.

Videre fremhever disse medlemmer viktigheten av at det finnes en bransje som for mange fungerer som en inngangsport til arbeidslivet. Målet er flere i jobb, og flere i hele, faste stillinger. Disse medlemmer peker på at innleie for mange arbeidstakere er en første fot innenfor arbeidslivet. For særlig denne gruppen er bemanningsbransjen viktig. Alternativet for mange arbeidstakere blir ikke en fast heltidsstilling, nettopp fordi de trenger arbeidserfaring og noen attester å kunne vise til. Disse medlemmer viser til Dokument 8:43 S (2025–2026) om regler for innleie av arbeidskraft som representanter fra Høyre har fremmet. Representantforslaget tar til orde for et mer forutsigbart og balansert regelverk for innleie, og understreker at det i inneværende fireårsperiode ikke bør gjennomføres ytterligere innstramminger eller utvidede forbud. Disse medlemmer mener at næringslivet må ha tilgang til nødvendig fleksibilitet, og at regjeringen derfor bør fremme forslag som gjør det mulig å leie inn arbeidskraft ved behov, i tråd med reglene som gjaldt fra 2019.

Disse medlemmer peker på flere andre utfordringer for å kunne skape og opprettholde levende bygder og distrikter. For det første er tilgangen på nok og relevant arbeidskraft en gjennomgående utfordring i distriktsområdene. For det andre står landet overfor demografiske utfordringer med sterk vekst i antall eldre, og samtidig en begrenset vekst eller nedgang i yngre aldersgrupper. Disse medlemmer merker seg at denne utfordringen vil merkes først og størst i kommunene med lavt innbyggerantall.

Disse medlemmer viser til de tre strategiene for å skape levende lokalsamfunn i hele Norge som regjeringen Solberg la fram – en for kysten, en for fjell- og innlandet og en for småbyer og større tettsteder. Disse medlemmer viser til at god distriktspolitikk oppstår som resultat av summen av rammevilkår for kommuner og fylkeskommuner, gode samferdselsløsninger, offensiv næringspolitikk, en landbrukspolitikk som tar hele landet i bruk, et godt og desentralisert utdanningstilbud og de særskilte distriktspolitiske virkemidlene.

Disse medlemmer påpeker at investeringer i infrastruktur, som vei og samferdsel, vil gi større bo- og arbeidsmarkedsregioner, og vil gi flere muligheten til å bo og jobbe i større deler av landet. I perioden 2013–2021 nær doblet regjeringen Solberg samferdselsbudsjettene. I tillegg flyttet og nyetablerte regjeringen Solberg mer enn 1 200 statlige arbeidsplasser utenfor Oslo-regionen.

Disse medlemmer påpeker at digitalisering er et viktig og målrettet virkemiddel for å gi innbyggere mulighet til å bo og leve i hele landet. Disse medlemmer påpeker at digitaliseringen av offentlige tjenester i praksis er en desentraliseringsreform, ved at de offentlige tjenestene flytter nærmere innbyggerne.

Disse medlemmer viser til at differensiert arbeidsgiveravgift er et av de mest effektive distriktspolitiske virkemidler som bidrar til å øke sysselsetting i distriktene og redusere avstandsulemper for næringslivet.

Disse medlemmer mener at noe av det viktigste for å sikre vekst og gode lokalsamfunn i distriktene er et privat næringsliv som har gode muligheter for å vokse. Disse medlemmer mener at regjeringen Støres næringsfiendtlige politikk har fått store konsekvenser for distriktene, og viser til at regjeringen har gjennomført flere tiltak som hindrer vekst og verdiskaping gjennom å blant annet øke formuesskatten, skape uforutsigbare rammevilkår for bedriftene, og satse mindre på å bygge vei enn regjeringen Solberg. Disse medlemmer viser til at det nå er forbundet med politisk risiko å investere i Norge. Disse medlemmer viser til at formuesskatten i særlig grad betales av bedrifter i typiske distriktsfylker, som bedriftene kunne brukt til å investere i nye arbeidsplasser og i lokalsamfunnet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg bidro til at samer og nasjonale minoriteter kunne utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Disse medlemmer mener at det er viktig å fortsette denne satsingen og en forutsetning for det er å prioritere og utvikle de tre offisielle samiske språkene.

Bolig

Disse medlemmer viser til at det er en sterk tradisjon for å eie egen bolig i Norge, og selveierdemokratiet er en av bærebjelkene i det norske samfunnet. Det bidrar til et mangfoldig privat eierskap, til økt sparing og gode bomiljø. Det å eie egen bolig gir økonomisk trygghet og forutsigbarhet for familiene, og kan derfor ha positiv effekt på barns oppvekst. Omtrent 80 pst. av innbyggerne eier sin bolig, og tall viser at 90 pst. eier sin egen bolig i løpet av livet. Disse medlemmer viser til at det har blitt vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet, særlig i pressområdene. Økte boligpriser kombinert med utlånsforskriften bidrar til behov for økt oppsparing av egenkapital. Samtidig er det mange førstegangskjøpere som har betjeningsevne, men ikke tilstrekkelig egenkapital til å kunne kjøpe egen bolig. Det er derfor viktig å se på tiltak som kan legge til rette for at denne gruppen enklere kan komme inn på boligmarkedet. Disse medlemmer viser til Høyres forslag om å åpne for at midler innenfor Boligsparing for ungdom (BSU) kan plasseres i fond, etter modell av ordningen for individuell pensjonssparing (IPS). Dette vil gi unge økt valgfrihet og mulighet til bedre, langsiktig avkastning. Sparing til egen bolig er for mange langsiktig sparing, slik at fond kan være et godt investeringsvalg. Disse medlemmer viser videre til behandlingen av Dokument 8:263 S (2022–2023), jf. Innst. 106 S (2023–2024), der Høyre la fram ti forslag til ny boligpolitikk.

Disse medlemmer viser til at befolkningen i Norge øker raskt, særlig i og rundt de største byene. Det er derfor et stort behov for flere boliger i årene fremover. Disse medlemmer viser til at det i femårsperioden fra 2016 til 2020 ble igangsatt nesten 165 000 nye boliger i Norge. Man må tilbake til tidlig 1980-tall for å finne en tilsvarende periode med høy byggetakt. Disse medlemmer mener at det er viktig å sikre raskere saksbehandling av byggesaker og forenkle plan- og bygningsloven. Disse medlemmer mener at det er et politisk ansvar å hjelpe vanskeligstilte med å komme seg inn på boligmarkedet. Det viktigste virkemiddelet for å gjennomføre dette er Husbanken, som har en svært viktig rolle som en boligsosial aktør. Disse medlemmer mener at bostøtten er viktig for mange med lave inntekter og høye boutgifter. Disse medlemmer peker på at startlånordningen er en god måte å hjelpe familier og enkeltpersoner som har særskilte økonomiske utfordringer fra leid til eid bolig. Disse medlemmer viser til at under regjeringen Solberg ble det lagt fram en nasjonal strategi for sosial boligpolitikk: «Alle trenger et trygt hjem – Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken (2021–2024)». Denne strategien rettet innsatsen mot de mest sårbare gruppene: De som står i fare for å bli eller er bostedsløse, barn og unge samt personer med nedsatt funksjonsevne.

Disse medlemmer viser til at i perioden 2012–2020 ble antallet bostedsløse nesten halvert, men det er fortsatt viktig å jobbe for å gi flere et hjem å bo i. I 2020 var 3 325 personer bostedsløse i Norge, av disse var 148 barn, og dette var historisk lavt. Disse medlemmer merker seg for øvrig at i Meld. St. 13 (2023–2024) Bustadmeldinga – Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet, kan man lese at tall fra Husbanken indikerer at antallet bostedsløse nå øker etter flere år med nedgang.

Tall fra Eiendom Norge viser at boligprisene i Norge har steget med totalt 6,3 pst. så langt i 2025. Økte boligpriser kombinert med utlånsforskriften bidrar til behov for økt oppsparing av egenkapital. Disse medlemmer viser til at hovedårsaken til de økte boligprisene er at det bygges for få boliger under regjeringen Støre. Disse medlemmer viser til Høyres merknader og forslag i behandlingen av Dokument 8:263 S (2022–2023), jf. Innst. 106 S (2023–2024), som har til hensikt å få opp byggetakten og få flere mennesker inn på boligmarkedet.

Disse medlemmer viser til at det er flere ulike boligkjøpsmodeller på markedet. Disse har til felles at de gir nye veier inn på boligmarkedet for dem som ikke har mulighet å kjøpe en bolig på den tradisjonelle måten. De vanligste modellene er ulike leie-til-eie-ordninger og deleie. Modellene gjør at boligutviklere når ut til flere potensielle boligkjøpere og kan komme raskere til byggestart. Det er viktig å legge til rette for ulike boligkjøpsmodeller for å få flere inn på boligmarkedet. Disse medlemmer mener at det i tillegg til ulike boligkjøpsmodeller må utvikles andre tiltak for å få vanskeligstilte inn på boligmarkedet, og at det må legges til rette for utprøving av nye boligmodeller for personer med særskilte boligbehov. Disse medlemmer viser videre til Høyres merknader i behandlingen av Innst. 33 L (2025–2026), jf. Prop. 158 L Endringer i burettslagslova og eierseksjonsloven.

Disse medlemmer mener Husbanken har en svært viktig rolle som boligsosial aktør. Under regjeringen Solberg ble det gjort flere endringer i Husbankens støtteordninger for å treffe bedre dem som trenger det mest. Disse medlemmer viser til at målgruppen for startlån ble snevret inn i 2014 til å gjelde langvarig vanskeligstilte på boligmarkedet, samtidig som unge med gode inntektsutsikter ble tatt ut. Disse medlemmer viser til at 22 pst. av dem som mottok startlån i 2013, var vanskeligstilte. I 2017, etter at startlånsordningen ble mer målrettet, var 98 pst. av dem som mottok startlån vanskeligstilte. Disse medlemmer understreker at Husbankens rolle må være et effektivt og treffsikkert hjelpemiddel for å hjelpe de svakeste inn på boligmarkedet, og støtter derfor ikke regjeringens forslag om å igjen utvide gruppen som mottar startlån. Disse medlemmer viser også til at den gjennomsnittlige utbetalingen av startlån økte under regjeringen Solberg fra 617 000 kroner til 1,8 mill. kroner. Dette har bidratt til at flere har fått mulighet til å kjøpe et hjem til seg og sin familie.

Disse medlemmer peker på nye anslag fra Husbanken som viser at antallet bostedsløse har økt med over 40 pst. siden 2020. Den forrige nasjonale kartleggingen, som ble gjennomført i 2020, viste 3300 bostedsløse – det laveste nivået som noen gang er registrert. I en egen kartlegging anslår Husbanken at tallet for 2024 var 4700. Disse medlemmer mener det er viktig at disse tallene oppdateres hyppig for å ha et best mulig kunnskapsgrunnlag. På denne bakgrunn viser disse medlemmer til Representantforslag 23 S (2025–2026) fra representanter fra Høyre, om å utarbeide en ny nasjonal boligstrategi innen august 2026.

EUs reviderte avløpsdirektiv

Disse medlemmer peker på at EUs reviderte avløpsdirektiv har som mål å beskytte miljø og folkehelse gjennom effektiv håndtering av avløpsvann. Direktivet fra 1991 åpnet for nasjonal tilpasning ved å la medlemslandene definere «tilstrekkelig konsentrert bebyggelse», noe som har ført til ulik praksis i EU.

Norge har valgt en definisjon basert på avstand mellom bygninger, sammenkoblingsregel og 400-metersregel, fremfor å vurdere faktisk forurensningsbelastning. Dette har medført at områder med lav belastning kan omfattes av krav som er ment for mer befolkede områder. Det reviderte direktivet (EU 2024/3019) innfører en veiledende grense basert på personekvivalenter per hektar, og legger vekt på at definisjonen skal bygge på faktisk forurensningsbelastning og ikke avstand mellom bygninger. Dette innebærer en betydelig utvidelse av direktivets virkeområde og gjør definisjonen av tettbebyggelse til et avgjørende verktøy for å sikre at kravene om avløpsrensing blir målrettet og tilpasset lokale forhold. KS publiserte 13. august 2025 rapporten «Utredning av Norges handlingsrom i EUs reviderte avløpsdirektiv – definisjonen av tettbebyggelse». Rapporten konkluderer med at den norske definisjonen er mer rigid enn det direktivet legger opp til. Den juridiske analysen viser at direktivet gir medlemslandene stor frihet til å konkretisere hva som menes med «tilstrekkelig konsentrert bebyggelse». Rapporten viser også at det reviderte avløpsdirektivet fra EU kan gi norske kommuner en ekstraregning på nær 80 mrd. kroner dersom en fortsetter med dagens definisjon av tettbebyggelse. Dette er et høyere estimat enn det Miljødirektoratet har estimert, en kostnad som vil sendes direkte til innbyggerne i form av økt avløpsgebyr.

Disse medlemmer viser videre til Høyres merknader og forslag i behandlingen av Dokument 8:24 S (2025–2026) om å sikre at Norge benytter det nasjonale handlingsrommet ved implementeringen av EUs reviderte avløpsdirektiv og at definisjonen av tettbebyggelse oppdateres i tråd med direktivets formål og veiledende kriterier.

3.1.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås en mer human og langsiktig innvandrings- og integreringspolitikk. I det alternative budsjettet foreslås å ta imot 5 000 kvoteflyktninger og styrke integreringen gjennom forslag til økte bevilgninger til frivillige organisasjoner, kommunale integreringstiltak, områdesatsinger og flere norsktimer i asylmottak. Dette medlem mener også at det bør være gratis SFO til barn i asylmottak.

Når det gjelder boligpolitikken, understreker dette medlem at boligsektoren er en grunnleggende forutsetning for sosial trygghet, helse, inkludering og muligheten til å delta i samfunnet. Forskjellene i boligmarkedet har økt betydelig, og en uregulert utvikling har gjort det vanskeligere for unge, lavinntektsgrupper, barnefamilier og mange leietakere å sikre seg en stabil og forutsigbar boligsituasjon. En offensiv boligpolitikk er nødvendig for å motvirke økonomiske og geografiske forskjeller.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å starte oppbyggingen av en statlig boligsektor med mål om å bygge rimelige og langsiktige utleieboliger, etter modell av studentboligbyggingen. En slik sektor vil etter representantens syn gi kommuner, ideelle aktører og Husbanken et sterkere felles virkemiddel for å sikre trygge og rimelige boliger i både pressområder og distrikter. En mer aktiv bruk av Husbanken er helt avgjørende for å realisere en sosial boligpolitikk. Husbanken er et av statens mest treffsikre verktøy, og Husbankens rolle som boligpolitisk motor bør styrkes gjennom økte rammer, mer langsiktige investeringsordninger og tydeligere prioritering av ikke-kommersielle utleieprosjekter.

Videre viser dette medlem til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås å gjeninnføre heistilskuddet for å styrke tilgjengeligheten i eksisterende boligmasse. Universell utforming er en nøkkel for at eldre, personer med funksjonsvariasjoner og andre med behov for tilrettelagte boliger skal kunne bo selvstendig og delta aktivt i lokalsamfunnet. Heistilskuddet trekkes fram som et særlig viktig virkemiddel i borettslag og sameier hvor kostnadene ellers blir for store for beboerne.

Boligpolitikken må sees i sammenheng med kommunesektorens økonomi, integreringspolitikken og sosialpolitikken. En aktiv og sosial boligpolitikk, hvor Husbanken spiller en sentral rolle og hvor det bygges et ikke-kommersielt tilbud i leiemarkedet, anses som en forutsetning for å sikre rettferdig fordeling, bedre livskvalitet og levende lokalsamfunn i hele landet.

Når det gjelder urfolk og nasjonale minoriteter, understreker dette medlem at staten har et særskilt ansvar for å bidra til likeverd, språkutvikling og kulturelt mangfold. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås økte bevilgninger til Sametinget for å styrke arbeid med samisk språk, kultur og rettigheter. Det foreslås også styrking av tiltak for kvensk språk og kultur, samt støtte til skogfinske organisasjoner og aktiviteter som bidrar til å bevare og synliggjøre skogfinsk kulturarv. Sosialistisk Venstreparti peker også på betydningen av midler til Det mosaiske trossamfunn for å sikre kulturvern og trygge rammer for den jødiske minoriteten i Norge.

Etter dette medlems syn er en tydelig minoritetspolitikk viktig for å motvirke utenforskap, styrke lokalsamfunn og sikre at historiske og kulturelle fellesskap kan videreføres i framtiden.

3.1.5 Generelle merknader fra Senterpartiet

Regional utvikling

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at et godt samfunn bygges nedenfra gjennom gode offentlige tjenester, makt til lokale folkevalgte og en politikk som sørger for utvikling i hele landet. Folk, naturressurser og verdiskapingen er spredt over hele Norge. Dette medlem mener at en aktiv distriktspolitikk ikke bare er viktig fordi vi ønsker bosetting i hele landet. Dette medlem viser til at verdiskapingen skjer fra ytterst i havet til innerst i fjordene, fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord. For å sørge for god beredskap i hele landet er man også avhengig av å forsterke den desentraliserte bosettingen. Dette forsterkes ved at geopolitiske utfordringer i stor grad slår inn der det er spredt bosetting med få innbyggere.

Dette medlem viser til at kommunene og fylkeskommunene står overfor store utfordringer i årene som kommer; det blir flere eldre og færre i arbeidsfør alder.

Dette medlem mener at man derfor må ha en selvstendig og nyskapende kommunesektor, som utvikler den lokale velferden og lokalsamfunnet. For å sikre et livskraftig, lokalt folkestyre må øremerking, rettighetsfesting og bemanningsnormer begrenses. Staten må også begrense detaljstyringen av kommunene. Dette medlem viser til behandlingen av Dokument 8:247 S (2024–2025), jf. Innst. 415 S (2024–2025) hvor Senterpartiet fremmet en rekke forslag som vil redusere det statlige styringstrykket og gi kommunene større frihet til å løse oppgavene. Dette medlem ser fram til den første rapporten fra kommunekommisjonen som legges frem på nyåret 2026, og legger særlig vekt på at det videre arbeidet derfra må følges opp raskt. Dette medlem vil påpeke at man ikke har tid til å vente på den endelige rapporten fra kommisjonen for å starte opp med det viktige forenklingsarbeidet.

Dette medlem viser til at Norge må ta et større ansvar for sin egen sikkerhet og beredskap framover. Offentlig sektor må sørge for en samordnet innsats i totalberedskapen. Dette vil bidra til volum og utholdenhet i krisesituasjoner, og sikre at alle som skal bidra til Norges sikkerhet er innlemmet i planverk og øvingsstruktur. Dette medlem mener at kommunen her har en nøkkelrolle. Kommunene er de som er nærmest innbyggerne og kjenner deres hverdag og hvilke ressurser som finnes til å håndtere det kjente og det ukjente. Derfor mener dette medlem at Stortinget og regjeringen må bygge opp under kommunene, og ikke lage styringssystemer og strukturer som gjør denne jobben vanskelig. Dette medlem påpeker at dersom det legges opp til sammenslåinger av kommuner, fylkeskommuner og strukturer som flytter makt vekk fra lokalsamfunn, vil dette redusere den lokale tilstedeværelsen og robustheten til lokalsamfunnet. Offentlig sektor kan bruke rikelig med penger og kjøpe inn mye dyrt utstyr, men er det ikke tilstrekkelig med folk i virksomhet som kjenner lokalsamfunnet, vil Norge ikke være rustet for å håndtere krisene som kommer og som mest sannsynlig vil inntreffe hyppigere i fremtiden.

Innvandring og integrering

Dette medlem mener at god integreringspolitikk handler om å sørge for at de som kommer til Norge lærer seg språket, og kommer seg i jobb og blir en naturlig del av det samfunnet de bor i. De siste tre årene har totalt 240 000 personer innvandret til Norge, mange av disse fra krig og kriser. Om lag 90 000 er ukrainere som har rømt fra Russlands brutale angrepskrig i Ukraina.

Dette medlem vil trekke fram den enorme innsatsen norske kommuner og lokalsamfunn har gjort for å ta imot tusenvis av mennesker, og fortsatt bidrar for å sikre at de som kommer, tas imot på en best mulig måte i by og bygd over hele Norge.

I mange lokalsamfunn er flyktningene viktige bidragsytere. Et slikt krafttak skjer ikke uten konsekvenser. Et høyt antall flyktninger over et kort tidsrom i et allerede presset boligmarked og med økt belastning på helse- og utdanningstilbudet i kommunene, gjør muligheten for god integrering mer krevende. Derfor mener dette medlem at en innvandring på dagens nivå ikke er bærekraftig over tid. Senterpartiet mener det er et mål å harmonisere regelverket med våre naboland for å sikre at ordningene som tilbys i seg selv ikke bidrar til at Norge blir et mer attraktivt mottakerland enn for eksempel Sverige, Danmark og Finland.

Bolig

Dette medlem mener det er viktig at flest mulig får mulighet til å eie sin egen bolig. Velfungerende leiemarkeder må sikres for de som i kortere eller lengre perioder leier bolig. I dag kan det være vanskelig å bygge- ny bolig i flere distrikt, fordi det er dårlig samsvar mellom bygge kostnadene og den markedsverdien huset får når det er ferdig. Dette medlem mener derfor at er det er behov for tilpasninger i lånemodellene og at det bør utredes nye typer lån gjennom Husbanken. Dette medlem trekker fram en kombinasjon av startlån og privatbanklån som en god mulighet for å sørge for at flere får eie sin egen bolig.

Dette medlem viser til at i sentrale strøk sliter mange med lavere inntekt med å komme inn på boligmarkedet. Kommunene må drive en aktiv boligpolitikk, gjerne i samarbeid med private aktører. De statlige virkemidlene gjennom Husbanken må støtte kommunene, som tar en aktiv rolle. Dette medlem vil særlig trekke fram startlån, og mener at dette må brukes mer systematisk som virkemiddel. Terskelen for å komme inn på boligmarkedet har blitt for høy i store deler av landet de siste tiårene. Senterpartiet vil legge bedre til rette for enslige og førstegangsetablerere, gjennom målrettede tiltak som ivaretar utfordringene både i pressområde og i spredtbygde strøk.

Dette medlem forventer tydelige insentiver fra kommunekommisjonen på dette området og vil presisere at dette vil være avgjørende for å stimulere til gode løsninger for de kommende demografiutfordringene i kommunene. Dette er det viktig å få en fortgang med for å få på plass attraktive boligtilbud for unge, og ikke minst tilpassede boliger for eldre. Det er viktig at kommunene bygger og legger til retter for boliger i ulike livsfaser. Dette medlem mener at god eldreomsorg også handler om at man har et variert boligtilbud til eldre i tillegg til sykehjemsplasser. Det kan for eksempel være sentrumsnære boliger. Det er viktig at Husbanken er på lag med kommunene og tilbyr rådgiving om hvordan kommunene kan legge til rette for en god og variert boligstruktur.

3.1.6 Generelle merknader fra Rødt

Innvandring og integrering

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Norge har tatt imot om lag 94 000 ukrainske flyktninger siden Russlands brutale og folkerettsstridige fullskalakrigføring mot Ukraina. Dette medlem vil rette en stor takk til landets mange kommuner, lokalsamfunn og frivillige som har vist solidaritet med flyktningene fra Ukraina og tatt dem godt imot. Dette medlem viser også til at antallet ukrainske flyktninger har blitt redusert hvert år siden 2022, og at det i 2025 har kommet om lag 10 000 ukrainske flyktninger. Antallet asylsøkere er historisk lavt, på om lag 3 000 ankomster.

Dette medlem mener at det derfor er svært usolidarisk at regjeringen legger opp til et historisk lavmål i antallet kvoteflyktninger Norge forplikter seg til å ta imot i 2026. Dette medlem mener at Norge i utgangspunktet bør følge anmodningen fra FNs høykommissær for flyktninger, som er 5 000 kvoteflyktninger. Dette medlem vil understreke at FNs kvotesystem er den tryggeste og mest rettferdige ordningen for å ivareta mennesker på flukt, og er særskilt rettet inn mot sårbare personer som ikke kan hjelpes i nærområdene, men som trenger relokalisering. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2026 har et antall kvoteflyktninger på 5 000. Dette medlem mener at å bare ta imot 100 kvoteflyktninger sender et svært dårlig signal til det internasjonale samfunnet og FN-systemet. Med et så lavt antall vil for eksempel fribyordningen, som engasjerer mange norske kommuner og som gjelder forfattere, journalister og kunstnere som er profilerte demokratiforkjempere, i praksis stoppe opp. Dette medlem vil vise til høringsinnspill fra alle humanitære organisasjoner som ber Norge om å øke antallet kvoteflyktninger. Dette medlem vil også uttrykke bekymring for at det innføres gebyr for barn som søker gjenforening med familie i Norge. Dette medlem mener det haster å starte arbeidet med å overføre omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere til barnevernet.

Dette medlem er av den oppfatning at det er nødvendig å finne en løsning på situasjonen til lengeværende asylsøkere, for å sette en grense for hvor lenge man skal kunne bo i Norge uten oppholdstillatelse. Dette medlem viser til at andre land har ordninger for å ta humanitære hensyn i forhold til lengeværende asylsøkere, og at det i et samfunnsperspektiv er viktig at de det gjelder kan få bidra i samfunnet gjennom arbeid. Dette medlem understreker at dette gjelder en svært begrenset, men svært utsatt gruppe. Dette medlem mener også at lengeværende asylsøkere må få rett til helsehjelp på lik linje med resten av befolkningen.

Dette medlem vil også rette oppmerksomheten mot Norges manglende etterlevelse av FNs statsløskonvensjon av 1954, både når det gjelder å få inkorporert en definisjon av hva en statsløs person er inn i lovverket, få på plass en prosedyre for å vurdere om personer er statsløse, og en særskilt oppholdstillatelse for statsløse, slik det er påpekt i anbefalinger fra FNs høykommissær for flyktninger seinest i oktober 2025.

Bolig

Dette medlem viser til at boligmarkedet i Norge har blitt en forskjellsmaskin, og boligsektoren er en av de minst regulerte i Europa. Husholdningenes gjeld er rekordstor, og boligdrømmen forblir en fjern drøm for stadig flere. Arbeidsfolk har ikke lenger råd til å kjøpe sin egen bolig. De presses over i leiemarkedet og lenger vekk fra der de jobber og lever livene sine. Både sykepleierindeksen og ikke minst fagarbeiderindeksen viser at det er minimalt med boliger i de store byene som arbeidsfolk har mulighet til å kjøpe. Dette medlem mener at alle skal ha rett til et godt og rimelig sted å bo, uansett om man leier eller eier. Dette medlem viser til at Rødt vil gjenreise Husbanken som et verktøy for en sosial boligpolitikk. Dette medlem mener kommunene må settes i stand til å bli mer aktive i boligpolitikken og ikke vente på at markedet skal løse problemene. Dette medlem mener derfor kommunenes boligpolitiske verktøykasser må styrkes og oppgraderes. Dette medlem viser til at et stort problem i flere distriktskommuner er de store kostnadene knyttet til bygging av boliger, samtidig som kjøper opplever et stort fall i boligens verdi med en gang kjøper setter nøkkelen i døra. Dette medlem mener det trengs en mye mer aktiv boligpolitikk i distriktene, og at Husbanken må spille en større rolle for å sørge for at det blir mulig med boligbygging i distriktene.

Dette medlem vil rette oppmerksomheten mot krisa i boligbyggingen, som både rammer boligkjøpere, arbeidsfolk og bedrifter. Dette medlem mener det må flere tiltak til for å skulle nå målet om 130 000 igangsatte boliger innen 2030, særlig sett i lys av at det i 2025 er historisk lav igangsetting av nye boliger. Dette medlem viser til Rødts forslag til alternativt budsjett, hvor utlånsramma til Husbanken økes betraktelig. Dette medlem mener også at det må bygges flere kommunale utleieboliger, og at tilskudd til utleieboliger må gjeninnføres. Mange kommuner har stor mangel på kommunale utleieboliger, og man ser at bostedsløsheten øker, også blant barnefamilier. Dette medlem vil også rette oppmerksomheten mot bostøtteordningen. Statistikk viser at i de store byene er det rundt 80 pst. av bostøttemottakere som har boutgifter over utgiftstaket. Det er også et stort problem at inntektsgrensa er satt så lavt at uføre med minstesats tjener for mye til å få bostøtte. Dette medlem viser til at en ekspertgruppe kom med sin rapport om bostøtte i 2022, og etterlyser forbedringer i bostøtta, noe som er særlig påkrevd i lys av stadig økende boutgifter og leiepriser.

Dette medlem vil rette oppmerksomheten mot den voldsomme økningen i omfang av korttidsutleie til turister mange steder i Norge. Dette medlem mener det haster med lovendringer som åpner for at norske kommuner får mulighet til regulering av korttidsleie.

Dette medlem mener det er et stort behov for en ny boligsektor utenfor det ordinære markedet. Selv om eierlinja er dominerende i Norge, viser økningen av langtidsleietakere at det er behov for og rom for større grad av sosial boligbygging. Norge ligger svært lavt i omfang av sosial boligbygging sammenliknet med naboland som Danmark og Sverige. Det er behov for lovverk som definerer ikke-kommersielle boliger, med pris og omsetningskontroll, og det er deretter behov for ordninger gjennom Husbanken som stimulerer til denne type boligbygging.

Dette medlem mener at det er helt nødvendig å ta kontrollen over leiemarkedet, der leieprisene skyter i været og bolighaiene tjener grovt, og der utleieboligene for ofte har dårlig standard. Dette medlem peker på at det er om lag en tredjedel av alle husholdninger som bor i leid bolig, og at antallet husholdninger som langtidsleietakere har økt. Dette medlem etterlyser oppfølging av Husleielovutvalget, og mener at dette er lovarbeid som det haster å få gjennomført. Dette medlem mener det trengs et eget husleietilsyn som på leietakernes forespørsel kan komme og kontrollere om utleieboligen man bor i er forsvarlig.

Regional utvikling

Dette medlem mener det er viktig at det jobbes for levende distrikter i hele Norge. Kommunene er hjertet i vår felles velferd og et av våre viktigste verktøy i kampen mot Forskjells-Norge. Sterke krefter i samfunnet trekker i retning av sentralisering av kapital og makt. Dette medlem mener det trengs en aktiv distriktspolitikk for å motvirke sentraliseringen og sikre at folk kan leve og bo i hele landet. Dette medlem mener staten har et stort ansvar for å opprettholde tjenester over hele landet, både statlige virksomheter, sykehus og utdanningstilbud. Dette medlem mener det var viktig at ordningen med nedskriving av studielån som var foreslått redusert, ble opprettholdt, fordi denne ordningen er et viktig virkemiddel for å rekruttere til desentralisert bosetting, og fordi det er viktig med forutsigbarhet i virkemidlene.

Dette medlem understreker betydningen av at kommuner ikke skal presses til sammenslåing av økonomiske grunner, og viser til at kommunesammenslåing i all hovedsak fører til sentralisering i de sammenslåtte kommunene, hvor tjenestetilbudet legges ned i utkantene, og lokaldemokratiet svekkes. Dette medlem understreker at regionale utviklingsmidler og kommunale næringsfond er viktige virkemidler for regional utvikling. Dette medlem etterlyser også større grad av flytting eller deling av statlige institusjoner med mål om desentralisering. Dette medlem understreker viktigheten av å opprettholde innsatssonen i Nord-Troms og Finnmark, og mener Nord-Troms bør ha samme nivå på virkemidlene som Finnmark.

Urfolk og nasjonale minoriteter

Dette medlem vil rette oppmerksomheten mot Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, som viser at fornorskingspolitikken overfor samer og nasjonale minoriteter har ført til tap av språk og kultur og gitt alvorlige konsekvenser for identitet og levekår. Det samiske folket er urfolket i Norge. Samisk språk, næringsliv, kultur og levemåte er under sterkt press. Dette medlem minner om norske myndigheters forpliktelser når det gjelder vern av det materielle grunnlaget for den samiske kulturen, blant annet når det gjelder arealinngrep. Dette medlem peker på at oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport krever økonomiske rammer som setter urfolk og nasjonale minoriteter i stand til å arbeide videre med styrking av språk, kultur og identitet. Dette medlem mener det er vesentlig at nasjonale minoriteter opplever anerkjennelse av deres måter å organisere seg på, og at rammene for revitaliseringsarbeid styrkes. Dette medlem mener det er et vesentlig felles samfunnsansvar å arbeide mot alle former for rasisme, diskriminering og fordommer.

3.1.7 Generelle merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Innvandring og integrering

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at en ansvarlig innvandrings- og flyktningpolitikk må kombinere kontroll og bærekraft med humanitet, respekt for menneskerettighetene og være i tråd med våre internasjonale forpliktelser. Norge har både kapasitet og et ansvar for å bidra mer i det globale arbeidet for beskyttelse av mennesker på flukt. Dette medlem mener derfor at Norge bør øke antallet kvoteflyktninger og bygge opp en mer robust bosettingskapasitet i kommunene, samt sette av en større åpen kvote.

Dette medlem peker også på at gode integreringsløp er avgjørende for at flere skal kunne delta aktivt i arbeid og samfunnsliv. Forutsigbarhet, tidlig innsats og klare forventninger er viktig både for den enkelte og for et velfungerende lokalsamfunn. Målet må være at mennesker som får opphold i Norge raskt får mulighet til å leve trygge, selvstendige og meningsfulle liv.

Urfolk og nasjonale minoriteter

Dette medlem viser til at Norge over lang tid har undertrykt landets urfolk samene og de nasjonale minoritetene, kvener/norskfinner, jøder, skogfinner, romer og romanifolk/reisende. Dette medlem viser til at samiske områder er særlig sårbare for klimaendringer. Urfolks- og lokalkunnskap er grunnleggende i møte med klimaendringene. Dette medlem viser til at det er nødvendig å ta et oppgjør slik som Sannhets- og forsoningskommisjonen etterspør.

3.2 Oversikt over partienes forslag til bevilgninger under rammeområde 6

Tabell 2a. Sammenligning med regjeringens forslag på rammeområde 6.

3.3 Merknader fra komiteen under de enkelte postene under rammeområde 6

3.3.1 Justis- og beredskapsdepartementet

3.3.1.1 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

3.3.1.2 Kap. 491 Utlendingsnemnda

3.3.2 Kommunal- og distriktsdepartementet

3.3.2.1 Kap. 500 Kommunal- og distriktsdepartementet

3.3.2.2 Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling