Lagtinget - Møte tirsdag den 16. mars 1999 kl. 15.15

Dato: 16.03.1999

Sak nr. 6

Odelstingets vedtak til lov om husleieavtaler (husleieloven) (Besl. O. nr. 48 (1998-99), jf. Innst. O. nr. 43 (1998-99) og Ot.prp. nr. 82 (1997-98))

Talere

Vidar Kleppe (Frp): Jeg vil henvise til debatten i Odelstinget om denne store og viktige saken, der alle partiene hadde gode og konstruktive innspill. Vi i Fremskrittspartiet konstaterer at vi ikke nådde fram med alle våre gode innspill denne gangen. Likevel ser vi nødvendigheten og viktigheten av å ta opp igjen en rekke av de forslagene som vi fremmet i Odelstinget. Vi hadde også en rekke forslag sammen med Høyre og også med Tverrpolitisk Folkevalgte, men de er jo ikke representert her i Lagtinget. Det første forslaget jeg vil fremme er på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Odelstingets vedtak bifalles ikke.

Lagtingets anmerkning:

§ 3-1 andre ledd antas å burde lyde:

«Leiens størrelse fastsettes som det beløp partene selv blir enige om skal gjelde.»

Lovforslagets § 3-1 andre ledd blir tredje ledd.

§ 7-1 første ledd første punktum antas å burde lyde:

«Leieren har rett til å ta opp i sin husstand sin ektefelle eller samboer, sine egne eller ektefelles eller samboers barn.»

§ 13-3

3. Lov av 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering m.v. for boliger.

Ny § 29 a antas å burde lyde:

Ǥ 29 a Lovens varighet

Denne loven opphører å gjelde fem år etter ikrafttredelsen av lov om husleieavtaler.»»

Så er det et forslag til på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Odelstingets vedtak bifalles ikke.

Lagtingets anmerkning:

Kap. 4 §§ 4-1 t.o.m. 4-5 antas å burde utgå.

Kap. 6 antas å burde utgå.

Kap. 9 § 9-8 første ledd tredje punktum antas å burde utgå.

Kap. 12 § 12-5 antas å burde utgå.

Kap. 13 § 13-3 andre ledd nr. 1 § 273 nytt nr. 8 antas å burde utgå.»

Så er det et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:

«Odelstingets vedtak bifalles ikke.

Lagtingets anmerkning:

1) § 2-8 første ledd første punktum antas å burde lyde:

«Leieren taper sin rett til å gjøre mindre mangler gjeldende dersom det ikke er gitt melding til utleier om at mangel påberopes innen 14 dager.»

§ 5-4 første ledd tredje punktum antas å burde lyde:

«Leieren kan ikke motsette seg rehabilitering etter regulering til fornyelse, utbedringsprogram eller utbedringsavtale med kommunen, forutsatt at husrommet etter rehabilitering fremdeles er tjenlig til leiers bruk. Slik rehabilitering gir grunnlag for at leier kan si opp leiekontrakten.»

2) § 1-2 annet ledd antas å burde lyde:

«Ved leie av lokale kan loven fravikes i avtale, med unntak av §§ 1-1 til 1-4, 4-1, 4-4, 4-6, 9-6, 9-7, 9-9, 12-3, 12-4 og kapittel 13.»

§ 5-6 tredje ledd annet punktum antas å burde lyde:

«Før arbeider som nevnt i § 5-4 påbegynnes, skal leieren ha melding med frist som nevnt i § 9-5 første ledd.»

§ 7-5 første ledd antas å burde lyde:

«Blir godkjenning nektet uten at framleierens forhold gir saklig grunn til det, kan leieren si opp med varsel som nevnt i § 9-5.»

§ 7-7 første ledd antas å burde lyde:

«Sier utleieren opp hovedleieavtalen, har hovedleieren overfor framleieren plikt til å protestere etter § 9- 7. Hovedleieren har likevel ikke plikt til å protestere dersom hovedleieren underretter framleieren om oppsigelsen senest 15 dager før fristen for å protestere etter reglene i § 9-7 løper ut.»

§ 7-7 annet ledd første punktum antas å burde lyde:

«Framleieren har en selvstendig rett til å protestere mot oppsigelsen etter § 9-7, innen den fristen som gjelder for hovedleieren.»

§ 8-2 tredje ledd annet punktum antas å burde lyde:

«Sender den berettigede slik melding, regnes det som en protest mot oppsigelsen etter bestemmelsene i § 9-7.»

§ 9-2 annet ledd antas å burde lyde:

«Det kan avtales at en tidsbestemt leieavtale skal kunne sies opp i leietiden i samsvar med bestemmelsene i §§ 9-3 til 9-7.»

§§ 9-4 til 9-10 blir §§ 9-3 til 9-9.

Ny § 9-6 (Formkrav til utleierens oppsigelse) annet ledd tredje punktum antas å burde lyde:

«Oppsigelsen skal dessuten opplyse om at dersom leieren ikke protesterer innen fristen, taper leieren sin rett til å påberope seg at oppsigelsen er i strid med loven, jf. § 9-7 første ledd annet punktum, og at utleieren i så fall kan begjære tvangsfravikelse etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav c.»

Ny § 9-7 (Tilsidesettelse av oppsigelse) annet ledd tredje punktum antas å burde lyde:

«Retten kan likevel ikke sette oppsigelsen til side dersom den kommer til at oppsigelsen skyldes vesentlig mislighold fra leierens side, jf. § 9-8 første ledd annet punktum.»

Ny § 9-9 (Leierens død) første ledd antas å burde lyde:

«Dør leieren før leieforholdet er slutt, har både utleieren og dødsboet rett til å si opp leieavtalen med varsel som nevnt i § 9-5, selv om avtalen er inngått for lengre tid eller med lengre oppsigelsesfrist.»

§ 10-5 annet ledd annet punktum antas å burde lyde:

«Vederlaget fastsettes likevel av retten når utleieren har gått til sak mot leieren etter reglene i § 9-7, og oppsigelsen ikke settes til side.»

§ 10-6 første ledd første punktum antas å burde lyde:

«Er leieren av lokale oppsagt, og oppsigelsen ikke settes til side etter reglene i § 9-7, kan leieren kreve vederlag for den fordel utleieren oppnår som følge av den kundekrets leieren har opparbeidet.»

§ 11-2 tredje ledd antas å burde lyde:

«Uten hinder av bestemmelsene i kapittel 9 om opphør kan det avtales at leieavtalen skal falle bort uten oppsigelse ved endt utdannelse, endt behandling, tilbud om annen passende bolig eller liknende omstendighet som skal være bestemt angitt i leieavtalen. Er leieavtalen ikke inngått for bestemt tid, har leieren før fraflytting alltid krav på varsel med frist som nevnt i § 9-5.»

§ 11-3 annet ledd annet punktum antas å burde lyde:

«Før begjæring om fraflytting kan settes fram, har husstandsmedlem krav på varsel med frist som nevnt i § 9-5.»

§ 11-3 tredje ledd første punktum antas å burde lyde:

«Skal leieren tre ut av arbeidsforholdet eller bli forflyttet, kan oppsigelse av leieforholdet bare settes til side av retten etter § 9-7 når særlige grunner gjør det rimelig.»

§ 11-4 tredje ledd antas å burde lyde:

«Av bestemmelsene i kapittel 9 skal bare § 9-9 om leierens død gjelde. Er leieavtalen ikke inngått for bestemt tid, har leieren før fraflytting alltid krav på varsel med frist som nevnt i § 9-5.»

§ 12-4 første punktum antas å burde lyde:

«Når det er avsagt dom i sak som nevnt i § 9-7 og oppsigelsen ikke er satt til side, kan retten etter begjæring fra utleieren, mot eller uten sikkerhetsstillelse, i særlige tilfelle ved kjennelse gi samtykke til at fraviking gjennomføres før dommen er rettskraftig.»

3) Kap. 4 Leieprisvern

§ 4-6 Forskrifter antas å burde utgå.

4) § 13-3 Opphevelse og endringer av andre lover

2. Lov av 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag

§ 34 annet ledd tredje punktum antas å burde lyde:

«Kapittel 9, med unntak av §§ 9-6, 9-7 og 9-8 får ikke anvendelse.»

§ 37 annet ledd annet punktum antas å burde lyde:

«Er leieavtalen sagt opp, må dessuten fristen for å protestere mot oppsigelsen etter husleieloven § 9-7 være utløpt uten at leieren har protestert, eller oppsigelsen må være stadfestet ved forlik eller rettskraftig dom.»

7. Lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrding om midlertidig sikring

§ 1-32 tredje ledd bokstav c skal lyde:

«c) Oppsigelse i leieforhold etter husleieloven, når oppsigelsen fyller vilkårene i husleieloven § 9-6 og leieren ikke har protestert skriftlig til utleieren mot oppsigelsen etter § 9-7 innen fristen på én måned, eller når utleiere har reist sak mot leieren og retten ikke har satt oppsigelsen til side.»

1. Lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten i tvistemål § 274 første ledd nr. 9 antas å burde lyde:

«i saker om godkjenning av framleier, husstandsmedlemmer eller ny leier etter reglene i husleieloven kapitlene 7, 8 og 11, oppsigelsessaker etter husleielovens kapittel 9 og saker etter husleielovens § 12-2.»»

Med henvisning til alle disse lovparagrafene og endringsforslagene som jeg har kommet med, håper jeg på en god behandling videre.

Presidenten: Representanten Kleppe har tatt opp de tre forslag som han refererte.

Petter Løvik (H): Eg viser til debatten i Odelstinget om denne saka og vil fremme ein del avvikande forslag på vegner av Høgre. Eg vil prøve å vise eit visst måtehald i talet på forslag til endringar og berre kome med dei viktigaste av dei endringsforslaga vi hadde.

Forslaget er omdelt og lyder:

«Odelstingets vedtak bifalles ikke.

Lagtingets anmerkning:

  • 1. § 4-3 antas å burde lyde:

    «Har leieforhold vart i minst 2 år og 6 måneder uten annen endring av leien enn den som kan kreves etter § 4-2, kan begge parter uten oppsigelse sette fram krav om at leien blir satt til det som vanligvis oppnås på avtaletidspunktet med ny utleie av lignende husrom på lignende avtalevilkår. Ved leiefastsettelse etter første punktum skal det gjøres fradrag for den del av leieverdien som skyldes leierens forbedringer og innsats.

    Tilpassing av leien etter første ledd kan tidligst settes i verk 6 måneder etter at det er fremsatt skriftlig krav om det og tidligst ett år etter at tidligere endring av leien blir satt i verk.

    Blir partene ikke enig om leiens størrelse kan hver av dem kreve at den blir fastsatt etter bestemmelsene i § 12-2.»

  • 2. § 12-2 første ledd første punktum antas å burde lyde:

    «Kommer ikke partene til enighet om hva som er markedsleie etter §§ 3-1 eller 4-3, kan hver av partene kreve tvisten avgjort av en takstnemnd.»

  • 3. § 13-3 nr. 3. Lov av 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering m.v. for boliger

    § 4 a tredje punktum skal lyde:

    «Markedsleie etter husleieloven § 4-3 kan første gang avtales eller kreves fastsatt selv om det er kortere tid enn to år og seks måneder siden leieavtalen ble inngått eller leien endret.»»

Presidenten: Representanten Petter Løvik har tatt opp det forslag han refererte.

Flere har ikke bedt om ordet.

Det foreligger fire forslag, og presidenten vil anbefale at vi først stemmer over forslaget fra Petter Løvik på vegne av Høyre, deretter over første forslag fra Vidar Kleppe på vegne av Fremskrittspartiet, deretter over andre forslag fra Vidar Kleppe på vegne av Fremskrittspartiet og til sist over Vidar Kleppes forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre. – Ingen innvendinger er kommet mot det, og slik vil det bli gått fram.

Forslaget fra Petter Løvik på vegne av Høyre tas opp til votering.

Votering:Forslaget fra Høyre ble med 26 mot 4 stemmer ikke bifalt.

Presidenten: Vi går så til votering over det første forslaget fra Vidar Kleppe på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Odelstingets vedtak bifalles ikke.

Lagtingets anmerkning:

§ 3-1 andre ledd antas å burde lyde:

«Leiens størrelse fastsettes som det beløp partene selv blir enige om skal gjelde.»

Lovforslagets § 3-1 andre ledd blir tredje ledd.

§ 7-1 første ledd første punktum antas å burde lyde:

«Leieren har rett til å ta opp i sin husstand sin ektefelle eller samboer, sine egne eller ektefelles eller samboers barn.»

§ 13-3

3. Lov av 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering m.v. for boliger.

Ny § 29 a antas å burde lyde:

Ǥ 29 a Lovens varighet

Denne loven opphører å gjelde fem år etter ikrafttredelsen av lov om husleieavtaler.»»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 26 mot 4 stemmer ikke bifalt.

Presidenten: Vi går så til votering over det andre forslaget fra Vidar Kleppe på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Odelstingets vedtak bifalles ikke.

Lagtingets anmerkning:

Kap. 4 §§ 4-1 t.o.m. 4-5 antas å burde utgå.

Kap. 6 antas å burde utgå.

Kap. 9 § 9-8 første ledd tredje punktum antas å burde utgå.

Kap. 12 § 12-5 antas å burde utgå.

Kap. 13 § 13-3 andre ledd nr. 1 § 273 nytt nr. 8 antas å burde utgå.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 22 mot 4 stemmer ikke bifalt.

Presidenten: Vi går så til votering over det siste forslaget fra Vidar Kleppe, et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre.

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 18 mot 8 stemmer ikke bifalt.

Presidenten: Lovbeslutningen blir som bifalt av Lagtinget i overensstemmelse med Grunnloven å oversende Kongen.