Presidenten: Denne innstillingen har ikke ligget ute i den reglementsbestemte tid, dvs. 48 timer. Med hjemmel i forretningsordenens § 32 vil presidenten foreslå at Odelstinget likevel behandler denne saken nå.

– Ingen innvendinger er kommet mot presidentens forslag, og det anses vedtatt.

Odd Eriksen (A): Hvis jeg ikke sier noe veldig galt nå, vil dette sannsynligvis bli en meget kort debatt.

Da Stortinget i mars i år opphevet både den strenge og den milde reguleringen på boligmarkedet, knyttet det seg spenning til hvordan dette ville slå ut for den enkelte leietaker. Dette gjaldt særlig den strenge reguleringen, altså for boliger bygd før krigen. Senere har Stortinget diskutert hvordan departementet skulle informere bl.a. om bostøtte til dem som ville komme inn under en slik ordning.

Bakgrunnen for at dette Dokument nr. 8-forslaget ble fremmet, er at det er kommet fram opplysninger om at enkelte utleiere har krevd til dels omfattende leieøkninger for boliger som er bygd etter 1940, som altså blir berørt av den milde reguleringen.

Det er et bredt politisk flertall bak de lovendringene som nå foretas. Lovendringene inneholder overgangsordninger som skal sikre at leier som omfattes av den gamle husleieloven, får et overvåkingsorgan som skal sikre leieren mot urimelig husleiekrav.

For mange er det å gå til rettsapparatet både praktisk og økonomisk svært vanskelig. Det er derfor viktig at Husleienemnda nå får avgjørelsesmyndighet når det gjelder hva som er markedsleie etter § 3-1, eller gjengs leie etter § 4-3 i lov av 26. mars 1999.

Som det framgår av husleiereguleringsloven, må Oslo og Trondheim opprettholde husleienemnder, med bakgrunn i overgangsordningene i opphevelsen av den strenge reguleringen. Som en konsekvens av de lovendringer som blir gjort i dag, får Husleienemnda nå også ansvaret for forhold som omfattes av § 35 i husleieloven fra 1939.

En samlet komite understreker at husleieavtalens formål er å medvirke til at det blir etablert et godt fungerende boligmarked. Skal utleiemarkedet, som en del av det totalte boligmarkedet, fungere tilfredsstillende, må det være god balanse mellom de ulike interessene i markedet. Komiteen understreker viktigheten av dette, og ber Regjeringen følge utviklingen og eventuelt komme tilbake til Stortinget hvis denne balansen ikke fungerer tilfredsstillende.

Jeg anbefaler komiteens enstemmige innstilling.

Karin Andersen (SV): I tolvte time kom dette forslaget, som tetter det største og styggeste hullet etter at husleiemarkedet i Oslo og i de fem største byene ble deregulert – det skal tre i kraft fra 1. januar 2000.

Det som skjer nå, er det brei enighet om. Man tetter igjen det største og styggeste hullet – man gir husleienemndene en myndighet til å kunne bruke en paragraf som sier at man ikke skal kunne ta urimelig husleie. I praksis betyr det stort sett markedsleie. Vi vet ganske mye om hvordan den er i Oslo nå. Så jeg frykter at dette ikke blir noen særlig god jul for mange av dem som rammes av dette.

For å trekke en liten lenke til saken vi nettopp har ferdigbehandlet: Der ble det snakket om at man skulle gi seg selv om man allikevel visste at man hadde rett. Under behandlingen av denne saken hadde SV svært lenge liggende inne et forslag om å opprettholde husleienemndene med den funksjonen de har i dag. Det skjønte vi etter hvert ikke gikk, og vi gikk etter hvert inn på tvisteløsningsorganet, som fremdeles ikke er oppe og står, av en eller annen merkelig grunn. Men i ettertid har det vist seg at det var rett – alt SV sa i den saken, var rett. Det er ikke en prinsipiell motstand hos SV mot å oppheve disse reguleringene, men det er feil tidspunkt, fordi man i Norge fullstendig mangler den beholdningen av rimelige utleieboliger som man måtte hatt for å kunne gjennomføre disse dereguleringene.

Det er vel også vanskelig å gi Regjeringen rett i det de skrev i proposisjonen den gangen:

«Opphevelsen av kapittel III antas ikke å få nevneverdige konsekvenser for de private parter.»

Videre står det at for de leierne som ikke kan betale de økte leieprisene, kan et alternativ være å flytte til noe mindre og billigere boliger. Det er umulig.

SV prøvde under dette siste hektiske døgnet å gjøre noen forbedringer i loven. Av tekniske grunner ble det ikke mulig å fremme de forslagene, fordi dette sjølsagt krever et lovteknisk arbeid som gjør at lovbestemmelsene henger sammen. Derfor har vi valgt å skrive det bare i merknads form. Men vi hadde i hvert fall hatt et ønske om at man hadde latt husleienemndene også håndtere en bestemmelse der de kunne sette husleien ned til gjengs leie. I praksis har det vist seg – og i hvert fall i et marked der husleiene øker måned for måned – at gjengs leie ligger både under markedsleie og under det som kan kalles en urimelig høy leie. Det hadde vært en fordel. Men sjøl det hadde nok gjort at veldig mange ikke vil kunne unngå de store husleieøkningene som de nå må se i øynene.

Det eneste håpet jeg kan ha ut fra den erkjennelsen som man nå har kommet fram til ved denne behandlingen, er at man til neste år viser en helt annen vilje til å satse på å bygge ut de rimelige boligene som kunne være et alternativ for dem som nå ikke vil klare økningene i husleiene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til saken på tilleggsdagsordenen.