Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringa innenfor den fordelte taletida.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletida, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Per Rune Henriksen (A) [19:01:49] (ordfører for saken): I all hovedsak fungerer ferieloven godt slik den er. Det er likevel nødvendig å gjøre enkelte endringer, bl.a. som følge av en dom i EF-domstolen vedrørende fortolkningen av arbeidstidsdirektivet.

Innstillingen i saken viser at det er noe uenighet i komiteen på de punkter som gjelder økonomisk kompensasjon for og overføring av manglende avviklet ferie, og regulering av forskuddsvis avvikling av ferie.

Komiteens flertall støtter forslaget om innstramminger i retten til å få manglende avviklet ferie økonomisk kompensert. Dagens lov åpner for slik kompensasjon, noe som kan føre til at arbeidstakere ikke får avviklet sin ferie, men i stedet får en økonomisk kompensasjon. En slik praksis er ikke i tråd med arbeidstidsdirektivets krav til avvikling av fire ukers ferie. Komiteens flertall legger til grunn at en innstramming av adgangen til å gi økonomisk kompensasjon i stedet for å avvikle ferie vil skape et større incitament til å etterleve lovens krav om at den lovbestemte ferie skal avvikles. Det opprettholdes likevel en mulighet til å erstatte ferieavvikling med økonomisk kompensasjon, men da i tilfeller hvor behovet for den arbeidshvilen som ferie innebærer, antas å være mindre, så som sykefravær eller foreldrepermisjon.

Overføring av ikke avviklet ferie kan innebære et velferdstap. Det er ikke gitt at lengre ferie i det påfølgende år er en fullgod erstatning for manglende avvikling av ferie. Det er derfor viktig at vi her får en henvisning til erstatningsregelen i § 14 i tilfeller hvor arbeidsgiver er å klandre for at ferien ikke er avviklet. Flertallet legger til grunn at det ikke må stilles slike begrensninger i overføring av ferie at ferie går tapt for arbeidstaker. Det legges derfor til grunn at det skal være mulig å overføre ikke avviklet ferie til neste år. Flertallet understreker samtidig både arbeidsgivers og arbeidstakers plikt til å sørge for at ferie blir avviklet.

Det er i dag mulig å avtale forskuddsferie og overføring av inntil tolv dagers ferie til neste ferieår. Komiteens flertall støtter at man begrenser muligheten til å avtale avvikling av forskuddsferie til tolv dager og opprettholder tolv dagers begrensning på avtalt overføring av ferie. Disse bestemmelsene skal bidra til at arbeidstakerne faktisk får avviklet ferie i ferieåret. Forskuddsavvikling av ikke opptjent ferie vil kunne føre til påfølgende lang arbeidsperiode uten ferieavvikling, noe som oppfattes som like lite ønskelig som lang arbeidsperiode før ferie avvikles.

For øvrig gir komiteen sin støtte til de foreslåtte endringene.

Jeg regner med at Fremskrittspartiet selv tar opp sitt forslag i saken.

Robert Eriksson (FrP) [19:04:46]: Det er på to områder Fremskrittspartiet er uenig med flertallet i komiteen. Det ene går på økonomisk kompensasjon for manglende avviklet ferie. Som vi ser, innebærer den lovendringen som gjøres nå, som på mange måter er en implementering etter en avgjørelse i EF-domstolen, en generell innsnevring i forhold til dagens lovgivning. Vi er kritiske til den type innsnevring og mener at det også kan by på en del problemer i de tilfellene man har f.eks. sykdom eller permisjoner. Der man ikke har fått tatt ut full ferie, mener vi at man i langt større grad burde hatt muligheten til å kompensere det med lønn. Jeg synes også dette på mange måter er et lite inngrep i forhold til den friheten enkelte land kan ha til selv å bestemme sånne ting, og den friheten den enkelte arbeidsgiver og arbeidstaker har til å kunne bestemme de endringene man ønsker, og de tilpasningene man ønsker i forhold til denne type saker.

Det andre momentet som vi er imot, går på det med overflytting av ferie. Slik det legges opp i loven, kan man overflytte tolv dager til neste år.

Fremskrittspartiet har villet utfordre EFTA-domstolen på de to områdene, for jeg forstår det slik ut fra svarbrevet fra statsråden på spørsmål fra representanten Kenneth Svendsen, at hvis man ikke implementerer denne lovgivningen i norsk lov, vil saken gå videre, eventuelt til EFTA-domstolen, som vil ta den endelige avgjørelsen om hvorvidt man må implementere direktivet eller ikke. Statsråden kan sikkert gjøre rede for om jeg har forstått det feil. Jeg mener i hvert fall at det var det som kom fram i det brevet.

I det tilfellet mener vi også at man kunne ha utfordret EFTA-domstolen, for jeg mener at å flytte over bare tolv dager også kan være en begrensning i forhold til den muligheten, friheten, den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver har til å få regulert ferie. Vi ser at mange ønsker å spare opp ferie til neste år for å kunne ta seg en mye lengre ferie. Vi ser at samfunnet er blitt langt mer globalisert, folk reiser mer, folk reiser lenger, og folk ønsker mer fleksibilitet og frihet til å legge opp feriene sine på en helt annen måte. Derfor synes jeg det er uheldig at vi nå har fått et system som innskrenker denne muligheten og denne friheten. Jeg mener det på mange måter er en kraftig innsnevring i arbeidstakernes frihet.

Med dette tar jeg opp det forslag som Fremskrittspartiet har fremmet i innstillingen.

Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt opp det forslaget han refererte til.

Peter Skovholt Gitmark (H) [19:08:25]: Det er positivt at det foretas en gjennomgang av ferie- og arbeidstidslovgivningen, og Høyre støtter de fleste av forslagene slik de ligger.

Ferielovens intensjon om at lovfestet ferie skal avvikles i løpet av kalenderåret, som forplikter både arbeidstaker og arbeidsgiver, er positiv. Ikke avviklet ferie er slik sett å anse som et avvik fra den opprinnelige intensjonen i ferieloven. Ferieloven bør likevel ikke strammes inn så mye at det blir vanskelig å få avviklet den ikke avviklede ferie som primært skal overføres. Høyre mener det er den frie avtaleretten mellom arbeidstaker og arbeidsgiver som er det grunnleggende premiss i et ansettelsesforhold. Det er en lovpålagt ferieoverføring, som i verste fall kan bidra til at bedrifters rammevilkår påvirkes i negativ retning. Jeg vil spørre retorisk hvorfor en arbeidstaker som ønsker å være med og jobbe litt ekstra, kanskje få trygge sin egen bedrifts ve og vel og dermed også sin egen arbeidsplass, og blir gitt den muligheten av arbeidsgiver, likevel blir stoppet av loven.

Det kan også spørres om den totale intensiteten i Regjeringens europaarbeid når vi ser i dette lovforslaget at det gjennom et EU-direktiv blir varslet at man må endre lovformuleringer. Jeg vil bare kort, uten å la dette utarte til noen europadebatt, si at vi nok en gang ser konsekvensene av et utenforskap, av at vi står alene, og snart kanskje enda mer alene, og i verste fall må ty til EFTA-domstolen som vårt eneste instrument for å påvirke. Vi trenger en helt annen tilknytning til EU, men innen det har skjedd, trenger vi en helt annen norsk europapolitikk. Det er lagt til siden.

Så vil jeg bare si at Høyre dermed støtter det meste i loven, men går imot de endringer som angår økonomisk kompensasjon for ikke anvendt ferie.

Karin Andersen (SV) [19:11:13] (komiteens leder): Fra SVs side slutter vi oss helt til det som saksordføreren sa i sitt innlegg. I tillegg til det har jeg behov for å understreke at grunnen til at man skal ta ut ferie hvert eneste år, er viktige helse- og velferdsmessige aspekter. Det er en grunn til at man har kjempet fram lengre ferie, og det er at man antar at det har en virkning med tanke på både å holde sykefraværet nede og å holde et arbeidsliv ut at man har gode feriebestemmelser, og at man sikrer at de gjelder alle. Derfor mener vi at de intensjonene som dette direktivet har lagt på plass, er gode.

Jeg merker meg med litt humor at det er Høyre i denne salen som på en måte klamrer seg til unntaksbestemmelsene og EFTA-domstolen og appellerer til den i denne saken. Jeg synes kanskje at det var en litt underlig manøver. At man setter avtalefriheten i forhold til å kunne begrense arbeidstakers rett til fire ukers ferie i løpet av et år over EØS-avtalen i denne saken, må jeg si forundrer meg stort, men det er vel slik at noen saker er viktigere enn andre. Jeg merker meg at Høyre mener at dette er en så viktig sak at EØS-avtalen skal settes litt «i spill», for å si det ironisk.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [19:13:10]: Innstillingen fra arbeids- og sosialkomiteen om endringene i ferieloven og noen andre lover kan vel kort oppsummeres slik: Regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti er i denne saken enige om alt. Det store komitéflertallet – alle uten Fremskrittspartiet – er enig om det aller meste. Og hele komiteen – inklusiv Fremskrittspartiet – er enig om ganske mye.

Det ene punktet som det er mest uenighet om, dreier seg om retten til økonomisk kompensasjon for ikke avviklet ferie, framfor overføring av ferie til neste ferieår. Helt bokstavelig kan denne forskjellen oppsummeres med at i gjeldende ferielov står det:

«Feriepenger for ferie som hverken er avviklet i løpet av ferieåret eller overført til det påfølgende ferieår, utbetales første vanlige lønningsdag etter ferieårets utløp.»

Og i forslaget til ny lov står det:

«Feriepenger for ferie som på grunn av forhold som er nevnt i § 9 nr. 1 og 2 verken er avviklet i løpet av ferieåret eller overført til det påfølgende ferieår, utbetales første vanlige lønningsdag etter ferieårets utløp.»

De forholdene det vises til her, er permisjon, sykdom eller arbeidskamp.

Bakgrunnen for endringen er som kjent en vurdering av hvilken handlefrihet arbeidstidsdirektivet setter. Det er jo et annet EU-direktiv som er brennhett i disse dager, og hvor to av regjeringspartiene har varslet dissens. I denne saken er det snudd litt på hodet. De ivrigste tilhengerne av arbeidstidsdirektivet og av tilpasning av ferieloven til intensjonen i dette direktivet er EU- og tjenestedirektivmotstanderne på regjeringssiden. Og det vanligvis så EU-vennlige Høyre er villig til å ta en sjanse på at EFTA-domstolen kan komme til å måtte behandle en sak om at Norge ikke følger lojalt opp direktivbestemmelsene.

Selv velger Kristelig Folkeparti å ta utgangspunkt i hovedintensjonen med ferieloven, og det er faktisk at ferie skal avholdes av hensyn til arbeidstakernes velferd. Det må selvsagt være unntaksbestemmelser når det er gode grunner for å avvike fra hovedregelen. Men dersom de blir generelle, kan de bli mer enn unntaksbestemmelser, da kan de bli bestemmelser som skal sikre omvei rundt bestemmelsene.

Mulighetene til å få økonomisk kompensasjon for ikke avviklet ferie når dette skyldes sykdom og permisjon, sikrer etter vår vurdering den fleksibilitet som er nødvendig, uten å bryte med hovedintensjonen. Det er en løsning som proposisjonen også argumenterer for helt sikkert er i tråd med EU-retten og arbeidstidsdirektivet. Vi ser ikke noen grunn til å bråke med slike direktiver, med mindre det virkelig er avgjørende viktige prinsipper det er snakk om, som f.eks. spørsmålet om patent på liv eller kanskje også spørsmål om mulighet til å bekjempe sosial dumping. Den grunnen finner vi ikke her. Derfor støtter vi Regjeringens forslag til lovendring.

Kristelig Folkeparti vil altså gi sin tilslutning til de framlagte lovendringene.

Statsråd Dag Terje Andersen [19:16:50]: Regjeringen har lagt fram et forslag om endringer i ferieloven. La meg først få understreke at ferieloven i det store og hele er en velfungerende lov. Det synet deles i all hovedsak av partene i arbeidslivet. Likevel har Regjeringen foreslått enkelte forandringer i ferieloven, både for at arbeidstakernes behov for årlig ferie og rekreasjon i enda større grad skal sikres, og for å etterkomme Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

En av de viktigste endringene som er foreslått, er en begrensning i dagens mulighet til å erstatte ferie med penger. Ferielovens klare utgangspunkt er at arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker får avviklet ferie. Arbeidstakeren har på sin side en plikt til å ta ferie. En begrensning i muligheten til å erstatte ferie med penger vil skape større motivasjon, både hos arbeidsgiver og arbeidstaker, til å sørge for at ferien faktisk blir avviklet. I en del tilfeller er det likevel sånn at hele eller deler av den lovbestemte ferien ikke blir avviklet. Ferie som ikke har blitt avviklet, skal derfor overføres til det påfølgende år, den skal ikke erstattes økonomisk. Etter Regjeringens syn bidrar den foreslåtte endringen til å fremme hovedhensynet bak ferieloven, nemlig at arbeidstakerne skal sikres en årlig ferie.

For å støtte opp under kravet om årlig ferie foreslås det videre en øvre ramme for hvor mye ferie som kan tas forskuddsvis. Etter dagens regelverk er det ingen begrensninger i arbeidsgivers og arbeidstakers adgang til å avtale forskuddsvis avvikling av ferie. Selv om arbeidstakernes totale ferietid sett over tid vil være den samme når ferie avvikles på forskudd, innebærer dagens regler at en arbeidstaker kan bli gående i en lang periode uten ferie. Det kan slå uheldig ut i forhold til arbeidstakernes behov for en viss årlig arbeidsfri og hvile. Samtidig har Regjeringen forståelse for at en del arbeidstakere har et ønske om å kunne avvikle en lengre, sammenhengende ferie. Det foreslås derfor at det kan inngås avtale om forskuddsvis avvikling av inntil tolv dagers ferie.

Regjeringen foreslår også at skjæringstidspunktet for retten til ekstraferie for arbeidstakere over 60 år forandres. I dag tilkommer den ekstra ferieuken bare de arbeidstakerne som fyller 60 år før 1. september i ferieåret. Det er imidlertid ingen gode grunner til å opprettholde et sånt skille. Det dreier seg uansett om arbeidstakere som ofte har vært like lenge i arbeidslivet. Dette er dessuten positivt ut fra et seniorpolitisk perspektiv. Regjeringen foreslår derfor å endre dagens regel slik at alle arbeidstakere som blir 60 år i løpet av ferieåret, får en uke ekstra ferie.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Robert Eriksson (FrP) [19:19:52]: Jeg har bare lyst til å utfordre statsråden på én ting, om jeg forstod ham riktig: Han sier at det er viktig å få disse endringene i ferielovgivningen for å sikre rekreasjon og ferie for arbeidstakerne. Men når en person selv ikke ønsker å ta ut ferie, kan vel ikke en arbeidsgiver nekte vedkommende det i henhold til ferieloven. Det blir vel å snu det litt på hodet. Eller er det sånn at undertegnede har misforstått ferieloven fullstendig, at arbeidsgiveren kan overprøve ferieloven?

Statsråd Dag Terje Andersen [19:20:39]: Det har, uavhengig av den lovendringen som gjøres nå, hele tiden vært tanken at det å ta ut ferie er viktig for arbeidstaker, det er en rett for arbeidstaker og en plikt for arbeidstaker. Så har det vært ulike ordninger for å overføre ferie, og det blir det også framover. Det har altså hele tiden vært meningen at folk av helsemessige årsaker skal ta ut ferie.

Jeg vil minne om at det som foreslås her, er en begrensning til tolv dager for overføring til neste år for den lovebestemte delen av ferien. Men i Norge er det jo sånn at de fleste også har en avtalefestet tilleggsferie. En kan altså overføre to uker av de fire ukene, og én dag, og så kan en i tillegg avtale å overføre den avtalefestede delen av ferien.

Det betyr at det også i framtiden blir veldig stor fleksibilitet, men det blir også en orden, ved at det påligger både arbeidsgiver og arbeidstaker en plikt til at ferie avvikles med de unntak som her er foreslått.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 2.