Presidenten: Etter ønske frå kyrkje-, utdanings- og forskingskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anledning til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa, innanfor den fordelte taletida.

Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Lena Jensen (SV) [01:36:52] (ordfører for saken): Stortinget vil i denne saken vedta en rekke endringer i opplæringsloven. De fleste lovendringer blir vedtatt med bred enighet i komiteen. Jeg vil redegjøre for lovforslagene og regner med at de ulike partiene vil klargjøre sitt ståsted.

Jeg vil først og fremst takke komiteen for et godt samarbeid i prosessen.

Det å kunne lese og skrive og å ha en god forståelse for tall er nesten en nødvendighet for å kunne klare seg i livet og for å kunne få en god jobb. Det er i dag for mange elever som ikke har god nok kunnskap til å kunne lese og skrive, og som ikke har god nok tallforståelse i de første skoleårene. For mange går ut av skolen uten å kunne lese eller skrive godt nok.

Frafallet i den videregående skole er for høyt, og det er et stort og alvorlig samfunnsproblem at én av tre unge ikke fullfører videregående skole på fem år. Mange av dem har ikke gode nok skrive- og leseferdigheter eller god nok tallforståelse. Frafallet begynner tidlig. Derfor er det viktig å sette inn tiltakene tidlig – så tidlig som mulig.

Det er derfor en merkedag at Stortinget i dag vedtar å innføre plikt til tidlig innsats fra 1.–4. klassetrinn i norsk, samisk og matematikk. Forslaget om tidlig innsats skal ikke være spesialundervisning, og innføring av plikten skal ikke påvirke elevenes rett til spesialundervisning. Plikt til tidlig innsats kommer som en ytterligere styrking av den tilpassede opplæringen på 1.–4. klassetrinn i norsk, samisk og matematikk, og skal være rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning.

Det å øke lærertettheten er et sentralt virkemiddel for å oppfylle plikten til tidlig innsats. Økning i lærertettheten på 1.–4. klassetrinn skal ikke skje på bekostning av lærertettheten i andre fag og på andre trinn.

Det ble i budsjettet avsatt midler til å innføre plikt til tidlig innsats fra høsten 2009, og det vil bli lagt inn midler for helårig virkning i statsbudsjettet for 2010 på om lag 1 milliard kr. Det vil bety om lag 2 000 flere lærere på 1.–4. klassetrinn i grunnskolen.

Sosial tilhørighet og et godt læringsfellesskap er nødvendig for at alle elever skal lære og trives. Det er nødvendig å lære å samarbeide med andre, diskutere og løse konflikter når de oppstår.

Komiteen mener det er nødvendig at det framgår tydelig av loven at elevene i opplæringen skal deles i klasser eller basisgrupper som skal ivareta deres behov for sosial tilhørighet. Lovendringen innebærer at klassen/basisgruppen blir koplet til kontaktlærerordningen. Loven innebærer en lovfesting av at klassen/basisgruppen skal ha en eller flere kontaktlærere som har særlig ansvar for de praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjøremålene som gjelder klassen/basisgruppen og de elevene som er der, bl.a. kontakt med hjemmet. Kontaktlæreransvaret blir utvidet til å omfatte ansvar for klassen/basisgruppen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til denne lovendringen. Fremskrittspartiet ønsker at det i lovs form skal åpnes for at man kan inndele etter faglig nivå.

Vi vil i dag vedta en plikt for skoleeier til å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunn- og videregående opplæring, og det skal knyttes til læringsresultat, frafall og læringsmiljø.

I innstillingen understreker komiteen at hvert enkelt barn har rett til et godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Komiteen mener den årlige rapporten må inneholde hvordan skolene jobber for å bekjempe mobbing.

I innstillingen ber komiteen Regjeringen sikre at den årlige rapporten omfatter hvordan skolen imøtekommer krav til universell utforming og tilgjengelighet.

Komiteen ser det som viktig at skoleeierne og de folkevalgte organene har et tydelig ansvar og engasjement i skolens utvikling. Komiteen foreslår å lovfeste at den årlige rapporten skal drøftes i både kommunestyrer og fylkesting og følges opp av skoleeier, og at det blir vedtatt en lovendring når det gjelder dette, i dag.

Det foreslås også en presisering av minoritetselevers rett til utvidet opplæring. Komiteen støtter forslaget fra Regjeringen.

Komiteen støtter departementets forslag om en presisering av plikten i opplæringsloven og privatskoleloven til å kartlegge minoritetsspråklige elevers ferdigheter i norsk, slik at det sikres at de får oppfylt sine rettigheter dersom de har behov for særskilt språkopplæring.

Skole–hjem-samarbeidet er viktig, og komiteen støtter forslaget fra departementet om at man i loven skal presisere dette. Man understreker også fra komiteens side at de retningslinjene som skal utarbeides, skal utarbeides i samarbeid med Foreldreutvalget for grunnopplæringen.

Helt til slutt vil jeg bare komme med noen kommentarer til det nye faget fysisk aktivitet, som ikke er etablert i skolen i dag. Det å innføre dette faget er ekstremt viktig for både fysisk og psykisk helse, for læringsmiljøet og for læringsutbyttet. Det er utarbeidet forslag til forskrift om fysisk aktivitet i grunnopplæringen, som er sendt på høring.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [01:42:16]: Det er meget bekymringsfullt at 20 pst. av norske elever går ut av skolen som funksjonelle analfabeter i den forstand at de ikke kan lese, skrive eller regne godt nok. Igjen får Stortinget seg forelagt en sak hvor intensjonen er god, men helheten og virkemidlene uteblir.

Begrepet «tidlig innsats» trekkes fram igjen, denne gang for elever på 1.–4. klassetrinn – lovfesting av rettighet til tilpasset opplæring for elever som er svake i lesing og regning, kommunal plikt til å øke lærertettheten overfor denne elevgruppen uten at det er snakk om spesialundervisning. Hvem kan vel være uenig i intensjonen?

Uansett politisk ståsted tror jeg alle i denne sal mener det oppriktig når de sier at de ønsker at den enkelte elev skal få høyest mulig læringsutbytte. Da gjenstår det bare hvilke virkemiddel en er villig til å bruke for å nå målet. Som tidligere kommune- og fylkespolitiker har jeg gjentatte ganger opplevd den tverrpolitiske frustrasjonen som har bredd seg lokalt når en har fått nye lovpålegg fra Stortinget som ikke er fulgt opp med økonomiske midler og ressurser til å løse oppgavene.

Fremskrittspartiet frykter oppriktig at kommunene som skoleeiere nå ser seg tvunget til å flytte fagutdannede lærere fra andre fag og andre trinn for å møte lovkravet om forsterket opplæring på de første fire klassetrinn. Hadde det vært nok lærerressurser å ta av, hadde ikke dette vært noe problem, men den situasjonen befinner vi oss ikke i.

Stortinget bevilget midler til 1 600 nye lærerstillinger, men kommunene klarte å få på plass åtte i løpet av fjoråret, var den meldingen vi fikk i februar i år. Regjeringspartiene kaster fram flere andre tall i denne innstillingen for å pynte på bildet, men faktum er at kommunene har store problemer med å få ansatt flere lærere, både fordi den totale økonomiske situasjonen er meget vanskelig og også fordi en heller ikke kan pumpe lærere opp av Nordsjøen.

Jeg har merket meg at regjeringspartiene uttrykker bekymring for at det er så stor økning i tallet på lærere uten godkjent utdanning. Vel, for en som har 30 års fartstid i offentlig sektor, de siste årene før jeg kom på Stortinget også med stort økonomi- og personalansvar og ansvar for å ansette folk, vet jeg hvordan rammefinansiering fungerer i praksis. Og jeg vet hvordan det er når pengene ikke strekker til. Ufaglært arbeidskraft er billigere enn faglært. Når en har behov for hender og hoder, presses kommunale ledere til det ytterste i retning av å senke det kvalitative tilbudet for å få tilstrekkelig antall årsverk på plass. Slik er virkeligheten der ute, og i den finner en også hovedgrunnen til at undertegnede i sin tid meldte seg inn i Fremskrittspartiet, som tross alt står for en helt annen finansieringsmåte av skole- og helsetjenestene.

Når det gjelder forslaget om organisering i grupper, har jeg tidligere i dag vært inne på det under behandlingen av Fremskrittspartiets forslag. Jeg ser derfor ikke behov for å kommentere det ytterligere, men vil bare varsle at hvis Fremskrittspartiets forslag i sak nr. 5 mot formodning ikke skulle få flertall, vil Fremskrittspartiet subsidiært støtte forslaget til endring i § 8-2, som tross alt er en forbedring i forhold til dagens lov.

Norsk næringsliv har i en årrekke klaget over at de drukner i skjemaveldet. Tilsvarende situasjon er vi i ferd med å få i offentlig sektor. Allikevel skal vi i dag gå inn for ytterligere rapportering. Dette dreier seg om en tilstandsrapport som skal kunne benyttes som styringsverktøy for skoleeier. Fremskrittspartiet støtter denne rapporteringen, men vil samtidig understreke viktigheten av at det må foretas en kritisk gjennomgang av alle skjemaer og rapporter som lærere, rektorer og skoleeiere må fylle ut. Denne rapporteringen stjeler tid som kunne vært brukt til undervisning, og vi må komme oss bort fra «kjekt å ha» og over til «need to know». Det må være elevenes læringsutbytte som må ha hovedfokus, og viktige elementer her er også hjem–skole-samarbeid og elevenes arbeidsmiljø. I forbindelse med det siste aspektet vil jeg trekke fram Fremskrittspartiets forslag om å bekjempe mobbing, samtidig som jeg gledelig konstaterer at Fremskrittspartiets forslag om hjem–skole-samarbeid som ble nedstemt for to år siden, nå vil bli en lovfestet realitet.

Ellers merker vi oss at Regjeringen ikke har oversikt over den samlede støtten fra det offentlige til landslinjene. Vi har gjentatte ganger fått høre hvorfor det er så viktig å ha en forvaltningsstruktur som snarere er tilpasset en befolkning på 47 millioner mennesker enn på 4,7 millioner. Men det minste en må kunne forlange, er at departementet har en samlet oversikt over hvor mye av skattebetalernes penger som går til å finansiere ulike skoletilbud. Vi kan ikke ha det slik at det offentlige framstår som et trehodet troll hvor det ene hodet ikke aner hva de to andre driver med.

Jeg vil også i dag merke meg regjeringspartienes stemmegivning når det gjelder det som berører NTG og Wang. For en som kommer fra Østfold, er jeg redd vi får en reprise av det som skjedde i avstemningen om passasjertaket på Rygge. Selvsagt gir det Fremskrittspartiet gode argumenter i valgkampen, men jeg frykter at den behandlingen Regjeringen utsetter disse skolene for, vil føre til et redusert tilbud kommende skoleår.

Ellers er det verdt å merke seg at regjeringspartiene, som før valget i 2005 lovet varm mat til alle elevene nå sliter med å få på plass kald mat i form av frukt og grønt. Vi får inderlig håpe at denne regjeringen får avløsning snart, for ellers ender vi vel opp med frossenmat.

Jeg vil med dette få lov til å ta opp de forslag Fremskrittspartiet står alene eller sammen med andre partier om.

Presidenten: Representanten Jon Jæger Gåsvatn har teke opp dei forslaga han refererte til.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [01:47:05] (komiteens leder): Det er fra de foregående talerne redegjort greit for de forslagene der komiteen står sammen om å støtte Regjeringas innstilling.

Jeg vil bare kort nevne at det er gledelig at vi har en debatt i salen i dag hvor det ser ut til å være full enighet om begrepet «tidlig innsats», og at tidlig innsats er viktig. Det er det mange av oss som har ment i mange år, og det er bra at det nå er blitt allment politisk felleseie.

Så vil jeg knytte en kommentar til spørsmålet om rapportering, for det er klart at den rapporteringsplikten som nå innføres, har ulike sider. Det kan føre til mer byråkratisering, og det kan føre til merarbeid for lærerne og for alle dem i skoleadministrasjonen som skal utføre dette. Men jeg tror det er viktig å understreke at uansett hvordan vi gjør det, må det bli mer enn en pliktøvelse. Det må være gjennomarbeidet, det må være informativt, og det må fokusere på resultater og være tilgjengelig for alle interesserte.

Når det gjelder fysisk aktivitet, tror jeg ikke det hersker noen uenighet her i salen om at det er viktig. Det er en viktig del av skolehverdagen, og det er viktig for at barn skal kunne klare å konsentrere seg gjennom en lang dag. Men det som skjer med denne lovproposisjonen, er jo at man i realiteten innfører et nytt fag, fysisk aktivitet, ved siden av det ordinære kroppsøvingsfaget, men i det nye faget er det ikke krav om at de som skal drive undervisningen, har den rette kompetansen. På denne bakgrunn kommer Høyre for sin del – og også andre partier her i salen – til å stemme imot lovendringsforslaget i § 2-3 tredje ledd.

Både Norges Toppidrettsgymnas, NTG, og Wang er i dag i en veldig vanskelig økonomisk situasjon, og det er en stor fare for at de må redusere skoletilbudet sitt fra skoleåret 2009/2010. Det har vært en underfinansiering over lang tid, og i dag er det slik at skolene får et toppidrettstilskudd bare for 810 av 1 380 elever. Det er en tydelig forskjellsbehandling av private og offentlige toppidrettstilbud, og som representanten Jon Jæger Gåsvatn påpekte, er det en stor fare for at det kan gå så hardt ut over tilbudet at mange elever vil stå uten et toppidrettstilbud neste skoleår.

Når det gjelder frukt og grønt, er det heller ingen uenighet i salen om at god ernæring er viktig for god læring. Jeg vil allikevel påpeke at det som er i ferd med å skje med hensyn til den lovparagrafen i opplæringsloven om plikt til å tilby frukt og grønt, er at mange kommuner blir lovbrytere dersom de prioriterer å ansette en lærer i stedet for f.eks. å tilby frukt og grønt til elevene. Det er en situasjon jeg syns er uholdbar. Vi har tidligere i Stortinget her i kveld diskutert et forslag fra Fremskrittspartiet om en ny finansieringsmodell for grunnopplæringen, der alle andre partier stemte imot, under henvisning til at det var viktig med et kommunalt selvstyre. Det må man jo også kunne trekke fram i denne debatten – det kommunale selvstyret og at kommunene skal kunne vurdere hva som er viktigst. Hvis det er slik at det er viktigere å ansette flere lærere enn å tilby frukt og grønt, mener jeg kommunene skal ha den friheten, på samme måte som de skal ha friheten til å vurdere om de f.eks. vil tilby flere timer enn frukt og grønt til elevene.

Det er mange kommuner som allikevel ønsker å tilby frukt og grønt – og det er helt fint – men da er det fordi det er en kommunal prioritering, og ikke fordi det er lovpålagt fra statens side. Jeg tror vi framover også vil få se ganske mange eksempler på det som i hvert fall Høyres stortingsgruppe og flere andre også har fått opplysninger om i den seinere tid, nemlig at frukt og grønt-ordningen ikke fungerer spesielt godt. Det koster kommunene et sted mellom 220 mill. kr og 250 mill. kr i året, som mange kommuner kunne ønske at de hadde fått lov til å bruke på andre ting som er viktige for læring.

Høyre stemte imot da dette ble lovpålagt i opplæringsloven, og vi fremmer i dag et forslag om å oppheve denne lovfestingen.

Jeg tar samtidig opp de forslag som Høyre er medforslagsstiller til.

Presidenten: Representanten Ine Marie Eriksen Søreide har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Dagrun Eriksen (KrF) [01:51:34]: Som flere har sagt, samler dette lovforslaget komiteen på de fleste punkter. På noen elementer har til og med regjeringspartiene kommet oss i møte, noe som vi er glad for. Slik bør det også være i et parlament.

Kristelig Folkeparti støtter ikke forslaget om å lovfeste plikten til tidlig innsats i fagene norsk eller samisk og matematikk på 1.–4. årstrinn. Grunnen er at vi er skeptiske til å lovfeste uten at det gis virkemidler når noe ikke fungerer. Da blir resultatet fort en ansvarsforskyvning mer enn en problemløsning. En lovfesting vil ikke ha noen verdi om den ikke følges opp med f.eks. økt lærertetthet. Vi vet at i den prosessen kommunene er inne i nå, er det beinharde prioriteringer, og i de budsjettene som de behandler, kuttes det nå i antallet stillinger i grunnskolen.

Vi foreslår derfor å innføre nasjonale normer for lærertetthet. Realiteten i skolen er at mange elever opplever å bli satt i klasser med opptil 28 elever. Dette kan tyde på at det noen steder kuttes i antall lærestillinger på grunn av de stramme budsjettene. Det gir en uholdbar læringssituasjon. For å lykkes med tidlig innsats og tilpasset opplæring må lærere få nok tid til den enkelte elev. Dette forutsetter at vi faktisk klarer å skaffe flere lærere i skolen.

Sosial tilhørighet er viktig for å oppnå god læring og trivsel. Det er derfor bra at begrepet klasse legges inn i opplæringsloven for å unngå misforståelser i retning av at klasseorganisering ikke lenger er tillatt. Det er også positivt at kontaktlærerne får et lovfestet ansvar for klassen. Dette vil bl.a. være viktig for å imøtekomme elevenes behov for sosial tilhørighet. Samtidig er det viktig å påpeke at kontaktlærerne vil kunne få behov for å få frigjort tid til denne viktige delen av oppgavene, og at dette igjen vil kunne kreve ekstra ressurser og større lærertetthet.

Kristelig Folkeparti støtter også forslaget om å pålegge kommuner og fylkeskommuner å utarbeide årlige tilstandsrapporter, men samtidig er det allerede en altfor stor del av lærernes arbeidstid som går til andre oppgaver enn det å være pedagog. Det er derfor viktig at denne rapporten ikke kommer i tillegg til alt det byråkratiet de skal gjøre, men at den erstatter en del av de rapporteringene som lærerne allerede skal gjøre. Det er også viktig at rapporten blir debattert hos skoleeier, slik at det kan bli et verktøy til skoleutvikling lokalt – vi er glad for den presisering som regjeringspartiene nå gjør.

Rapportene må også inneholde en vurdering av hvordan formålsparagrafen, hjem–skole-samarbeid og kampen mot mobbing er fulgt opp på den enkelte skole. Gjennom en bevisstgjøring av hjemmets rolle både hos ansatte i skolen og hos foreldrene, myndiggjøring av alle foreldre og kunnskap om gevinsten ved et godt samarbeid mellom hjem og skole, vil det kunne føre til en større grad av sosial utjevning i skolen. Det er derfor avgjørende at både Regjeringen og alle skoler igjen fokuserer på å bekjempe mobbing. Det nytter ikke med et hvileskjær i kampen mot mobbing. Bare gjennom et konstant fokus og vedvarende jobbing vil vi kunne bekjempe dette problemet. Barn som mobbes, fortjener en tryggere og bedre hverdag.

Vi er enige i presiseringen av plikten til foreldresamarbeid i grunnskolen og videregående opplæring. Det er viktig at man så snart lovendringen er vedtatt, setter i gang arbeidet med forskrift som legger føringer for hvordan samarbeidet mellom hjem og skole skal foregå på ulike trinn i grunnutdanningen. Jeg er derfor glad for at regjeringspartiene har gitt sin støtte til forslaget om å utarbeide forskrift på hvordan skole–hjem-samarbeidet skal foregå på de ulike nivåene, og at dette skal gjøres i samarbeid med Foreldreutvalget for grunnopplæringen.

Private skoler for funksjonshemmede må få et tydeligere godkjenningsgrunnlag. Mange av skolene for funksjonshemmede gir unike tilbud som bygger på spesiell kompetanse utviklet over år, noen av skolene driver også utdanning for voksne uten rett. Tilbudet ved disse skolene finnes ofte ikke ved de offentlige skolene. Det ligger en stor verdi i å opprettholde skoler som kan sikre barn og voksne med et særskilt behov for tilrettelagt opplæring et tilbud, og det er etablert en rekke private tilbud som har lyktes godt overfor denne gruppen.

Jeg tar opp de forslagene som Kristelig Folkeparti fremmer sammen med andre og det vi har alene.

Presidenten: Representanten Dagrun Eriksen har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Trond Lode (Sp) [01:56:33]: I St.meld. nr. 16 for 2006–2007, Tidleg innsats for livslang læring, fikk vi synleggjort ein del manglar ved norsk skule. Noko av det viktigaste var at vi i Noreg sette inn nødvendige hjelpetiltak for elevane altfor seint. Det er viktig å styrkja innsatsen tidleg for at den enkelte elev skal få høgast mogleg læringsutbytte og lukkast i skulen. Jo, tidlegare tiltaka blir sette inn, desto meir verknadsfullt og mindre ressurskrevjande vil det vera. Det er i dag for mange elevar som ikkje lærer godt nok å lesa og skriva, eller som ikkje har god nok talforståing dei første skuleåra.

I St.meld. nr. 31 for 2007–2008, Kvalitet i skulen, vert det peika på mange gode verkemiddel for å få ein betre skule. Det er noko av dette vi «ordnar» opp i med dei lovendringane som blir fremma i dag. I meldinga om kvalitet i skulen vart det sagt at det ville koma forslag om ei lovfesta plikt til tidleg innsats i norsk eller samisk og matematikk på 1.–4. trinn samt ressursar til gjennomføring av plikta. Vi kan i dag konstatera at det er følgt opp. Det er avsett midlar til å innføra plikt til tidleg innsats frå hausten 2009. Det vil òg verta lagt inn midlar for heilårleg verknad i statsbudsjettet for 2010, som vil vera om lag 1 milliard kr.

Auka lærartettleik er eit sentralt verkemiddel for å oppfylla plikta til tidleg innsats på 1.–4. trinn. Skuleeigaren har fridom til sjølv å velja korleis ein ønskjer å innretta seg for å innfri loven. Men det er viktig at skulen har lærarar med kompetanse i lese- og rekneopplæring. I tillegg kan det vera hensiktsmessig å nytta spesialisert fagpersonell med slik kompetanse. Men det er sjølvsagt òg viktig å understreka at auken av lærartettleiken på 1.–4. trinn ikkje skal skje på kostnad av lærartettleiken i andre fag og på andre trinn.

I St.meld. nr. 31, Kvalitet i skulen, som det òg er vist til tidlegare, varsla departementet justering av opplæringslova § 8-2 om organisering av elevane i grupper, slik at den sosial tilhøyringa til ei gruppe blir styrkt.

Det er viktig at det går tydeleg fram av loven at elevane i opplæringa skal bli delte i klassar eller basisgrupper som skal ivareta deira behov for sosial tilhøyring. Lovforslaget inneber at klassen/basisgruppa vert kopla til kontaktlærarordninga. Forslaget inneber ei lovfesting av at klassen/basisgruppa skal ha ein eller fleire kontaktlærarar som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen/basisgruppa og dei elevane som er der, m.a. kontakten med heimen.

Det vart òg varsla ei lovfesting av plikt for skuleeigaren til å utarbeida ein årleg rapport om tilstanden innafor grunnskuleopplæring og vidaregåande opplæring i den nemnde St.meld. nr. 31.

Etter opplæringsloven har kommunar og fylkeskommunar og privatskular plikt til å ha eit forsvarleg system for å vurdera om krava i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylde. Men det blir ikkje stilt krav til rapportskriving på dette feltet. Det er etter Senterpartiet sitt syn heilt klart fornuftig at Noreg lovfestar eit krav til skuleeigaren om at det skal verta utarbeidd ein årleg rapport om tilstanden innafor den opplæringa skulen har ansvaret for. Formålet er at ein på ein betre måte kan setja i verk dei tiltaka det er avdekt behov for.

Fysisk aktivitet utanom kroppsøvingsfaget er ikkje etablert i grunnskulen i dag. Senterpartiet høyrer med til dei som meiner at innføring av to veketimar til fysisk aktivitet på barnetrinnet utanom kroppsøvingsfaget vil gje positive effektar som betre læringsutbytte for elevane, samtidig som det vil vera eit helsefremjande tiltak for den enkelte. Fysisk aktivitet skal vera ein del av den obligatoriske grunnskuleopplæringa og inngå som ein del av ein meir heilskapleg skuledag, der ein legg til rette for ein meir variert og aktiv skuledag for elevane. Fysisk aktivitet verkar positivt både for psykisk og fysisk helse, for læringsmiljøet og læringsutbyttet.

Kommunane har vidare ei lovpålagt plikt til å halda elevane med gratis frukt og grønt i skuletida. Ordninga gjeld alle elevane der det er ungdomstrinn, 8.– 10. trinn, og kombinerte skular, 1.–10. trinn. Det er løyvd ekstra midlar til kommunane som skal brukast til frukt og grønt i skulen.

Senterpartiet meiner det er viktig å sikra at kommunane følgjer opp ordninga med frukt og grønt. Dette er eit viktig tiltak som kan bidra til gode kosthaldsvanar hjå barn og unge og leggja grunnlaget for meir læring, sidan kosthald og næringsinntak påverkar konsentrasjonen og føresetnadene for god læring.

Odd Einar Dørum (V) [02:01:40]: Det er ikke tid for de lange resonnement, men for de korte meldinger.

Venstre stemmer slik som saksordfører har gjort rede for, men som jeg skal presisere. Venstre er for en lovfesting av tidlig innsats. Vi tror at det er viktig. Vi har presisert at det krever ressurstilførsel. Det får komme til uttrykk når man lager budsjetter, og når man drøfter budsjetter i Stortinget.

Vi er imot å lovfeste en fysisk aktivitet som ikke er knyttet til selve kroppsøvingsfaget. Det er et standpunkt vi har hatt før, og det betyr at vi kommer til å stemme imot § 2-3 tredje ledd i opplæringsloven og en tilsvarende paragraf i privatskoleloven. Vi stemmer også sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti når det gjelder å oppheve plikten til frukt og grønt. Det gjør vi fordi vi generelt sett mener at skolen, når man har begrensede ressurser til rådighet og er nødt til å prioritere, får konsentrere seg om primæroppgavene i skolen, som er opplæring og det å ha nok lærere. Vi kjenner til en serie kommuner hvor økonomien har vært så trang at man heller har valgt å bruke penger på lærere. Det har man da ikke fått lov til å gjøre. Vi ønsker ikke å sette skolen i en slik situasjon at frukt og grønt går først. Vi har selvfølgelig ikke noe imot en fornuftig ernæringspolitikk. Det kan bl.a. sikres ved at vi har fagkrav for å undervise i alle fag. Det har ikke den sittende regjering vært villig til å gjøre. Vi vet f.eks. at en stor del av lærerne i en del småfag mangler kompetanse, bl.a. når det gjelder det som går på matstell og helse. Når det gjelder det å stille fagkrav til alle lærere i skolen – uansett om de skal være nytilsatte, eller de skal være det allerede i dag – mener Venstre at det skal gjelde uansett når lærerne er der, både de som er der i dag, og de som kommer senere. Vi knytter det sammen med vår generelle satsing på en systematisk videreutdanning for alle lærere i alle fag.

Dessuten har vi noen kloke ord som stortingskollega Line Henriette Holten Hjemdal i sin tid fikk høre da hun spurte en lærer i Østfold om hva hun skulle gjøre med sin 8-åring. Hun fikk da beskjed om at skolen forventet tre ting, at barnet var uthvilt, at matpakken var OK, og at barnet kunne si god dag. Så skulle skolen ta seg av resten. Det er et forsøk på å gjenerobre det som i sin tid het den protestantiske pliktetikk, men som på andre måter kan forstås som en gjensidig forståelse mellom skole og hjem om gjensidige rettigheter og plikter.

Når det så gjelder andre sider ved denne saken, framgår de av forslagene. Kanskje det viktigste, som jeg skal kommentere, er det forslaget som vi er med på, sammen med en samlet komité, om å lage en tilstandsrapport om innholdet i skolen. Vi ser ikke det slik i Venstre at det vil være en byråkratisering. Vi ser at det vil nettopp være en anledning for at man lokalt diskuterer innholdet i skolen. Sagt på en annen måte: Skoleeier, gjennom vedtak i Stortinget, gjør det som allerede faktisk er avtalt mellom partene i arbeidslivet. Der heter det nemlig i avtaleverket mellom KS og utdanningsorganisasjonene at man skal fastsette mål for virksomheten i skolen før man vedtar lokal arbeidstid og arbeidstidsavtaler.

Det er mitt inntrykk at det skjer i veldig liten grad, slik at når man nå gjør det klart at man lager en slik tilstandsrapport og den blir diskutert, er det etter Venstres oppfatning et veldig viktig tiltak for å sikre at vi får diskutert innholdet i skolen. Det knytter seg også til en debatt vi hadde for noen timer siden, om hvordan vi kan opptre for å bekjempe og avverge mobbing og holde et godt sosialt miljø, samtidig som det selvfølgelig vil fokusere på hva slags kvalitet vi har på læringsmiljøet.

Med disse merknadene vil vi stemme slik som vi har gjort rede for. Gjennom de forslag som ellers er tatt opp av andre og hvor Venstre er med i forslagene, er det en redegjørelse på dette tidspunktet av døgnet.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [02:05:53]: Eg trur eg kan nøye meg med å seie at eg er glad for at det er eit så breitt fleirtal som står bak dei fleste lovendringsforslaga, og at eg elles synest at når det gjeld dei forslaga det elles er ueinigheit om, har regjeringspartia gjort greie for sitt syn på ein god måte.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Dagrun Eriksen (KrF) [02:06:22]: Hvis en elev med minoritetsbakgrunn har behov for spesialundervisning og trenger utvidet opplæringstid, sikrer vi gjennom denne loven at man nettopp får en mulighet til en utvidet tid på inntil to år. Dette er fordi regjeringspartiene og opposisjonen i komiteen mener det er viktig at så mange som mulig klarer å fullføre videregående utdanning. Men det er én gruppe av disse elevene med minoritetsbakgrunn som trenger en utvidet mulighet, nemlig de som går på private skoler, for i dag vil ikke de ha en hjemmel for å kunne ha rett til en utvidet opplæringstid.

Vil statsråden ta initiativ til at det også skal gjelde for denne gruppen elever, slik at disse elevene ikke må bytte over til en offentlig skole for å få fullført sin utdanning?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [02:07:09]: Eg trur eg må få kome tilbake til det spørsmålet når eg har fått kikka nærare på det. Det skal eg gjere, og eg skal då melde frå om korleis vi vil følgje opp den problemstillinga.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Det er heller ikkje fleire som har bedt om ordet til sak nr. 6.

(Votering, sjå side 708)