Presidenten: Etter ønske frå kyrkje-, utdanings- og forskingskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til fem replikkar etter svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innafor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Gorm Kjernli (A) [01:25:51] (ordfører for saken): Denne saken dreier seg om et representantlovendringsforslag fra Fremskrittspartiet. Forslaget går ut på å endre opplæringsloven § 8–2, som vil åpne for å kunne dele elever inn i grupper etter faglig nivå. Lovendringsforslaget får i komiteens innstilling kun støtte av komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet.

Komiteens medlemmer, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener retten til tilpasset opplæring er hjemlet i opplæringsloven § 1–3, og at dagens § 8–2 ikke er til hinder for dette. Medlemmene fra Fremskrittspartiet mener dagens opplæringslov er til hinder for tilpasset opplæring. Derfor fremmer de det forslaget vi nå behandler. Jeg regner med at forslagsstillerne selv vil begrunne sitt forslag.

Tilpasset opplæring er en viktig målsetting for skolen og er et av hovedsatsingsområdene i Kunnskapsløftet. Tilpasset opplæring må omfatte alle elever, og skolene kan i enda større grad bli flinkere til å tilpasse opplæringen den enkelte elev.

Dagens § 8–2 i opplæringsloven erstattet det tidligere klassedelingstallet og ble vedtatt i 2003. Paragrafen åpner for lokale tilpasninger og fleksibilitet i organiseringen lokalt, men slår samtidig fast at man ikke åpner for varige gruppedelinger på bakgrunn av faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet og ikke grupper som er større enn det som er pedagogisk eller trygghetsmessig forsvarlig.

En samlet komité understreker viktigheten av at alle elever sikres sosial tilhørighet til en gruppe, og alle, unntatt komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, mener den foreslåtte endringen kan stride mot dette.

Vi har en god norsk skole i dag. Men så har vi også utfordringer vi må ta på alvor. Kunnskapsløftet, som det var bred enighet om i Stortinget, har nå virket i skolen i tre år. Dagens regjeringspartier har fulgt opp og videreutviklet tiltakene fra Kunnskapsløftet. Det gjelder også tiltak for tilpasset opplæring. Et eksempel er faget utdanningsvalg, der elever fra ungdomstrinnet kan prøve ut ulike studieretninger fra videregående opplæring. Jeg skjønner at det er frustrerende for opposisjonen når det er politisk enighet, og at man da må finne andre måter å få utløp for sin frustrasjon på, bl.a. gjennom beskyldninger om festtaler. Rett nok er det nå sent på kveld, men dette er langt fra noen festtale. Regjeringspartiene følger opp og videreutvikler Kunnskapsløftet gjennom bl.a. tiltak for tilpasset opplæring, fokus på grunnleggende ferdigheter og tidlig innsats, økt lærertetthet i første til fjerde trinn, en ny og bedre lærerutdanning og nye kartleggingsprøver, for å nevne noe.

Lovendringsforslaget fra Fremskrittspartiet er en svært dårlig idé og er tydelig ideologisk og politisk motivert, og ikke basert på kunnskap. Forskning viser at inndeling i grupper etter faglig nivå ikke fremmer læring i skolen, verken for det helhetlige læringsmiljøet eller den enkelte – snarere tvert om. En gjennomgang av 300 studier av evnegruppering av elever viser at dette har en effekt på tilnærmet lik null i gjennomsnitt. Forskningen er entydig på at gruppering etter evner øker ulikhetene i elevenes læring og forsterker sosial ulikhet. Lave forventninger til elever i grupper med svakere faglige prestasjoner, kvaliteten på undervisningen, lav selvtillit hos elevene og det at elever ser ut til å ha en positiv læringseffekt av å gå sammen med faglig sterkere elever, trekkes fram som noen årsaksforklaringer. At Fremskrittspartiet ikke ser ut til å bry seg om forskningsresultater, er jo noe vi også kjenner igjen fra klimadebatten. Jeg synes det politiske er mer oppsiktsvekkende, at Fremskrittspartiet tar til orde for en politikk som skaper større forskjeller, mer sosial ulikhet mellom elever – uten at det bedrer det generelle læringsutbyttet.

Arbeiderpartiet tror tilpasset opplæring innenfor en gruppe, som sikrer sosial tilhørighet, er det beste for den enkelte elev og for elevmassen som helhet. Her er dagens lovverk godt nok. Mulighetene er der, og de benyttes. Så kan man alltid strekke seg enda lenger og bli bedre. Da handler det i stor grad om å bygge opp under lærerens rolle, gi læreren tillit og mulighet til å være en tydelig person i undervisningen og ikke minst sikre økende lærertetthet. Den trenden vi så – flere elever pr. lærer – er nå snudd. Vi har fått 4 000 nye lærere i skolen. Dette blir en viktig utfordring å jobbe videre med også framover.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [01:31:16]: Når vi diskuterer norsk skolepolitikk, er det mange begreper som kastes ut i luften – integrering, sosial tilhørighet, tidlig innsats og tilpasset undervisning, for å nevne noen. Utfordringen ligger i å fylle disse begrepene med et reelt innhold og ikke minst at alle aktører – fra lovgiver og ned til den enkelte lærer, de berørte elever og deres foreldre – har en felles forståelse av hva som ligger i slike begreper.

Det er foreløpig ikke flertall for å innføre fritt skolevalg i Norge, så skoleopptak skjer etter postnummermetoden. Satt litt på spissen betyr det at bor en i slummen og ens nærmiljøskole ligger der, skal en gå på skole i slummen. Nå har vi heldigvis ikke direkte slum i Norge, men denne problemstillingen burde flere enn Fremskrittspartiet være opptatt av, når vi alle sier at vi ønsker å utjevne sosiale forskjeller.

Norge har verdens mest integrerte skole. Det er stort sett elevens alder som er utslagsgivende for hvilken klasse han eller hun skal gå i, og hvilken læreplan han eller hun skal følge. En rammefinansiering i bunnen og en rekke lovfestede rettigheter for mange svake elever gir i mange tilfeller det utslaget at de flinke elevene nærmest må klare seg selv.

Jeg er overbevist om at dette er en del av årsaken til det bråket og den uroen vi ser i norsk skole i dag. Når barn og unge ikke får faglige utfordringer på sitt nivå, kan det i en del tilfeller gi seg utslag i uønsket atferd. Disse atferdsavvikene spenner over hele spekteret, fra utagering og bråk til innesluttethet og demotivasjon. Alt dette er i realiteten et rop om hjelp og et behov for å bli sett som det enkeltindividet hver og en er. Norsk skole har i altfor lang tid fokusert på det kollektive og har vært innrettet mot en gjennomsnittselev som ikke finnes. Enhetsskoletankegangen må ta mye av skylden for det.

Gjennom Kunnskapsløftet har en fokusert i retning av mål for læring og en noe bedre tilpasset opplæring. Men fortsatt opplever vi diskusjoner om hvordan en skal måle læringsutbyttet, og – ikke minst – om hvor tidlig det er forsvarlig å gi elevene tilbakemeldinger på deres prestasjoner og i hvilken form slike tilbakemeldinger skal gis.

Om det er Regjeringens manglende kraft til å sette tiltakene som ble vedtatt gjennom Kunnskapsløftet, ut i livet, eller om det i sektoren er manglende forståelse og manglende kultur for å ta signalene fra Stortinget, skal være usagt, men faktum er at det fortsatt er mange elever som har en skolehverdag hvor de ikke får utviklet og utnyttet sitt læringspotensial. Barneombudet uttalte i 2008 at norsk skole ødelegger de flinkeste elevene. Selv om ungdomsskoleelever i 2004 fikk mulighet til å ta fag på videregående skole, er dette i altfor liten grad satt ut i praksis. Noen av grunnene er at vi her snakker om forskjellige forvaltningsnivåer og om en uavklart finansiering.

Når det gjelder flinke elever på barneskolen, må disse pent vente, selv om de i enkelte fag ligger langt foran sine jevnaldrende. I noen klasserom betrakter læreren disse elevene som en ressurs, mens andre lærere kan oppfatte dem som truende, faglig sett. Hvis en elev skal gå i to–tre år uten å få noen utvikling i et fag, sier det seg selv at dette er ødeleggende for den det gjelder. I realiteten er det en sløsing med samfunnets ressurser.

Fremskrittspartiet har tidligere fremmet forslag om reell tilpasset opplæring for elever som er mer praktisk enn teoretisk anlagt, vi har fremmet forslag om at elever i hele grunnskoleløpet skulle kunne ta fag på et høyere nivå enn det alderstrinnet tilsier, og vi har fremmet forslag om å få en sømløs overgang mellom forvaltningsnivåene, slik at kommunale ansvarsområder ikke blir et hinder for elevers faglige utvikling. Regjeringspartiene har stemt ned disse forslagene – uten å komme med alternativer som kan sikre at alle elever får mulighet til å heve seg faglig fra sitt individuelle ståsted.

Det lovendringsforslaget vi behandler her i dag, kan åpne opp for muligheten til å dele elevene inn i grupper etter behov, ut fra en pedagogisk vurdering. Vi mener dagens lovformulering er til vesentlig hinder for å kunne gi den enkelte tilpasset undervisning. Vi viser til at det er blitt gjort forsøk med å dele elever inn etter deres faglige nivå, og at dette har resultert i store forbedringer av elevenes faglige utbytte.

Strinda videregående skole gikk fra 10 pst. stryk til 0 pst. stryk etter å ha innført differensiering. En slik utvikling ønsker flertallet tydeligvis ikke på andre skoler. PISA-undersøkelsen, med resultater som vi ikke akkurat kan slå oss på brystet av, trekker også fram at Norge er det land i Norden som i minst grad benytter faglig differensiering på tvers av klassetrinn.

Vi er vant til at de andre partiene går mot forslag som dette fra Fremskrittspartiet. Det som imidlertid er skremmende, er argumentasjonen som blir brukt, at elevene gjennom faglig differensiering mister sosial tilhørighet, og at faglig differensiering fører til en varig gruppeinndeling. Jeg vil minne om at vi snakker om enkeltindivider – ikke om en grå masse. Det er helt klart at den enkelte også innenfor differensierte grupper faglig vil kunne utvikle seg med ulik progresjon og med ulik faglig bredde, noe som igjen vil måtte tilsi en ny inndeling etter en tid. Vi mener derfor det ville være fornuftig å få denne lovendringen på plass.

Jeg vil med dette ta opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Jon Jæger Gåsvatn har teke opp det forslaget han refererte til.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.

(Votering, sjå side 708)