Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte med inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torny Pedersen (A) [17:07:31] (ordfører for saken): Representantforslaget, Dokument nr. 8:64 for 2008–2009 om motorferdsel i utmark, er satt fram av medlemmer fra Fremskrittspartiet, og er et bredt utarbeidet lovforslag. Komiteen debatterte et nesten likelydende representantforslag, Dokument nr. 8:63 for 2008–2009, fra medlemmer av Høyre i Stortinget i dag. Komiteen hadde valgt å ha én debatt, og det i Odelstinget. Det ble allikevel en debatt i Stortinget, fordi noen ikke tar hensyn til avtaler.

Dette er en 20 år gammel sak som ulike regjeringer har skjøvet foran seg. Det skal i alle fall sies at denne saken er grundig utredet. Først ble det i 2001 satt i gang et treårig forsøk i åtte kommuner. Plan- og bygningsloven skulle være redskapet, og de utvalgte kommunene skulle lage kommunale motorferdselsplaner. I 2005 fant Bondevik II-regjeringen ut at det skulle gjennomføres et MoSa-prosjekt – om motorferdsel og samfunn. Hvorfor er ikke godt å si. Først våren 2008 la Direktoratet for naturforvaltning fram sitt forslag til endringer, etter en runde med høringer i 2007.

I tillegg til dette drog komiteen på befaring for å lære om motorferdsel i utmark og måten man håndterer dette på i en forsøkskommune. Vi trodde at saken skulle komme til Stortinget i løpet av 2008. Etter det statsråden sier i to svarbrev til komiteen, kommer den først i neste stortingsperiode. Det er ikke enkelt verken for dem som har vært med i forsøket, eller for dem som står utenfor, når uvissheten går over mange år. Noen driver næringsvirksomhet og vet ikke om de har en framtid, og de som ikke er med i forsøket, føler seg satt utenfor når det gjelder hva som er tillatt.

Det forslaget som ble lagt fram av Direktoratet for naturforvaltning på oppdrag fra Miljøverndepartementet i 2008, inneholder mye bra, men en del av innholdet er ikke gjennomførbart alle steder. Det er lokale forskjeller som må hensyntas. Eksempler på det er bl.a. leiekjøring til egen hytte, og ikke minst et nei til at kommunene selv gjennom plan- og bygningsloven kan legge ut løyper for fri ferdsel. Slike overstyringer blir det bråk av.

I Norge har vi rundt 70 000 snøscootere, og antall kjøretøyer for barmarkkjøring øker i omfang. Hvordan skal vi da på en fornuftig måte lage et lovverk som ikke tråkker på eller overstyrer kommunene? Det er jo i distriktskommunene det kjøres mest snøscooter, så dette er en stor distriktspolitisk sak. Flertallet i Arbeiderpartiets stortingsgruppe mener det best kan gjøres ved å bruke plan- og bygningsloven for å tilpasse det de ulike lokale forholdene og legge til rette for faste traseer og områder for snøsccoterkjøring gjennom en motorferdselplan.

Kommunene må få bestemme om det skal legges ut traseer for fri ferdsel med snøscooter, slik at rekreasjonskjøringen blir lokalisert utenom skiløyper og sårbare områder. Det må også være et strengt regelverk for denne kjøringen. Det må være hyppige kontroller og høye bøter for ulovlig kjøring.

Ingen vil lenger godta at de ikke kan bruke det kjøretøyet de har kjøpt. Forbyr vi det, vil vi oppleve 1980–90-tallet på nytt, da kjøringen foregikk på høgfjellet og over alt ellers i fjellheimen.

Det er flere ting i Fremskrittspartiets forslag som Arbeiderpartiet kunne ha støttet, men det blir helt feil å vedta en slik omfattende lov gjennom et privat forslag.

Jeg tar det som en selvfølge at saken kommer til Stortinget senhøstes 2009 som en forbudslov, men med forslag om at kommunene bl.a. får selvråderett over bruken av snøscooter ved bruk av plan- og bygningsloven, og at man strammer inn på barmarkkjøring.

For øvrig antar jeg at statsråden vil si noe om de nye, supplerende forskriftene og om høringsrunden som nå er i gang om disse forskriftene.

Tord Lien (FrP) [17:13:05]: La meg først takke saksordføreren for en grundig orientering om denne saken. Jeg er for så vidt enig i det aller meste av det hun sa. Derfor må jeg si at jeg finner det litt underlig at jeg konkluderer så fullstendig annerledes, nemlig at jeg mener at vi utmerket godt kan vedta denne loven i dag. Den er jo laget av en meget oppegående fyr – skulle jeg til å si, men det passer kanskje ikke i denne forsamlingen.

Denne debatten vil sikkert bli fryktelig lite ulik de debattene vi hadde henholdsvis i 2006 og i 2007. I 2007 kom det signaler fra samtlige partier i denne sal om at senest i 2008 kom dette til å være i orden, så nå må Fremskrittspartiet slutte å mase. Det er nå ett år siden. Ingenting tyder på at denne loven på noen som helst måte kan vedtas innen utløpet av denne perioden.

Saksordføreren sa noe annet som er veldig rett: Denne saken er grundig utredet. Jeg tør påstå at et ikke ubetydelig antall representanter som i dag kommer til å stemme mot denne loven – uten å nevne noen spesielt – har stemt mot lover i denne salen i den senere tid som nok er atskillig mindre utredet enn motorferdselloven. Jeg kan nevne ekteskapsloven, som nok ikke har fått en like grundig runde som denne loven har fått.

Så er det noen som prøver å framstille det som om denne debatten handler om hvorvidt man er for eller mot naturvern, for eller mot stillhet i naturen osv. Det gjør den ikke. Den handler derimot om hvem som skal forvalte de nasjonale bestemmelsene som vi i denne salen skal vedta. Og det er slik at i sin visdom åpnet en tidligere regjering for en prøveordning. Det gjaldt kommuner som Sirdal, Lom, Stor-Elvdal, Røros, Hattfjelldal, Fauske og ikke minst Vinje. I Vinje kommune er vi så heldige at vi har en SV-ordfører – tilsynelatende en meget fornuftig sådan – og han sier følgende om ordningen:

«Skuterklubbane har også gjort eit godt haldningsskapande arbeid blant medlemmene sine.»

Videre:

«Prøveordninga med rekreasjonsløyper har utan tvil ført til mindre ulovleg kjøring.»

Og:

«Dersom dagens ordning skulle falle vekk og ein er tilbake til gamle ordningar for 700 lovleg innkjøpte skuterar som stort sett vil vera ulovleg å bruke, er ein straks tilbake til tilstandar som skapar konfliktar og liten respekt for lovar og regelverk.»

Det er nemlig slik at den loven som et flertall i dag gir sin støtte når man ikke vedtar å erstatte den gamle motorferdselsloven med det forslaget vi fremmer, ikke har noen legitimitet i de store norske utmarksfylkene. Det har den heller aldri hatt. Da snakker vi om Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, hele veien langs svenskegrensen nedover, Telemark. Og det er altså slik at ved å vedta en lov som ingen har noen respekt for, oppnår man ikke noe som helst. For det er bare der det er god lokal, bestemt forvaltning med stor legitimitet hos dem som faktisk eier en scooter, man kan kanalisere ferdsel til de områdene der man ønsker ferdsel, og hindre ferdsel i de områdene der man ikke ønsker ferdsel.

Jeg skal ikke bruke opp taletiden min. Jeg regner med at vi etter hvert får mange spenstige forklaringer på hvorfor man stemmer imot denne loven. Det ser jeg fram til med stor entusiasme.

Jeg fremmer herved Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Tord Lien har tatt opp det forslaget han refererte til.

Peter Skovholt Gitmark (H) [17:17:45]: Det er en selvfølge at Høyre forholder seg til de avtaler som er inngått i komiteen. Og jeg misliker sterkt insinueringen fra saksordføreren. Vi kan ikke i denne sal avskjære mennesker fra å delta i en debatt kun fordi de sitter i Lagtinget og ikke i Odelstinget. Det var tilfellet for vår representant, som selvsagt har en demokratisk rett til å bruke denne talerstolen til å ytre sine meninger. Det burde saksordføreren vite.

La meg bare kort utover det henvise til det som ble sagt fra Høyres side under behandlingen av Dokument nr. 8:63 for 2008–2009, og samtidig legge til at når det gjelder tidsaspektet her, er jo dette igjen ett av de tilfellene der vi gang på gang gjennom hele fireårsperioden, ikke minst mot slutten, har diskutert hvordan intern uenighet i Regjeringen har medført at saker enten ikke er blitt lagt fram, eller er blitt lagt fram svært sent, slik at man bryter egne løfter, noe som medfører at Stortinget får en behandling som ikke er hensiktsmessig eller tidsmessig, som i den foregående debatten om naturmangfoldloven.

Jeg tar herved opp det forslag som Høyre står alene om.

Presidenten: Peter Skovholt Gitmark har tatt opp det forslaget han refererte til.

Bjørg Tørresdal (KrF) [17:19:14]: Odelstinget har akkurat behandlet en ny lov som legger rammen for forvaltning av norsk natur. Loven legger til grunn at forvaltning av natur og artsmangfold må skje i en balanse der det gis rom for å bruke naturens muligheter innenfor rammer som naturens tåleevne og bærekraft setter.

Spørsmålet om motorferdsel må selvsagt behandles på de samme premisser. Kristelig Folkeparti støtter ikke Fremskrittspartiet i lovforslaget som ligger til behandling, fordi vi mener at forslaget ikke tar nok hensyn til de utfordringer motorferdsel kan medføre for natur og friluftsliv.

Kristelig Folkeparti ønsker en fortsatt streng regulering på dette området. Den økende velstanden og den teknologiske utviklingen har gitt stadig flere muligheten til å skaffe seg utstyr og hjelpemidler i hverdagen som tidligere var forbeholdt de få. Det gjelder også motoriserte framkomstmidler for ferdsel i utmark, som snøscootere og såkalte firhjulinger. Det gjør ikke behovet for å regulere motorferdsel i utmark mindre.

Samtidig er det også viktig å erkjenne at bruk av motorkjøretøy i utmark er viktig for mange, særlig i næringssammenheng. Derfor er det viktig å ha et regelverk som på en best mulig måte ivaretar både hensynet til natur, friluftsopplevelser og støyproblematikk og hensynet til folks trivsel og muligheter til næring i utmarkskommuner i distriktene.

Så må det sies at det er eksempler på at det er sunn fornuft å bruke disse kjøretøyene. For eksempel gjør kjøring med snøscooter på snøen for å hente inn ved om vinteren mindre skade på naturen enn om en gjør akkurat det samme om sommeren, ved hjelp av traktor.

Regulering av motorferdsel i utmark er et konflikttema. Jeg vil tro at de fleste representanter i denne sal, uansett fylke, har erfaringer med det. Ikke desto mindre er det nå viktig med avklaringer når politiske prosesser er igangsatt. Derfor er det, som de fire opposisjonspartiene peker på i innstillingen, kritikkverdig at Regjeringen i enda en sak har latt årene gå og beslutningene ligge. Interne konflikter ser ut til å gjøre Regjeringen handlingslammet i miljøpolitikken.

Ved flere anledninger er det skapt forventninger om at forslaget til nytt regelverk ville bli lagt fram i inneværende stortingsperiode. Derfor er det også vanskelig å forholde seg til statsrådens brev til komiteen i forbindelse med forslaget vi har til behandling. Der står det:

«Regjeringen tar sikte på å fremme en lovproposisjon i løpet av inneværende år.»

Dette er en sak som angår mange mennesker. Ingen regler på dette området kan heller gjøre alle til lags. Men ikke desto mindre er det uheldig for miljøforvaltningen og miljøpolitikken at slike lange prosesser får ligge som gnagsår og skape irritasjon – rett og slett fordi de ansvarlige ikke klarer å fatte en beslutning.

Miljøpolitikken fortjener bedre. Miljøsaken er så viktig at den fortjener en handlekraftig regjering. Alle kommer ikke til å bli fornøyd når det nye regelverket kommer. Men nå er det veldig mange som er unødvendig frustrert, fordi de venter på en avklaring som burde ha kommet, men som ikke kommer.

Miljøpolitikken er ikke tjent med en regjering som skyver vanskelige saker foran seg istedenfor å fatte beslutninger. Dette var også en oppfordring til Regjeringen om å komme fort på banen i dette spørsmålet, som alle venter et svar på.

Erling Sande (Sp) [17:23:04]: Senterpartiet ynskjer styrkt lokal styring over motorferdsle i utmark. Kommunar må bl.a. få høve til å opprette avgrensa løyper for fritids- og rekreasjonskøyring med snøscooter, gjennom prosessar heimla i plan- og bygningslova.

Regjeringa har starta arbeidet med eit nytt forslag til motorferdslelov i utmark og vassdrag, og tek sikte på å fremme ein proposisjon om dette i løpet av inneverande år. Senterpartiet vil difor ikkje gje tilslutning til forslaga som vi behandlar i dag. Men eg skal bruke innlegget til å seie litt om kva Senterpartiet meiner bør vere ramma og stolpane i det arbeidet, ut frå vårt synspunkt – altså kva som er Senterpartiet sin vedtekne politikk på området.

Senterpartiet meiner at motorferdslelova må ta omsyn til den næringsverksemda som skjer i utmark. Forvaltninga av dette området må vere så ubyråkratisk som mogeleg. I Senterpartiet har vi tillit til at kommunane i neste omgang klarar å handheve lovverket slik at ein får ein lokalt forankra praksis, som kan vere forskjellig frå kommune til kommune. Dagens lov blir praktisert svært ulikt i dei forskjellige kommunane i landet. For Senterpartiet er dette eit teikn på at det er nødvendig med geografisk differensiering. Lokal handlefridom må vektleggast.

Kommunane må få høve til å regulere motorferdsle i utmark gjennom planar med heimel i plan- og bygningslova, som å opprette løyper for rekreasjonskøyring, organisere leigekøyring eller vurdere andre løysingar dersom forholda tilseier det, samt planleggje for løysingar for nyttetransport med helikopter og utøving av luftsport.

Senterpartiet meiner det bør bli gjeve ein generell rett til næringskøyring for landbruk og utmarksnæring, med unntak av reiselivet, og at det blir opna for at reiselivet kan få fleirårig løyve av kommunen. Snødekt innmark bør ikkje omfattast av lovverket, og kontrollen med barmarkkøyringa må styrkjast. Senterpartiet er samd i at motorferdsla i utmark og vassdrag må avgrensast og regulerast av omsyn til miljø og naturopplevingar. Men det er sentralt at lovverket har legitimitet i befolkninga. Vi meiner difor at ein må endre lovverket slik at det i større grad blir i tråd med den alminnelige rettsoppfatninga folk har. Motorferdsla i utmark og vassdrag bør så avgrensast gjennom ein reell og effektiv handheving av lova. Det må leggjast større vekt på å komme den ulovlege køyringa til livs, framfor å gjere fleire til lovbrytarar.

Lat meg til slutt seie at det er gledeleg at representantane frå Framstegspartiet og Høgre ser ut til å støtte opp under Senterpartiet sitt utgangspunkt i denne saka, og at dei viser til våre politikarar i eigne Dokument nr. 8-forslag. Vi har ingen tradisjon for å lage så omfattande lover direkte gjennom representantforslag i Stortinget. Slike lover må, i likskap med andre, ha ei skikkeleg handsaming. Men vi kjem gjerne att i denne salen og debatterer motorferdsle i utmark, når Regjeringa har lagt fram det arbeidet som er varsla.

Statsråd Erik Solheim [17:26:16]: Denne debatten om motorferdsel i utmark har i Norge hatt en tendens til å være preget av de absolutte ytterpunkter, som jeg tror er veldig små. Jeg avviser totalt tanken om at befolkningen så å si skulle kunne deles inn i to grupper – der den ene gruppen bare søker stillhet og ro, ikke ønsker at noe skal skje i skogen og bare vil sitte helt stille natt og dag og lytte til skogens lyder, mens den andre gruppen bare ønsker å kjøre så mye på scooter som overhodet mulig, lage bråk og spetakkel og ikke ta noe hensyn til sine omgivelser. Jeg tror det store, brede flertall av befolkningen – jeg har brukt begrepet her før: det tause flertall – befinner seg i en gruppe som ønsker kompromiss, ønsker å finne levedyktige måter som gjør at vi både kan ha naturopplevelser med stillhet og ro, men også tillater scooterkjøring for bestemte formål. Det er Regjeringens mål å finne slike kompromisser, og jeg synes det er trist når debatten av og til blir preget av absolutte ytterpunkter.

Noe av det som har skapt misforståelser, er at det ble lagt fram et forslag for Direktoratet for naturforvaltning som noen oppfatter som et forslag fra Miljøverndepartementet, eller som Regjeringens politikk. Jeg har gitt en veldig klar instruks til Direktoratet for naturforvaltning, på samme måte som til Statens forurensningstilsyn: Vi skal ikke ha politisk sensur av denne typen faglige råd, som mange tidligere regjeringer har praktisert, hvor underetaten ikke får lov til å legge fram hva de egentlig mener, av frykt for politiske føringer. Etatene skal legge fram det de mener er riktig. Direktoratet for naturforvaltning skal vite at de har statsrådens støtte for at de kan legge fram det de mener. Det er så vi – det vil si regjering og storting – som skal finne kompromissene med andre samfunnsmessige hensyn. Det forslaget som er lagt fram, er et innspill i debatten, men selvsagt ikke det endelige.

Regjeringen tar sikte på at det legges fram et forslag til behandling i Stortinget i løpet av året, men Miljøverndepartementet – i dette tilfelle jeg – legger fram en del endringer i forskriftene for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag allerede nå i sommer. Dette er ansvarlige moderniseringer som ikke går på bekostning av naturoppleveleser og natur. For det første er det endringer som utvider adgangen til å bruke motorkjøretøyer i næringsvirksomhet. Eksempler på det er drift av utleiehytter, næringsmessig høsting av naturgoder, turist- og reiselivsvirksomhet, leting og undersøkelse av mineralressurser. Et annet tema er å gi adgang for gruppeturer på snøscooter for beboere på helse- og omsorgsinstitusjoner og medlemmer av pensjonistforeninger eller funksjonshemmede. Dette må skje i regi av helseinstitusjoner og ideelle organisasjoner, det må være til definerte turmål eller på traséer som kommunene velger. Det gjøres ingen endringer i lov eller forskrift om reglene for bruk av motorkjøretøy på snødekt mark i Finnmark og Nord-Troms, og det gjøres heller ingen endringer i regelverket for bruk av snøscooter mellom bilvei og hytte som ligger mer enn 2,5 km fra brøytet bilvei. Det er fortsatt kommunene som skal ha ansvaret for praktiseringen av denne bestemmelsen. Det betyr at det er anledning til å søke kommunen om tillatelse til å kjøre snøscooter til egen hytte. Kommunene som har hatt forsøksordninger med andre motorferdselsbestemmelser, får anledning til å videreføre dette regelverket inntil videre. Det settes også i gang et prosjekt for å stramme inn bruken av kjøretøy på barmark i Finnmark. Det prosjektet skal munne ut i forslag til tiltak for å redusere bruk og skadevirkningene av bruk av motorkjøretøy på barmark.

Så alt i alt: Regjeringen gjør allerede nå en rekke modifiseringer av dette som gjør at vi skal kunne få et praktikabelt regelverk som det store flertallet av befolkningen kan leve med. Og så vil jeg be Stortinget om å tilskynde en debatt hvor vi unngår denne absolutte motpolen, hvor noen ikke viser forståelse overhodet for at snøscooter er et legitimt redskap i Distrikts-Norge, og andre mener at man nærmest skal kunne kjøre akkurat hvor man vil, akkurat på hvilken måte man vil, uten å ta noen hensyn til sine omgivelser. Disse ytterpunktene bør ikke få prege denne debatten, hvor 80–90 pst. av befolkningen helt sikkert er enig i at vi trenger gode og fornuftige regler som vi alle kan praktisere.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tord Lien (FrP) [17:30:45]: Jeg tar i hvert fall ingen selvkritikk på at jeg har gitt inntrykk av at dette handler om to grupper som står mot hverandre. Jeg er helt enig i at et stort flertall ønsker et kompromiss.

Når en statsråd kommer til Stortinget for å diskutere en sak som er fremmet som et lovforslag av undertegnede og resten av mitt parti, er det oppsiktsvekkende at statsråden overhodet ikke kommenterer det forslaget i sitt innlegg. Jeg registrerer at han bruker mesteparten av tiden til å kommentere en forskrift som Stortinget ikke har noe som helst med å gjøre.

Representanten Sande sa at han ønsket og forventet et lovforslag som også åpner for at kommunen kan åpne isfiskeløype og løype for rekreasjonskjøring.

Er det også statsrådens intensjon å legge fram et lovforslag som åpner for isfiskeløype og løype for rekreasjonskjøring?

Statsråd Erik Solheim [17:31:45]: Jeg oppfattet at jeg kommenterte forslaget ved å si at vi i Regjeringen i løpet av året – når vi er gjenvalgt – skal legge fram forslag til et omfattende regelverk på dette området, og vil selvsagt da komme tilbake til alle disse enkeltspørsmålene som kan fremmes, eksempelvis det med isfiske som her ble trukket fram. Jeg forstår jo at det er stort engasjement og stor interesse rundt alle disse spørsmålene, og det ville være galt å ta ut ett eller to av dem nå før vi kan se helheten i det.

Jeg har også redegjort for de ulike forskriftsendringene som vi ønsker å gjøre nå, for av praktiske formål å klargjøre debatten på dette tidspunktet foran neste scootersesong. Og så vil Stortinget til høsten eller vinteren komme tilbake til en nærmere drøfting av hele regelverket.

Tord Lien (FrP) [17:32:37]: Jeg takker for muligheten til å stille et spørsmål til.

Vi har holdt på med dette i tre og et halvt år, og det er den andre miljøvernministeren som står her. Statsråden har også skriftlig lovet oss at denne saken skal være ferdig utredet før sesjonen er slutt.

Hva er det som har endret seg, og som gjør at vi nå skal ha tillit til at Regjeringen faktisk kommer til å levere i denne saken, når man tidligere har sagt at man skal levere uten å gjøre det?

Statsråd Erik Solheim [17:33:11]: Nå er det veldig viktig å understreke at vi ikke har holdt på med denne saken uten at det har eksistert et regelverk. Det har jo eksistert regler på dette området i hele denne perioden, slik at det har vært klare regler for hva man kan gjøre, og hva man ikke kan gjøre. Noen av disse blir justert gjennom det vi nå legger fram. De forsøksordningene som er inngått, blir videreført, slik at alt som er tillatt i forsøksordningen, vil gjelde fram til man lager et nytt regelverk. Det er ikke noen grunn til å legge skjul på at grunnen til at det tar tid å lage et regelverk på dette området, er akkurat det jeg sa: Det er sterke følelser, og det er ikke noen lett oppgave å finne den nødvendige balansen mellom det at scooteren har kommet for å bli i Distrikts-Norge og for så vidt mange andre steder også, og det at ingen av oss ønsker at dette skal ta fullstendig overhånd i norsk utmark.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Torbjørn Andersen (FrP) [17:34:28]: Det er slik at i motsetning til våre naboland Sverige og Finland, er Norge nærmest å betrakte som et u-land når det gjelder å tilrettelegge for motorisert ferdsel i utmark, og spesielt rekreasjonskjøring på snøscooter vinterstid.

Det er også grunn til å si at dagens lovgivning for bruk av snøscooter er, med respekt å melde, fullstendig utdatert her i landet. Vi ser at antall snøscootere øker dramatisk over hele landet, mens myndighetene rygger baklengs inn i framtiden og tror at man kan forby dette fantastiske framkomst- og rekreasjonsmidlet som snøscooter faktisk er for mange som bor i norske distriktskommuner.

Med snøscooter har vi alle, friske, syke og gamle, en utmerket anledning til å komme oss ut i naturen og bruke naturens store gleder. Bruk av snøscooter i merkede løyper er etter mitt syn framtiden for motorisert ferdsel i utmark i Norge vinterstid. Vi bør la kommunene selv få avgjøre om de vil opprette et løypenett for organisert rekreasjonskjøring med scooter vinterstid. Det ser vi at de har gjort med suksess i Finland og Sverige, men Norge henger etter. Det er kun Finnmark som kanskje er i nærheten av å ha et liknende regelverk for dette som våre naboland. Det er ikke til å underslå at bruk av snøscooter er et stort aktivum for mange utkantkommuner i dag, og for de innbyggerne som bor der.

La meg si det slik: Like lite som vi kan frata sørlendingene retten til å kjøre jolle i skjærgården sommerstid, kan vi i framtiden nekte folk i utkantkommuner å kjøre snøscooter på fjellet, eller hvor det måtte være. Det er også slik at dagens snøscootere er både miljøvennlige, støysvake og de påfører ingen – det er min påstand – miljøskader av betydning for norsk natur. Når snøen tiner om våren, er det faktisk ikke et eneste spor å se der scooterløypen lå på snøen vinterstid.

Denne forbudslinjen mot snøscooter i Norge er dømt til å mislykkes. Folk vil, om man ikke får fram et nasjonalt regelverk med lokal forvaltning, ta seg til rette selv og bruke scooteren ute i distriktene, og nærmest kjøre lovløst hvor de vil. Det er ingen partier her på Stortinget som ønsker slike ville texastilstander i den norske fjellheimen. Derfor er det viktig å få dette inn i regulerte lovlige former, i tråd med det Fremskrittspartiet her foreslår i dette meget konkrete representantlovforslaget.

Tord Lien (FrP) [17:37:47]: Scooteren er kommet for å bli, sier statsråden. Jeg håper han har rett i det.

Når det gjelder forskriften, er det et uttrykk der jeg kommer fra som gjelder den type ordninger, og det er flisespikkeri.

Samtidig har jeg lyst til å følge opp det min kollega Torbjørn Andersen sa, for det er slik at vi kan kjøre speedbåter med flere hundre hestekrefter i 100 km i timen med 0,8 i promille overalt i den norske skjærgården, men snøscooter kan man ikke kjøre noe sted med loven i hånd. Det er et paradoks.

Så vil jeg takke Kristelig Folkeparti, for jeg og Fremskrittspartiets stortingsgruppe har brukt mye tid på å lage dette lovforslaget, og da er det godt å høre at det faktisk er ett parti som tar stilling til det politiske innholdet vi foreslår her, og som kommenterer det politiske innholdet i saken, slik at debatten faktisk handler om det og ikke om formaliteter. Det synes jeg er veldig bra.

Jeg tror også representanten Tørresdal sa noe viktig, nemlig at alle ikke vil bli fornøyde. Nei, det er vel slik på en hel rekke områder når det gjelder nasjonal, overordnet politikk, at det er mange som er misfornøyde. Men da må vi spørre om hvilke prinsipper vi skal legge til grunn. Skal vi legge det prinsippet til grunn at statsråd Solheim skal sitte i Oslo og bestemme hvor og når det skal være lov å kjøre snøscooter, hvilke bestemødre som skal bli kjørt opp på fjellet, og hvilke bestemødre som ikke skal bli kjørt opp på fjellet? Jeg mener at den oppgaven tilligger lokalpolitikere rundt om i Norge. De er best i stand til å ivareta det. De er best i stand til å finne balansegangen mellom hensynet til naturmangfoldet, hensynet til fred og ro i naturen og hensynet til dem som ønsker å bevege seg i norsk natur med snøscooter.

Jeg synes det er morsomt når representanten Sande sier det er bra at Fremskrittspartiet og Høyre støtter opp om Senterpartiets politikk. Det er jo bra at noen i denne salen forsvarer Senterpartiets politikk, for Senterpartiet gjør ikke det. Vi har i dag til behandling nødvergeparagrafen, lokal forvaltning av nasjonalparkene, motorferdsel i utmark og småkraftregimet, og Senterpartiet selv har forlatt skuta. Utmarkspolitikken er i dag overtatt av Fremskrittspartiet. Det er en rolle jeg er veldig fortrolig med, og jeg håper også at Senterpartiets velgere nå ser at det partiet som forvalter tradisjonelle lokale utmarkspolitiske spørsmål, er Fremskrittspartiet. Det er jeg veldig glad for at representanten Sande i stad bekreftet.

Erling Sande (Sp) [17:40:34]: Eg skjønar at representanten Lien har eit håp om å vidareføre denne debatten. Eg kan ikkje dy meg for å kommentere det samansurium av saker som representanten tok opp her, og viser til det eg har sagt.

Senterpartiet sine posisjonar er klare. Vi behandlar no mange av desse sakene i prosessar i Regjeringa der Senterpartiet sine posisjonar er klare. Den dagen Senterpartiet sine distriktsveljarar forlèt oss til fordel for Framstegspartiet, har dei heller ikkje sett seg inn i Framstegspartiet sin totale distriktspolitikk, som vil få heilt andre konsekvensar enn dei konsekvensane det får at Regjeringa brukar ein del tid på å jobbe fram saker, t.d. dei sakene vi diskuterer i dag.

Presidenten: Tord Lien har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Tord Lien (FrP) [17:41:40]: Jeg hadde den store glede å være komitékollega med en annen representant fra Senterpartiet, Ola Borten Moe. Når han var misfornøyd med noe daværende statsråd Helen Bjørnøy gjorde, gikk han på talerstolen i Stortinget og sa klart fra: Dette liker jeg veldig dårlig. Han ringte gjerne også Nationen og et par andre norske riksmedier og sa det samme.

Jeg tror Senterpartiet og Erling Sande hadde stått seg på å være klar og tydelig på at det lovforslaget Fremskrittspartiet i dag fremmer, er noe Erling Sande egentlig har fryktelig lyst til å stemme for, men mest sannsynlig ikke vil gjøre.

Vi har i løpet av dagens debatt skremt hverandre med diverse poster rundt omkring. Men det er altså slik at en stemme på Erling Sande er en stemme på Erik Solheim som miljøvernminister til høsten. Og den samme statsråden har i dag sagt at han ikke kan konkludere med om rekreasjonsløype og isfiskeløype er noe som vil komme i en ny lov. Det mener jeg er et klart signal å ta med seg videre i denne debatten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2,