Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne stilla spørsmål
til olje- og energiministeren:
«Statoil og ICA/Hakon har
nå inngått intensjonsavtale om å etablere
et felles selskap som blant annet gjelder eierskap og
drift av Statoils 1500 bensinstasjoner i Skandinavia. Det arbeides
med en eiermodell som innebærer at ICA/Hakon-Gruppen
kjøper ca. 50 pst. av aksjene i det nye selskapet.
På bakgrunn av Hakon-Gruppens opptreden
i det siste, og det faktum at dette er et direkte skritt mot privatisering
av en del av Statoils virksomhet, kan statsråden klargjøre
om det er aktuelt å gripe inn overfor selskapet?»
Statsråd Marit Arnstad: Det er hard konkurranse i bensinstasjonsmarkedet.
Tjenestene og vareutvalget på bensinstasjonene har endret
seg mye. I dag er det mulig å få kjøpt
både varm mat, dagligvarer og andre varer på bensinstasjonene.
Stasjoner som bare tilbyr bilservice, er faktisk etter hvert vanskelig å finne.
Samarbeid og allianser er blitt en viktig del av virkeligheten
for mange selskaper for i det hele tatt å kunne overleve
i bransjen. Som andre selskaper må Statoil ha mulighet
til å vurdere og forholde seg til den nye markedssituasjonen.
Bakgrunnen for planene om restrukturering av
Statoils detaljhandelsvirksomhet er hovedsakelig lav lønnsomhet.
Derfor skal det satses på innføring av et nytt bensinstasjonskonsept.
Alle Statoils stasjoner i Skandinavia skal inngå i et
nytt skandinavisk selskap. Statoil har vurdert det som fornuftig å bringe
inn en profesjonell partner i det nye selskapet. Eierandel og stemmerett
til partner skal ikke overskride 50 pst. ICA/Hakon
ble etter en vurdering av mulige kandidater ansett for å være
en attraktiv partner. ICA er Sveriges største detaljhandelskjede.
Hakon-Gruppen er en av de tre store detaljhandelskjedene
i Norge. Hakon-Gruppen er for øvrig eid 55 pst. av
Canica AS og 45 pst. av ICA.
Statoil ønsker å gjennomføre
tiltak som er tilpasset den harde konkurransen. I tillegg har Statoil
som mål å opprettholde sin stilling som en landsdekkende
bensinstasjonskjede. Restruktureringen anses av Statoil som helt
nødvendig for å gjøre det mulig å opprettholde
dette siste målet.
Det er ikke inngått noen endelig avtale
om partnerskap mellom Statoil og ICA/Hakon. Saken vil
bli lagt fram for selskapets generalforsamling når den
er moden for det, dvs. etter at styret har henvendt seg til eier,
og Regjeringen vil på det tidspunktet ta endelig stilling
til spørsmålet om eierskap og eventuell partner.
Regjeringen ønsker å videreføre
Statoil som et heleid statlig selskap. Det er også klargjort
i St.meld. nr. 46 for 1997-98, oljemeldingen, som er lagt fram for
Stortinget. Kjernen i statens eierskap i Statoil må særlig
være det som dekker olje- og gassproduksjon og transport.
Så får vi diskutere en tilpasning knyttet til
andre deler av virksomheten når det kan være nødvendig
for å opprettholde virksomhet på enkelte områder
eller for å sikre gode nok og brede nok tilbud. I dette
konkrete spørsmålet vil Regjeringen legge vekt
på hvordan selskapet kan bidra til å sikre virksomheten
innenfor bensinstasjonene, og særlig hvordan man kan sikre
muligheten til å opprettholde et landsdekkende tilbud.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar statsråd Arnstad for svaret.
Eg har eit par oppfølgingsspørsmål som
kanskje kan klargjera litt meir kva som er Regjeringa sin politikk.
Ved opprettinga av Norol, seinare Statoil,
i 1975 var det fastsett politikk at staten skulle driva bensinstasjonar sjølv.
Slik som eg oppfattar statsråden nå, er det framleis Regjeringa
sin politikk, og at Regjeringa står fast ved det synspunktet
at nasjonalt eigarskap er viktig. Då kan eg ikkje sjå noko
anna enn at ein svensk hovudeigar, nemleg Hakon, ikkje kan gå inn
i eit samarbeid med Statoil, men eg vil gjerne ha statsrådens
syn på dette.
Eg ønskjer også kommentarar
til denne eventuelle eigaren sin handlemåte i det siste
i forhold til diverse samvirke- og bondeorganisasjonar.
Statsråd Marit Arnstad: La meg først få lov å understreke,
som jeg sa i mitt svar, at Regjeringen ikke har tatt stilling til
spørsmålet om et mulig deleierskap og en eventuell
partner i dette spørsmålet. Det er en sak som vil
bli drøftet når tida er inne for det.
Det vi har varslet i oljemeldingen, står
også fast, nemlig at olje- og gassproduksjonen på norsk
sokkel, transport, altså det som kalles oppstrømsvirksomhet,
er kjernevirksomhet og bør være heleid statlig.
Så tror jeg vi kan være tjent med å ha
en åpen debatt omkring tilpasningen i nedstrømsvirksomheten.
Det er ikke slik i dag at alt er heleid. Hvis man ser på Navion,
er det eid 80/20 pst. av Statoil/Rasmussen.
Statoil er heller ikke heleier av Tjeldbergodden og heller ikke
av Borealis. Det som har forandret seg siden 1975 og fram til i
dag, er at i 1975 solgte bensinstasjonene bensin. I dag stryker
de skjorter og selger varme pølser og andre dagligvarer.
Spørsmålet er om det er en statlig oppgave. Det
er et spørsmål jeg tror vi i det politiske miljøet
bør drøfte ganske åpent og fornuftig.
Hallgeir H. Langeland (SV): Me kan nok ha ein lang og uttømmande
debatt i Stortinget om staten skal selja pølser, men det
er ikkje hovudpoenget her. Hovudpoenget er nemleg at eit selskap
som er 55 pst. eigd av eit svensk selskap, skal inn i eit
statleg norsk selskap. Det meiner eg står i motstrid til
det som står i Voksenåserklæringa
om nasjonalt eigarskap.
Så utfordrar eg òg statsråden
når det gjeld denne eigaren som nå er inne, og
som har gått veldig til felts mot samvirkeorganisasjonar,
bondeorganisasjonar, og som nærast vil legga ned norsk
landbruk, fordi det er så lite funksjonelt og opererer
med så dårlege prisar: Er dette ein ideell samarbeidspartnar
for Den norske stats oljeselskap?
Statsråd Marit Arnstad: La meg først få lov å si
at jeg tror fortsatt at representanten Langeland ikke bør
forskuttere hva som vil være den endelige holdningen til spørsmålet
om man skal tillate en oppdeling av eierskapet – for det
er ett spørsmål – og så om hvilken
partner som eventuelt er den mest aktuelle. Statoil sjøl
har en oppfatning om det, og det er naturlig at Regjeringen kommer
tilbake til det når vi får det forelagt oss for
selskapets generalforsamling.
Men jeg synes at vi er tjent med å ta
en åpen debatt om det som går på forskjellen
mellom kjernevirksomheten, forvaltning av naturressurser, som åpenbart
er ment skal være heleid statlig, og tilpasningen i den
mer ytre virksomheten. La meg også si at heller ikke
skillet mellom nasjonalt og internasjonalt blir så klart
som det har vært tidligere. Det er klart at Borealis
driver innenfor europeisk petrokjemi, og når det gjelder
Navion, kan man spørre om det nasjonale eierskapet knyttet
til de partnerne som går inn.
Når det for øvrig gjelder
Hakon-Gruppens stilling og rolle i forhold til norsk landbrukssamvirke,
er det mye som kan sies om det, men det er ikke min rolle som olje- og
energiminister å uttale meg om det fra Stortingets talerstol.