Olaf Gjedrem (KrF): «På bakgrunn av lang ventetid for
støtte til kulturbygg og det store behovet av førebyggjande
ungdomstiltak, vil statsråden vurdere å auka støtta til
bygging av kulturbygg?»
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Kulturhusene er arenaer for formidling av kunst
og kultur og som ramme for aktivt kulturliv i lokalsamfunnet. Ungdom
er blant de viktigste brukerne av husene. Kulturhusene bidrar til å styrke
sosiale og kulturelle nettverk, lokal identitet og tilhørighet.
I 1998 ble det tildelt i alt 35 mill. kr
til lokale og regionale kulturhus, fordelt med 11 mill. kr
til regionale bygg og 24 mill. kr til lokale kulturbygg.
Samlet forelå det i 1998 154 mill. kr
i søknader som ikke kunne innvilges. Dette er noe mindre
enn året før. Ventetiden for godkjenning til første
delutbetaling har i de siste årene vanligvis ligget på fra
to til fire år for lokale kulturbygg, men enkelte søknader
har ventet mer enn fire år. For de regionale kulturbyggene
er ventetiden vanligvis tre år før første
tildeling.
Regjeringen ser det som et mål å få ned
ventetiden, og økte derfor bevilgningen med 10 mill. kr
til 35 mill. kr i 1998 i Regjeringens St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 3, som ble fremmet høsten 1997. I 1999
er det bevilget 36,3 mill. kr. Formålet
med økningen var å sikre at flere kulturbyggprosjekter
skulle kunne gjennomføres i kommunene. De statlige tilskuddene
utløser langt større lokale tilskudd. I tillegg
er det vedtatt endringer i stønadsordningen med det formål å oppnå en
bedre balanse mellom søknadsmengde og bevilget beløp.
Drift av husene er et lokalt ansvar.
Regjeringens opplegg for 1999, med klare begrensninger
i budsjettets utgiftsside, som representanten kjenner godt til,
fikk også konsekvenser for kulturbudsjettet. For å kunne
opprettholde og i en del tilfeller styrke driftsgrunnlaget for kulturinstitusjonene
valgte Regjeringen å holde en del igjen på investeringsutgiftene.
Regjeringen valgte imidlertid å skjerme tilskudd til lokale
og regionale kulturbygg, slik at realverdien av denne bevilgningen
ble fullt opprettholdt i forhold til 1998.
Spørsmålet om ytterligere økninger
i bevilgningen til lokale og regionale kulturhus må ses
i sammenheng med den samlede behandlingen av statsbudsjettet i årene fremover,
og det er derfor ikke mulig for meg å gi noen signaler
nå om fremtidige bevilgninger til formålet.
Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar kulturministeren for svaret, som
i grunntonen absolutt var positivt. Eg håpar òg
det vil gje resultat med tanke på storleiken på løyvingane,
for statsråden og eg deler oppfatninga av at investeringar
i desse kulturinstitusjonane har stor førebyggjande effekt.
Me veit at mange kulturtiltak er drivne fram av såkalla
eldsjeler, personar som ser den store verknaden av å få reist
slike bygg, og at det er førebyggjande og verkar rettleiande
ikkje minst for barn og ungdom.
Eg vil streka under at det beste løyvingane
som vert gjevne gjennom det offentlege kan gå til, er slike
føremål. Sidan det utløysar så stor
eigeninnsats og lokal mobilisering, vil eg gjerne spørja
kulturministeren om ho kan tenkja seg å vurdera ein auke
av beløpet i tida som kjem, m.a. ved tippemidlar.
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg deler fullt ut representantens understrekning
av betydningen av lokale kulturbygg. Det var også derfor
vi i Tillegg nr. 3 til budsjettet for 1998 økte bevilgningen
fra 25 mill. kr til 35 mill. kr.
Men sett i forhold til behovet er det også et lavt beløp.
Representanten tolket meg dit at det var en
positiv grunntone i svaret, og det er det. Det vi gjorde i Tillegg nr.
3, var nettopp et uttrykk for at vi ønsker å heve
denne posten. Møteplasser lokalt er svært viktig,
fordi dette har en forebyggende effekt, som representanten peker
på, og fordi det også vanligvis utløser
stor dugnadsinnsats lokalt.
Når det gjelder framtidige budsjetter,
har jeg ikke noen mulighet for å gå inn på det
her. Men jeg tar med meg at representanten ønsker at det
skal satses på dette, og det er i tråd med de prioriteringer
som også jeg legger til grunn, fordi jeg synes at lokale
møteplasser er svært viktig å få til.