Stortinget - Møte onsdag den 10. februar 1999 kl. 10

Dato: 10.02.1999

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 41

Jan Tore Sanner (H): «I Innst. S. nr. 150 (1997-98) til St.meld. nr. 58 (1996-97), «Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling – Dugnad for framtida», etterlyste energi- og miljøkomiteen en grundig vurdering av mål og strategier i kulturminnepolitikken.

Hva har statsråden gjort for å følge opp Stortingets ønske?»

Statsråd Guro Fjellanger: I den innstillingen representanten Sanner viser til, gikk et flertall i komiteen inn for at det settes ned et offentlig utvalg som skal utrede mål og virkemidler i kulturminnepolitikken. Under debatten i Stortinget 5. mai 1998 sluttet jeg meg til at det ble nedsatt et slikt utvalg.

Stortingets ønske for utvalgets arbeid favner vidt. Allerede før Stortingets behandling av stortingsmeldingen om miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling arbeidet departementet med viktige utviklingsoppgaver innenfor kulturminnevernet. Dette gjelder bl.a. endringer i kulturminneloven og en gjennomgang av skatte- og avgiftsregelverket som virkemiddel i kulturminnearbeidet. Jeg viser til at energi- og miljøkomiteens flertall la vekt på at etablering av et offentlig utvalg ikke måtte bremse viktig, pågående utviklingsarbeid.

Det har derfor vært nødvendig å bruke noe tid på å avklare forholdet mellom pågående utviklingsarbeid og utvalgets mandat. Jeg har vært opptatt av å utarbeide et mandat som sikrer at utvalget får de nødvendige rammebetingelser for å videreutvikle og fornye de politiske og faglige rammer for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer.

Jeg kan opplyse at Regjeringen etter planen i løpet av mars vil oppnevne utvalget som skal utrede strategier, mål og virkemidler for framtidens kulturminnepolitikk. Siktemålet er at utvalget legger fram sin innstilling høsten 2001.

Jan Tore Sanner (H): Jeg tror vi raskt kan enes om at privat kulturminnevern er av stor verdi, både fordi det legges ned et uendelig stort antall timer med frivillig arbeid, og fordi det tas vare på store historiske og kulturelle verdier som kommer oss alle til gode.

Jeg har imidlertid registrert at sentrale aktører i kulturminnevernet, bl.a. leder for Norsk Kulturarv og leder for Foreningen for eiere av fredede hus, har uttalt seg meget kritisk til Aftenposten når det gjelder samarbeidet mellom de private aktørene og departementet. Fra Stortingets side ble det spesielt understreket at man er avhengig av et godt samarbeid. Det har nå gått åtte måneder siden Stortinget uttrykte at man ønsket et slikt utvalg, og det skal da åpenbart gå halvannet år før vi ser resultater av arbeidet.

Mitt spørsmål er: Hva har statsråden tenkt å gjøre i mellomtiden? Vil det bl.a. bli tatt noe initiativ på skatte- og avgiftssiden som kan stimulere private eiere til å ta vare på bl.a. fredede hus?

Statsråd Guro Fjellanger: Som representanten Sanner sa, tror jeg det er stor enighet om at kulturminnearbeidet er svært viktig, og veldig mye av det skjer i privat regi. Vi vet at det legges ned svært mange frivillige arbeidstimer, og det tas vare på store verdier.

Jeg har også registrert at det har kommet kritikk, spesielt gjennom Aftenposten og kanskje spesielt fra lederen av Norsk Kulturarv. Da har jeg behov for å si fra Stortingets talerstol at vedkommende har hatt to møter med politisk ledelse i departementet, så jeg tror ikke vi har vært så vanskelige å få i tale.

Det som er det viktige her, er at utvalgets arbeid skal se framover. Man gjør det uten at vi hindrer den omleggingen som skal skje underveis. Blant de tingene Stortinget spesielt har lagt vekt på, er at man skal kunne se på skatte- og avgiftsregler også mens dette utvalget er i arbeid. Og det vil selvsagt Regjeringen gjøre og eventuelt komme tilbake med det i tradisjonelle budsjettframlegg.

Presidenten: Sak nr. 1 er dermed avsluttet.