Presidenten: Første taler er sakens ordfører, Einar Olav Skogholt. Neste taler er Harald T. Nesvik.

Einar Olav Skogholt (A) (ordfører for saken): Stortingsrepresentant Odd Einar Dørum har fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge fram et lovforslag som hjemler inndragelse av skjenkebevillingen til utesteder som diskriminerer minoriteter.»

Det er en viktig sak stortingsrepresentant Dørum tar opp i Dokument nr. 8:50 for 2000-2001.

Forslagsstilleren viser til at en rekke undersøkelser har dokumentert at det i relativt stort omfang foregår mer eller mindre systematisk diskriminering av minoriteter på utesteder. Forslagsstilleren uttaler videre at behovet for å styrke minoriteters vern mot daglig diskriminering i lengre tid har blitt framholdt fra en rekke hold.

Jeg vil også få vise til at den problemstilling stortingsrepresentant Dørum tar opp i sitt Dokument nr. 8-forslag, har vært diskutert i møter mellom representanter fra Oslo kommune, Senter mot etnisk diskriminering og de berørte departement, bl.a. Sosial- og helsedepartementet.

Komiteen har påpekt at diskriminering i næringsvirksomhet er forbudt i henhold til straffeloven § 349a.

Kommunene kan allerede i dag legge inn kriterier om diskriminering i administrering av skjenkeløyvene i kommunen.

Kommunene står svært fritt ved vurdering av søknader om skjenkebevilling. Adgangen til å avslå en søknad er videre enn adgangen til å inndra en bevilling.

Komiteflertallet viser til at alkoholloven er et alkoholpolitisk virkemiddel, og at lovens mål i størst mulig utstrekning er å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære.

Selv om det er i samsvar med serveringslovens formål å hindre etnisk diskriminering ved utesteder, vil det etter flertallets oppfatning være nødvendig med lovendring for å gi hjemmel til administrative reaksjoner i slike tilfeller.

En samlet komite, med unntak av Fremskrittspartiets representanter, ber Regjeringen vurdere hvilke lovendringer som er nødvendige for å gi hjemmel til administrative reaksjoner overfor utesteder som diskriminerer minoriteter.

Jeg håper Regjeringens vurdering vil foreligge i nær framtid.

Presidenten: Presidenten så noe skjevt under tildeling av ordet, og justering følger: hr. Næss, neste taler er Harald T. Nesvik.

Are Næss (KrF): Det er ingen prestisje i dette fra min side.

Jeg er en person som unngår utesteder i den utstrekning det er mulig. Jeg er vel i den sammenheng en minoritet og regner meg da for å være beskyttet mot diskriminering. Men her er det snakk om etnisk diskriminering på utesteder. Dette er forbudt etter straffeloven, men vi har fått opplyst at krav til bevisførsel har ført til at de fleste sakene blir henlagt. Etter Kristelig Folkepartis mening er det uakseptabelt at lovparagrafer på denne måten blir sovende og ikke kan effektueres.

Kristelig Folkeparti støtter derfor forslaget fra representanten Dørum og komiteens innstilling. Det er viktig ikke bare å gi et klart signal om hva som er uakseptabel oppførsel, men også, i denne som i andre saker, å gi sanksjoner som svir når eksempelvis utesteder ikke forholder seg til gjeldende lovverk.

Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at han for sin del er klar over at dette ikke er et utested, og vil gjerne holde seg til de regler som gjelder i huset – derfor endringen.

Harald T. Nesvik (Frp): Jeg håper i hvert fall at foregående taler blir sett på som en minoritet i denne saken, for hvis ikke er jeg redd for at det ikke blir mange skjenkebevillinger igjen i dette landet.

Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det ikke trengs et nytt lovforslag som skal forhindre diskriminering av minoriteter på utesteder. Denne type forskjellsbehandling som det vises til i dette Dokument nr. 8-forslaget fra Odd Einar Dørum, er faktisk allerede forbudt etter straffeloven § 349a. Den argumentasjonen som fremheves om at straffebestemmelsens krav til bevisførsel er så streng at dette er grunnlag for at sakene henlegges, finner ikke undertegnede som et argument for at det skal komme andre bestemmelser som omhandler denne typen hendelser. Det viktige er at dersom noen hevder at man blir utsatt for etnisk diskriminering, er dette i seg selv en så alvorlig anklage at det må stilles strenge krav til bevisførsel, slik at begge parter har en god nok mulighet til å få framført sitt syn på saken.

Fremskrittspartiet frykter også at vi vil komme i en rekke situasjoner der personer vil forsøke å misbruke en slik ordning som det her legges opp til.

Fremskrittspartiet tar derfor herved opp sitt forslag som er inntatt i innstillingen.

Presidenten: Harald T. Nesvik har tatt opp det forslag han refererte til.

Ola D. Gløtvold (Sp): Det har nærmest vært noen skriftemål om hvem som tilhører ulike minoriteter. Jeg skal ikke gå så mye lenger inn på det, men jeg tror jeg i denne sammenheng hører til den brede hop.

Diskriminering er et viktig og alvorlig spørsmål. Derfor er forslaget fra representanten Odd Einar Dørum noe vi bør ta på alvor. Samtidig vil jeg si at det er ikke så enkelt å følge opp dette, fordi det stilles krav til bevisførsel uansett hva slags lover man skal anvende. Det er da et spørsmål om å finne et hensiktsmessig lovverk for å ha de riktige sanksjonsmuligheter, som bl.a. også representanten Næss var inne på. Jeg synes derfor at komiteen ved saksordfører har kommet fram til et vettug standpunkt og et vettug forslag til vedtak, og vil i den sammenheng si at jeg tipper det er en annen komite som skal behandle dette i neste runde. I denne innstillingen avviser vi at det skal ha noe med alkohollovgivningen å gjøre, men mener at det skal ha noe med bl.a. serveringslov å gjøre, og da er det mer en sak for Nærings- og handelsdepartementet og den fagkomiteen her i huset. Men jeg håper at Regjeringen vil vurdere dette og komme tilbake ganske raskt, for den form for diskriminering som forslagsstilleren viser til, skal ikke forekomme.

Odd Einar Dørum (V): Jeg er glad for innstillingen. Jeg har riktignok ikke lest den slik som siste taler, at komiteen har avvist noen måter å behandle det på. Man har tvert imot bedt myndighetene, Regjeringen, om å se på ulike lover som kan være aktuelle, for å gjøre dette. Etter nylig å ha gjennomgått reiselivsbransjens situasjon i Oslo, vet vi f.eks. at man kan bli tildelt en skjenkebevilling, som man kan miste på overskjenking, men man kan også miste den på vandel. Det er ikke noen som mister den på vandel. Det at ingen mister den på vandel, kan bl.a. ha å gjøre med hva man kontrollerer når man går ut. Så kan man strekke det et stykke videre og spørre om det ikke er en del av vandelen at man ikke opptrer med normal folkeskikk. Er det ikke en del av vandelen at man oppfører seg uten å diskriminere? Det er i hvert fall et ikke urimelig spørsmål å stille. Så jeg antar at det også blir med når man vurderer saken videre.

Det er et faktum at den straffebestemmelsen vi har, og som representanten Nesvik viste til, i løpet av 29 år har ført til én tiltale. Den dommen er for øyeblikket påanket til lagmannsretten og gjelder utestedet Valentinos her i Oslo. Det forteller at bestemmelsen ikke rekker.

Når det gjelder serveringslovgivningen, tror jeg ikke at det heller vil holde, fordi straffeloven, som man har som hjemmelsgrunnlag i dag, som utgangspunkt gjelder en forseelse, og det kan etter serveringsloven ikke alene være nok til å få konsekvenser for skjenkebevilling. Jeg tror de som må se på lovverket, er nødt til å se på alkohollovens bestemmelser. Når man etter alkohollovens bestemmelser skal oppfylle et vandelskrav for å drive et sted – jeg skal ikke gå inn på de vandelskravene som eksisterer, men vi har allerede i dag krav som går på å drive med aktivitet som ikke er tillatt, f.eks. aktivitet knyttet til omsetning av narkotika – så har man der et resonnement som etter min mening bør vurderes.

Jeg fremmet forslaget primært for at eksistensen av et slikt forslag og lovbestemmelsen som følge av det skal virke normalt forebyggende og atferdsregulerende på en slik måte at man får en plikt på seg til å opptre slik at man påser at dette ikke skjer. Enhver vil da være opptatt av at det skal være vedkommendes rykte, stedets rykte, som gjør at det ikke skjer. Jeg tror, for å si til slutt i dette innlegget, at alle de seriøse i denne bransjen vil ikke være interessert i at dette skjer. Problemet er at det i Oslo kun er mellom en tredjepart og en fjerdepart av reiselivsbransjen som er organisert. De fleste er ikke organisert, og blant en del av de ikke organiserte kan man jo undres på hva som skjer. Jeg skal ikke spekulere på det fra Stortingets talerstol annet enn å si at jeg har hatt møter med det som jeg vil kalle for den seriøse del av bransjen. Det er ingen tvil om at de ønsker å etterleve disse intensjonene. Får man en lovbestemmelse og forføyninger som følger av det, er jeg sikker på at bransjen vil samarbeide for å få til løsninger, også med kontrollorganene, slik at man har dette som et ris bak speilet, og at det kan gi et resultat.

Jeg har fremmet forslaget også fordi jeg gjennom mange års aktivitet, spesielt i denne byen Oslo, har opplevd at diskriminering på utesteder nesten er ute av proporsjoner når det gjelder tilliten mellom etniske minoritetsgrupper og myndighetene. Å rydde opp i dette kan være med på å skape en type generell tillit som kommer samfunnet til gode når det gjelder f.eks. bekjempelsen av ulovlig virksomhet på andre områder. Folk vil da føle at noe som de irriterer seg over, ergrer seg over, ja mer enn det, blir tatt på alvor av samfunnet. Da vil man også stille opp som borger i andre sammenhenger når man f.eks. har en vitneplikt å ivareta. Det er rart at det skal være slik, men av og til får saker en symbolfunksjon. Da er det politikeres plikt å gjøre noe med det, og jeg føler at komiteen har forholdt seg til det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.