Stortinget - Møte onsdag den 7. november 2001 kl. 10

Dato: 07.11.2001

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 17

Aud Gaundal (A): Jeg har følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«31. oktober 2001 la Riksadvokaten fram sin innstilling om den strafferettslige oppfølgingen av «Sleipner»-ulykken. I innstillingen kommer det fram at det mangler lovregler for eventuell straffeforfølgning av Sjøfartsdirektoratet, og at det bør vurderes lovendringer for å gjøre dette mulig.

Vil statsråden foreta en slik vurdering?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen: I innstilling av 31. oktober d.å. om hurtigbåten M/S «Sleipner»s forlis, uttalte Riksadvokaten at det etter hans oppfatning ikke er særlig tvil om at Sjøfartsdirektoratets manglende forutgående kontroll av rederiets opplæring av mannskapet, og direktoratets utstedelse av operasjonstillatelse vedrørende fartøyet, ikke var i samsvar med kravene i de internasjonale sikkerhetsreglene for hurtiggående fartøy, den såkalte hurtigbåtkoden. Koden er implementert i norsk rett gjennom Sjøforsvarsdirektoratets forskrift av 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip. Riksadvokaten konkluderer likevel med at saken henlegges som intet straffbart forhold. Når det ikke reageres strafferettslig overfor Sjøfartsdirektoratet, har det ifølge Riksadvokaten i det alt vesentlige sammenheng med at direktoratets overtredelse av hurtigbåtkodens krav ikke er gjort straffbare.

I henhold til § 3 i forskriften av 5. januar 1998 er ansvaret for at bestemmelsen i forskriften blir fulgt, lagt til reder, rederi, byggeverksted og fører. Straffebestemmelsen i forskriftens § 32 fastsetter at overtredelse er straffbar etter den generelle bestemmelse i straffeloven § 339 nr. 2, som ikke selv angir hva eller hvem som kan straffes. Det betyr at forskriften ikke har noen bestemmelse om straff for Sjøfartsdirektoratet.

Jeg finner det som et utgangspunkt rimelig at ansvaret for bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip, er lagt til reder, rederi, byggeverksted og fører. Det er disse som har de praktiske forutsetninger for å sikre at fartøyet bygges og drives på en forsvarlig måte. Jeg registrerer imidlertid Riksadvokatens kritikk av Sjøfartsdirektoratets arbeid i denne saken. Jeg kan for øvrig vise til at sjøfartsdirektøren i pressemelding av 1. november d.å. har uttalt at Sjøfartsdirektoratet ser alvorlig på de forhold som påpekes av Riksadvokaten, og at direktoratet tar hans avgjørelse til etterretning.

Sjøfartsdirektoratet er et forvaltningsorgan. Enkeltpersoner i forvaltningsorganer kan straffes hvis de viser grov uforstand i tjenesten. Selv om Sjøfartsdirektoratet er et forvaltningsorgan, kan det utvilsomt ilegges foretaksstraff:

«Når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak»,

jf. straffeloven § 48 a. Foretaksstraff kunne således ha vært brukt om noen av Sjøfartsdirektoratets folk hadde utvist grov uforstand i tjenesten. Sjøfartsdirektoratet kan også ilegges foretaksstraff ved såkalte anonyme og kumulative feil der det ikke er noen enkeltperson som kan straffes.

Terskelen for en slik reaksjon er høy, og det er ikke funnet aktuelt i denne saken. Jeg tror ikke vi bedrer sikkerheten til sjøs ved å inkludere Sjøfartsdirektoratet på listen over dem som kan straffes for brudd på 1998-forskriftene. Vi bør holde fast ved at det er de som bygger og driver skipet, som har ansvaret, og de skal ha ansvaret for sine feil selv om Sjøfartsdirektoratet ikke har oppdaget at noe var galt.

Aud Gaundal (A): Jeg takker for svaret. Men jeg skal ærlig innrømme at det er litt betenkelig at en offentlig instans som ifølge Riksadvokaten har sviktet så enormt, ikke blir gjort strafferettslig ansvarlig. Jeg hører hva ministeren sier i forhold til at terskelen for en reaksjon bør være høg. Men er det ministerens oppfatning at vi egentlig har et lovverk som er godt nok i tilfelle vi skulle oppdage at det svikter igjen, selv om vi inderlig håper alle sammen at det ikke gjør det? Det er et ganske stort ansvar hos Sjøfartsdirektoratet i forhold til å sørge for at det forskriftsmessig er i orden.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det hersker ingen tvil om at Sjøfartsdirektoratet har et betydelig ansvar. Det fremgår for så vidt klart av Riksadvokatens rapport.

Det som etter mitt skjønn er det helt vesentlige i denne saken, er på en måte hvorvidt en skal dele det ansvaret som alltid har tilligget den som eier, bygger og drifter disse skipene. Jeg tror det vil være veldig skadelig liksom å kunne legge opp til en politikk som skulle pulverisere dette ansvaret. Det må aldri herske noen tvil om at selv om det er slik at det offentlige har laget et kontrollorgan på de fleste samfunnsområder, så påhviler ansvaret hele tiden dem som drifter, jf. noe så hverdagslig som kanskje det å ha egen bil. Selv om vi har hatt EU-kontroller og Biltilsynet har sett på det, så er det til enhver tid den som setter seg i bilen som fører, som har ansvaret. Jeg vil anlegge det samme prinsippet i forhold til dette. Vi har straffebestemmelser som kan anvendes i den grad det utvises grov uaktsomhet, men at en kontrollør overser et eller annet i en konkret sak, må ikke frita reder og kaptein for det selvsagte ansvaret de har og alltid har hatt.

Aud Gaundal (A): Jeg kan være enig med ministeren i det. Men igjen litt i forhold til det som var Riksadvokatens påpeking, nemlig at vi ikke hadde et lovverk som var godt nok. Mener ministeren at det er godt nok det som er i dag, og at det derfor ikke er nødvendig med en utredning i tråd med det som ligger i spørsmålet mitt, og som er i tråd med det Riksadvokaten sier?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Som representanten vet, er det ikke så mange dagene siden denne rapporten kom. Vi er selvfølgelig ikke ferdig med fingjennomgangen av den, og spørsmålet om vi skal gjøre noen oppfølgingstiltak. Det jeg gav uttrykk for i mitt første svar, var på en måte hovedsvaret knyttet til hvor ansvaret ligger, og at det må det ikke herske noen tvil om.

Så vil vi selvfølgelig gå inn i denne saken og se på om det er noen påpeking fra Riksadvokaten knyttet til denne saken, men som er av en mer generell art, og om det ville være naturlig for departementet og Sjøfartsdirektoratet å ta et initiativ til en eventuell justering av lovverket. Det må jeg få lov til å komme tilbake til. Men hovedsporet her ligger helt fast.