Ranveig Frøiland (A) (ordførar for saka): Det skal vera snart gjort å gå igjennom denne saka, for komiteen konkluderer med at når innstillinga frå Selvig-utvalet – som er bede om å sjå på eigarskap i norske finansinstitusjonar – er send ut på høyring, og departementet seier at dei vil koma tilbake igjen med ei sak i haustsesjonen i år på bakgrunn av høyringane, er det ingen grunn for oss til å begynna denne diskusjonen. Sjølv om det er mange som har sterke meiningar om ulike ting i dette forslaget, er innstillinga frå komiteen at vi ventar på å få saka tilbake igjen frå departementet.

Siv Jensen (FrP): Jeg skal også være veldig kort.

Når vi har interessante innspill på høring, vil det være uklokt av forslagsstilleren og Fremskrittspartiet å fremsette forslag i denne saken nå for å få det nedstemt. Det eneste jeg har lyst til å påpeke, er at jeg synes behandlingen av dette tar litt i overkant lang tid. Det har vært en problemstilling som har versert lenge. Vi har en konflikt gående med ESA, og det burde ha vært mulig for Regjeringen å behandle saken raskere enn det de nå legger opp til. Men vi konstaterer at flertallet i komiteen synes det er en akseptabel fremgangsmåte, og vil derfor ikke gå inn i debatten om saken nå, men vente til proposisjonen kommer fra Regjeringen.

Øystein Djupedal (SV): Jeg kan også glede presidenten med at jeg skal være kort.

Jeg vil bare si at 10 pst.-regelen sånn som den har fungert, har fungert etter hensikten, og det har vært bred politisk oppslutning om den. Den er etter min vurdering, som ikke er en juridisk vurdering, ikke diskriminerende, og det betyr at den er lik både for nordmenn og for utlendinger og som sådan burde være i tråd med EØS-avtalen. Det er derfor grunn til å legge vekt på det som Selvig-utvalget skriver i sin innstilling, som nå nylig ble publisert, at «det er et åpent spørsmål om man vil vinne eller tape i en eventuell rettssak om eierbegrensningsreglene for EFTA-domstolen». Det betyr også at min sterke oppfordring til statsråden er å huske på dette. Det betyr – etter min vurdering av utvalgsrapporten – at det ikke uten videre er gitt at man skal erstatte 10 pst.-regelen. Det er mulig man kan finne supplement og andre varianter, men jeg vil allikevel understreke at 10 pst.-regelen sterkt bør vurderes videreført.

Statsråd Per-Kristian Foss: Spørsmålet om endring av eierbegrensningsreglene i norsk finanslovgivning ble tatt opp så raskt som mulig, utredet så raskt som overhodet mulig og sendt ut på høring med de frister som er vanlige. Selvig-utvalget, ett av de mange, men i denne sammenheng knyttet til 10 pst.-regelen, utredet dette på seks uker. Det må en nesten si er rekordtid. På den tiden innhentet de også en faglig uttalelse fra en av de fremste ekspertene på europeisk finanslovgivning, og det er hans vurderinger som professor i finanslovgivningsrett som bl.a. ligger til grunn for den uttalelsen som representanten Djupedal nå siterte.

Vi har ikke fra Regjeringens side utstyrt høringen med noen føring, for skal man lytte til folk, får man jo lytte til folk, da. Man behøver ikke å si hva konklusjonen skal være før man sender den ut på høring, så vi har sendt den ut på helt åpent og fritt grunnlag. Og representanten Djupedals anmodning om å ha med alle alternativer er absolutt til stede.

Jeg tror det ville vært kritikkverdig om vi hadde behandlet saken på en annen måte. Dette vedrører mange banker som har en svært ulik markedsposisjon, eierstruktur osv. – flere har vært nevnt her. Jeg skal ikke nevne dem opp. Så bankene har vel ikke nødvendigvis et helt entydig ståsted. Det er viktig her å lytte til alle og se i hvilken grad også foreningene som organiserer dem, Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen, eventuelt kommer til samlende konklusjoner etter høringen.

Hvis man er opptatt av å lytte til næringen og andre faginstanser, synes jeg nok at en vanlig høringsfrist på tre måneder er rimelig, tatt i betraktning at vi også har tid til å gjøre det på denne måten. Noe annet er om man, uavhengig av kritikken fra ESA, skulle komme til at det finnes andre muligheter for oppkjøpsvern som faktisk ville være sterkere, sterkere i den forstand at de heller ikke være gjenstand for internasjonal kritikk eventuelt, eller fra kritikk fra utenlandske selskaper.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.