Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter for hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Silja Ekeland (H) (ordfører for saken):Vi behandler her Dokument nr. 8:94, fra representantene Hedstrøm, Solholm, Sandberg og Vaksdal, om å utarbeide retningslinjer for ansettelsesvilkår for personer i ledelsen i selskaper med statlig medeierskap.

Et flertall i komiteen, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ønsker å understreke at det må være styret som fastsetter administrerende direktørs lønn og øvrige vilkår. Flertallet mener at fleksibilitet for styrene også i fastsettelsen av lønninger er viktig for at bedriftene skal kunne tiltrekke seg dyktige ledere. Det samme flertall vil på samme tid understreke at så lenge man oppfordrer til moderate lønnsoppgjør for å opprettholde og styrke norsk konkurranseevne, har bedriftsledere et ansvar for å fremstå som gode eksempler og vise moderasjon i forbindelse med fastsettelse av lønn, etterlønn og pensjonsavtaler.

Flertallet viser til at det i september 2001 ble gitt ut veiledende retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i heleide statlige foretak. Høyre og Kristelig Folkeparti mener Regjeringen bør vurdere om disse retningslinjer også kan gjøres gjeldende for selskaper der staten er medeier.

Fremskrittspartiet og Senterpartiet og henholdsvis Arbeiderpartiet og SV har egne merknader som de sikkert selv vil gjøre rede for.

For Høyre og Kristelig Folkeparti er det viktig å påpeke at lønnsnivået til ledere i norske bedrifter ikke er særlig høyt i forhold til lønnsnivået i andre land det er naturlig å sammenlikne oss med. Vi har imidlertid merket oss medias oppmerksomhet rundt en del lederes lønninger og etterlønnsavtaler de siste årene.

For Høyre og Kristelig Folkeparti er det et viktig prinsipp at det til enhver tid skal være de valgte styrenes rett å fastsette sine lederes lønn. Dette er viktig for å gi styrene en fleksibilitet som er nødvendig for å tiltrekke seg de beste lederne til bedriftene. Det å være leder i en bedrift innebærer et stort ansvar og en stor risiko for den enkelte leder. Vi har flere eksempler på at et mislykket lederskap har fått store konsekvenser for den enkelte. Derfor mener Høyre og Kristelig Folkeparti at det er viktig at styrene i selskaper står fritt til å avtale lønn med sine ledere, slik at de kan sikre seg de personene de mener egner seg best for den aktuelle posisjon, og som også er villig til å påta seg ansvaret det innebærer.

Høyre og Kristelig Folkeparti vil likevel påpeke at det er viktig å inngå lønnsavtaler som står i forhold til det ansvar og den risiko lederne tar, og som ikke virker urimelig i forhold til andre ansatte i de ulike selskapene.

Grethe Fossli (A): Dette er en av flere saker i Stortinget som er et resultat av at en del av dagens næringslivsledere har vært for grådige, hvis en kan bruke et slikt ord i denne sammenheng.

De fleste av oss har reagert kraftig på den lønnsutvikling som har funnet sted, og det er gitt utallige formaninger og henstillinger om moderasjon til norske toppledere uten at det har hjulpet nevneverdig, både fra dette huset, fra arbeidstakersiden og ikke minst fra arbeidsgivernes egen organisasjon, NHO.

Det er vanskelig å gå inn og instruere i slike saker, og det er styrets ansvar sammen med de aktuelle lederne å vise ansvar også i bedrifter med statlig medeierskap. Vi har valgt, selv om vi har sympati for tankene til Fremskrittspartiet, ikke å være med på forslaget. Ei heller er vi med på merknadene til regjeringspartiene. Årsaken er at Arbeiderpartiets Jens Stoltenberg sammen med SVs Kristin Halvorsen har fremmet et Dokument nr. 8-forslag, Dokument nr. 8:136, om tiltak for å oppnå større åpenhet og bevissthet om lederlønninger. Arbeiderpartiet mener at innholdet i dette forslaget vil dekke inn intensjonene om mer åpenhet rundt lederlønninger i en svært stor andel av de aksjeselskapene som staten i dag delvis eller helt eier. Vi mener at åpenhet vil virke preventivt. Da må de vise for allmennheten, for alle og enhver, hva slags lønnsavtaler og andre former for avtaler som er inngått i bedriften, og dette vil nok medføre at en del blir litt mer nøysomme enn de har vært til nå.

Øystein Hedstrøm (FrP): I tilknytning til lønnsoppgjøret har vi også i år hatt en debatt vedrørende fallskjermer, dvs. gullkantede lønns-, etterlønns- og pensjonsavtaler for ledere i næringslivet. Det har vi alle opplevd og merket denne våren.

Dagbladet presenterte en undersøkelse 26. februar i år, som viste at topplederne i landets åtte største bedrifter har hatt nesten fire ganger så høy lønnsøkning som gjennomsnittet for de ansatte i disse selskapene i løpet av ti år. Da er eventuelle bonuser og opsjonsprogrammer ikke tatt med. I halvparten av disse selskapene, nemlig Telenor, Statoil, Norsk Hydro og DnB, er staten inne med betydelige eierandeler. Avtroppende konsernsjef i Telenor, Tormod Hermansen er lønnsvinneren. Hermansen tjener fire og en halv gang så mye i sitt siste år i jobben som han gjorde da han startet i 1991. Med en like stor lønnsøkning skulle lønnstakerne i dag ha tjent 900 000 kr i gjennomsnitt.

En annen undersøkelse presentert i Dagens Næringsliv 6./7. april i år, som er bygd på tall om lederlønnsvekst i store internasjonale selskaper i 50 land, utført av Hay Group, viser nøyaktig det samme. Jo høyere opp i hierarkiet i de største bedrifter sjefene befinner seg, jo større er den prosentvise økning når det gjelder lønn. Likevel er det viktig å understreke at dette gjelder et mindre antall personer i lederposisjoner i de største bedriftene, mens andre bedriftsledere i mindre virksomheter har en lønnsutvikling som er mer på linje med vanlige lønnstakeres. Derfor er det urimeligheten blant topplederne det må rettes fokus mot. Etter Fremskrittspartiets syn har det her utviklet seg en ukultur som gir svært negative signaler for den generelle lønnsdannelsen i samfunnet og undergraver både samfunnsmoral og forståelsen for moderasjon ved lønnsoppgjørene.

Flere ledende politikere har et syn som går i samme retning, og jeg vil nevne at på et kontaktmøte med partene i arbeidslivet 1. mars var man på regjeringshold bekymret for at grådige ledere kan gjøre lønnsoppgjøret vanskeligere. Kjell Magne Bondevik uttalte følgende:

«Selv om disse er i fåtall blant landets næringslivsledere, så er det undergravende og et veldig uheldig signal overfor arbeidstakerne foran et viktig og spennende oppgjør.»

Jens Stoltenberg tordnet mot skyhøye lederlønninger i sin 1. mai-tale i år. Han var opptatt av å gjøre det vanskeligere for ledere å bevilge seg selv lønninger og goder som bryter med oppfatningen av hva som er en anstendig lønn. Det er imidlertid lite man kan gjøre i dette hus for å stoppe denne utviklingen i det private næringsliv annet enn å komme med anbefalinger og henstillinger, eller å kreve økt offentlighet om lederlønningene.

Man kan forvente at styret i et aksjeselskap setter seg selv i et svært dårlig lys dersom det forvalter aksjonærenes verdier på en ufordelaktig måte, og det må derfor være forberedt på å ta konsekvensene av dette. Styrer som opptrer ufornuftig og uansvarlig gjennom å gi for høye lønnstillegg samt gullkantede etterlønns- og pensjonsavtaler, kan stilles til ansvar og skiftes ut.

I selskaper med statlig medeierskap stiller det seg annerledes, fordi storting og regjering har stor innflytelse på eierskapet. Det er derfor vår plikt å reagere dersom vi ser at eierskapet blir forvaltet på en for eierne ufordelaktig måte.

I heleide statlige selskaper er det med virkning fra 3. september i fjor gitt veiledende retningslinjer for ansettelsesvilkår. Disse retningslinjene er dekkende for det vi mener: Lederlønnsnivået skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende sammenlignet med i private selskaper. Det settes klare vilkår til pensjonsytelser og etterlønn som vi mener er moderate og fornuftige.

Likelydende retningslinjer bør snarest innføres i selskaper med statlig medeierskap. Det dreier seg om betydelige virksomheter. I selskaper hvor staten er i majoritet, kan de innføres gjennom flertallsvedtak i de styrende organer. Når det dreier seg om selskaper der statens representanter er i minoritet, bør de forholde seg til de samme regler. Dette kan gjøres ved at de forplikter seg til å arbeide for å få innført disse retningslinjer for ansettelsesvilkår for personer i ledelsen, eventuelt før de utpekes som statens styrerepresentanter. Når departementet bare vil vurdere om retningslinjene i heleide statsselskaper også kan anvendes i selskaper der staten er medeier, mener vi det ikke er godt nok. Dette burde kunne innføres relativt pr. omgående.

Til slutt vil jeg ta opp Fremskrittspartiets og Senterpartiets forslag som er referert i innstillingen.

Presidenten: Øystein Hedstrøm har tatt opp det forslaget han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Eirin Faldet gjeninntok her presidentplassen.