Øyvind Vaksdal (FrP): Situasjonen i det norske og nordiske kraftmarkedet har i vinter vært svært vanskelig. Dette skyldes at vi gjennom de siste ti år har hatt en forbruksvekst på 18–19 TWh, samtidig som økningen i produksjonen bare har vært ca. en sjettepart. Det sier seg selv at når det er så stor forskjell mellom tilbud og etterspørsel i et marked, går det galt. Fremskrittspartiet har gjennom mange år advart mot denne ubalansen, men vi har dessverre talt for døve ører. Resultatet av denne ubalansen i markedet har vært en eksplosjonsartet utvikling av strømprisene, og i tillegg fare for rasjonering og utkobling.

Statoil og Statnett hadde planer om å sette opp et mobilt gasskraftverk på Kollsnes for å sikre forsyningssituasjonen i det området som var verst rammet. De hadde søkt og fått konsesjon for dette. Prosjektet ble likevel skrinlagt da kraftprisen i markedet falt betydelig og gjorde prosjektet ulønnsomt. Fall i kraftprisen har imidlertid ikke medført at kraftkrisen på noen måte er over.

Energi- og miljøkomiteen fikk i forrige uke en orientering fra NVE hvor det kom klinkende klart fram at det fortsatt er store problemer med forsyningssikkerheten og svært lavt nivå i vannmagasinene. Jeg var i kontakt med Statnett i går, og også de hevdet at kraftsituasjonen i Norge fortsatt er meget bekymringsfull. Særlig gjelder dette situasjonen i Sør-Norge. Det går klart fram av nye tall over magasinfylling, kraftproduksjon og kraftutveksling med utlandet for den siste uken. Magasinfyllingene er nå på 38,4 pst, og dette er en nedgang på 2,3 pst. i løpet av den siste uken. I vestlandsregionen, fra Sauda i Rogaland til Fardal i Sogn, er situasjonen enda verre, med en magasinfylling på bare 36,7 pst. Et mobilt gasskraftverk i denne regionen vil være et viktig tiltak for å bøte på en ekstraordinær situasjon. Det omtalte anlegget kan forsyne 50 000–60 000 husstander med strøm. Produksjonen er likevel for liten til å påvirke strømprisen. Den vil først og fremst øke leveringssikkerheten i denne regionen.

Det er imidlertid en del kostnader med et slikt midlertidig anlegg. Det er anslått at kraftverket bør ha en minimum operasjonstid på fire måneder, med en kraftpris på rundt 45 øre for å være lønnsomt. For å fjerne den økonomiske risikoen ønsker vi gjennom dette forslaget at staten skal dekke de eventuelle kostnader mellom markedsprisen på strøm og produksjonskostnadene. Dette vil uansett bare være en liten brøkdel av de ekstrainntekter den norske stat har fått, bl.a. i form av økte momsinntekter, som følge av økning i strømprisen. Dersom Statnett og NVE fortsatt vurderer at det mobile gasskraftverkets ekstra produksjon er nødvendig for å garantere kraftforsyningen, må Stortinget sørge for at Regjeringen gir de nødvendige ressurser til å garantere for Statoils investering.

Som jeg sa innledningsvis: Strømkrisen er på ingen måte over. Jeg håper derfor at Stortinget nå er seg sitt ansvar bevisst og støtter dette forslaget, slik at vi får den nødvendige sikkerheten i kraftforsyningen fram mot sommeren.

Jeg vil med dette anbefale det foreliggende forslaget, bokstavelig talt, på det varmeste.

Rolf Terje Klungland (A): Det skjer mye i forhold til energisektoren nå for tiden. Det er synd at initiativet ikke kommer fra Regjeringen.

For tre år siden valgte Bondevik-regjeringen å gå av fordi den ikke ville bygge ut mer kraft. For ett og et halvt år siden foreslo Arbeiderpartiet en tilskuddsordning som skulle få fart på utbyggingen av ny kraft. For ett og et halvt år siden foreslo Arbeiderpartiet en tilskuddsordning som ville fått fortgang på strømsparende tiltak i de tusen hjem, og dermed lavere kostnader for kundene. For ett og et halvt år siden foreslo Arbeiderpartiet en tilskuddsordning som ville innebære andre kilder enn strøm til oppvarming for å unngå den avhengigheten vi har i forhold til elektrisitet. Og for ett og et halvt år siden foreslo Arbeiderpartiet en ordning som ville medført en smartere måte å bruke strøm på, og som ville fått prisen ned. Alle forslagene ble nedstemt av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.

Disse partiene har sørget for at stortingsflertallet ikke har satset på verken utbygging av ny kraft, bruk av andre energikilder eller strømsparing de siste årene. Nå møter de virkeligheten. Regjeringen møter den med tafatthet. Fremskrittspartiet møter den med en rekke populistiske forslag som de vet at de ikke får flertall for.

Det er litt problematisk å ta forslaget i dag helt alvorlig. Men situasjonen er alvorlig. Politikere har et ansvar for å sørge for at strømprisene i energinasjonen Norge blir slik at folk kan betale regningen. Arbeiderpartiet forstår den frustrasjonen som vi nå opplever i forhold til altfor høye strømpriser. Vi vil ikke akseptere at energinasjonen Norge har energipriser som folk ikke makter å betale.

Det som er enda mer alvorlig, er at energisikkerheten i Norge er truet. Fram til nå har Regjeringen vært handlingslammet, og den henstiller til folk å gå på sosialen for å løse problemene med å betale strømregningen. Det mener vi er helt uakseptabelt. Samtidig importerer Norge kullkraft, gass og atomkraft så ledningene nesten er rødglødende, for å sikre nok strøm til befolkning og industri. Og energiministeren oppfordrer til mer import fra disse forurensende energikildene i stedet for å gjøre noe i Norge som monner.

Vi er glad for at Regjeringen nå, etter to års budsjettrunder, iallfall støtter intensjonen med installasjon av varmepumper og alternative oppvarmingskilder.

Det som er oppsiktsvekkende i denne situasjonen, er at dersom ikke noe gjøres med energisituasjonen i Norge, vil situasjonen på energimarkedet bli verre og verre for hvert år. Med Regjeringens politikk – varslede politikk – vil vi mangle ca. 43 TWh i 2010 dersom vi får et tørrår.

Olje- og energiministeren er mot gasskraft. Nå stiller han seg positiv til installasjon av sju gasskraftverk som respirator for å holde liv i lysene og varmen i våre hjem. Det mener vi i utgangspunktet er bra. Situasjonen i forhold til mobile gasskraftverk vil være like aktuell i årene som kommer. Og når Arbeiderpartiet tok opp dette i en interpellasjon for et år siden med olje- og energiministeren, avviste han nokså arrogant forslaget om å ha gassturbiner når man fikk problemer på energisiden.

Det er uforståelig at olje- og energiministeren på den ene siden stiller seg positiv til disse mobile gasskraftverkene, som altså forurenser betydelig mer enn ordinære gasskraftverk, og så på den annen side går imot bygging av gasskraftverk i Norge. For Arbeiderpartiet er det viktig å se framover. Politikerne må finne en løsning på kraftkrisen i Norge. På grunn av lite regn har vi altså for lite kraft. Da bør vi kanskje se på alternative energikilder.

Regjeringen og Fremskrittspartiet vedtok for en måned siden budsjettet for 2003. Det mener vi i Arbeiderpartiet de bør erkjenne og ta ansvar for. I den sammenheng kunne det vært interessant å høre hvor forslagsstillerne skal ta penger fra dersom det skal inn penger i forhold til disse mobile gasskraftverkene. Vi kan ikke se at det er noen budsjettposter i forhold til det.

Det er bare én løsning på den situasjonen som nå har oppstått. Det er gasskraft, ny fornybar energi, alternativ energi, vannbåren varme, installering av varmepumper og et smartere forbruk. Til siste slutt vil det bare være utbygging av mer kraft og et bedre linjenett som vil monne. Lettvinte løsninger som ønskes tatt opp direkte i salen, er ikke Arbeiderpartiets holdning til løsning av denne krisen. Vi bygger landet, og det gjør vi på en grundig og gjennomarbeidet måte. Og med den begrunnelsen vil vi gå imot det framlagte forslaget.

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Jeg ble temmelig overrasket da jeg fikk se forslaget som vi i dag har til behandling. Bare noen måneder etter at Fremskrittspartiet i budsjettforliket med regjeringspartiene sørget for å øke utbyttet fra Statnett med 200 mill. kr, får vi et forslag på bordet som begrunnes med at Vestlandet har spesielle problemer med kraftforsyningen, og at Stortinget derfor må sørge for å gi instrukser og ressurser til Statnett og NVE, slik at det kan bli noe av planene om de midlertidige gasskraftverkene på Kollsnes. Da kan det jo være fristende å spørre om hvor sammenhengen og logikken i Fremskrittspartiets økonomiske disposisjoner befinner seg. Det vi her ser, er et eksempel på en jojo-politikk som er helt utrolig. Først ribber de Statnett for 200 mill. kr, som kunne vært brukt til eksempelvis forsterking av overføringskapasiteten til Vestlandet, for så nettopp å bruke denne manglende kapasiteten som begrunnelse for at Statnett nå har behov for ekstra ressurser.

En annen sak er at de mobile gasskraftverkene som det er snakk om, er ekstremt forurensende. I så måte er de faktisk mye verre enn de stasjonære, som Regjeringen har gitt konsesjon til på samme sted. Etter alt snakket fra Regjeringens side om CO2-håndtering og satsingen på dette, må jeg si at jeg gjorde temmelig store øyne da jeg fikk se at det faktisk var gitt klarsignal for disse pølsekokerne fra Regjeringens side, og tilsvarende lettet ble jeg selvfølgelig da vi ble orientert om at prosjektet allikevel ikke skulle gjennomføres. Det tror jeg også Regjeringen bør være nokså lettet over. Dersom disse mobile gasskraftverkene hadde blitt satt i drift, ville det ha medført en nokså stygg ripe i miljølakken til Regjeringen, og der begynner det å bli nokså trangt om plassen.

SVs strategi med tanke på framtidig kraftforsyning, både på Vestlandet og i andre regioner, er å sørge for at vi i framtiden husholderer med elektrisiteten på en langt mer fornuftig måte, og at vi satser – og da mener vi satser – på å utvikle nye fornybare energikilder. Det budsjettkameratene fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet så langt har bidratt med, er lommerusk. Det er derfor SV har lagt fram forslag om at man skal sette i verk tiltak som gjør at husholdningene kan bli mindre avhengige av strøm til oppvarming, noe som vil medføre at man frigjør elkraft til andre og langt bedre formål.

Det er naturligvis prisverdig at Regjeringen gjennom den proposisjonen som ble lagt på bordet for kort tid tilbake, har foreslått å bruke 50 mill. kr til dette formålet. Men det er ingen tvil om at dette beløpet er altfor lite. Til nå har 8 200 husholdninger søkt om støtte fra den nye ordningen som skal vedtas av Stortinget om kort tid. Det beløpet som Regjeringen legger opp til, vil kun kunne rekke til ca. 9 000 husholdninger. Det betyr at med mindre beløpet økes og ordningen blir gjort langsiktig, med en varighet på minst ti år, er dette nesten som å kaste det store flertallet av den halve millionen av husstander som i dag er helt avhengige av strøm til oppvarmingsformål, blår i øynene. Det er dette som er SVs strategi i forhold til kraftkrisen, i tillegg til å innføre et toprissystem for elektrisk strøm samt å få til en full gjennomgang av energiloven, som vi etter hvert mer og mer tydelig ser de store negative konsekvensene av. Dette er SVs alternativ til fremskrittspartiløsninger, til det som vi har kalt energiverdenens kebabvogn, nemlig mobile gasskraftverk.

Bror Yngve Rahm (KrF): Vi har hatt en vanskelig kraftsituasjon i vinter. Regjeringen og regjeringspartiene på Stortinget tar ansvar i den vanskelige situasjonen som vi har havnet opp i. Vi har opplevd en ekstrem tørrårsituasjon, med den tørreste høsten og den kaldeste vinteren på mange år. Når vi da vet at 99 pst. av Norges elforsyning er basert på vannkraft, er det ikke til å unngå at dette får konsekvenser i kraftmarkedet.

Regjeringen har fremmet en rekke forslag, bl.a. om en støtteordning overfor husholdninger som vil erstatte elektrisk oppvarming med mer miljøvennlig alternativ energi, f.eks. fra varmepumper og pelletskaminer. Vi ser allerede at interessen for å vri forbruket fra ensidig bruk av el til oppvarming i husholdningene til bruk av andre energibærere er stor. Dette er noe av hovedutfordringen: å redusere vår avhengighet av el til oppvarming.

Det er i denne sammenheng interessant å registrere Fremskrittspartiets konsekvente motstand mot å få alternative, nye energikilder inn på markedet. De har systematisk stemt imot enhver overføring av penger til Energifondet og vil avvikle Enova, det viktigste redskapet vi har for å forske fram og kommersialisere ny fornybar energi. Det mest effektive vi kan gjøre for å få kontroll over prisene, er altså Fremskrittspartiet imot. Det finner jeg paradoksalt.

Søknadene fra Statoil om å starte opp de midlertidige – eller mobile, som det også heter – gasskraftverkene på Vestlandet, ble raskt godkjent fra NVEs side. At selskapet i ettertid ikke fant det lønnsomt å gjøre bruk av konsesjonen, er bare å ta til etterretning. Men man må anta at den forventede prisen på elektrisitet i den perioden som de hadde søkt om konsesjon for, var for lav til at de kunne finne det regningssvarende.

Regjeringen har nå gått i dialog med kraftbransjen om hva som skal til for å utløse det store potensialet som ligger i opprustning og modernisering av eksisterende vannkraftverk. Det er i alles interesse at de vannressursene vi allerede benytter, blir brukt mest mulig effektivt. Det er å håpe at en del av de moderniseringsprosjektene som til nå har ligget i skuffen, blir hentet fram og igangsatt.

Dette er viktige langsiktige tiltak for å få mer kraft inn på markedet, tiltak som fører til at vi bruker kraften på en bedre måte. Mer kortsiktig har NVE nå startet en sparekampanje for strøm, som vil bevisstgjøre forbrukerne om at man fortsatt er inne i en vanskelig kraftsituasjon, selv om prisene nå synker. Regjeringen har foreslått å bruke 20 mill. kr til en kampanje som kan hjelpe norske husholdninger til å redusere forbruket, og således også sin egen strømregning, med enøktiltak og vridning av elforbruket.

Det er et noe merkverdig forslag vi har til behandling i dag, spesielt sett i lys av hvem som faktisk reiser det. Fremskrittspartiet skriver nemlig i sin hovedmerknad i innstillingen til budsjettet for Olje- og energidepartementets rammeområde for 2003 at de

«ser på energi som en hvilken som helst annen handelsvare som fritt skal kunne omsettes i markedet, og fritt skal kunne brukes av de aktører som til enhver tid kjøper energien i markedet, uten noen innblanding fra det offentliges side».

Videre skriver de:

«Disse medlemmer mener det skal være fri konkurranse mellom de forskjellige former for energibærere, uten noen form for subsidiering. Disse medlemmer vil heller ikke bruke av skattebetalernes penger til andre tiltak som har som målsetting å endre energiforbruket, og heller ikke bruk av økte avgifter som virkemiddel for å endre eller redusere forbruket. Eventuelle ENØK-tiltak må baseres på den enkeltes økonomiske gevinst.»

Når vi ser disse merknadene i lys av det forslaget som vi har til behandling i dag, er det grunn til å spørre hvor lenge prinsippene i Fremskrittspartiet egentlig varer. Spørsmålet det også er naturlig å stille, er: Tør de ikke stå oppreist i forhold til hva de tidligere har gjort og sagt, f.eks. den veldige tilslutningen til og troen på at markedet skal regulere alt, når prisene som en følge av det frie markedet øker?

Regjeringspartiene mener forslaget fra Fremskrittspartiet må avvises. De gassturbinene som det er foreslått gitt konsesjon til, blir å regne som et ekstraordinært tiltak som Olje- og energidepartementet er i stand til å sette i verk dersom situasjonen på Vestlandet skulle tilsi det. Pr. i dag er vi ikke i en slik situasjon, selv om situasjonen er alvorlig.

Når det gjelder forslaget om å støtte dette økonomisk, er det for det første prinsipielt uryddig ut fra det jeg har nevnt tidligere. For det andre mener regjeringspartiene på Stortinget at økonomisk støtte til et slikt tiltak bare er aktuelt dersom ikke de etablerte markedsmekanismene, som også Fremskrittspartiet har veldig sterk tro på, kan sikre forsyningssikkerheten.

Ellers registrerer jeg på sett og vis at i denne situasjonen, med en så opphetet debatt, er det enkelte partier som åpenbart ikke tør se sine egne velgere i øynene når de nå ser konsekvensene av det de faktisk har kjempet veldig sterkt for å innføre, nemlig det deregulerte markedet og den nye energiloven fra 1991. Fremskrittspartiet var i fremste rekke. Nå er det altså noen av Fremskrittspartiets velgere som er litt bekymret for strømregningen, og så rømmer man fra dette prinsippet og sier: Vi er ikke skyld i dette.

Fremskrittspartiet er medansvarlig for den situasjonen vi er i. Det må jeg påpeke fra denne talerstol.

Det bør også sies i lys av innlegget fra Arbeiderpartiet at å skape et inntrykk av at bare Arbeiderpartiet hadde fått det som de ville, hadde det vært så mye mer kraft i markedet. Det er, med respekt å melde, ikke situasjonen.

Jeg føler at det Regjeringen gjør gjennom den handlingsvilje som den nå viser situasjonen, er å ta ansvar for det man har vært med på tidligere, og for den vanskelige situasjonen som vi står midt oppe i. Jeg skulle ønske at også de nevnte partier hadde gjort det samme, men det er kanskje å håpe på for mye.

Til slutt: La meg så anbefale at det forslag som ligger i Dokument nr. 8:51, blir avvist av regjeringspartiene.

Odd Roger Enoksen (Sp): Energiloven fra 1991 har i hovedsak fungert etter hensikten så lenge vi har hatt rikelig med energi. Den har ført til lavere energipriser, og den har ført til at vi har unngått unødvendig utbygging av nye vassdrag i en periode med tilstrekkelig tilgang på elektrisk energi.

Derimot tror jeg vi alle må erkjenne at i den situasjonen vi er i nå, med knapphet på elektrisk energi, har ikke energiloven vist seg å være like tilfredsstillende i forhold til å dekke de behovene vi nå står overfor. Jeg tror heller ikke den vil komme til å være det i årene framover.

Det er kun én ting som vil være avgjørende for om det blir bygd ut ny kapasitet, og det er prisen på elektrisk energi. Derfor tar de som nå gjør seg til talsmenn for utbygging av gasskraftverk, fullstendig feil når de tror at utbygging av gasskraftverk ville ha reddet oss fra den situasjonen vi er i i dag.

Når det ikke er blitt bygd gasskraftverk til nå, skyldes det rett og slett at prisene har vært for lave. Det er nemlig gitt konsesjon. Med Regjeringens hjelp er det gitt konsesjon til bygging av flere gasskraftverk. De er ikke bygd, av den enkle grunn at prisene har vært for lave. Selv med dagens høye priser vil ikke konsesjonsinnehaverne bygge ut gasskraft, rett og slett fordi de forventer at det framtidige prisbildet blir slik at det ikke vil være lønnsomt. Dette viser én ting. Det viser at myndighetene er nødt til å gripe inn i forhold til å sikre tilstrekkelig tilgang på energi i framtiden. Det blir den store utfordringen.

Det er merkverdig at dette forslaget kommer nå, en knapp måned etter at vi behandlet statsbudsjettet, hvor tilgangen på elektrisk energi omtrent ikke var et tema. Det var nesten ikke inne i diskusjonen i det hele tatt. Statkraft og Statnett ble fratatt nesten alle muligheter til å gjøre investeringer. Spesielt for Statnetts vedkommende er det tilfellet, med det høye utbytte som regjeringspartiene og Fremskrittspartiet stod i lag om.

Det er et paradoks at man ikke på et tidligere tidspunkt var i stand til å ta fatt i den energikrisen som vi nå står oppe i, verken fra Regjeringens side eller fra andre partier her i salen. Allerede i oktober måned var det klart for enhver at vi ville komme til å gå inn i en periode med lite vann og høye strømpriser, og i verste fall en prekær forsyningssituasjon. På det tidspunkt hevdet energiministeren hardnakket at det ikke var grunnlag for å tro verken at prisene ville komme til å øke, eller at vi styrte i retning av en krise. Så sent som ved utgangen av november måned pågikk det ennå en betydelig eksport. Vi har på egen kjøl bidratt til å sette oss i en særdeles vanskelig situasjon. Dette burde man ha tatt fatt i på et tidligere tidspunkt. Man burde ikke ha lansert forslag om støtteordninger til alternativ energi en knapp måned etter at budsjettet ble vedtatt – støtteordninger til installasjon av pelletskamin, varmepumpe, osv. Det er et godt forslag. Det vil selvfølgelig få Senterpartiets støtte, men dette burde ha vært tatt opp i forbindelse med budsjettet. Man burde ha vært i stand til å forutse den situasjonen vi nå er inne i.

Det forslaget som Fremskrittspartiet har lagt fram, vil overhodet ikke avhjelpe situasjonen. Det som må til, er at man raskt tar tak i den utfordringen vi står overfor. Senterpartiet mener det er nødvendig både å se på justeringer i energiloven og bruke tilskuddsmidler for å få rustet opp eksisterende kraftverk. Vi har et stort potensial å hente ut, kanskje så mye som 10–15 TWh. Men de terawatt-timene kommer ikke til å bli tatt ut uten myndighetenes medvirkning. De kommer ikke til å bli tatt ut dersom det kun er markedet som skal være avgjørende for investeringer og opprustning av eksisterende kraftverk.

Det er nødvendig å styrke ordningen med tilskudd til alternativ energi. Det er også, som Senterpartiet fremmet forslag om så tidlig som i oktober måned i fjor, nødvendig ut fra beredskapshensyn å stille krav til en minstevannstand i magasinene på gitte tidspunkt. Det er helt galt å tro at det vil føre til høye priser. Det vil kanskje i perioder føre til høye priser, men det vil føre til mer stabile priser. Og det viktigste av alt: Det vil føre til at vi kan unngå å komme i akutte krisesituasjoner hvor vi med jevne mellomrom vil få se statsrådens ansikt i avisene, og hvor behovet for rasjonering blir drøftet. Det er en situasjon vi som energinasjon ikke bør sette oss i.

Statsråd Einar Steensnæs: Denne vinteren har vist hvor sårbar elektrisitetsforsyningen er for lite nedbør. Tilsigene til kraftmagasinene høsten 2002 ble de laveste som er registrert siden målingene begynte i 1931. Samtidig kom vinteren tidlig, med kaldere vær enn normalt i de største forbruksområdene i Norden.

Selv om det nå har vært en periode med mildt vær – i dag er det for øvrig kulde igjen – er kraftsituasjonen fortsatt meget bekymringsfull. Ved normale værforhold i Norden i de kommende uker er den norske kraftforsyningen avhengig av tilgang på kraft fra utlandet og forbruksreduksjoner fram til snøsmeltingen starter. Utviklingen framover er svært avhengig av temperaturene for resten av vinteren og når snøsmeltingen kommer i fjellet.

Fyllingsgraden i norske vannmagasiner falt med 2,2 pst. fra mandag i uke 5 til mandag i uke 6. Nedgangen er større enn i forrige uke, men noe mindre enn tidligere i vinter. Denne relativt positive utviklingen den senere tid skyldes hovedsakelig mildt og vått vær. Dette har bidratt til et relativt lavt forbruk og litt mer enn normalt tilsig for årstiden. I tillegg er kraftflyten til Norge betydelig større enn flyten ut tidligere i år.

Fyllingsgraden i vannmagasinene målt i begynnelsen av uke 6 var 38,5 pst. Medianverdien for fyllingsgraden på tilsvarende tidspunkt for årene 1990–2000 var 60,8 pst. Situasjonen er særlig anstrengt i Sør-Norge.

Siden forslaget viser til risikoen for sviktende kraftforsyning på Vestlandet, vil jeg benytte anledningen til å kommentere utviklingen i dette området.

Som følge av ekstra lav magasinfylling på Vestlandet den gang delte Statnett med virkning fra 16. desember i fjor Norge inn i fire elspotområder. Vanligvis er Norge delt inn i to slike områder, med skille ved Dovre. De to nye elspotområdene går fra Sauda i Rogaland til Fardal i Sogn og Fjordane, og fra Fardal til Orkdal i Sør-Trøndelag. En slik inndeling reflekterer en noe ulik forsyningssituasjon og var et signal bl.a. til produsentene i området om å vise varsomhet i produksjonen. De nye elspotområdene betyr at prisene i området skal være tilpasset den lokale situasjonen. Importkapasiteten til de to områdene har etter dette hatt høy utnyttelse, men prisene har stort sett vært de samme som i resten av Sør-Norge og i Norden. På grunn av det økte tilsiget på Vestlandet i ukene 3 og 4 skiller ikke dette området seg lenger ut som spesielt vanskelig sammenlignet med resten av Sør-Norge. Skulle tilsiget framover bli langt lavere enn normalt, kan imidlertid situasjonen forverres. Det vil derfor ikke være naturlig å fjerne områdeinndelingen i Sør-Norge på dette tidspunkt.

Å gi Statnett og NVE rammer for å sikre at midlertidige gasskraftverk kan redusere sårbarheten i kraftforsyningen på Vestlandet, må betraktes som et ekstraordinært tiltak. Dette er ikke et miljøvennlig tiltak som bør inngå i energiforsyningen på varig basis, men på bakgrunn av den anstrengte kraftsituasjonen i vinter har jeg likevel uttrykt at dette kunne være et fornuftig midlertidig tiltak.

Når det gjelder finansiell støtte fra myndighetene til et slikt ekstraordinært tiltak, er dette i utgangspunktet kun aktuelt dersom kraftsituasjonen er så bekymringsfull at markedsmessige løsninger ikke vil være tilstrekkelige for å sikre kraftleveringer med en rimelig grad av sannsynlighet, dvs. at rasjonering iverksettes.

Jeg vil understreke at dersom vi kommer til at situasjonen er så alvorlig, er vi i stand til å iverksette slike tiltak. Et slikt tiltak må da vurderes på lik linje med andre rasjoneringstiltak. Situasjonen er til nå ikke vurdert så alvorlig at Regjeringen vil gå inn og støtte slike ekstraordinære tiltak.

Jeg vil også framheve at jeg har vært positiv til Statoils og Statnetts initiativ til å skaffe slik reservekapasitet basert på selskapenes forretningsmessige lønnsomhetsvurderinger.

Statoil søkte 13. januar 2003, på vegne av Statoil, BKK og Statnett, om konsesjon etter energiloven for et 150 MW kraftproduksjonsanlegg basert på naturgass på Kollsnes. Søknaden var begrunnet i den anstrengte kraftforsyningssituasjonen i vinter. Det ble søkt om konsesjon for drift av anlegget i fire måneder, fra medio februar til medio juni, 2003. Konsesjonssøknaden fikk høy prioritet i NVE og ble behandlet meget raskt. NVE la særlig vekt på den svært vanskelige forsyningssituasjonen og behovet for å forebygge rasjonering med tilhørende negative konsekvenser. Etter at konsesjonen ble gitt, har Statoil signalisert at konsesjonen ikke vil bli benyttet grunnet økonomien i prosjektet. Jeg tar derfor til etterretning at selskapene ikke fant det hensiktsmessig å iverksette planene da markedssituasjonen endret seg.

På bakgrunn av de erfaringer som er gjort i høst og i vinter, er det åpenbart behov for tiltak for å være sikker på at vi har en tilfredsstillende forsyningssikkerhet også i tørrvær og under ekstreme værforhold. I forhold til dette er jeg helt enig i det som representanten Odd Roger Enoksen gav uttrykk for i sitt innlegg i beskrivelsen av situasjonen. At været også utviklet seg på en slik måte at det faktisk bare var Odd Roger Enoksen som kunne forutse at vi fikk en så kritisk situasjon etter hvert, får være en sak for seg. Men det understreker alvoret. Norges sterke avhengighet av vannkraften gjør oss svært sårbare overfor vekslende nedbør, og vi må gjøre noe med denne sårbarheten. Jeg har derfor satt i gang et målrettet arbeid i mitt departement for å gjennomgå lovgivningen og markedsmekanismene i energimarkedet, der forsyningssikkerhet er et hovedtema. Formålet med en slik gjennomgang er å gjennomføre ulike tiltak, slik at dette til sammen kan forebygge en slik situasjon i kraftmarkedet som vi har hatt i vinter. Da må det tre viktige erkjennelser til: for det første at det er for lite kraft i det nordiske energimarkedet, for det andre at Norge er for avhengig av vannkraften, og at det derfor må til en energiomlegging der andre miljøvennlige energibærere må avlaste vannkraften, og for det tredje at man må arbeide for å fjerne de flaskehalser i markedet som eksisterer i dag, og forbedre kablingen mot utlandet, slik at vi har en sikkerhet for å kunne importere den kraften som er nødvendig i år som er ekstraordinære.

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rolf Terje Klungland (A): Dersom Arbeiderpartiet hadde fått flertall for sitt ønske om oppdekningsplikt i 1990, ville vi – det er min påstand – hatt 10–12 TWh mer i Norge.

Statsråden var inne på noen vesentlige ting i forhold til hva som måtte gjøres, og oppsummerte med tre erkjennelser. Samtidig er han veldig positiv i forhold til mobile gasskraftverk og å gi konsesjon til det. Da burde det være nokså kurant å hjelpe til med å få i gang de gasskraftverkene som allerede har fått konsesjon. Naturkraft sier at dersom de får klarlagt de politiske linjene og får de samme konkurransevilkår som konkurrentland, vil de sette i gang med å bygge gasskraftverk. Arbeiderpartiet har etterlyst initiativ fra Regjeringen for å få det til.

Mitt spørsmål blir da: Vil statsråden bekrefte at Regjeringen forholder seg til stortingsvedtaket om at norske gasskraftverk skal ha de samme rammevilkår som gasskraftverk i EØS-området?

Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder representanten Klunglands hovedinnlegg, vil jeg nok si at det var ganske påtakelig hvordan han karakteriserte Fremskrittspartiets innlegg som populistisk. Jeg lurte på hvilke ord jeg da skulle bruke for å karakterisere representanten Klunglands innlegg. Men så kom avslutningen, som var bra. Det var mye i Klunglands innlegg som bar preg av klar ansvarsfraskrivelse og en virkelighetsbeskrivelse sett med en svær splint i øyet. La nå det ligge!

Til oppdekningsplikt: Arbeiderpartiet har hatt fem energiministere på 1990-tallet, som hver for seg kunne ha fremmet forslag for Stortinget om å endre energiloven på dette punktet. Det ble ikke gjort. Antakelig er årsaken at de fem energiministrene ville ha erkjent at det ville ha ført til en betydelig høyere kraftpris i markedet. Hvis det er det Arbeiderpartiet søker, kan fremdeles det foreslås.

Det andre gjelder gasskraftverk. Det etterlyses klare retningslinjer fra Naturkrafts side, sier representanten Klungland. De retningslinjer som Naturkraft har fått å arbeide etter i den gitte konsesjon, er gitt av regjeringen Stoltenberg, fra Arbeiderpartiet. Denne regjeringen har ikke endret et komma i konsesjonene og kravene – det gjelder både miljø og utslipp for øvrig. Det er altså Arbeiderpartiet som er ansvarlig, og som har fått et flertall i Stortinget – mot Kristelig Folkepartis stemmer – for disse betingelsene. Dersom det er slik at Arbeiderpartiet har kommet på andre tanker, er det noe nytt, men jeg regner med at de vilkår som et flertall i Stortinget har fastsatt, fremdeles gjelder.

Øyvind Vaksdal (FrP): Vinterens vedvarende krise i kraftmarkedet har åpenbart ennå ikke fått statsråden til å skjønne alvoret i situasjonen. Det forbauser meg. Regjeringens såkalte tiltak for å møte denne utfordring er, for å si det forsiktig, puslete greier. Jeg går selvfølgelig ut fra at statsråden i likhet med meg har løpende kontakt med både NVE og Statnett om den alvorlige situasjonen vi fortsatt er i, og som fort kan bli dramatisk forverret dersom vi skulle få en lengre kuldeperiode.

Jeg vil derfor spørre: Stoler ikke statsråden på den fremste ekspertise vi har i Norge på dette området, siden han fortsatt ikke har skjønt alvoret i situasjonen og ikke vil gjøre noe som helst for å øke produksjonen av kraft?

Statsråd Einar Steensnæs: Det er en meget bekymringsfull situasjon i kraftmarkedet. Det er såpass alvorlig at jeg også har vært villig til å ty til ekstraordinære løsninger, som ikke er i tråd med de miljøkrav som en ellers ville ha satt til energiproduksjon. Jeg har også iverksatt ekstraordinære tiltak for å få husholdningene til å spare strøm og ved å bidra med en energiomlegging, som ikke bare er fornuftig for husholdningenes økonomi, men som også vil avlaste elnettet.

Avslutningsvis kom jeg i mitt innlegg, forhåpentligvis før representanten Vaksdal skrev sin replikk, inn på tre viktige erkjennelser for at vi også på lengre sikt skal kunne stabilisere og forbedre energibalansen, slik at vi unngår å komme i en situasjon tilsvarende den vi er i nå. Her må det tilføyes at nedtappingen i magasinene er såpass sterk at det antakelig trengs lang tid med rikelig nedbør for at vi skal kunne stabilisere situasjonen tilsvarende.

Jeg lytter til NVE og Statnett, og jeg kan bekrefte at det er løpende kontakt med nettopp disse institusjonene, som ligger under departementet. Det er også i samråd med disse at politikken utformes, og det er etter råd fra nettopp disse at vi gjør de tiltak som er nødvendige. Jeg understreker derfor at skulle situasjonen bli ytterligere forverret og mer kritisk, finnes det virkemidler og tiltak som kan settes inn for å hindre det ingen av oss ønsker, nemlig rasjonering. Så langt har vi fått dette til, takket være god hjelp fra private husholdninger, industri og offentlig forvaltning som har vært med på å spare strøm, men ikke minst takket være en gunstig værutvikling i januar, som jeg håper vi også skal kunne få oppleve framover i vinter. Det er klart at været vil være viktig for en gunstig utvikling i kraftmarkedet.

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Innledningsvis kan jeg ikke motstå fristelsen til å minne representanten Vaksdal om at han faktisk sørget for flertall for Regjeringens budsjett i høst, så jeg synes det er litt sent med de hjertesukkene som nå kommer.

Ellers må jeg også si at gasskraftsaken og diskusjonen rundt de mobile gasskraftverkene har gjort meg litt usikker på hvor Regjeringen egentlig står i gasskraftspørsmålet. Statsråden sier at han er positiv til søknaden om de mobile gasskraftverkene, men innrømmer samtidig at det ikke er en miljøvennlig løsning. Han sier samtidig indirekte at det er greit med massiv forurensning – en forurensning som faktisk er større enn ved stasjonære gasskraftverk – så lenge det er midlertidig. Så her synes jeg Regjeringen bør komme med noen avklaringer.

Jeg må også si at jeg er glad for at Regjeringen etter hvert har skjønt prinsippet om at husholdningene må få støtte, slik at de kan bli mindre avhengige av strøm til oppvarming. Som jeg sa i innlegget mitt, har 8 200 husholdninger søkt om den nye støtteordningen, som sannsynligvis bare vil rekke til 9 000. Og vi snakker om en halv million husholdninger som har behov for omlegging av oppvarmingssystemet sitt – bort fra strøm og over på ny fornybar energi. Der har vi en kjempeutfordring, og det beløpet som Regjeringen har lagt på bordet, er ganske puslete med tanke på å få til dette. Der tar SV ansvar. Vi inviterer Regjeringen til en dialog om å få på plass en ordning som er langsiktig, og som innebærer en større bevilgning enn 50 mill. kr. Vi ønsker å samarbeide, og Regjeringen har flertall i Stortinget for dette, hvis Regjeringen selv vil – hvis Regjeringen ønsker å få på plass en ordning som innebærer langsiktighet, mer penger på bordet, og ikke kaster blår i øynene på folk som trenger denne støtteordningen.

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg tror egentlig ikke det skulle være nødvendig å gjenta for tredje gang hvordan Regjeringens politikk er når det gjelder gasskraftverk i sin alminnelighet, som er så klart uttrykt i Sem-erklæringen, og som jeg har stått så fast på i alle disse debattene. Både Rolf Terje Klungland, Øyvind Vaksdal og andre som er opptatt av å få bygd gasskraftverk, permanente sådanne, har fått et klart svar fra meg. Jeg tror ikke SV skal forsøke å trekke Regjeringens syn i tvil når det gjelder den langsiktige utbygging av gasskraftverk med CO2-håndtering.

Jeg vil derimot sette et positivt søkelys på det som er en enestående suksess – det er godt å få det med seg også, blant andre, litt mer problematiske ting – nemlig Regjeringens forslag om å støtte husholdningene ved innkjøp av – unnskyld, president, hva er det som skjer med klokken? – pelletskamin, varmepumpe eller styresystem for energi. Jeg kan opplyse representanten Vaggen Malvik om at nå er dette kommet opp i 9 100 søknader, og det er omtrent det omfanget som forslaget som er fremmet for Stortinget, har tatt sikte på. Dette må ikke bli et problem for oss, men en utfordring og en suksess. Vi må ta det positive ved at dette har fått en veldig respons, men det sier vel også noe om at de aller fleste husholdningene med god økonomi og lønnsomhet sannsynligvis vil kunne investere i dette, faktisk uten tilskuddet. Det det derimot har utløst, er oppmerksomhet. Det har satt i bevegelse noe som vi håper skal være varig, og som kan sette andre på samme idé: å gjøre en fornuftig investering som på lang sikt også vil spare husholdningene for penger.

Presidenten: Presidenten beklager at statsråden ble forstyrret av klokken, det ble et eller annet galt her. Det er mulig at det var for lite strøm! Jeg vet ikke – men nå ser det ut til å fungere igjen.

Rolf Terje Klungland (A): Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe!

I energispørsmålet er det på tide å gå fra prat til praksis – og Regjeringen har nå pratet og pratet. Det ser faktisk ut til at den fortsetter med det, og det er skuffende.

Når det gjelder prat, har jeg lyst til å spørre statsråden om det er ansvarsfraskrivelse og populisme fra Arbeiderpartiets side når vi hevder at vi ønsker å ha en oppdekningsplikt, når vi vil ha en tilskuddsordning for å få utbygd ny fornybar energi, når vi vil ha en tilskuddsordning som får fortgang på strømsparende tiltak, og når vi vil ha en tilskuddsordning som vil innebære at andre kilder enn strøm blir brukt til oppvarming. I så tilfelle følger Regjeringen opp det statsråden kaller ansvarsfraskrivelse og populisme. Arbeiderpartiet har i budsjettet i to år foreslått en ordning med varmepumpe, og Regjeringen følger det altså opp nå. Det viktigste statsråden kan gjøre, er å svare på det konkrete spørsmålet jeg hadde i første replikkrunde, som han ikke svarte på. Det er om Regjeringen vil sørge for at stortingsvedtaket om gasskraftverk, som sier at norske gasskraftverk skal ha de samme rammevilkårene som i andre EØS-land, blir fulgt opp. Egentlig kan statsråden svare ja eller nei på det. Dermed kan han gi et signal til utbygger, og dermed kan han gjøre noe med kraftsituasjonen, slik at vi slipper å ha diskusjonen om mobile gasskraftverk hvert år i lang tid framover.

Statsråd Einar Steensnæs: Vi må tåle en debatt om energipolitikk, og en energiminister må også tåle å bli kritisert når hans forslag ikke uten videre vekker åtgaum i Stortinget. Men det er også viktig at Regjeringen og Stortinget samarbeider i en vanskelig situasjon med mangel i energimarkedet. Og flere regjeringer og storting må ta et medansvar for at vi er kommet opp i den situasjonen. Det er i den sammenheng jeg mener at representanten Klungland her presenterer et populistisk utsagn, fordi Arbeiderpartiet gjennom hele 1990-tallet både kunne ha gjeninnført oppdekningsplikten og satset mer på fornybar energi.

Representanten Klungland sier i sitt første innlegg at det satses for lite på fornybar energi, og Arbeiderpartiet etterlyser mer penger til fornybar energi. Ingen regjering har noen gang bevilget mer penger til fornybar energi enn regjeringen Bondevik II. Det er forholdet. Derfor synes jeg at det blir litt drøyt når en gir et inntrykk av at en hadde hatt flere kWh mer å levere inn i energimarkedet dersom Arbeiderpartiet hadde sittet med makten. Det har de iallfall ikke bevist gjennom fem suksessive energiministere på 1990-tallet. Det kan være at de har kommet til den erkjennelse nå, at dette burde de ha gjort, og det er greit. Det er det opposisjonens rett å hevde. Men de gjorde det ikke. Vi har gjort noe med det. Det er kanskje ikke tilstrekkelig, og denne vinteren har kanskje vist at det må gjøres mye mer. Den invitasjonen tar jeg gjerne fra Stortinget, for jeg tror at det må noen grep til for at vi skal unngå å bli satt i den samme situasjonen igjen. Vi må ha en sikker forsyning av kraft til enhver tid, til akseptable priser. Det er Regjeringens mål, og det samarbeider vi gjerne med Stortinget om.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bror Yngve Rahm (KrF): Dette er en debatt som i og for seg har utviklet seg slik det var grunn til å forvente med bakgrunn i de mange debatter som har vært siden nyttår og fram til i dag i alle typer medier, og vi kjenner også for så vidt igjen argumentene. Det jeg vil hevde som en interessant observasjon, er hvordan Arbeiderpartiet på sett og vis har gått i forsvar og bruker en argumentasjon mot den sittende regjering for å synliggjøre sin egen mangelfulle oppfølging på energifronten de siste ti årene. Det er altså ikke tatt noe initiativ fra Arbeiderpartiet for å bringe mer energi inn i markedet. Man har ikke lagt inn mer penger til støtteordninger for alternativ energi. Man har uttrykt en viljeserklæring, men man har ikke lagt dette inn de siste ti årene. Det hadde man hatt mulighet til.

Så sier også Rolf Terje Klungland, i likhet med hva Jens Stoltenberg har sagt i mange debatter, at det ville blitt så mye bedre hvis man hadde fulgt Arbeiderpartiets anbefaling om oppdekningsplikt. Jeg har lyst til å sitere fra Innst. O. nr. 67 for 1989-1990, hvor Arbeiderpartiet stemte for å oppheve oppdekningsplikten. Der står det følgende, etter en beskrivelse:

«Når disse medlemmer» – altså medlemmene fra Arbeiderpartiet – «allikevel vil støtte forslaget om å oppheve oppdekningsplikten, er det fordi det er ulogisk med kombinasjonen oppdekningsplikt og markedsbasert utbygging. I tillegg til dette vil det medføre betydelige problemer for det enkelte energiverk å beregne hva som kan selges av kraft når store kunder skal ha anledning til å handle med andre kraftleverandører.»

Det betyr at det som Rolf Terje Klungland hevder om oppdekningsplikten, ikke er korrekt. Arbeiderpartiet stemte for å oppheve den i 1990. Så i den grad Klungland får anledning til å ta ordet igjen, håper jeg han klargjør om det har skjedd noe i Arbeiderpartiet etter at man var med på Innst. O. nr. 67 for 1989-1990.

Øyvind Korsberg (FrP): Jeg synes forrige taler nærmest er et skoleeksempel på hvilken vei denne debatten har tatt. Han viser til merknader fra 1990. Det det faktisk er snakk om, er dagens situasjon. Og vårt forslag går ut på å kjøpe beredskap.

Jeg har hørt innleggene fra de andre representantene i dag, og de har handlet om generell energipolitikk: Høye strømregninger, varmepumper, vindmøller, tilskuddsordninger og andre ting. Men det det faktisk dreier seg om, er kjøp av beredskap. Skal vi kjøpe den beredskapen, må vi gjøre dette vedtaket i dag. For det tar altså fire til seks uker fra man gjør et vedtak her, til disse gasskraftverkene står klare til å bli brukt. Og det hjelper ikke å komme med slike løsninger når krisen er der, for da er det for sent.

Noen har blandet inn at vi ikke tok høyde for dette da vi behandlet statsbudsjettet. Det er for så vidt helt riktig, men da vi behandlet statsbudsjettet, tok vi heller ikke høyde for at staten håver inn milliarder i økte inntekter i form av momsen. Det var heller ingen av de andre partiene som i sine merknader eller i sine innlegg kommenterte den situasjonen vi står overfor nå. For det som er tilfellet, er at vi er prisgitt vær og vind og helt andre makter enn det som ligger til denne salen, hvis det ikke skal bli krise.

Statnett håper fortsatt at Norge klarer vinteren uten rasjonering, men vil ikke utelukke det. Med andre ord: Det kan bli mørkt i noen områder.

Jeg må referere til Bergens Tidende, som hadde en sak i går, der Vestlandsrådet ber Stortinget om at tiltak blir satt i verk for å unngå krisen som kan gi rasjonering og sonevis utkobling av strømforsyningen. Og det er akkurat dem vi lytter til, for det er de som skal få svi når krisen eventuelt inntrer, det er de som skal få det mørkt. Jeg synes det er beklagelig at flertallet her i salen ikke ser lyset, bokstavelig talt.

Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg er enig med representanten Korsberg i én ting: Det hjelper lite for dem som i dag sliter med høye strømregninger eller dem som frykter rasjonering på strøm, at vi driver og krangler om hva som har skjedd i fortiden. Men jeg tar det for gitt at Regjeringen, om nødvendig, kommer til Stortinget med forslag eller med spørsmål om bistand dersom det skulle være nødvendig å sette inn denne type ekstraordinære tiltak. Det er Regjeringens ansvar og Regjeringens plikt å sørge for at man har kontroll i en akutt situasjon. Derfor velger Senterpartiet å stole på at Regjeringen har nødvendig oversikt i forhold til den situasjonen vi har på Vestlandet i dag, og at man vil fremme forslag overfor Stortinget hvis det skulle være nødvendig.

Men så er altså dessverre også jeg nødt til å bidra litt til å rippe opp i gamle debatter. Den som fikk meg til å ta ordet, var faktisk Rolf Terje Klungland – og for å anbefale litt lesning fra tidligere tider: Daværende energiminister Jens Stoltenberg sa i sin redegjørelse for Stortinget i 1995, den 23. mars, at vi rundt årtusenskiftet vil komme til å være i en situasjon der vi er avhengige av å importere kraft, at vi vil ha for lite energi, at det kun er pris som vil være avgjørende for at det bygges ut ny energi, og at det er prisøkning som skal til for at vi skal få ny kapasitet eller få tatt i bruk alternativ energi.

Det var den regjeringens resept i forhold til hvordan vi skulle sørge for å få energi nok. Det første Jens Stoltenberg gjorde etter at han tiltrådte som energiminister, var å kutte med nesten en halv milliard kroner i Finn Kristensens satsing på alternativ energi. Arbeiderpartiet hadde i 1992/93 en storsatsing på alternativ energi, men for markedsøkonomene i Arbeiderpartiet var ikke det noen god løsning. Man ønsket at marked og pris skulle være styrende. På toppen av dette godkjente man også i den tiden tre nye kabelforbindelser til Tyskland og Nederland, med ensidige eksportforpliktelser på til sammen 7 TWh uten tilsvarende garantier for import. Disse kablene ble etter hvert skrinlagt.

Jeg vil også minne om at den gasskraftdebatten som Arbeiderpartiet startet midt på 1990-tallet, ikke var en gasskraftdebatt for å dekke innenlands etterspørsel etter kraft. I gjentatte debatter presiserte Arbeiderpartiet at disse gasskraftverkene skulle være eksportverk som skulle eksportere kraft til landene rundt omkring, for å unngå å eksportere gassen i uforedlet form. Det var altså en form for foredlet gass Arbeiderpartiet snakket om til eksport. Så når Arbeiderpartiet i dag svinger seg til de store høyder i forhold til å ha tatt tak i den situasjonen vi står oppe i i dag, er det mildt sagt skuebrød. Det har overhodet ingenting med virkeligheten å gjøre, og ingenting å gjøre med hva Arbeiderpartiet gjorde på 1990-tallet, når Arbeiderpartiet i dag gjør seg til talsmann for økt energitilførsel.

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Når representanten Korsberg sier at det ikke var andre partier som tok høyde for dagens situasjon, tror jeg det må dreie seg om en erindringsforskyvelse. Det var faktisk slik at SV i statsbudsjettet gikk imot å øke utbyttet fra Statnett med 200 mill. kr, som Fremskrittspartiet og regjeringspartiene ble enige om i budsjettforliket. Det var også slik at SV la inn over en milliard kr ekstra til Enova i statsbudsjettet, bl.a. for å få til en omlegging bort fra elektrisitet til oppvarming. I tillegg har vi en rekke ganger tidligere fremmet liknende forslag, også i forbindelse med klimameldingen som ble behandlet i juni fjor. Det er faktisk partier som har tenkt på dette med elavhengighet tidligere, og som har sett at dette kom til å skje. Det var også partier i sin tid som ikke ropte hurra for liberaliseringen av kraftmarkedet og innføringen av den nye energiloven.

Statsråden har påpekt at det nå faktisk foreligger 9 100 søknader til Enova når det gjelder denne nye støtteordningen, og sier at det ikke må gjøres til et problem. Det er naturligvis kjempefint at 9 100 husholdninger har søkt om midler til omlegging bort fra strøm til oppvarmingsformål. Jeg har ofte selv sagt at å varme opp et hus med panelovner, er som å fyre på peisen med mahogni, det blir varme, men det er dårlig bruk av elektrisitet. Det er kjempebra at det foreligger så mange søknader, men det illustrerer også problemet med at ordningen er begrenset. Det er for lite penger, 50 mill. kr er for lite. Vi må få en langsiktighet som også gjør det mulig for de husholdningene som ikke har penger på bok, eller som ikke kan legge fram de pengene på bordet nå, å investere i en varmepumpe eller en pelletskamin. Det er også en egenandel her, selv om man får støtte fra staten. Den egenandelen er ikke bestandig like enkel å spa opp i månedene januar–februar for husholdninger med marginale inntekter, som ikke har store beløp på sparekontoen. Så for at også disse husholdningene skal få mulighet til å legge om, bør man minst ha en ordning som varer over ti år, slik at man få langsiktighet i denne satsingen.

Statsråden har i debatten også satt Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ganske kraftig på plass. Det er interessant å se hvordan både komitelederen og statsråden hamrer løs på disse to partiene. Jeg synes det er berettiget. Problemet er at når det gjelder energipolitikken, har Regjeringen nettopp valgt disse to partiene som sine samarbeidspartnere på ulike områder, og dessverre fram til nå ikke valgt det partiet som faktisk peker på de framtidsrettede løsningene, nemlig SV. Det er derfor jeg sier at vi ønsker å samarbeide med Regjeringen. Vi ønsker å gi vår støtte til en omleggingsordning som er varig, og som innebærer mer penger enn det som er lagt på bordet til nå.

Rolf Terje Klungland (A): Jeg beklager at debatten drar ut, men jeg har samtidig lyst til å takke både representanten Odd Roger Enoksen og representanten Bror Yngve Rahm for at jeg igjen kan dra meg til de store høyder. Nå er det vel et visst definisjonsspørsmål her, om vi har den samme oppfatning av hva som er «de store høyder», men likevel er det farlig å komme med historiebeskrivelser som er totalt misvisende, og som ikke medfører riktighet.

I forhold til det Bror Yngve Rahm sa, kan jeg egentlig vise til hans innlegg og si at når Arbeiderpartiet likevel støtter dette, må det ha skjedd noe før det, som jeg håper blir lest av representanten fra ett av regjeringspartiene.

I forhold til det representanten Odd Roger Enoksen påpekte, er det helt rett at vi sa at vi skulle ha fornybare energikilder til å dekke opp energibehovet i Norge i et normalår. I et normalår! Jeg vil komme med den påstanden at 2002 og 2003 overhodet ikke har vært noen normalår. Jeg tror at et av de største ønskene til den norske befolkning er at det ikke blir noe normalår. Men hvis ikke dette skal bli noe normalår, kreves det mer strøm på markedet.

Her må statsråden sette seg ned med Naturkraft, med utbyggere som har fått konsesjon. Oppfordringen fra Arbeiderpartiet er: Statsråden må sette seg ned sammen med dem som skal bygge gasskraftverk, spørre hva som skal til for at de skal kunne bygge ut, og legge det fram for Stortinget. Da tror jeg statsråden vil få svar på hva som må gjøres. Stortinget har vedtatt at gasskraftverkene i Norge skal ha de samme rammevilkårene som gjelder i andre EØS-land. Da hadde vi sluppet å starte opp kullkraftverk i Danmark og i Polen, og vi hadde sluppet å inngå en avtale om 50 MW strøm fra Nord-Russland. Det er ikke en representant i dette hus som kan si at det er mer miljøvennlig enn å bygge gasskraftverk i Norge. Samtidig er det oppsiktsvekkende at alle vil selge gassen bare den går ut av landet, og så er det slik at da skal vi bruke masse penger på å bygge kabler for å hente den videreforedlede gassen tilbake til Norge som strøm. Det er et tankekors som regjeringspartiene bør ta innover seg nå.

Arne Sortevik (FrP): I forhold til den problemstillingen som er reist av forslagsstillerne, kan man nesten bli målløs når man lytter til debatten. Da Statnett innførte en soneinndeling for kort tid tilbake, fikk vi tydeliggjort at leveringssituasjonen er ulik for landets innbyggere. Den kan bli særdeles vanskelig for noen, spesielt på Vestlandet. Det er litt av bakgrunnen for at forslaget er reist. Denne saken dreier seg ikke om fjern fortid og hva som ble sagt i innstillinger i 1991, eller om fjern fremtid og hva som kan bli forsyningssituasjonen dersom vi klarer å få installert en del varmepumper og gjøre en del andre grep, men det handler om et beredskapstiltak.

Det handler altså om nåtid. Og når man snakker om beredskapspolitikk, er litt av poenget å være ute i god nok tid, slik at det tiltaket man gjennomfører, får virkning dersom vi kommer i en situasjon som gjør det nødvendig at beredskapen settes i verk. Da er det forstemmende å høre på debatten, der man overhodet ikke er villig til å diskutere det reelle innholdet i nåtid – beredskapstiltaket som er nødvendig for at spesielt deler av Vestlandet, Sunnhordland-regionen og Bergenshalvøya, skal være sikret en forsvarlig forsyningsmulighet dersom det verste skulle slå til. Og det er fremdeles grunn til bekymring. De som bor der, bør være bekymret over manglende engasjement og manglende bekymring fra et stort flertall i Stortinget.

Presidenten: Bror Yngve Rahm har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg beklager det hvis jeg forlenger debatten noe. Jeg føler likevel behov for i forhold til de store høydene som representanten Klungland var inne på, å påpeke hva som er hovedanliggendet her. Dette som har med oppdekningsplikt å gjøre, har vært et viktig element i debatten fra nyttår og framover. Arbeiderpartiets leder har brukt dette som et argument for noe av den situasjonen vi er i pr. i dag, og sagt at hadde man fulgt Arbeiderpartiet og gått imot oppdekningsplikten, så hadde vi ikke hatt den situasjonen vi har. Det må Arbeiderpartiet slutte med å si, for det står at partiet stemte for! Uavhengig av forhistorien stemte partiet for at oppdekningsplikten skulle utgå. Det er den samme energiloven som gjelder i dag, og det er relatert til det som vi kaller markedsbasert utbygging. Det støttet også Arbeiderpartiet da denne loven var oppe. Det blir feil – og jeg vil si, på grensen til feilinformasjon – når man forsøker å skape inntrykk av man stemte imot noe man faktisk stemte for.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.