Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingmar Ljones (KrF): Miljøkonferansen i Johannesburg i fjor stadfesta at miljøutfordringane er globale, og at dei rike landa har eit særskilt ansvar for å medverka til å få best mogleg miljø globalt.

Vi er medansvarlege for dei menneskeskapte klimaendringane, og vi må difor leggja opp til ei miljøriktig utvikling av samfunnet. Den 25. november i år slutta Stortinget seg samrøystes til følgjande formulering:

«Hver generasjon har en forpliktelse til å overlate jorden til den neste i minst like god forfatning som man selv fikk den fra den forrige.»

At eit samla storting står bak denne forpliktinga, gir grunnlag for glede og von. Det er meir enn nokon gong tidlegare viktig at vi tek forvaltaransvaret innover oss.

Eg er glad for at det konstruktive budsjettsamarbeidet mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet kan medverka til å realisera Samarbeidsregjeringa sin vilje til å føra ein offensiv miljø- og ressurspolitikk. I eit stramt budsjett for 2004, som m.a. har til føremål å få ned arbeidsløysa, har vi funne rom for viktige miljøsatsingar.

Vi aukar løyvinga til opprydding i forureina sediment med PCB-innhald i hamner og fjordområde. Løyvingane til kampen mot gyro blir auka i 2004, og arbeidet med å ta vare på biologisk mangfald blir styrkt.

Å ta vare på kulturminne og kulturstader er viktig både for oss sjølve og for dei som kjem etter oss. Kulturminnefondet blir auka frå 6,5 mill. til 13 mill. kr, og vernet av stavkyrkjene og nasjonale kulturminne som er i privat eige, blir styrkt. Løyvingane til verdsarvområda Bergstaden Røros og Bryggen i Bergen blir også auka. Vi legg til grunn at stiftinga for Lyngheisenteret i Nordhordland vil ha ei god hand om den vidare utviklinga av senteret.

Ein samla komite stiller seg bak at arbeidet med istandsetjinga av Norsk vassdrags- og industristadmuseum i Tyssedal blir sluttført i 2004. Gjennom spleiselag mellom Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet kan investeringane til dette museet bli fullfinansiert. Eg vil nytta høvet til å understreka det verdfulle arbeidet som er utført lokalt, slik at ein her kan formidla kunnskap til komande generasjonar om ein viktig del av grunnlaget for velferda i dette landet, nemleg utnyttinga av vassressursane våre til energiproduksjon.

Budsjettet for 2004 legg grunnlag for ei målmedviten satsing på berekraftig utvikling, og det gir tilskunding til den einskilde til å ta forvaltaransvaret på alvor.

Øyvind Korsberg (FrP): Helt på slutten av debatten er det greit å oppsummere litt. Det er jo interessant å få vite at man har fått en del avklaringer i denne debatten, bl.a. når det gjelder Arbeiderpartiets syn på olje- og gassaktivitet i nordområdene. La meg sitere fra det svaret jeg fikk fra representanten Klungland på en replikk jeg hadde tidligere i dag. Der sa han:

«Det kan være mye som blir sagt på forskjellige steder som likevel ikke er den politikken en står for. Det går jeg ut fra at representanten Korsberg selvfølgelig er klar over.»

Jeg er helt klar over det nå. Det er jo tydelig at Arbeiderpartiets meninger svinger ut fra hvor partiets representanter debatterer, og det er flott at de står åpent og ærlig fram i denne salen og innrømmer det.

Når det gjelder Barentshavet og Lofoten, sa representanten Klungland til den samme replikken:

«Det innebærer at svaret fra Arbeiderpartiet er ja, vi må åpne i nordområdene, men vi vil se konsekvensene før vi tar stilling til det, og før vi behandler det her i Stortinget.»

Altså: Først sier man ja, og så skal man se konsekvensene av det ja-et man har sagt. Jeg klarer egentlig ikke helt å skjønne hva Arbeiderpartiet mener i den saken.

Jeg siterte tidligere i dag tidligere energiminister Olav Akselsen, som i sin tid stoppet Nordland VI i Lofoten, samtidig som han i Bergens Tidende den 29. november i år uttalte at han var bekymret for oljeindustrien og tap av arbeidsplassene. Der sa han bl.a.:

«Stortingsrepresentanten for Arbeidarpartiet fryktar det kan bli enda verre, om Steensnæs ikkje mannar seg opp og opnar for boring vest for det såkalla Nordland VI-feltet vest for Lofoten»

– altså det samme feltet som han selv har vært med på å stenge.

Og så siterte jeg hva han sa under Intsok-konferansen, og hva Arbeiderpartiets Sylvia Brustad sa under OLF-konferansen, og da henger det egentlig ikke på greip, det Arbeiderpartiet holder på med både her i denne salen og i andre sammenhenger. Jeg er imidlertid glad for at Rolf Terje Klungland innrømmer det.

Og så har Arbeiderpartiet en tradisjon for å overkjøre sine egne lokalpolitikere, og jeg må få lov å sitere hva hele den politiske ledelsen i Nord-Norge sier – altså fylkespolitikere og fylkesledere. Dette er hentet fra Nordlys fredag den 5. desember i år:

«Helt konkret forventer vi at regjeringen tar beslutningen om gjenopptakelse av aktiviteter i eksisterende lisenser i Nordland VI og Barentshavet i inneværende år, slik at vår landsdel og vår befolkning kan møte de neste årene med forutsigbarhet og optimisme.»

Det er jeg helt enig i, og jeg synes Arbeiderpartiet burde lytte mer til sine folk i nordområdene.

Kari Lise Holmberg (H): I de ulike budsjettdebattene har mye blitt sagt om budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Ja, noen har sågar vært gladere enn andre. Når energi- og miljøkomiteen i dag debatterer sitt viktige felt, vil jeg for min del uttrykke tilfredshet over den budsjettavtalen som foreligger. Jeg synes Høyres Leif Frode Onarheim i sitt innlegg på en glimrende måte klarte å løfte blikket og se framover, idet han framholdt Norge som en energipolitisk stormakt med store muligheter for å bli ledende i Vest-Europa, og med gode forutsetninger for å utvikle landets olje- og gassressurser på en langsiktig og miljømessig forsvarlig måte, og sist, men ikke minst, mulighetene til etter hvert å ta en større del av gassressursene i bruk i Norge.

Representanten Klungland sa det også treffende, at vi nå står foran en ny epoke – gassens hundreår.

Det gjelder å ta gassen i bruk, nyttiggjøre seg den som oppvarmings- og energikilde og bruke den til industriell utvikling. En gassrørledning til bl.a. Sørlandet vil kunne gi oss et nasjonalt løft for teknologi og industri. Grenland, som er mitt område, er Norges største industrielle klynge, med gode muligheter for fortsatt lønnsom ekspansjon hvis mulighetene blir lagt til rette for det.

Arbeiderpartiet ynder å feilinformere når det gjelder Regjeringens vilje til å se på gassrørledning som infrastrukturtiltak. Det er ikke uenighet om at staten har et ansvar for infrastrukturen ved ilandføring av gass til Norge. Det ble understreket og forsterket i vedtak i forbindelse med gassmeldingen som dette stortinget behandlet tidligere. Jeg er imidlertid fortsatt noe forundret over at Arbeiderpartiet med sin regjeringserfaring ikke har forståelse for at en sak med store økonomiske konsekvenser både må vurderes og konsekvensutredes før vedtak fattes. Men uansett: Jeg ser fram til mer bruk av innenlands gass, og jeg ser fram til behandlingen av denne saken, som skal legges fram senest våren 2004.

Jeg innledet med å uttrykke en generell tilfredshet over budsjettet for 2004. Avslutningsvis vil jeg særlig framheve at forskningen på miljøvennlig gasskraftteknologi må videreføres og styrkes. Det er særdeles viktig for en framtidig industriell og miljømessig utvikling. Dernest vil jeg framheve prosjektet Grønn Hydrogen, som blir tilført 5 mill. kr. Hydrogen kan bli en framtidig spennende og miljøvennlig energibærer, og det er viktig og riktig å satse på slike prosjekter.

Rolf Terje Klungland (A): Det var representanten Korsberg som fikk meg til å ta ordet, og det er jeg egentlig glad for. Hvis det er slik at noen overhodet kan misforstå det jeg sa tidligere i dag, dit hen at Arbeiderpartiets representanter sier noe én plass og noe annet en annen plass, så medfører det ikke riktighet at jeg har ment det. Det som er utfordringen, og spesielt for Fremskrittspartiet, er å skjønne sammenhengen i politikken. Representanten Korsberg kritiserte meg også for at vi sa ja til åpning i nordområdene, men at vi ville vente med å ta stilling til hvor og når til vi så konsekvensutredningen. Jeg forstår godt at Fremskrittspartiet ikke skjønner at det er forskjell på å bore i torskerognen og å bore langt til havs, men jeg håper at det finnes respekt også i Fremskrittspartiet for at det faktisk er folk som mener dette. Derfor er jeg glad for at jeg fikk ordet igjen.

Fremskrittspartiet skjønner jo heller ikke sammenhengen når de er imot subsidiering av all energiproduksjon i forhold til annen energiproduksjon, og så går inn for at det er helt greit bare det er skattebetalerne og staten som gjør det i forhold til CO2-håndtering. Men CO2-håndtering er egentlig ikke noe problem for Fremskrittspartiet, for de sier det er et særnorsk problem, som vi bare forsker på i Norge. Da skjønner vi at Fremskrittspartiet nok kan ha problemer med å skjønne sammenhengen i den politikken som Arbeiderpartiet og dets representanter selvfølgelig står bak.

Presidenten: Øyvind Korsberg har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad.

Øyvind Korsberg (FrP): Det er riktig at jeg har hatt ordet to ganger, jeg har hatt ett femminuttersinnlegg og ett treminuttersinnlegg.

Jeg har bare behov for å klargjøre litt. Det jeg startet mitt innlegg med i stad, var å sitere det representanten Klungland kom med fra talerstolen i sin svarreplikk. Det er det som er så interessant med Arbeiderpartiet, man vet aldri hva som kommer, før en representant har vært oppe på talerstolen og sagt det som skal sies, spesielt når det gjelder olje- og gassutvinning i nordområdene. Det har vi mange eksempler på. Jeg har ikke så mye taletid at jeg kan referere alle de eksemplene som jeg har på det området.

Før øvrig skal jeg bare avslutte med å si at vi kommer til å stemme for forslag nr. 42, fra SV. Etter å ha lest det forslaget har vi funnet ut at vi godt kan stemme imot det, men vi kan også stemme for det. For øvrig vil jeg ønske god jul og godt nyttår!

Presidenten: Ja, det er snart tiden for det.

Olav Akselsen (A): Det var ikkje mitt ønske å forlengja denne debatten, men sidan mitt namn har blitt trekt inn, synest eg det er naturleg å seia eit par ord.

Først til det siste innlegget. Eg synest det fell på si eiga urimelegheit eller på mangel på innhald når Korsberg seier at ein aldri veit kva som kjem frå Arbeidarpartiet når det gjeld olje- og energipolitikken. Eg vil hevda at me har vore svært konsistente i dei 30 åra som me har drive på med denne aktiviteten i Noreg. Eg vil òg seia at når me har lukkast på dette området, er det fordi me har lukkast i å vurdera ulike interessemotsetnader opp mot kvarandre. Ein av grunnane til at me i Noreg har den høgaste miljøstandarden f.eks. på dette området, er at ein allereie frå dag 1 sette knallharde krav til kva ein skulle tillata på dette området. Det har òg alltid vore ein føresetnad at når ein skal ha oljeaktivitet i Noreg, skal det vera i sameksistens med f.eks. interessene til fiskeria, og det vil sjølvsagt òg vera retningsgjevande vidare.

Så blei det frå Korsberg si side gjort eit stort poeng av at ein i Arbeidarpartiet har vore med og spurt om meir informasjon på dette området, og at ein tek seg tid til å venta på at den informasjonen kjem til Stortinget, før ein tek ei endeleg avgjerd om kva for område ein vil vera med og opna. Det som er heilt klart, er at Arbeidarpartiet ønskjer å få fram nye leiteområde. Me har ein svært alvorleg situasjon for norsk offshoreleverandørindustri, for norsk oljemiljø, og me ønskjer at me skal ha ein offensiv politikk på dette området. Eg har inga tru på at den måten som Framstegspartiet turar fram på, er den måten som best kan sikra denne bransjen ei framtid i Noreg.

Eg synest det er viktig at me òg no i den prosessen som er framover, tek oss tid til å kjøra dei prosessane som eit fleirtal i denne salen er blitt einige om, og ein har altså blitt einig om at først skal me ha ei konsekvensutgreiing, og så skal me ha ein debatt i denne salen. Så er det sjølvsagt slik at parallelt med dette jobbar Regjeringa med konsesjonsspørsmål. Og tradisjonen i Noreg har vore at det er Regjeringa som driv konsesjonspolitikken, ut frå dei vilkåra som tidlegare er gjevne frå Stortinget. Det som har vore litt av kritikken frå Arbeidarpartiet på dette området, er at ein har brukt for lang tid. Me har tidlegare sagt at dette spørsmålet ønskjer me å ha avklart i løpet av hausten 2003, slik at det kunne bli ein del av premissane for 18. konsesjonsrunde. Derfor vil eg påstå at det Korsberg prøver å gjera her, er først og fremst å gje eit feilaktig inntrykk av kva som er Arbeidarpartiet sin politikk, og så prøver han òg å laga ein konflikt som ikkje er der. Arbeidarpartiet ønskjer å satsa på oljebransjen, men det skal skje på fiskeria sine premissar og med omsyn til miljøet. Det har me alltid stått for, og det står me for i denne samanhengen også.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1, 2 og 3.

Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 4 og 5 behandles under ett – og anser det som vedtatt.