Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Linda Cathrine Hofstad (H) [21:28:08]: (ordfører for saken): Det er en avgjørende samfunnsoppgave å sikre trygghet og sikkerhet for den enkelte innbygger. En samlet justiskomite har i de generelle merknadene til justisbudsjettet for 2004 vektlagt en helhetlig tilnærming til justispolitikken.

Etter Høyres oppfatning er det helt nødvendig å se helheten for også å kunne bekjempe årsakene til kriminalitet. Jeg er derfor fornøyd med at de fleste partiene i Stortinget er enige om dette, og mener at dagens kriminalpolitiske utfordringer ikke løses med enkle grep og ensidig vektlegging av straff.

Det er helt nødvendig at man må ha en dybdeforståelse av årsakene til kriminalitet, og utforme effektive virkemidler i tråd med dette.

Slike tiltak gjør noe med årsakene til kriminalitet, og bidrar dermed til et tryggere samfunn for alle. Politiet skal forebygge og bekjempe kriminalitet, noe som er avgjørende for folks trygghetsfølelse.

Effektive domstoler skal sikre rask og riktig reaksjon overfor dem som bryter loven. Balanse i kjeden mellom politi, påtalemyndighet, domstol og kriminalomsorg øker straffens preventive virkning, samt at den letter situasjonen for tiltalte og ofre som venter på en avklaring. Jeg vil sterkt understreke at kriminalpolitikken må settes inn både ved forebygging og ved håndhevelse av samfunnets regler. Det er det som er en helhetlig og målrettet kriminalpolitikk.

Flertallet i justiskomiteen synes ikke de 18 forslagene fra stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, André Kvakkestad, Carl I. Hagen og Siv Jensen fremmer en slik helhetlig kriminalitetsbekjempelse.

Flere av forslagene har gode intensjoner, men det blir for lettvint av Fremskrittspartiet å fremme et forslag om helhetlig bekjempelse av kriminalitet der hovedfokus er straffer og mer ressurser til politiet.

Jeg er enig i at straffens lengde og virkning er viktig i den justispolitiske debatten. Det er også politiets arbeid, men en helhetlig bekjempelse av kriminalitet dreier seg om mye mer enn det.

Jeg vil også vise til svaret fra Justisdepartementet. Flere av de forslagene som Fremskrittspartiet fremmer, er allerede under utarbeidelse, på høring eller allerede iverksatt.

Videre vil jeg henlede oppmerksomheten på første setning i dokumentet. Dokument nr. 8:54 innleder med følgende:

"Forslagsstillerne er meget bekymret for den stadig økende kriminaliteten i samfunnet."

Her må jeg legge til at den bekymringen heldigvis er en smule overdrevet. Antall anmeldte forbrytelser ble i 2003 redusert med 10,1 pst. i forhold til 2002, ifølge tall fra STRASAK. Anmeldelsestallene er i seg selv ikke nok til å analysere alle sider ved kriminalitetsutviklingen i samfunnet, men tallene for 2003 viser at det ikke er grunnlag for det Fremskrittspartiet gjør, nemlig å hevde at kriminaliteten i Norge øker kraftig, eller at situasjonen er forverret. Tvert imot er tallene en indikasjon på at kriminaliteten er noe redusert på noen viktige områder som også bl.a. politiet har prioritert.

Regjeringen har allerede iverksatt en rekke tiltak de siste årene for å forebygge kriminalitet, utvikle etterforskning og iretteføring, samt å styrke kompetansen til politiet og annet personell som skal bekjempe kriminalitet.

Vi får helt sikkert høre representanten Ellingsen fra denne talerstolen hevde at man ikke kan stole på Høyre, og spørre hvorfor Høyre ikke kan støtte disse forslagene. La meg gjøre det helt klart: Høyre kan ikke uten videre gå inn for slike forslag. Vi vil vente med å ta stilling til disse forslagene til de har fått den gjennomgangen og behandlingen de trenger.

Jeg synes imidlertid det er synd at ikke Fremskrittspartiet gjennom et godt forebyggende arbeid blant barn og unge er villig til å se på hva som er årsakene til kriminalitet, og på hva som skal til for å hjelpe dem som allerede har kommet inn på en kriminell løpebane.

Dette forslaget er nok et eksempel på Fremskrittspartiets enfoldige tilnærming til kriminalitetsbekjempelse, med høyere straffer og mer politi. Skal vi være i stand til å gjøre noe med kriminaliteten i et samfunn, må vi kunne evne å gå dypere inn i problematikken enn det Fremskrittspartiet gjør i sin begrunnelse for forslagene.

Anne Helen Rui (A) [21:33:40]: Dette forslaget fra Fremskrittspartiet ser ut til å være hele Fremskrittspartiets program for denne fireårsperioden innen feltet lov og orden. Det kan selvfølgelig være rasjonelt å fremme partiprogrammet i helhetlige forslag, men å kalle dette en målrettet og helhetlig kriminalitetsbekjempelse må bero på en gedigen koblingsfeil i Fremskrittspartiet.

Alle vet at alle menneskebarn kan vokse opp til å bli lovlydige voksne skattebetalere hvis det investeres nok i samfunnet rundt dem. Helhetlige strategier for å bekjempe kriminalitet starter med å legge forholdene til rette for barna og deres foreldre. Kriminalitetsbekjempelse starter med forebygging, og det har vært Arbeiderpartiets ledesnor hele tida. Det er derfor vi har gode kontrollrutiner for barna allerede i mors mave, gratis. Vi har bygd opp helsestasjoner der barns helse kontrolleres, gratis. Det er gratis lege for barn under 7 år. Arbeiderpartiet har helt siden barnehagene ble et faktum også i Norge, vært opptatt av at alle barn skulle få en barnehageplass billigst mulig. Vi har vært opptatt av at alle barn har rett til skolegang, og at skolen skulle lære alle barn å utvikle sine egne evner og sin selvtillit. Vi har vært opptatt av å ha et velfungerende barnevern, som skal hjelpe foreldre som trenger hjelp til å klare det å være foreldre, og hjelpe barna ut av familien hvis det er nødvendig.

Vi har lagt forholdene til rette for frivillige organisasjoner innenfor musikk, sang, dans, drama, idrett og gratis ungdomsklubber for ungdom. Alt dette er bygd opp for å utvikle vår oppvoksende slekt best mulig og gi dem alle muligheter til å bruke all sin kreativitet på positive - og ikke kriminelle - måter, og for å fange opp hjem med foreldre som trenger annen voksenhjelp ved sin side for å kunne gi sine barn det beste utgangspunktet for et lovlydig voksenliv. Dette er mange av de forebyggende faktorene som vi i Arbeiderpartiet mener er den aller viktigste årsaken til at det norske folk generelt er et lovlydig folk. Det er dette vi trenger å bygge videre ut: flere barnehageplasser, flere ungdomsklubber og ikke færre, som vi nå ser over det ganske land. Da snakker vi om helhetlig kriminalitetsbekjempelse.

Til slutt kan vi f.eks. ta med at hadde alle barn som er ADHD-barn, blitt diagnostisert tidlig og fått den behandlingen de så sårt trenger, tidlig, så hadde vi også hatt færre kriminelle. Og hadde alle de over 200 000 barna fra rusbelastede hjem blitt oppdaget tidlig nok og gitt den hjelp og de tilbud de har behov for, hadde vårt samfunn hatt mange færre alkoholikere og narkomane, som også utgjør en ikke uvesentlig del av det kriminelle Norge.

Men da må alle partier, også Fremskrittspartiet, være med på betydelige økninger til kommunene i Norge, slik at de klarer å forebygge kriminalitet skikkelig. Det er etter vår menig kommuneøkonomien som er den viktigste forebyggende faktoren for det gode, kriminalitetsfrie livet, og som bygger opp lovlydige voksne som bryr seg om den oppvoksende generasjon. Da snakker vi om helhetlig kriminalitetsbekjempelse.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [21:37:06]: Når et parti og enkeltmedlemmer fremmer forslag til debatt i salen, er det bestandig interessant å se responsen fra de andre politiske partiene. Har man en positiv holdning, ser man mulighetene i dem, eller handler det om å la være å ta innover seg de innspillene som kommer? Tidvis er svaret variabelt. For Fremskrittspartiets del er det slik at det er innholdet i de respektive sakene som skal være grunnlaget for hvordan man behandler dem. Når jeg registrerer hvordan flertallet har behandlet denne saken, er jeg sannelig i tvil om hvordan tilnærmingen har vært.

Jeg må si at jeg lar meg fascinere når saksordføreren sier at Fremskrittspartiet kun er opptatt av mer straff og mer til politiet. Det siste er iallfall korrekt, for det politiet vi har i dag, kan umulig stole på denne regjeringen, man trenger i så fall drahjelp fra Fremskrittspartiet. Saksordføreren kom også med påstand om nedgang i anmeldelser. Det er muligens korrekt, men da burde kanskje saksordføreren ta innover seg signalene fra politiet og andre, tilbakemeldinger om at folk etter hvert til dels lar være å anmelde, fordi man ikke får respons fra det politiet som Høyre satser på.

I tillegg synes jeg det blir usaklig når man sier at vi ikke gjør noe for andre. Fremskrittspartiet var det partiet som i revidert nasjonalbudsjett for to år siden fikk gjennomslag for den første støtten til livet etter soning. Vi har altså overhodet ikke dårlig samvittighet.

Når de to foregående talerne sier at tilnærmingen her er for smal, hvor er resten av partiene hen? Hvor er deres innspill til dette? God dag mann, Økseskaft, ser dette ut til å dreie seg om, istedenfor at man tar dette innover seg.

Vi har nettopp vært med på å behandle et forslag fra Arbeiderpartiet om raskere saksbehandlingstid i domstolene. Fremskrittspartiet hadde ingen problemer med å være med og diskutere realitetene i det, fordi vi syntes det var fornuftig! Mens her velger altså flertallet glatt å si at dette vil vi ikke være med på, dette legger vi i skuffen. Det er i orden, det er greit nok, denne debatten vil fortsette uavhengig av hva Stortinget mener og gjør.

Representanten fra Arbeiderpartiet pratet om Arbeiderpartiets evne til å ta vare på velferdsstaten og velferdssamfunnet. Hvis det er slik at Arbeiderpartiets medisin er så god, hvorfor er da tilbakefallsprosenten så stor for mange av de kriminelle her i landet? Jeg tror også den bekymringen som representanten Rui tok opp i stad, gjelder dem som er utsatt for hverdagskriminalitet. Jeg tror ikke det er noen som er fornøyde med tingenes tilstand. Arbeiderpartiet er muligens fornøyd, men vi er ikke fornøyde.

Så hopper man selvfølgelig over på det som er det saliggjørende i Arbeiderpartiet, nemlig kommuneøkonomien. Jeg tror ikke at kommuneøkonomien er saliggjørende i forhold til hvem som blir kriminelle og hvem som ikke blir det.

Når det gjelder forslagene, registrerer jeg at man lar være å gjøre noe med dem, bortsett fra at man avviser dem. Jeg tok meg den frihet å se litt på hva slags utspill de respektive representantene har kommet med. Representanten Hofstad har gått ut og foreslått at man skal merke barn elektronisk. Hvor er kreativiteten denne gangen? Vi ser at politiet sier at man ikke tar seg råd til et DNA-register. Representanten Storberget har vært i media og sagt at dette må vi gjøre noe med, her må vi få til en nasjonal bevilgning. Hvor er Storberget i dag? Jeg ser ham i salen, men hvor er han i forhold til å komme med innspill her? Vi har unge Carsten Dybevig fra Høyre, som sier at vi ikke kan la de kriminelle miljøene leve i nåtiden med sine metoder, mens norsk politi fortsatt skal famle i blinde i fortidens metoder. Hvor er Høyre hen? Hvor er representanten Dybevig? Han hadde et kreativt og godt innspill her.

Når det kommer til handling, viser Høyre og regjeringspartiene hva de faktisk står for, og her er det substansielt rimelig dårlig stelt. Det er beklagelig at det er slik. Men det som er bra med det, er at det er et tydelig skille politisk i forhold til dem som ønsker å gjøre noe med det, og dem som bruker tiden til bortforklaringer.

Man lar seg fascinere over hverandres utspill, det gjør vi sikkert hele gjengen. På nytt tillater jeg meg å referere til representanten Dybevig. Han vil ha massiv DNA-testing. Får Carsten Dybevig det som han vil, risikerer selv småkriminelle og naskere å bli innrullert i et sentralt DNA-register. Men på nytt: Hvor er representanten Dybevig? Med unntak av at han fysisk er til stede, er han ikke med på å gjøre noe håndgrep for å komme i inngrep med dette.

Etter mitt skjønn handler dette om et spill for galleriet. Flesteparten av partiene i denne salen er opptatt av å selge egne budskap i media. Det gjør man bra, men leveringsdyktigheten står altså ikke i forhold til det man går rundt og sier.

Jeg vil avslutte med å si at denne debatten tar jeg gjerne igjen når anledningen byr seg.

Jeg tar opp forslagene våre.

Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har tatt opp de forslagene han selv refererte til.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [21:42:26]: Fremskrittspartiet minner meg om Bulgarias fotball-landslag slik som de spilte mot Sverige da jeg kom inn i salen - de driver bare og kontrer, men de har ingen helhetlig strategi for en varig offensiv. Men i motsetning til Bulgaria er Fremskrittspartiet dømt til å tape. Man kan ikke vinne kampen mot kriminalitet hvis man ikke har en analyse av hva som skaper kriminalitet, hvem som blir kriminelle, og hva som trengs for å forebygge og tilbakeføre til samfunnet etter gjennomført straff.

At Fremskrittspartiet fremmer forslag om en helhetlig kriminalpolitikk uten å nevne oppvekstvilkår for barn, er ikke bare oppsiktsvekkende, det er faktisk nesten ikke til å forstå! Det vitner bare om at Fremskrittspartiet overhodet ikke har satt seg inn i hva det er som produserer kriminalitet i et samfunn, hvor viktig det er at barn har trygge rammer i livet sitt, at det ikke er den enkeltes valg som ene og alene avgjør om man havner utpå eller ikke, men at det faktisk også har veldig mye å gjøre med hva slags muligheter samfunnet i stort tilbyr barn.

Har ikke Fremskrittspartiet fått med seg hvem som sitter i fengsel, at de fleste som sitter der, har et stort antall - en opphopning av - problemer, som i stor grad er oppvekstrelaterte? Har ikke Fremskrittspartiet fått med seg den viktige rollen skolen kan spille?

I "Ona Fyr", en bok som er veldig bra, og som er skrevet av Ingebrigt Steen Jensen, fortelles det at skolen pleide å gi barna små r-er og store G-er, og at hvis man hadde f.eks. 18 rette på en prøve, stod det ikke det, men det stod to feil. Man fokuserte altså på nederlagene til barna. Skolen er i forandring, men skolen har en lang vei å gå fremdeles. Det er min hellige overbevisning at hvis vi hadde klart å skape en skole som var slik at dens viktigste oppgave var å kartlegge i løpet av de første årene, hva som bor i hvert enkelt barn, for så å bygge videre på det i stedet for å bygge opp under nederlagene og gi barna mer av det de ikke kan, ja, så ville faktisk det vært veldig god, forebyggende kriminalpolitikk.

Jeg ble en gang kontaktet av en veldig klok bonde i Vestfold som heter Per. Han ringte til meg for å fortelle hvor viktig kriminalitetsforebyggende jobb han gjorde som bonde i Vestfold ved å ta imot flere gutter med atferdsproblemer -- gutter som var definert som problemelever i den alminnelige skolen, og som fikk en sjanse hos ham til å vise at de også dugde. Dette er tre gutter som har ADHD, og én har i tillegg Asberger syndrom, så de er problematiske elever i en skole som i stadig større grad preges av nedskjæringer, færre lærere pr. elev og mindre mulighet til å se barna og deres ressurser.

Det som den ordinære skolen tilbød disse guttene, var spesialundervisning og mer av det de ikke kunne - enda flere tapsopplevelser - og de guttene ble ganske aggressive. Men at de isteden fikk muligheten til å være utplassert hos bonden Per, det at han kunne ta seg av dem og gi dem en individuell tilrettelegging, hadde en helt uvurderlig betydning både for disse guttene, for skolene, som heller kunne konsentrere seg om andre elever, og også for mødrene deres og familiene, som holdt på å slite seg helt ut.

Dette syns jeg faktisk er en viktig del av en "helhetlig" kriminalpolitikk, men det er ikke berørt med ett ord av dette "framtredende kriminalpolitiske" partiet, Fremskrittspartiet, som jeg herved syns blottlegger en meget lite helhetlig strategi for å bekjempe kriminalitet på sikt.

Fremskrittspartiet har en ukuelig optimistisk tro på straff som avskrekkende effekt. Derfor avslo også Fremskrittspartiet, så vidt jeg vet, en henvendelse fra Det kriminalitetsforebyggende råd om en gjennomgang av partiets politikk for å finne ut i hvilken grad det som Fremskrittspartiet legger opp til, fungerer forebyggende, siden SV har bedt om det samme fra KRÅD. Det er fordi Fremskrittspartiet mener at straff er uvurderlig som avskrekking, og som en forebyggende mekanisme.

Vi tror at sjansen for å bli oppdaget er spesielt viktig, at det sosiale stigma det innebærer å bli oppdaget, er viktig for veldig mange av oss. Men for en god del kriminelle - bl.a. den store andelen som er rusmiddelmisbrukere, og som begår 70 pst. av vinningskriminaliteten - har ikke det særlig stor betydning, da er det rusomsorgen som teller. Det er også veldig lite berørt i dette forslaget. Jeg syns det er merkelig.

Derfor ville ikke komiteen håndtere forslaget på en annen måte enn det vi har gjort, nemlig å avvise det, for det er ikke helhet i dette.

Finn Kristian Marthinsen (KrF) [21:47:56]: I Dokument nr. 8:54 skisseres Fremskrittspartiets oppskrift for en målrettet og helhetlig kriminalitetsbekjempelse.

Partiets "helhetlige" kriminalpolitikk får plass på i underkant av åtte A4-sider. Godt gjort, vil man kanskje kunne si - om tiltakene hadde hatt en slik bred justispolitisk tilnærming som overskriften skulle tilsi. Men forslaget er langt fra helhetlig, slik det også har vært framholdt av de andre som har hatt ordet i debatten så langt. Forslaget inneholder ingenting om forebygging, og heller ikke noe om kriminalomsorg og ettervern. Å kalle forslaget for "helhetlig" er derfor på grensen til det parodiske.

Det er en avgjørende samfunnsoppgave å sikre trygghet og sikkerhet for den enkelte innbygger. I de årlige budsjetter viser de ulike politiske partiene hvordan vi vil sikre dette gjennom prioriteringer både mellom og innenfor de ulike budsjettkapitler.

Kristelig Folkeparti erkjenner at vi har kriminalpolitiske utfordringer som må løses for å opprettholde Norge som et trygt og godt samfunn for landets innbyggere. Vårt mål er klart: Justispolitikken skal sikre rettsstaten og innbyggernes trygghet.

Men utfordringene løses ikke ved enkle grep og ensidig vektlegging av politi og straff, slik Fremskrittspartiet gjør seg til talsmann for gjennom dokumentforslaget. En målrettet og helhetlig kriminalpolitikk forutsetter en dybdeforståelse av årsakene til kriminalitet. Virkemidler og tiltak må utformes på bakgrunn av innsikt i kriminalitetens kompleksitet. Forslaget vitner ikke om at Fremskrittspartiet har en slik tilnærming. Skal kriminalitetspolitikken være helhetlig, er det nødvendig å ha fokus på forebyggende arbeid og ettervern. Slike tiltak gjør noe med årsakene til kriminalitet, og bidrar dermed til et tryggere samfunn for alle.

Politiet skal forebygge og bekjempe kriminalitet, noe som er avgjørende for folks trygghetsfølelse.

Effektive domstoler skal sikre rask og riktig reaksjon overfor dem som bryter loven.

Balanse og god flyt i straffesakskjeden øker straffens preventive virkning. Dette letter også situasjonen for tiltalte og ofre som venter på en avklaring.

For Kristelig Folkeparti er det viktig å understreke at kriminalpolitiske tiltak må rettes inn både mot forebygging og håndhevelse av samfunnets regler.

Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak de senere årene for å forebygge kriminalitet. Forbedrede etterforskningsmetoder er utviklet, og iretteføringen er kvalitetsmessig høynet. Det er også lagt ned en betydelig innsats for å styrke kompetansen til politiet og annet personell som skal bekjempe kriminalitet.

Politirollen er i en stadig utvikling for å møte de utfordringer som kriminaliteten og de kriminelle gir samfunnet. Blant annet har politiet i stadig sterkere grad lagt vekt på å kartlegge problemområder og legge sin innsats opp etter dette. Det problemorienterte politiarbeidet er styrket - og det er bra!

I de senere år er det vedtatt en rekke lovendringer som har som formål å motvirke de problemer som forslagsstillerne tar opp. Jeg kan f.eks. nevne nye regler om inndragning av utbytte, utvidet bruk av ekstraordinære etterforskningsmetoder, lovtiltak for å beskytte aktørene i straffesaker mot trusler og represalier osv. Det arbeides også allerede med flere av de forslag som foreslås i Dokument nr. 8:54. Jeg tillater meg dessuten å minne om at politiet i revidert nasjonalbudsjett er prioritert med ressurser, slik at det bl.a. gis mulighet til å ansette nyutdannede politistudenter i ledige stillinger tilsvarende 180 årsverk.

Kristelig Folkeparti er enig med Fremskrittspartiet i formålet bak dokumentforslaget: En helhetlig og målrettet kriminalpolitikk er nødvendig for både folk og land. Problemet er bare: Forslaget fra Fremskrittspartiet bidrar ikke til at vi når målet. Derfor støtter ikke Kristelig Folkeparti noen av de framsatte forslag.

Statsråd Odd Einar Dørum [21:52:48]: I likhet med forslagsstillerne er også jeg som justisminister og borger bekymret over kriminalitetsbildet. Nettopp derfor er det, etter forslag fra Justisdepartementet, i de senere år vedtatt en rekke lovendringer som har hatt som formål å motvirke de problemer som forslagsstillerne tar opp, bl.a. nye regler om inndragning av utbytte, utvidet bruk av ekstraordinære etterforskningsmetoder, lovtiltak for å beskytte aktørene i straffesaker mot trusler og represalier, nye regler om fiktiv identitet, skjerpet straff ved sammenstøt av forbrytelser og overfor gjengangere og lovtiltak mot ulovlig bruk av kniv og skytevåpen, mot barne- og ungdomskriminalitet, mot organisert kriminalitet og mot terrorisme, for å nevne noe. Jeg sender nå Politimetodeutvalgets innstilling om nye, og utvidet grunnlag for, utradisjonelle metoder ut på høring. For å beskytte rettsstaten må vi være åpne for å vurdere nye metoder.

I tillegg er det vedtatt en rekke lovendringer for å sikre en raskere straffesaksbehandling. Politireformen skal bidra til å styrke det politioperative arbeidet og bedre tilgjengeligheten for publikum.

Regjeringen legger vekt på en helhetlig kriminalpolitikk med samarbeid på tvers mellom ulike, relevante etater, der sterk vekt legges på forebyggende arbeid for å hindre at barn og unge rekrutteres til en kriminell aktivitet.

Som eksempel på den tverrfaglige tilnærmingen skal fem departementer, som alle har et delansvar for unge lovbrytere, samarbeide om å iverksette prøveprosjektet.

Hovedsakelig fokuseres det på mindreårige under og over den kriminelle lavalder, 15 år, med risikoatferd, og ungdom over 15 år som soner fengselsstraff eller samfunnsstraff, eventuelt holdes i varetekt.

Vi vet at rus er en stor medvirkende årsak til ulike typer kriminalitet. Blant annet derfor har Regjeringen lagt fram en tverrdepartemental handlingsplan om rusmiddelpolitikken. Her legges det vekt på en omforent, overordnet politikk når det gjelder arbeidet innenfor rusmiddelpolitikken. Viktige områder for politiet er å bekjempe illegal omsetning, hindre nyrekruttering og gjennomføre bekymringssamtaler med unge kriminelle.

Politiets etterretningsarbeid skal stå sentralt i arbeidet mot organisert kriminalitet. Nettopp fordi vi erkjenner at den alvorlige organiserte kriminaliteten representerer store utfordringer, har Regjeringen i forslaget til revidert nasjonalbudsjett skissert prinsippene for det nye særorganet som skal bekjempe dette samfunnsproblemet.

Statistikken over registrerte voldsforbrytelser de siste årene kan gi et inntrykk av en økning i voldsnivået i Norge. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser imidlertid en nedgang i antallet anmeldte voldsforbrytelser fra første halvår 2002 til første halvår 2003 fra 13 424 til 12 482.

Kampen mot vold prioriteres svært høyt av påtalemyndigheten. Stor oppmerksomhet om et område kan bidra til en økning i antall anmeldelser. Dette har vi sett bl.a. innenfor familievold. For Regjeringen er kampen mot vold i alle dens former et prioritert felt. Skal volden kunne bekjempes, må den anmeldes og fram i lyset.

Avslutningsvis vil jeg bemerke at Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til ny generell del i straffeloven allerede denne stortingssesjonen. Her vil jeg presentere min regjerings kriminalpolitikk og forslag til bestemmelsen om type straffer, prinsipp for strafferammer, grunnen til at straffen kan settes ned eller skjerpes. Stortinget vil i forbindelse med denne lovsaken få en unik anledning til å se kriminalpolitikken i en helhetlig sammenheng.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [21:56:20]: Som et av de viktigste momentene i forhold til kriminalitetsbekjempelse og oppklaring er verktøyet som politiet har til rådighet, ofte avgjørende. Av de tingene som justiskomiteen og Regjeringen har fulgt opp, er bruken av DNA, som utvilsomt er et viktig verktøy. Engelskmennene har tatt det i bruk med stor suksess i forhold til hverdags- og vinningskriminalitet, hvor man også har hatt en økning i oppklaringsprosenten, fra 14 til 40.

I Norge oppleves problemet, iallfall slik som tilbakemeldingene er, som at man ikke tar seg råd til å satse på det nasjonale registeret til DNA. Man begrunner det med at hver enkelt stasjon og hvert område selv må dekke kostnadene ved slik analyse, for deretter å få det registrert.

Nå registrerer jeg at andre partier også har tatt initiativ til å vurdere en annen organisering av dette. Da blir mitt spørsmål til statsråden: Kan justisministeren tenke seg en ny ordning når det gjelder betaling av DNA-prøver, der det dekkes av en sentral post?

Statsråd Odd Einar Dørum [21:57:34]: Jeg har tidligere, i ulike sammenhenger, gitt uttrykk for to forhold angående dette. For det første vil Regjeringen i nær framtid sette ned et eget utvalg for å se på DNA, både den bruken vi har i dag, og en eventuell utvidelse, for å bekjempe kriminalitet. Jeg har også i forbindelse med de utfordringer som retter seg mot det rettsmedisinske arbeidet, sagt at jeg har et arbeid i gang for å se på hva slags finansieringsordning vi har. Så disse spørsmålene er vi inne i. Det betyr at det å være sikker på at vi kan håndtere det materialet vi har, og eventuelt utvide det, står på min dagsorden.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [21:58:33]: Siden helhetlig kriminalpolitikk også forutsetter at man bekjemper vold i hjemmet, og siden vi vet en del om hva vold i hjemmet gjør med barn - en del av guttene som vokser opp i slike hjem, ender sjøl opp som voldsutøvere, og en del av døtrene blir voldsofre - mener jeg det er på sin plass å spørre hva justisministeren tenker å gjøre med det sørgelige faktum at bare 5 av 27 politidistrikter har familievoldskoordinatorer ansatt på heltid, noe som har vært grundig belyst bl.a. gjennom flere medier. Det bekymrer meg veldig. Det burde også bekymre statsråden veldig, i og med at dette på en måte har vært flaggskipet til Regjeringa.

Mitt spørsmål er: Vil justisministeren ta initiativ f.eks. til en øremerking av bevilgningene til familievoldskoordinatorer, eller vil han på annet vis sørge for at vi får disse stillingene opp å stå?

Statsråd Odd Einar Dørum [21:59:46]: Først vil jeg starte med å gi stor anerkjennelse til de politifolk og andre som har sørget for at familievolden og det som tidligere var skjult, har kommet opp og fram i lyset. Det skal vi glede oss over.

Det er et faktum at familievoldskoordinatorordningen er under evaluering. Resultatene av evalueringen og hvordan ordningen kan utvikles vil bli tatt inn i Regjeringens nye handlingsplan mot vold i nære relasjoner, hvor vi også vil ta opp de emner som representanten tok opp når det gjelder barns situasjon, altså de barn som opplever hvordan vold utøves, og hvordan det virker på barna. På samme måte vil vi også ta opp situasjonen for dem som utøver vold. Altså: Hvordan kan vi ha flere tanker i hodet samtidig for å gjøre noe med dette spørsmålet?

Når det gjelder øremerking, er det min holdning at politireformen forutsetter at man har frihet under ansvar. Da finnes det ulike former for tett dialog for å fremme virkemidler også på dette området. Det er mitt inntrykk at ledelsen i Politidirektoratet fokuserer skarpt på det og er engasjert i dette spørsmålet.

André Kvakkestad (FrP) [22:01:07]: Når det gjelder forslag 13, som går på muligheten for å skaffe til veie fengselsplasser for utenlandske kriminelle i deres hjemland, bruker statsråden en del tid på å svare på at man har et problem i forhold til om andre land vil påta seg dette.

Har man sett muligheten for å kjøpe eller leie fengselsplasser? Har man i det hele tatt forsøkt å få en avtale, f.eks. med USA og Canada, om konkret å leie fengselsplasser for dem det gjelder, og ikke bare overføre i henhold til konvensjoner, men også være litt proaktive sett fra den norske stats side.

Statsråd Odd Einar Dørum [22:02:07]: I svaret på spørsmål om forslag 13 er det fra min side gjort rede for at det blant domsinnsatte var 274 med utenlandsk statsborgerskap, og det er gjort rede for hvilket hjemmelsgrunnlag vi har for å overføre til andre land. Det var også gjort rede for hvilke land som har flest statsborgere i norske fengsler. La meg nevne i fleng: Irak 23, tidligere Jugoslavia 20, Litauen 19, Sverige 15, Somalia 14, Iran 12, Nederland 11 og Pakistan 10. Av disse er det bare innsatte fra Sverige, Litauen og Nederland som kan overføres etter gjeldende regelverk.

Når det gjelder land i Europa, sliter nok de med sine køer og ganske overfylte fengsler.

Jeg har oppfattet at det er Stortingets ønske at vi skal ha en straffegjennomføringspolitikk som i tillegg til at folk skal gjøre opp for seg, skal gi dem en sjanse til å vende tilbake til samfunnet som folk, også i de sammenhenger hvor de soner slike straffer. Det er fortsatt den politikken jeg legger til grunn.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Knut Storberget (A) [22:03:17]: Jeg skal tillate meg å prøve å være kort innenfor et treminutters innlegg.

Jeg er helt enig med saksordføreren og de andre som har hatt ordet. Saksordføreren har formulert seg usedvanlig bra. Dette er jo tiltak som ikke er helhetlige. Det ville være til stor skade for kriminalitetsbekjempelsen om man nå virkelig gikk i den fella og trodde at vi her var i ferd med å bevilge oss en helhetlig kriminalpolitikk. Hadde vi ført en slik politikk i løpet de siste 50 årene, hadde det antakelig vært mer kriminalitet i Norge. Det er det ene.

Det andre er for å forebygge for alle de debattene som vi skal gjennomgå, bl.a. i en kommende valgkamp, hvor vi antakelig vil få høre folk fra Fremskrittspartiet si at vi har stemt imot alle disse forslagene. Jeg har lyst til å si at nettopp disse forslagene, ved siden av at de ikke er helhetlige, er nesten usigelig dårlig formulert og så vanskelige å gå inn på at det i seg sjøl, hvis Stortinget eventuelt skulle gjøre det, ville blokkere muligheten for en god utredning, en god saksbehandling. Jeg nevner særlig spørsmålet rundt DNA, som er kommet inn i siste fase. De fleste er antakelig opptatt av bl.a. å utvide mulighetene for registrering i forhold til DNA-bevis. Det vil jo ikke dette hjelpe til med i det hele tatt. Hvis noen av oss f.eks. også skulle være opptatt av å se på muligheter for utvidelse av metodebruk, ville det nærmest være umulig for Stortinget å gå inn på forslag 2, hvor man altså sier at Stortinget skal be "Regjeringen fremme de nødvendige lovendringer for å kunne benytte såkalte utradisjonelle etterforskningsmetoder, som avlytting, provokasjon mv." Er ikke dette et felt hvor vi nettopp skal være veldig stringente i forhold til hva vi som storting ønsker, hvor man nettopp er nødt for å avgrense hva slags type metode politiet skal ha, og når. Når det gjelder begrunnelsen for hvorfor noen av partiene og særlig da mitt eget, Arbeiderpartiet, her faktisk går imot hele forslaget, er ikke det nødvendigvis fordi vi ikke ser behov for å bruke andre typer metoder, ikke nødvendigvis fordi vi ikke ser behov for bruk av DNA i en større krets enn det som er foreslått, men fordi man her har lagd et forslag som det så å si er umulig å gå inn på.

André Kvakkestad (FrP) [22:05:55]: Det er i og for seg interessant å høre de andre partienes helhetlige kriminalpolitikk, ikke minst i denne saken, som begrenser seg til at saken vedlegges protokollen. Jeg kan heller ikke se at noen andre partier har valgt å benytte muligheten til faktisk å vise hvilke tiltak de kunne tenke seg.

Jeg er noe usikker på Storbergets omtale av veldig vanskelig tilgjengelige forslag. Jeg kan ikke forstå at forslag 3 - "Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag slik at politiet kan benytte rom- og kommunikasjonsavlytting i saker som gjelder rikets sikkerhet og terror" - er et utrolig vanskelig formulert forslag.

På samme måte kan vel neppe spørsmålet om avgiftsfritak for politiets tjenestekjøretøy være å betrakte som et veldig vanskelig tilgjengelig forslag. Men det er vel slik i denne sal at det er utrolig hva som er vanskelig, hvis man ikke vil vite. Her er det vel i og for seg egentlig ikke et spørsmål om ikke å kunne tilegne seg, men mer et spørsmål om ikke å ville tilegne seg. I den sammenheng har vi vel erfaringer fra tidligere om at vi kan se fram mot den sommerferien som snart står for døren, og jeg vil ikke bli forundret om et ikke uvesentlig antall av disse forslagene dukker opp, riktignok fra andre partier, og hvor man forventer vår støtte.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [22:07:54]: Jeg skal gjøre det fort og enkelt.

Representanten Storberget utfordret meg, og når hansken er kastet, skal man av og til ta den opp og av og til la være, men her greide jeg ikke å la være. Han avviser glatt forslaget om DNA og avviser glatt forslaget om romavlytting og provokasjon. Det kan han selvfølgelig gjøre. Men hvis det var slik at representanten Storberget og Arbeiderpartiet hadde noen intensjoner om å gjøre noe med det, er det slik at komiteen behandler forslagene, skriver nødvendige merknader og har anledning til å fremme nødvendige forslag. Så jeg synes den bortforklaringen Storberget her leverte, ikke står til troende i det hele tatt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 17.